Sognefjellet - Fannaråki - Utladalen 19. - 22.08.2010

[andersno]

Så var dagen endelig kommet; Etter en biltur fra Trondheim til Sognefjellshytta onsdag, var jeg klar for Fannaråki sammen med 16 andre "gærne Trøndere(nesten uten bart)". Vi skulle gå i 3 dager pluss litt til og ende opp i Hjelle i Utladalen. Første gang på bre og lenge siden siste skikkelige fjelltur - gjett om jeg gledet meg?

Været var ikke det beste og vi så ikke toppen på Fannaråki, men vi så da breen etter hvert. Turen frem til brekanten gikk greit og nesten uten uhell; Undertegnede klarte selvfølgelig å tryne i grusen i shorts - men kameraet i handa berga i det minste og sårene gror vel etter hvert. Etter litt venting og mat kom breførerne; to unge jenter som hadde vært nødt til å gå på kompass nedover breen. Etter god instruksjon begynte vi å gå oppover, og været lysnet litt etter hvert så vi fikk fin utsikt da vi tok en liten pause vel halvveis oppe. Breen var temmelig møkkete og det var et par partier som lignet mistenkelig på "kornsirkler" - dette vises på et av bildene. På grunn av blåis på normalruta gikk vi opp litt lenger til venstre enn vanlig og fikk en vandring langs svabergene frem til stien opp mot hytta. Mangelen på trening i det siste kunne ikke skjules, og jeg var temmelig tom da vi endelig var oppe ved hytta som fortsatt var inne i tåka. Med hele vårt følge og en god del andre ble det temmelig fullt i hytta og jeg fikk valget mellom å ligge ved skorsteinen og en parafinovn som ikke kunne slås av og overkøya i det fremre rommet. Jeg valgte det siste, men grunnet forholdsvis fremskreden alder slet jeg med å re opp etter som høyden over madrassen neppe overskred 50 cm.

Heldigvis lettet tåka litt etter hvert og vi fikk også utsikt over mot Skagadølstindene selv om skyene ikke ville helt slippe taket på Storen. Det eneste vannet som finnes der oppe, er regnvann så det ble bare litt vann i ansiktet, men siden det var likt for alle merket vi ikke stort til svettelukt selv om enkelte var temmelig fuktige etter turen opp. Middagen var fortreffelig etter dagens anstrengelser og enkelte klarte også å kapre en kanelbolle til kaffen - dog ikke undertegnede som er litt treg av seg. Kvelden ble avsluttet med forsøk på Trivial Pursuit som vi ikke maktet å fullføre - men putt au - på tur og i godt lag er det alltid trivelig å være litt sosial.

Natten forløp fullstendig udramatisk, og på grunn av at temperaturen ute faktisk krøp under null, var det greit å ligge i overkøyen. Eneste ulempe var at jeg måtte vente til alle de andre var ferdig med morgenstellet før det ble plass til meg på golvet Frokosten var av topp kvalitet med nystekt brød og tilstrekkelig med pålegg - imponerende etter som mye må bæres opp. Tåka lå under oss da vi startet nedover igjen, men sola drev den etter hvert bort. Men var turen opp strevsom, ble ikke turen ned lettere - vi skulle gå i retning mot Skogadalsbøen og det var godt da det flatet litt ut og vi kunne gå opp i Keiserskaret. Dagens første rast ble tatt ved Jervvatnet og sola steikte etter hvert ganske godt. Turen ut Jervvassdalen gikk greit og vi tok dagens siste rast i det det begynte å flate ut ned mot Storebrui. Etter at Storebrui var passert, fikk jeg straffen for at jeg ikke er særlig glad i å drikke mens jeg går; Jeg møtte rett og slett veggen! Men etter nærmere 1 liter vann kom jeg meg såpass at jeg kom meg frem til Skogadalsbøen på egne ben. Den pilsen som ventet der var utrolig god!

Skogadalsbøen viste seg å være en av de beste DNT-hyttene jeg har bodd på. Topp service, ryddig og rent og med topp dusjanlegg - kan vanskelig bli bedre når alle forsyninger må bringes inn med helikopter.

Neste morgen måtte jeg til med ponchoen etter som det regnet såpass at det ble nødvendig. Det hadde regnet om natten også og stien var temmelig fuktig og gjørmete. Men det varte ikke lenge før sola kom frem og regntøyet igjen ble pakket bort. Vi beveget oss i retning Vetti, og det ble varmt i sola opp langs Friken mens jeg gikk og grudde meg for nedstigningen mot Fleskedalen. Men det gikk over all forventning og jeg begynte å tro at formen var på vei igjen Hele tiden hadde vi Hurrungane til høyre for oss, og selv om toppene lå oppe i skyene, så vi langt inn i de forskjellige Maradalene. Dagens hovedrast ble avviklet med beina nede i elva etter Ingjerdbu. Sola steikte og dagen var god! Men så kom utfordringen; Etter besøk ved Vettisfossen skulle vi gå ned stien til Vetti Gard. For egen del gikk det over forventning, men jeg tok igjen enkelte som sleit med legger, knær og lår - ikke helt som å beveges eg i bygatene nei! Etter en kort rast nede ved Vetti Gard, som dessverre ikke hadde plass til et så stort lag som oss, Vandret vi nedover Veien ut Utladalen frem til stien opp mot Avdalen. Og igjen fikk jeg føling med manglende form, de siste metrene opp mot garden var tunge!

Vi single mannfolk ble plassert i hønsehuset - dvs i den halvparten av huset om ikke var befolket av høns. Men rommet var nyinnredet og søvnen ble ikke synderlig forstyrret av naboskapet. Middagen var fortreffelig og det ble en trivelig kveld med kortspill og gode diskusjoner. Vi var nesten de eneste gjestene, og de andre var med på leken slik at det ble en riktig trivelig kveld. Heldigvis bodde betjeningen i et annet bygg, så de ble ikke forstyrret av våre noe høyrøstede aktiviteter.

Neste morgen var det en flott frokost før vi gikk ned til Vettiveien og videre ut til Hjelle. Og endelig begynte det å bli deilig å gå - det er deilig å kjenne at man blir varm på beina og ryggsekken føles som om den hører hjemme på ryggen. Synd at turen gikk mot slutten. Etter litt venting kom den bestilte bussen og vi kunne kjøre ned til Øvre Årdal og videre over fjellet til Turtagrø og Sognefjellet. I Lom ble det et stopp for matpåfyll og besøk hos bakeren som visstnok er landskjent.

En kjempetur tross utfordringene formmessig - bare synd det er ett år til neste fellestur. Jeg må vel forsøke å få til noen turer på egen hånd nå som formen er i anmasj - kanskje rekker jeg en tur til fjells igjen før snøen kommer?

[andersno]

Og så noen flere bilder:

[morten]

Fin tur det der! Utledalen er kjempemessig. Der nede blir også bildene gjerne ekstra fine av litt ullent gråvær.

[Bjarne Lindholdt]

Og så noen flere bilder:

Fine bilder, men en liten rettelse er på sin plass:

Bilde: 'Vi ser inn i Midtmaradalen fra Friken', er Maradalen

Bilde: 'Inn i Stølsmaradalen', er Midtmaradalen

Unnskyld

[andersno]

b]Bjarne Lindholdt skrev:[

Unnskyld

Ingen grunn til å be om unnskyldning, jeg trodde vel jeg var kommet lenger enn jeg var

Teksten er nå rettet.

[ods]

Du lurer på om det er Storen som stikker opp i skyene. Nei, det er nok Store Styggedalstind. Storen ser du ca 1/4 fra høyre billedkant med loddrett høyre profil. Den stikker såvidt over Vesle Skagastølstind.

[oyvindbr]

Til tross for lave skyer på bildene blusser lengselen etter traktene omkring Utladalen opp. Det finnes ikke vakrere område for meg!