Gradering ?

[Dag G - Evje]

Driver å går opp noen ruter på hjemmelige trakter.

Opp sprekka til høyre på 002 og så en liten travers over til høyre.

Ingen fingertak men mulig å få inn de minste kilene og gikk på to fotløkker over.

Ca 1 1/2 m over.

Men gradering ? Dersom det er noen...

Luftig nedunder dersom en bommer på et par eiketrær.

[RAS]

Traversen må da blive A1/C1 (Clean AID), og resten graderes som vanlig fjellklatring.

[Dag G - Evje]

Traversen må da blive A1/C1 (Clean AID), og resten graderes som vanlig fjellklatring.

Hei. Finnes det en tabell tilgjengelig som forklarer traversgradering ?...

[Emil]

Hei. Finnes det en tabell tilgjengelig som forklarer traversgrasering ?...

Tenker du på teknisk, A/0 - A/5?

[Dag G - Evje]

Tenker du på teknisk, A/0 - A/5?

Ja det må vel bli noe slikt. Har ikke funnet noen tabell.........

Vanlig gradering av klatring er grei nok, men når det kommer til gradering av traverser er jeg blanco

[vertikal]

Traverser i teknisk klatring har ingen egen graderingsskala. Vankselighetene i traversene får inkluderes i de vanlige skalaene som tar hensyn til hvor teknisk vanskelig det er å få til flyttene, og hvor risikabelt det blir - > hvor lange og stygge fall man risikerer.

Kun innen buldring er det noen som gir en litt egen skala for lange, utholdenhetskrevende traverser, for å skille disse fra kortere, mer power krevende buldere.

[Emil]

Dette er en kopi fra wikipedia

Såvidt jeg vet er det ingen spesiell gradering ved traversering, denne graderingen gjelder uansett om det er horisontal eller vertikal klatring.

Gradering

Graderingsskalaen for teknisk klatring inkluderer vanskelighetene med å plassere sikringene og konsekvensene ved fall. Ulikt graderingsskalaen for friklatring, er skalaen for teknisk klatring lukket: fra A0 til A5. Ettersom prestasjonsnivået innen klatringen har økt, har man valgt å gjøre skalaen tettere, heller enn å utvide den oppover som innen annen type klatring. Derfor vil en moderne rute av en gitt grad, som regel innebære betydelig hardere klatring enn en tilsvarende gradert rute fra f.eks. 1970-tallet.

En grov oversikt over tekniske grader:

A0 innebærer å trekke i en sikring for å komme opp.

A1 innebærer bruk av stiger, men alle plasseringer er solide, det er tett mellom dem og de tåler alle vekten av et fall.

A2 innebærer kortere partier hvor klatringen kan være utsatt, og et fåtall sikringer som ikke tåler mer enn kroppsvekt. Begrenset fallengde.

A2+

A3 innebærer flere plasseringer etter hverandre som ikke tåler mer enn klatrerens kroppsvekt. Mange vanskelige sikringsplasseringer og evt. lange fall.

A3+

A4 innebærer lange partier med dårlige sikringer, hvor ingen tåler mer enn kroppsvekt. Ofte klatring på løst eller råttent fjell. Seriøs og tidkrevende klatring med lange fall som kan medføre skade på klatrer.

A4+

A5 innebærer først og fremst fare. A5-klatring betyr opptil hele taulengder uten borebolter eller andre, gode sikringsmuligheter, med mange sikringer som ikke engang tåler kroppsvekt og som må utlignes i komplekse sammenkoblinger av flere ulike plasseringer. Et fall under A5-klatring kan innebære å falle hele taulengden ned, og sjansene for å treffe hyller og utspring underveis er overveiende. En taulengde gradert A5 kan bety konstant og reell dødsfare, ofte over mange timer i strekk.

[Dag G - Evje]

Takker og bukker, Emil.