Store Trolltind via nordøsteggen 16. august 2010

[500fjell]

Etter å ha blitt mektig inspirert av Oddis og Emil på Fjellforum måtte jeg og Bjørn-Even få til noen klatreturer på Vestlandet. Denne gangen ble det Romsdalen og vi siktet oss ut Store Trolltind via nordøsteggen. Dagen før (etter Snøhettatraversen) brukte vi til å se oss omkring i Åndalsnes og klatre på Mjelvasteinen. Vi fant ut at siden denne turen er en travers fra A til B ville vi kjøre opp Trollstigen og sette fra oss sykler som vi kunne bruke da vi ankom Stigrøra neste dag.

Vi våknet til en frisk bris som dro og slet i teltduken på Åndalsnes camping. Ute var det skyfritt, men på grunn av vindene spiste vi frokosten i bilen. Jeg antok at dette var en typisk morgenbris, eventuelt at det var fallvinder der det blåser mer i dalene enn på eggene. Så vi håpet at vi ikke skulle få problemer med kommunikasjonen når vi skulle klatre. Vi kjørte bilen bort til krysset ved Soggemoen der det er skiltet til Norafjellet. Bakken opp var lang og tung, men vi brukte tiden til hjelp. Ofte er det slik at det ikke lønner seg å ta en hviledag mellom toppturene, man kommer liksom ut av rytmen. Bena føltes ut som blylodd! Etter å ha kommet over tregrensa kom det to karer bak som tok oss igjen mens vi pauset. Den ene av dem var Halvor Hagen, en lokal storhet som bla. klatret Trollveggen som 16-åring! Han er tindevegleder og skulle føre en annen kar opp eggen. Imponerende av disse førerne å gå denne eggen uten sikring! De må være meget erfarne, teknisk dyktige og ikke minst ha gått ruta før. Kanskje en av de mest risikofylte arbeidsplassene i Norge? Jeg ble i alle fall stum da jeg hørte en kar nedi Åndalsnes fortelle om noen som hadde soloert hele Trollveggen, der vanskelighetsgraden er opp mot 6 og 7!

Vi tilbød dem selvsagt å gå foran oss mens vi fortsatt slappet av i lyngen og nøt utsikten over Åndalsnes. Siste påfyll av vann skjedde på toppen av Norafjellet (kan gjøres senere) og vi trasket oppover morenelandskapet til Adelsbreen. Vi trakk opp på ryggen i et skar like nord for Nordtoppen og kom på toppen omtrent samtidig med de andre. Nordøsteggen så helt vanvittig ut herfra, det var bare å glede seg! Alle pinaklene og spirene i resten av Trolltindane, og den mektige Trollveggen...skulle trodd vi var i et annet land eller planet! Dette er første gangen jeg besøker Romsdalen, og hit akter jeg å komme flere ganger. Etter en matbit tok vi på oss klatreutstyret og ruslet bortover for å ta en rappell ned fra nordtoppen. Ned til rappellfestet var det noe utsatt, men det gikk greit. Deretter fortsatte vi over en løs og luftig egg før det ble bredere. Vi klatret usikret så langt vi følte oppover nordøsteggen før vi satte standplass. Klatringa gikk uten store problemer, vanskelighetsgraden varierte alt fra 2 til drøyt 4 enkelte plasser. Noen steder gikk det også greit å dreie ut mot høyre selv om vi likte oss best på eggen der det var sol! Noen av taulengdene ble vel korte da vi tullet det til med å skape taudrag, så det ble hele 8 taulengder før vi stod på toppen av Store Trolltind (1788).

Utsikten herfra var upåklagelig! Mektige tinder i alle retninger, samt at vi kunne skue utover havet i vest. Vi møtte en del andre folk som kom fra Stigrøra og slo av en prat med dem. Etter hvert begynte vi å rusle videre. Det var merket sti. Først ned en løs renne (vær forsiktig om det står folk nedi renna!), så til venstre over i en ny renne. Deretter traversering bort til Bruraskaret der vi dinglet med beina utfor det 800 meter luftige stupet i fritt fall. Vi møtte tre andre karer litt senere. De hadde klatret opp Trollkjerringa som de skrøt av hadde fast og fint fjell. Vi forhørte oss om Stabben, en pinakkel i Trolltindane. De forklarte sånn omtrent hvor vi skulle gå, men det viste seg at vi hadde gått forbi den da vi omsider fikk øye på den. Merkelig nok, midt oppi ura ved det vi i ettertid fant ut het «Frokostplassen» lå det 14 stk Cola! Ingen folk i nærheten, bare masse colaflasker liggende i ura. Så vi tok en flaske hver med oss. Kanskje de var satt ut for klatrere, men uansett har vi ikke dårlig samvittighet over at vi tok en hver. Det er heller ikke riktig å legge fra seg colaflasker i naturen. Orker ikke ta den diskusjonen...!

Resten av veien til Stigrøra gikk greit, men det var noe drøy og kjedelig å traske bort dit. Vi hadde glemt dopapir og Bjørn-Even insisterte på å vente til toalettet på Trollstigen Fjellstue. Da vi atter kom fram viste det seg at fjellstua var stengt! Men han ga seg ikke og ville vente helt til vi kom tilbake til campingplassen med å drite. Sykkeletappen ned Trollstigen var artig, men det var best å ha på klatrehjelmene i tilfelle vi møtte på en bred buss rundt neste sving. Sirkelen sluttet ved Soggemoen etter 13,5 timer, snaut 30 km og 2095 høydemeter. En utrolig fin tur som anbefales på det sterkeste.

[500fjell]

To vedlegg til.

[oddis]

Gratulerer. Bra møte med Romsdalen det der

Vi inspirerer hverandre her inne tydeligvis. Dine bilder fra Via Lara ble gjennomgått før helgen. Greit å få den av listen etter å ha bodd tre år i Oslo. En viss forskjell i kvaliteten på fjellet i Nissedal, kontra Romsdalen....

[Ole-Petter]

Spennende! Så du har oppdaget Romsdalen til slutt? Uforskammet bra vær fikk dere også. Må visst opp til Store T igjen, og denne ruta virker eventyrlig spennende. Men det var lite bilder fra klatringa opp eggen, syns jeg...

[Bjørn-Even]

Klatringa opp eggen var ikke mye å ta bilde av, var i det hele tatt kun et parti som var "bratt" og der var det heller ikke passende å ta et bilde. Det er ikke klatringen som gjør denne ruten interessant, men omgivelsene. Ruten er fin til å øve på flertaulengdersruter, men for de som tar turen til romsdalen vil jeg heller anbefale nordveggen på romsdalshorn eller østeggen på Bispen(her har jeg ikke gått, men denne har blitt skrytt mye av).

[oyvindbr]

Jeg slutter aldri å bli imponert av dere to gutta!

For en sommer dere har hatt!

Blir litt småsvimmel av å se Sondre sitte på kanten av Bruraskaret...

Men en ting er å se det på bilde, noe annet er å føle full kontroll i virkeligheten.

[gi]

En av de fineste dagene i Romsdalen denne sommeren. Yr hadde Marstein med 26.8 som varmest i landet den dagen.

, men for de som tar turen til romsdalen vil jeg heller anbefale nordveggen på romsdalshorn eller østeggen på Bispen(her har jeg ikke gått, men denne har blitt skrytt mye av).

Tja, om Nordveggen på Hornet byr på finere klatring enn St.Trolltind kan vel diskuteres..... Ellers kan Østeggen på Bispen absolutt anbefales ja. Vesteggen og/eller Drømmediederet på Store Vengetind har fast fjell og fin klatring. Om en liker seg på 5'er- og 6'er-tallet er Sydpillaren på Klauva verdt et besøk. De "enkleste" rutene er Fjellros, Litago og Festivalruta. Den store klassikeren er Draumen om dei kvite hestane

[Emil]

En av de fineste dagene i Romsdalen denne sommeren. Yr hadde Marstein med 26.8 som varmest i landet den dagen.

Tja, om Nordveggen på Hornet byr på finere klatring enn St.Trolltind kan vel diskuteres..... Ellers kan Østeggen på Bispen absolutt anbefales ja. Vesteggen og/eller Drømmediederet på Store Vengetind har fast fjell og fin klatring. Om en liker seg på 5'er- og 6'er-tallet er Sydpillaren på Klauva verdt et besøk. De "enkleste" rutene er Fjellros, Litago og Festivalruta. Den store klassikeren er Draumen om dei kvite hestane

Må si meg enig her, jeg ble litt skuffet over nordveggen da jeg hadde hørt så mye skryt om den. Vi gikk 2 taulengder før vi pakka ned dingeldangelet og grafset oss opp til toppen At det var regnvær gjorde heller ikke noe fra eller til.

Har derimot stor tro på varianten Drømmediederet med travers ut til knortesvaet og til tops! Regner med at Nordveggen på hornet blir som ei steinrøys til samenligning.

[Bjørn-Even]

Jeg synes nå fortsatt nordveggen er mer spennende en T-tind, min oppfatning er at klatringen både er luftigere og brattere på Romsdalshorn. Det overassker meg heller ikke at du, Emil, ikke får nok utfordring i nordveggen da du har andre og sikkert mer krevende klatreturer bak deg;)

[oddis]

Vi gikk 2 taulengder før vi pakka ned dingeldangelet og grafset oss opp til toppen At det var regnvær gjorde heller ikke noe fra eller til.

Klatreteknisk er vel kanskje ikke Nordøsteggen noe stort problem, men at man pakker bort sikringsutstyret i den type terreng vil jeg si er relativt dristig. Romsdalen er jo ikke kjent for å ha verdens mest solide fjell, og ting kan løsne, selv om klatringen er enkel. Sjekk feks denne.

[oddis]

Klatreteknisk er vel kanskje ikke Nordøsteggen noe stort problem, men at man pakker bort sikringsutstyret i den type terreng vil jeg si er relativt dristig. Romsdalen er jo ikke kjent for å ha verdens mest solide fjell, og ting kan løsne, selv om klatringen er enkel. Sjekk feks denne.

Bapp, der gikk det fort i svingen (!). Skjønner nå at Emil kommenterte Nordveggen på Romsdalshorn. Den har jeg ikke gått, så skal ikke si noe på hans valg der.

[Emil]

Bjørn Even, først må jeg få gratulere med Romsdalsdebyen deres

Så: Syns det blir litt vanskelig å samenligne Nordveggen på hornet i forhold til Nordøsten på S Trolltind. På hornet så har du ei gitt rute som man følger mer eller mindre nøyaktig ut fra fører. Nordøsten på Trolltinden er meget valgfri, jo mer til høyre på eggen jo mindre utsatt sånn som jeg husker det? Det jeg mener er at det er lett å ta snarveier når du har muligheten til det og bedømmer turen som "lett" i ettertid. Mulig dere valgte ei relativt enkel linje opp? Ikke at det er feil, toppen er jo som regel målet:)

Men vår opplevelse av Hornet var som jeg nevnte, vi følte ikke behov for å sikre oss etter de to første taulengdene. Det sier jeg ikke for å skryte eller tøffe meg på noen måte. Både jeg og Lars hadde ingen betenkeligheter med å klyve opp resten av ruta.

Men på tross av mangel på fin klatring er jo begge turene spektakulære pga omgivelsene..

[Emil]

Bapp, der gikk det fort i svingen (!). Skjønner nå at Emil kommenterte Nordveggen på Romsdalshorn. Den har jeg ikke gått, så skal ikke si noe på hans valg der.

Hehe, skjønner du reagerte om det var det du trodde. Vi klatra 7 taulengder på S Trolltind, vurderte aldri å knyte oss ut av tauet der nei

[Bjørn-Even]

skulle jeg gått romsdalshorn via nordveggen en annen gang, hadde det nok blitt kortet ned til 2-3 taulengder, løse steiner er farlig uansett om man er bundet inn i tauet eller ikke.

[oddis]

[] løse steiner er farlig uansett om man er bundet inn i tauet eller ikke.

De har en helt annen effekt når du ikke er bundet inn i tauet. Det har vi opplevd i Molladalen i sommer, med dødelig utgang, og i linken i en av mine tidligere poster.

[Bjørn-Even]

poenget mitt var at man skal være påpasselig på stein uansett om man går med tau eller ikke, og da kanskje ekstra påpasselig når man er bundet inn i tau.