Rinddalshyrna 19. august 2010

[500fjell]

Etter noen herlige dager i Romsdalen bar det videre til indre Nordfjord, nærmere bestemt Stryn. Finværsperioden som hadde pågått en drøy uke var fortsatt ikke slutt. Det var nesten skam å ta hviledag i lavlandet 18. august med skyfri himmel og varm temperatur! Neste dag så vi på værmeldinga at 19. august muligens skulle bli den siste finværsdagen. Den måtte utnyttes. Egentlig hadde vi planlagt å klatre Tindefjell, men siden vi var på hytta med onkel Halvor (som ikke liker luftig klatring) valgte vi å ta en tur alle kunne gjøre sammen. Dagens mål ble Rinddalshyrna, et fjell jeg lenge har sett fra hytta nedi bygda, men aldri har vært på!

Vi kjørte inn til den vesle bygda Flo. Bakkene opp til Ångelsvatnet var som vanlig harde og svetten fossrant på alle unntatt Bjørn-Even som nesten aldri svetter av motbakker! Planen var å ta en avkjølende bad i vannet, men det viste seg at det nå hadde blitt drikkevann, dermed måtte badet utsettes til Rinddøla. Bjørn-Even var ikke helt i slaget på grunn av en nylig forkjølelse. Vi fant aldri stien opp bjørkeskogen fra Øvre Flo. Jeg mener bestemt å huske at det gikk en sti her da jeg og pappa var på Stolshyrna for noen år siden. Dermed ble det bushing og kratting oppover. Et sted fant vi en kulp jeg tok et deilig bad i. Videre var det bare å traske i vei. Jeg og Bjørn-Even hadde funnet oss noen gåstaver på hytta som vi benyttet oss av, greit å skåne knærne for fremtidige turer. Da vi ankom løsmassen oppe i flanken bestemte Bjørn-Even seg for å snu. Det er ikke moro å gå i motbakker når man er forkjølet. I stedet ville han utforske området rundt Flofjellet og ta det mer med ro. Jeg, Halvor og Maja (boxer) fortsatte oppover. Et sted møtte vi på en isete og speilblank isfonn som var umulig å forsere uten stegjern. Dermed måtte vi et stykke ned igjen for å komme forbi. Vi satte bikkja igjen i skaret mens jeg og Halvor trasket opp til toppen. Her var det enkel klyving, muligens noe verre enn Besseggen. Halvor syntes det i alle fall var spennende nok.

Fra toppen hadde vi fantastisk utsikt og kveldssol! Kjente (og kjære) og mindre kjente fjell fantes i alle retninger. Ned igjen ville jeg unngå bjørkeskogen ved å runde Vasstekehyrna (1615) og følge Floåna ned til veien. Halvor var redd for potensielle sva- og klyvepartier ned mot Vasstekedalen og gikk samme veien tilbake. Ruta mi var kurant og jeg slapp krattinga vi hadde på vei opp. Selv om jeg gikk ganske raskt nedover kom jeg bare en halvtime før Halvor til bilen. Jeg brukte drøyt 6 timer på turen. Nå var det bare å dure tilbake og lage deilig tacos til middag.