Hva er tyrirot?

[Roness91]

Hei hei folkens!

Jeg leser og hører at hele tiden skryter av tyri / tyrirot at det brenner så bra på grunn av tjæren som den inneholder.

Men det jeg lurer på om det er et eget treslag? Eller om den har et annen offisiellt navn. Prøver å

søke opp tyrirot på nettet og finner ekstremt lite info om det.

Takk på forhånd!

[Emil]

Tyri er en betegnelse på furuved der kjernen er konsentrert med harpiks. F.eks ei furu som har velta: Her dør treet og ytterveden råtner, harpiksen trekker da inn i kjernen som da blir bestandig for forråtnelse.

Det er forresten ikke tjære i tyrived, men harpiksen blir brukt som et råstoff i tjæreproduksjon.

Ei tung og kompakt tyrirot brenner lenge og har topp varmeverdi.

Håper dette var greit svar.

[REs]

http://no.wikipedia.org/wiki/Tyri

Vet ikke hvor du bor, men hvis du bor i nærheten av et område hvor noen har dyrket opp gamle myrer, f.eks. på Jæren, så finner de ofte gamle fururøtter nede i myra. Disse kan i noen tilfeller være over 1000 år gamle og hvis du tørker disse og kutter dem opp til små fliser eller "tyrispik" så har du en ypperlig opptenningsved.

[jason]

her er et bilde http://www.panoramio.com/photo/21477992

[jankj]

En kuriositet jeg hørte for ikke lenge siden:

Furu (og sikkert andre trær) bruker harpiks for å motstå råte, spesielt ved skader. Ved båtbygging og andre byggeprosjekter i gode gamle dager gikk man ut i skogen, fant et furutre av passelig form og størrelse og fjernet barken. Etter noen år var treet så godt som dødt - og proppfullt av harpiks, og derfor svært råtebestandig.

[springsteen]

Tyritopp gir også det samme materialet.

Treet får en skade-forsøker å reparere-skaden rekker akkurat forbi-nytt repareringsforsøk osv.

[Phaser]

Det er flere teorier på hvordan man kan øke harpiksinnehold i furua, Blandt annet rinbarking og topping, hvor vidt dette fungerer og hvor godt det fungerer i praksis er også ett diskusjons tema. Noen vil hevde at selv om man oppnår større harpiks innhold så vil ikke dette gi den samme beskyttelsen av treverket som ett tre som har tilsvarende innhold av harpiks fra naturlig vekst. Mye av kunnskapen rundt dette har jo også desverre blitt borte med årene.

I riktig gamle dager så var det mange regler for hvilket tre og når på året det skulle hugges for å få den beste kvaliteten.

Tyri kan man finne i hele treet. Tyri er ikke noe annet enn treverk med høyt innhold av harpiks. Som sagt over så kan det finnes i for eks. skadeområder på treet. Rotvelter er jo en grei plass å leite litt i røttene, slipper gravinga. Hugg av noen gode fliser, om de lukter veldig "furu" og virker feite og "tunge" så prøv å tenne på de. Brenner de greit med en flamme som ligner litt på den fra ei oljelampe med litt svart røyk så har du det du leiter etter. Kjerneveden på furua vil alltid innholde større andel av harpiks enn yteveden. Noen ganger så mye att det er tyri, men stort sett bare i veldig seinvokst furu gjerne i værharde strøk.

Det som er sikkert er att om du leiter litt så finner du tyri i nærmeste furuskog.

[Gal Krokfot]

Det er flere teorier på hvordan man kan øke harpiksinnehold i furua, Blandt annet rinbarking og topping, hvor vidt dette fungerer og hvor godt det fungerer i praksis er også ett diskusjons tema. Noen vil hevde at selv om man oppnår større harpiks innhold så vil ikke dette gi den samme beskyttelsen av treverket som ett tre som har tilsvarende innhold av harpiks fra naturlig vekst. Mye av kunnskapen rundt dette har jo også desverre blitt borte med årene.

I riktig gamle dager så var det mange regler for hvilket tre og når på året det skulle hugges for å få den beste kvaliteten.

At ringbarking, flekkberking og topping fungerer er det ikkje nokon tvil om. Furua vil ikkje oppnå samme harpiksnivået ved naturleg vekst men utvikle meire kjerneved som vil ha betre kvalitet enn ringberka, flekkberka og toppa ved.

For å oppnå eit bra nivå med kjerneved bør furua være minst 150 år, gjerne 250 år eller eldre også. I moderne skogsbruk reknast

skogen som hogstmoden etter rundt 100 år.

[utemannen]

Kjerneved er også godt egnet som kledning til hus. Naturens egen impregnering.

Jeg renoverer huset nå og all kledning og belistning utv. er 100% kjerneved/malmfuru. (Det er den mørke delen i center når du ser i enden på en stokk).

Jeg skal ikke (og trenger aldri) behandle huset utvendig med maling eller beis. Fargen blir "naturgrått" etter som årene går.

[Lompa]

Kjerneved er også godt egnet som kledning til hus. Naturens egen impregnering.

Jeg renoverer huset nå og all kledning og belistning utv. er 100% kjerneved/malmfuru. (Det er den mørke delen i center når du ser i enden på en stokk).

Jeg skal ikke (og trenger aldri) behandle huset utvendig med maling eller beis. Fargen blir "naturgrått" etter som årene går.

Stryker du fasaden med jernvitrol så blir det grått med en gang..

[utemannen]

Stryker du fasaden med jernvitrol så blir det grått med en gang..

Ja, jeg har tenkt på det, men får vente en stund hvertfall. Får se hvor lei jeg blir av mellomstadiet. (Som kan ta 10 år i krokene.....)

[Gal Krokfot]

Stryker du fasaden med jernvitrol så blir det grått med en gang..

Jepp, men ein veit ikkje kva langtidsvirkninger det har på treverket.

Er kledninga av god kjernevedkvalitet er den naturlege metoden ein teknikk som er testa

og godkjent gjennom fleire hundre år.

Utemannen: Du bør helst unngå å bruke uttrykket "malmfuru" blant ein del fagfolka da dette

er som ein rød klut for dei...

[utemannen]

Utemannen: Du bør helst unngå å bruke uttrykket "malmfuru" blant ein del fagfolka da dette

er som ein rød klut for dei...

? ? ?

Nå er jeg ikke helt med.

Er du en av fagfolket som ser ein rød klut?

Malmingen dannes jo i midten(kjernen) av treet. Derfor kalles dette for kjerneved. Eller?

Jeg har kjøpt malmfore sier han driver sagbruket. Han er skogsbonde, tømrer og sagbruker.

Det er grunnen til at jeg kaller det malmfore.

http://www.odeltre.no/produktsider/malmfuru.html

[Gal Krokfot]

Er nok ingen fagmann.

Malmfuru er furu som vokser på malmgrunn (steingrunn) og denne vil ofte få gode egenskaper, blant anna

kjerneved. Men uttrykket er mykje misbrukt av bransja og difor upresist og villeiande.

Kjerneved eller alved er rekna som meire presist.

[gremlin]

som sagt; tyrirot er fururøtter,

har funnet, plukket og brukt hundrevis av dem, da de har "dukket opp" i forbindelse med nydyrking! Brenner godt, altså god opptenningsved, det knitrer og smeller i ovna - men det er dårlig ved, brenner fort opp og blir mye aske av den.......

[Phaser]

Må bare legge til att all furu har kjerneved uavhengig om den vokser på stein/malmgrunn eller ikke

[kenny28]

Er det kun furu som lager tyri/harpiks ?

[fiskekongen]

Tyri er vel fra furu. Men mener også gran kan ha feitved.

[Dag G - Evje]

Tyri er grei som oppfyringsved, men ubrukelig til å fyre med.

Blir lite varme og mye sot.

[Huskysas]

Jeg leser og hører at hele tiden skryter av tyri / tyrirot at det brenner så bra på grunn av tjæren som den inneholder.

Men det jeg lurer på om det er et eget treslag?

Det visste ikke bjørnen heller

I eventyret etter Asbjørnsen og Moe skal reven og bjørnen konkurrere om hvem som kan si tre ulike treslag raskest. Bjørnen taper som vanlig: "Toll, furu, tyri!" brumma bjørnen - grov i målet var han. Men dette var berre eitt tre, for toll er ikkje anna enn furu, det heller.

"Ask, or, eik!" skreik reven såg det gnall i skogen.

[Villmarksnett]

Hei hei folkens!

Jeg leser og hører at hele tiden skryter av tyri / tyrirot at det brenner så bra på grunn av tjæren som den inneholder.

Men det jeg lurer på om det er et eget treslag? Eller om den har et annen offisiellt navn. Prøver å

søke opp tyrirot på nettet og finner ekstremt lite info om det.

Takk på forhånd!

Hei

Jeg vil bare trekke frem en egenskap med tyri som ikke er nevnt. Den brenner helt stille. Ingen gnister og spraking. Du får med deg alle skogens pust og lyder der du sitter i det varme lyset fra tyribålet

[Terje sagen]

Hei! Tyri er et produkt av at soppen "Tyritoppsopp" angriper et åpent sår i furua. Soppsporene forsøker da å ringe treet, og kan trenge inn opptill 12 cm i veden. I denne prosessen økes kvaetransporten til det angrepne området og terpin konsentreres i området. De angrepne området er ofte mørkt, nesten sort, med et hvitt belegg utenpå. Stammens snitt kan ofte se ut som den er sammentrukket, og at yteveden er krympet.

 Tyri finnes kun i furua, og er spesielt egnet til opptenning. Bunter med tyriflis ble tidligere brukt som byttevare i Norge, da det sikret at flammen førte til varme, uten mye kluss. Det er også tradisjon for å utvinne både tjære og terpentin fra tyri i en tjæremill. Den enklere varianten er å fyre et tyribål, for deretter å holde sine treski eller gjerdestolper over røyken. 

Jeg har selv eksperimentert med å produsere tyri på egne furutræ. Det som gav suksess var å økse store sår i treet, samtidig som jeg hang opp en angrepen tyristamme i det skadde treet.

Jeg har forøvrig med meg skolebarn ut i naturen 15 timer i uka, og det få ting som fasinerer dem som tyri.

Terje

[Gjest Björn]

Tipsar om Fetvedens vänner

http://www.fetvedensvanner.com/

 

[friute.no]

 

Denne videoen viser tyri fra toppen av ei furu. Men man kan ikke hugge ned et tre hver gang man skal lage et bål. Tyri finnes også i rota og i nedfallstrær.

Video om tyri

Endret 18. desember 2020 av friute.no

[+zimwalker]

Gjest Björn skrev (På 29.3.2018 den 21.38):

Tipsar om Fetvedens vänner
http://www.fetvedensvanner.com/

Tøft!  (Er samtidig en påminnelse om hvor gjennomorganisert vi er i norden, med ulike sammenslutninger, forbund, foreninger, lag og interesseorganisasjoner.. Så selv om organisasjonsdeltakelsen kanskje er fallende, holder vel organisasjonsgraden seg rimelig stabil.)

Endret 18. desember 2020 av zimwalker