Spiselige planter (for spesielt interesserte)

[Jan Erik Hansen]

Jeg holder på å sette sammen en database over ulike spiselige planter. I den forbindelse er jeg på utkikk etter tips til gode (og mindre smakfulle) planter som kan spises.

Nedenfor er en liste over noen planter, men setter pris på flere tips. Skriv gjerne plantenavn, bruk og kilder for å finne mer innformasjon.

Alfabetisk liste:

Bergmynte (Origanum vulgare)

Bjørk (Betula – arter)

Bjørnebær (Rubus fruticosus)

Blokkebær (Vaccinium uliginosum)

Blåbær (Vaccinium myrtillus)

Brennesle/stornesle (Urtica dioicia)

Bringebær (Rubus idaeus)

Bukkeblad (Menyanthes trifoliata)

Dunkjevle (Typha latifolia)

Eik (Quercus robur)

Einer/Einerbær (Juniperus communis)

Engsyre (Rumex acetosa ssp. Acetosa)

Furu (Pinus sylvestris)

Geitrams (Epilobium angustifolium)

Gjøksyre (Oxalis acetocella)

Gran (Picea abies)

Groblad (Plantago major)

Gåsemure (Potentilla anserine)

Harerug (Bistorta vivipara)

Hassel (Corylus avellana)

Hegg (Prunus padus)

Hestehov (Tussilago farfara)

Hundekjeks (Anthriscus sylvsteris)

Islandslav (Cetraria islandica)

Kantkonvall (Polygonatum odoratum)

Karve (Carum carvi)

Krekling (Empetrum – arter)

Kvann (Angelica archangelica)

Kveke (Elymus repens)

Løk (Allium sp.)

Løvetann (Taraxcum sp.)

Mariakåpe (Alchemilla sp.)

Marianøkkelbånd (Primula veris)

Markjordbær (Fragaria vesca)

Melde, meldestokk (Chenopodium album)

Multe (Rubus chamaemorus)

Navlelav (Slektene Lasallia og Umbillica)

Nype (Rosa canina)

Pors (Myrica gale)

Rogn (Sorbus aucuparia)

Rosenrot (Rhodiola rosea)

Rylikk (Achillea millefolium)

Rypebær (Arctostaphylos alpinus)

Røslyng (Calluna vulgaris)

Sisselrot (Polypodium vulgare)

Sivaks (Schoenopectus paluris)

Skjegglav (Bryoria-arter)

Skjørbuksurt (Cochlearia offcinalis)

Skrubbær (Cornus suecica)

Skvallerkål (Aegopodium podagria)

Sløke (Angelica sylvestris)

Slåper (Prunus spinosa)

Smørbukk (Sedum telephium)

Strandkål (Crambe maritimia)

Strutseving (Matteuccia strthiopteris)

Svarthyll (Sambucus nigra)

Takrør (Phragmites australis)

Tepperot (Potentilla erecta)

Timian (Thymus sp.)

Tindved (Hippophe rhamnoides)

Tranebær (Vaccinium oxycoccus)

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea)

Tågebær (Rubus saxatilis)

Ullborre (Arctium tomentosum)

Vassarve (Stellaria media)

Åkerbær (Rubus arcticus)

Åkersnelle (Equisetum arvenese)

NB: Noen av disse plantene krever forbehandling for å kunne spises. Hos andre er det bare deler av planten som er spiselig, mens resten kan være giftig. Vær altid sikker på at du har rett plante, og hvilke deler som kan anvendes!

[Ranglefant]

Du kan også føre opp hvilken del av planten som kan spises. Personlig styrer jeg unna alt som ligner på hundekjeks, da de er til forveksling like giftige kjeks...

[Phaser]

Mangler sopp ser det ut til

[Øystein_S]

Sopp er vel strengt tatt ingen plante. Sopp er sopp.

[oddis]

Jordnøtt (Conopodium majus) er en lekkerbisken på Vestlandet. Som navnet tilsier spiser man knollen som ligger i jorden.

[havajohn]

Nøkkerose - kun stengel og blad - må kokes litt/forvelles

[Ullsokk]

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter.htm'>http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter.htm

http://www.rolv.no/

[Jan Erik Hansen]

Du kan også føre opp hvilken del av planten som kan spises. Personlig styrer jeg unna alt som ligner på hundekjeks, da de er til forveksling like giftige kjeks...

Hundekjeks hører til blant skjermplantefamilien, og en bør være sikker på å plukke rett plante. Det er mulig å forveksle den med både Giftkjeks og Hundepersille, om en ikke er kjent med særtrekkene. Giftkjeks har glatte bladskaft og blomsterstilker, mens på hundekjeks er de mer ru/meddunhåret. Lukten skiller de også, og Giftkjeksen lukter gjerne muggent mens Hundekjeks kan ha mer gulrotlignende lukt. Som sagt, en bør være sikker på hvilken plante en sanker.

Skjermplantefamilien har forøvrig mange velsmakende planter. Den som sansynligvis er best kjent for de fleste er vanlig gulrot som kjøpes i butikken. I tilegg finner en Kvann og Sløke (som kan forveksles med den ekstremt giftige Selsnepe), Skvalerkål, Jordnøtt, Karve, og mange flere. En utfordring for disse plantene er at de er flerårige, og smaker dårligst når de blomstrer, mens de vanskelige å kjenne igjen før de blomstrer.

Sopp er ikke med på listen av flere grunner. Den første, er som nevnt, at de ikke hører til blant planter. Videre er sopp et av de mest krevende områdene når de gjelder spiselige ting i naturen, og muligheten for å få i seg noe en ikke ønsker er stor. Noen er enkle, som Kantarell, røyksopp, piggsopp og steinsopp, men ut over det overlater jeg fagfeltet til personer som kan mer om sopp en meg.

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter.htm

Urtekilden er en god kilde til innformasjon om planter. Angående spiselige planter, så finner jeg det litt vanskelig å finne frem, om en ikke kjenner plantene fra før. Databasen jeg tenker å lage, vil bli presentert i en sammenheng med Naturliv (enkelt friluftsliv/overlevelse/survival osv.- kjent barn, mange navn).

Et eksempel på hvordan planter vil bli presenteres:

Skvallerkål (Aegopodium podagria)

Kjennetegn: Skjermplante med hvite blomster og trekoplede blader

Voksested: Ugress i mange hager, eng og kulturområder.

Høstetid/samletid: Vår og sommer

Spiselig del: Unge skudd og blader

Tilberedning: Spises rå som salat. De unge skuddene og bladene tidlig på våren er best i smak

Merknad: Skvallerkål er et velkjent ugress det er vanskelig å bli kvitt, og burde derfor være velkjent for de fleste. Skvallerkål kan bli forvekslet med hundekjeks, til tross for at hundekjeks har dypt flikete blader. Vær oppmerksom på faren giftige forvekslingsarter som Giftkjeks og Hundepersille.

Annet bruk:

Litteratur/andre kilder:

[jason]

har selv blitt forgiftet av en plante, ble i mine yngre dager lurt til å spise bulmurt, ingen god ide.

Det er faktisk ganske morsomt å lese om hva uret og planter ble brukt til før skolemedisinens tid.

har en del bøker om hva mann kan spise og slikt i norsk flora, men er ikke flink til å bruke den.

Prøvde en gang å lage vin av mjødurt, ble faktisk ganske godt.

prøvde også å legge likør med malurt, smakte helt grusomt.

Men jeg pleier ofte og pluke ramsløk, veldig godt

[Ranglefant]

Jeg holder på å lage nødbok til min førstehjelpspose.

Kan noen hjelpe meg med de 4-5 mest matnyttige plantene som er høstbare stort sett hele året over det meste av sør-norge?

Har 3 lavtyper, bjørk, furu/gran/einer, dunkjevle og takrør til nå. Er det flere jeg trenger på listen?

[Jan Erik Hansen]

Svar på spørsmålet vil variere etter type område du befinner deg i. For eksempel kan mange røtter være tilgjengelig ved kysten, mens de er dekt under snø andre steder. Vannplanter kan være umulig å komme til på grunn av is, osv.

Det meste av året er en kopp te det som er mest hensiktsmessig. Da holder du deg i ro, og samtidig aktiv. Gode kilder til te er først og fremst bartrær om de skal være tilgjengelige hele året. Te av furu gir godt med C-vitamin, og noe karbohydrat samtidig som det gir varme. Gran og Einer er også egnet, men har litt lavere vitamininnhold.

Felles for mange planter er at de faktisk har størst næringsverdi i perioden høst-vinter. Hos de flerårige plantene lagres næringen i roten over vinteren. Eksempler på meget næringsrike røtter kan være:

Geitrams (NB: alt over bakken er giftig, og kun roten kan anvendes - hele året)

Kvann (Kjennes igjen på den døde planten som kan stikke opp av snøen. Rot anvendes hele året)

Harerug (Blad til te om sommeren, knopper på høsten og roten hele året)

Det er mange flere planter som har næringsrike røtter om vinteren, men de kan være vanskelig å finne, og enda vanskeligere å kjenne igjen.

Av lavtyper er Navlelaven den . Denne vil en ofte finne på avblåste stener mens det er snø, er tilgjengelig hele året, og kan spises kokt eller rå. Skjegglav er en mulighet, som er enkel å finne hele året. Litt uggen konsistens og smak for å få i seg mer en noen munnfuller.

Et par tips: Det er mulig å spise knoppene på bjørka vinter/vår. Barken av unge greiner og skudd fra grana kan kokes, og kokevannet drikkes.

[Ranglefant]

Svar på spørsmålet vil variere etter type område du befinner deg i. For eksempel kan mange røtter være tilgjengelig ved kysten, mens de er dekt under snø andre steder. Vannplanter kan være umulig å komme til på grunn av is, osv.

Det meste av året er en kopp te det som er mest hensiktsmessig. Da holder du deg i ro, og samtidig aktiv. Gode kilder til te er først og fremst bartrær om de skal være tilgjengelige hele året. Te av furu gir godt med C-vitamin, og noe karbohydrat samtidig som det gir varme. Gran og Einer er også egnet, men har litt lavere vitamininnhold.

Felles for mange planter er at de faktisk har størst næringsverdi i perioden høst-vinter. Hos de flerårige plantene lagres næringen i roten over vinteren. Eksempler på meget næringsrike røtter kan være:

Geitrams (NB: alt over bakken er giftig, og kun roten kan anvendes - hele året)

Kvann (Kjennes igjen på den døde planten som kan stikke opp av snøen. Rot anvendes hele året)

Harerug (Blad til te om sommeren, knopper på høsten og roten hele året)

Det er mange flere planter som har næringsrike røtter om vinteren, men de kan være vanskelig å finne, og enda vanskeligere å kjenne igjen.

Av lavtyper er Navlelaven den . Denne vil en ofte finne på avblåste stener mens det er snø, er tilgjengelig hele året, og kan spises kokt eller rå. Skjegglav er en mulighet, som er enkel å finne hele året. Litt uggen konsistens og smak for å få i seg mer en noen munnfuller.

Et par tips: Det er mulig å spise knoppene på bjørka vinter/vår. Barken av unge greiner og skudd fra grana kan kokes, og kokevannet drikkes.

Så i en ekstrem nødsituasjon vinterstid vil "lavgrøt/suppe" og furute være en grei kombinasjon?

[haraldn]

Berberiss (Berberis vulgaris)

Bærene kan brukes til syltetøy og saft.

Hegg (Prunus padus)

Bærene kan brukes til syltetøy og saft.

Kirsebær (Prunus avium)

Malurt (Artemisia absinthium)

Blomstene brukes til å krydre brennevin

Perikum (Hypericum maculatum og Hypericum perforatum)

Blomstene brukes til å krydre brennevin

Villrips (Ribes spicatum)

Brukes på samme måte som hagerips

[Jan Erik Hansen]

Så i en ekstrem nødsituasjon vinterstid vil "lavgrøt/suppe" og furute være en grei kombinasjon?

I korte trekk ja.

Nødsituasjoner blir litt utenfor hovedtemaet, spiselige vekster, men relateres jo gjerne til "overlevelse".

Går ut fra at du tenker på en situasjon der du er værfast, ikke vet hvor du er, eller av andre grunner ikke kan ta deg tilbake til sivilasjonen. I situasjoner med skade, vil førstehjelp og videre behandling selvsagt gå foran andre prioriteringer.

Ut fra erfaring med "konstruerte scenarier" og generelt friluftsliv vil jeg si at spiselige vekster har meget begrenset funksjon i de fleste nødsituasjoner om en befinner seg i Norge.

Prioriteringer i en nødsituasjon vil være varme og gode vurderinger, sammen med å drikke godt. Derfor kan en si at å "overleve" handler om en god kopp te. Du kommer deg i ly, og får varme fra bålet og teen. Samtidig holder du deg i ro, sparer energi og kan prioritere riktig i situasjonen.

Spiselige vekster vil sansynligvis ha en motiverende faktor, men bør ikke prioriteres.

[Miamaria]

Er alt over bakken på geitrams giftig, virkelig? Jeg har nettopp laget geitramssaft, og det var knallgodt. Lever fremdeles, ikke vondt i magen en gang.

Og så har jeg lest at skuddene av geitrams (om våren, med det samme de kommer opp) er helt ypperlig å spise, tilberedes som asparges.

Er det feil altså?

[Jan Erik Hansen]

Er alt over bakken på geitrams giftig, virkelig? Jeg har nettopp laget geitramssaft, og det var knallgodt. Lever fremdeles, ikke vondt i magen en gang.

Og så har jeg lest at skuddene av geitrams (om våren, med det samme de kommer opp) er helt ypperlig å spise, tilberedes som asparges.

Er det feil altså?

Du har helt rett!

Ser at det har sneket seg inn en liten feil der. Slikt skal ikke skje, men når det går litt fort i svingene...

Årsaken var en følge feil. Brukte et dokument fra vinterskolen/forsvaret, der det beskrives planter for ulike årstider. Disse er for en stor del basert på svensk overlevelseslitteratur. Tidligere var boken "Øverlevnad" den som ble benyttet, og som også er grunnlaget for boken "Overleve på Naturens vilkår". Der er planten Getrams (Polygonatum Odoratum )beskrevet. Dette er i nevnte dokument oversatt til Geitrams. Riktig navn skal være Kankonvall, der planten over bakken er giftig.

Som sagt, Geitrams kan brukes slik du har beskrevet.

[jarle]

folk med matallergiar bør være ekstra forsiktig med brennesle! eg laga brenneslepasta til meg og fruen i sommar, der eg forvella brennesleblada i ca 3 min før eg mosa dei og blanda dei i deigen, samt at det sjølvsagt kokte i 5-7 min då eg koka pastaen. likevel fekk ho ein sterk allergisk reaksjon (neslecellene inneheld rein histamin), med lamming i ansiktet osv. heldigvis har jo medisinar og slikt lett tilgjengelig alltid! sjølv reagerte eg ikkje i det heile...

[Ivan77]

Heisann, hvordan g¨r det med databasen?

Hvilke bøker har du, kan du anbefale ang. emnet?

Finnes det noen grundige og fine bøker for europeisk/skandinavisk natur/fauna?

[Jan Erik Hansen]

Heisann, hvordan g¨r det med databasen?

Hvilke bøker har du, kan du anbefale ang. emnet?

Finnes det noen grundige og fine bøker for europeisk/skandinavisk natur/fauna?

Hei

Det har vært et par hektiske uker hvor jeg ikke har fått mulighet til å gjøre "hobby arbeid". Satser på å starte i løpet av uken med å legge ut litt på nett. Kommer til å sette det inn i en sammenheng med Naturliv/enkelt friluftsliv. Det vil innebære en database/oversikt, og etterhvert beskrivelse av de ulike plantene. Dette vil naturligvis ta en del tid, siden det ikke er alle som vokser over hele landet. Laget foresten et minikompendie med 20 spiselige, samt en del medisinplanter og noen tips om hvordan anvende for to uker siden i forbindelse med en leksjon for en jeger innsatsstyrke i HV.

Er litt usikker på hvor mye arbeid jeg kan legge i prosjektet for tiden, så jeg satser på å jobbe sakte men sikkert i små steg med å lage materialet. Om noen skulle være interessert i å bidra, har jeg en nettløsning hvor dette er mulig, og også med en forumsløsning. Det er bare å si fra!.

Når det gjelder bøker er det litt glissent når det gjelder denne sammenhengen. Det var en periode på 70-80 tallet hvor emnet var populært, og det er en del gamle småbøker å finne på biblioteket. Fellesnevner for mange av disse er at de gjerne tar for seg grønne planter som en finner i nærområdet, og har tips til tilberedning der det også inngår en del andre råvarer. Eksempelvis stuinger med melk, mel og krydder.

Det beste tipset er en god Flora. kombinert med en oversikt over hvilke planter som kan anvendes. Ellers har jeg satt opp en litteraturliste som jeg har benyttet (som jeg ikke har tilgjengelig her).

[Ivan77]

Ok, fint at du gjør dette, har begynt i det små jeg også for en tid tilbake men det tar tid har jeg merket =) ser frem til data!!!

[REs]

Og så kan vi nevne Ramsløk (Allium ursinum)

http://no.wikipedia.org/wiki/Ramsl%C3%B8k

Ikke akurat noe man griper til hvis man mangler mat, men elers kan den brukes til alt hvor man ellers ville ha brukt løk, vårløk eller purreløk.

[REs]

Jan Erik Kansen skrev:

[Jan Erik Hansen]

Fine bilder. Kartlaven gir umidelbare assosiasjoner til frisk fjelluft og vakende ørret på Hardangervidda

En venn av meg forsøkte en gang å dra til fjells uten mat. Kune reinsdyra spise lav så kunne vel han også. Flere typer lav ble forsøkt spist, både som den er , kokt og som "grøt".

Etter nesten tre dager var sulten så inntens og kreftene så redusert at det bare var å komme seg hjem mens det enda var håp.

I Per Ulrich Kristiansens bok Friluftsliv året rundt kan man lese dette om lav.

Lav må som regel lutes i kaustisk soda eller lut laget av bjørkeaske. Du kan koke grøt på finhakket ren islansk lav eller navlelav. Lav inneholder relativt gode mengder næring, men vokser sakte.

Alle arter bør lutes og vannes ut, men navlelaven kan du spise som den er. Magen må vendes til å spise lav. Evnen til å ta opp næring fra lav må kroppen vennes til. Derfor tiltar kroppens evne til å fordøye lav over tid.

Lav har ikke så mye smak, men inneholder inn til 80% karbohydrater hvor av menneskekroppen kan utnytte inntil 50%. Fin som stivelse for å binde sammen deig eller i supper og andre retter. Du må spise 1/4 kilo lav om dagen for å dekke kroppens minimumsbehov for næring. Det tilsvarer fem liter.

Lav har like høyt næringsinnhold hele året.

Kanskje ikke lav er noe å satse på like vel?

Her er et par lavtyper som jeg fant i sommer. Kanskje ikke så mue mat, men fine like vel.

Skal si meg enig i at det ikke er enkelt å satse på kunn det man finner om man skal spise seg mett. Spesielt ikke på fjellet. Forøvrig er sultfølelsen individuell. Spiser man ingenting, men kun drikker vann, vil sultfølelsen være mindre, men en kan lett føle seg litt kvalm. Spiser en noe, og holder magen i gang, vil gjerne sultfølelsen være mer intens. Hvor mye krefter man har er også noe som oppleves forskjellig fra person til person avhengig av hva man er vant til å gjøre. Kan nevne at jeg sammen med en kompiss utførte et forsøk i forbindelse med en bacheloroppgave. Vi startet med en lab test av ytelse (og litt andre ting), var ute i 4 døgn uten mat, og gjentok labtesten da vi avsluttet turen på morgenen femte dagen. Resultatet viste en ca 80 % reduksjon i ytelse. Subjektivt ville vi nok sagt minst 50 % reduskjon.

Kan vel nesvne at Per Ulrich Kristiansen blander litt i boken, og motsier seg selv. Han skriver at all lav må lute, men at Navlelaven kan spises som den er... Navlelav kan spises som den er, Skjegglav kan forvelles, men blir muligens bedre om den lutes, for så å kokes. Annen lav lutes før den kokes eller tørkes og knuses for å benyttes som tykkningsmiddel. Er litt usikker på hva som menes med dagsbehov. Regner med det er et minimumsbehov for å effektiv fettforbrenning og jevnt blodsukker, som er basert på "Overleve på naturens vilkår" (125 g karbohydrater/500 Kcal fra karbohydrater).

Når han skriver 5 liter, så vil det være skjegglav som gir 1/4 kilo.

[REs]

Kartlaven gir umidelbare assosiasjoner til frisk fjelluft og vakende ørret på Hardangervidda

Denne mener jeg å huske at jeg fant et sted på Dovrefjell. Bildet var tatt sammen med noen uklare bilder av moskus så det var i alle fall samme turen.

[Nyttevekster]

Ser at det er mange som har den samme ideen om å lage en oversikt på nett over spiselige planter!

Hva med et lite samarbeid??

Jeg har mitt eget prosjekt på

http://nyttevekster.wikidot.com/

men (som de fleste andre har også har innsett) det er et tidkrevende prosjekt, og tid er en mangelvare i en travel hverdag. Håper etterhvert å komme litt lengre en bare og liste opp arter, men det tar mye tid. Så får dere som vil delta tilgi at det (foreløpig) er mye som ikke er skrevet noe om.

Med deres hjelp så håper jeg det kan endre seg.

Ris, ros og tips mottas også med takk!

Skjønner godt at det er flere som vil lage sin egen side. Men tror dere ikke resultatet ville blitt bedre om vi samarbeidet??