Fra Vengedalen til Åndalsnes, 16.08.2010

[gi]

Årets utfordring

På den knallfine og varme mandagen før skolestart var tiden kommet for årets langtur for meg og Jonas (snart 9). Jeg hadde sett ut turen over Blånebba fra Vengedalen som en passelig utfordring og introduksjon til klatring m/ tau i fjellet.
Turen har i det siste blitt kjent som "Romsdalseggen ekstrem".
Etter å ha overnatta i telt ved Vengedalsvatnet, satte mor og lillebror oss av i nordenden av vatnet. De kjørte til Åndalsnes, for seinere å møte oss på Nesaksla (715) i den andre enden av turen.

Tung oppstigning

Jeg registrerer at dette rutealternativet ikke er inntegna på Romsdalseggens infotavler og at startpunktet heller ikke er skilta. Dette er et rutealternativ der en skal finne fram, eller få hjelp av andre til å finne fram, på egenhånd. Måtte det forbli slik. Økende omtale har allikevel gjort at denne turen nå har økende trafikk, og vi fant tydelig sti i starten av oppstigninga mot skaret mellom Holstind og Blånebba. Der bratta starter passeres til dels løs ur og litt bjørkekratt, før vi fant igjen sti og tråkk på ryggen t.v. høyere oppe. Noen varder viser vei i øvre del.

Etter denne forholdvis tunge oppstigninga gjør det godt med ei matpause i skaret. For min egen del vil jeg si at turen hit fra Litlefjellet over Holstind er en finere variant. For det første taes stigninga mer etappevis, det er finere utsikt, og mye av turen er klyving på Holstind. Det skal understrekes at sørsida av Holstind er mer "ruskete" enn Blånebba. Med det menes at fjellet er lausere og mer begrodd, og av den grunn er mer utsatt i enkelte partier.

Som et alternativ til den videre veg mot Blånebba kan en fra skaret gå litt ned på vestsida og ta turen opp Sydveggen av Blånebba (Se Romsdalsføreren, Klatring i Romsdal). Ruta har noen taulengder med klatring, med vanskeligste passaje 5-

Mot Blånebba, "grensesprenging".

Fra skaret går den vanlige ruta mot Blånebba et stykke langs ryggen, før mange dreier ut i renne t.h. Direktevarianten er imidlertid finere for den som liker luftig klyving/lett klatring. Jeg velger sistnevnte variant i dag, både fordi jeg synes den er veldig fin, og for at Jonas skal få prøvd seg på en del tauklatring. Jeg går foran med et 15 meters tau, før jeg setter standplass og tar opp Jonas.
Den første delen av eggen er ganske luftig og byr på 3'er passasjer. Vi bruker to taulengder (15 m) for å komme opp her. Klatringa går fint, men Jonas er prega av høyden og luftigheten, som han ikke er vant med fra klatring i lavlandet. Det byr på skikkelig utfordring for oss begge, men ikke værre en at Jonas fra sin standplass observerer en ørn som kretser rundt, og lander på toppen av Holstind.

Etter en pause forsetter vi i lettere terreng opp til neste hammer. Starten av denne kan omgåes med lettere og litt mindre eksponert klyving t.h. for eggen. Jeg velger denne for at Jonas skal få roa seg litt ned. Her klyver vi side om side uten tau, til vi kommer ut på eggen igjen. Så følger en litt luftig taulengde til opp til ei romslig lynghylle. Jeg merker at Jonas nå er lettere til sinns igjen. Han er glad for at han overvant frykten i starten og har gjenvunnet kontrollen.

Klatrekompiser

Etter en kjekspause fortsetter vi videre. Nå følger turens høydepunkt for meg. På klatretur med en sprudlende 9-åring som har kjent på, og flytta sine egne grenser. Vi vurderer sammen hvor vi skal bruke tau eller ikke, og jeg registrerer at han føler trygghet og tillit til tauet. Den obligatoriske og relativt eksponerte hammeren under toppen går som en lek. Småklyving videre til topps avløses av jubel og et smil som går fra øre til øre.

Panoramatur

Vi tar bilder og diskuterer hvilke av Blånebba-toppene som er høyest, før vi tar en rast på den vestligste. Her blir det bokregistrering og SMS til de andre, før vi tar fatt på transportetappen til Åndalsnes. Første delen er prega av stein, før eggen opp på Mjelvafjellet byr på litt klyving. En passasje med utlagt kjetting er luftig nok. Hele tida har vi nå flott utsikt i alle retninger, og vi snakker om det vi ser. I varmen passer vi på å få i oss regelmessig drikke. Til tider er det så varmt at vi drømmer om et bad i elva nede ved Sogge bru, der vi bada tidligere i ferien.

Mot Nesaksla og ned til Åndalsnes

Etter Åkesvarden (1140) blir det mindre stein, mer sti, og nedstigninga mot Nesaksla starter. Etterhvert må vi fram med kikkert for å se om vi får øye på de andre. Etterhvert blir de identifisert av Jonas. Når vi nærmer oss blir det utveksla rop, og gjensynsgleden ved hytta på Nesaksla er stor. Vi brukte fem timer til topps på Blånebba, og tre timer fra Blånebba til Nesaksla, så dagen er på hell. I den vakre sommerkvelden gjør det ingenting.

Etter litt pause, slår vi følge alle fire den bratte stien ned mot Åndalsnes. En del "kjetting"-passasjer er høydepunkt for de minste, dessuten er det mye blåbær......
Etter drøye ti timer på tur, og med litt slitne bein er vi til slutt nede ved bilen. Det bærer rett til sentrum for å spise middag, og på hjemveien etterpå tar det ikke lang tid før det blir stille i baksetet.

En minnerik dag for store og små!

[gi]

Et par bilder fra nedstigninga fra Nesaklsla:

[essem]

Tøff tur, er vel ikke "lenge" før han leder opp drømmediederet på andre sida av Vengedalen

[martin.m]

Så ut som en minnerik tur for både litt større og stor. Fine bilder fra Blånebba. Takk for rapporten.

[Bjarne Lindholdt]

Flott turbeskrivelse fra "Romsdalseggen ekstrem", gi.

Mange fine detaljer du fikk med — jeg opplevde turen på ny.

Gikk turen i juli: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21886&highlight=

Da var det snø på Mjølvafjellet.

Turen er en flott oppvarmingstur til det mere vertikale

[500fjell]

Flott rapport "gi" med fantastiske bilder! God rekruttering av fremtidens tindebestigere.

[Dag G - Evje]

Fin tur for Jonas og gi, samt alle andre på FF.

Ser fram til Romsdalen medio september, ja.