Kraftlinjer Hardanger, Fardal-Ørskog osv

[essem]

Debatten raser, i Hardanger ser en klare tegn til konflikt mellom de ulike lokalsamfunnene pga master vs sjøkabel og store inngrep på ilandføringsstedene. I dag er det i media at østlendingene må betale mest av gildet, fordi de bor lengst fra der kraften produseres. Altså konflikt mellom øst og vest er også på gang...

I en kommentar til en artikkel i Sunnmørspostens nettutgave kom jeg over en link til ei side som overrasket STORT! Når det gjelder kraftlinjer. Hvem sier at inngrep må være stygge?

The land of giants

[Kattugla]

I en kommentar til en artikkel i Sunnmørspostens nettutgave kom jeg over en link til ei side som overrasket STORT! Når det gjelder kraftlinjer. Hvem sier at inngrep må være stygge?

The land of giants

tja, vet ikke om de passer helt her til lands, akkurat …

Angående kraftlinjene i Hardanger så mener jeg at ulempene med luftstrekk er sterkt overdrevet. Kraftledninger i luftstrekk finnes overalt her i landet og de aller fleste er knapt synlige på litt avstand. Sjøkabel blir altfor dyrt, 5-10 ganger dyrere enn luftstrekk.

Hardangerkabelen skal forsyne Bergen m/ omland med strøm, her bor det ca.256.000 innbyggere dvs ca.128.000 husstander + litt industri. Antar at industriens forbruk tilsvarer 22.000 ”husstandsekvivalenter”, sum = 150.000 "husstandsekvivalenter"

Luftstrekk = (900mill kr)/150.000 husstander = ca.6.000 kr/husstand

Sjøkabel = (9mia kr)/150.000 = 60.000 kr/husstand

Og denne ekstrakostnaden på 54.000kr/husstand må man altså betale for estetikkens skyld, …det blir for dyrt, synes jeg. Dessuten så blir ikke sjøkabel-alternativet helt usynlig det heller. Store bygningsmessige konstruksjoner ved ilandføringsstedene + noen strekninger som må gå over land.

[Cerberus]

Hardangerkabelen skal forsyne Bergen m/ omland med strøm, her bor det ca.130.000 innbyggere

Det var da voldsomt så denne byen hadde krympet. Bergen alene har det dobbelte .

For øvrig enig i innlegget ditt. Denne saken har blitt full orkan i en snyltekopp. Visst er det fint i Hardanger, men det er jaggu fint mange andre steder i dette landet. Når skal vi si at det er "stygt nok" til å bygge luftlinje, sammenlignet med de stedene som er så heldig å bli velsignet med sjøkabel?

[thule]

Enig med essem i at linken viser en fascinerende og storslagen tanke som kan tilføre kvaliteter i enkelte situasjoner, kanskje særlig i et goldt islandsk landskap som disse mastene var designet for. På samme måte mener jeg at enkelte menneskeskapte inngrep i naturlandskapet kan være flotte, eksempelvis en elegant brukonstruksjon.

Men i tilfellene på Vestlandet burde nok disse mastene i så fall ha vært formet som stiliserte skulpturer av regjeringens medlemmer, som et symbol på den galskapen som er i ferd med å bli gjort til virkelighet.

Løsningen som burde ha vært gjennomført er selvfølgelig å bygge gasskraftverk eksempelvis på Kollsnes og Nyhamna slik at overføringskablene utenfra blir overflødige. På grunn av at gassen fra Troll og Ormen av politiske grunner ikke utnyttes i Norge velger en i stedet å bruke masse energi på å eksportere gassen til Europa. Deretter skal vi bygge gigantiske overføringskabler for å få tilstrekkelig energi tilbake til Norge for å få gassen ut av landet, og for å sikre egen energiforsyning.....

Samfunnsøkonomisk galematias som vi bare har sett begynnelsen på. Dette dreier seg også om klimapolitikk og de pågående forhandlingene om innføringen av EUs fornybardirektiv i Norge, som vil medføre krav om økt utbygging av fornybar energi, jfr tidligere tråd om dette:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18518&highlight=fornybardirektivet

[Mannen fra Sennavassdalen]

Angående gasskraft løser det ikke alle behovene fordi Bergensområdet har kraftoverskudd i sommermånene + at det er planlagt vindmølleparker som vil øke dette overskuddet. Utbyggingen av strømnettet er ikke bare for å løse krisen om vinteren, men og for å kunne eksportere strøm fra området på sommeren og tilrettelegge for vindkraftutbygging (til nå er nesten alle søknader om konsesjoner for utbygging i området blitt avvist grunnet manglende kapasitet i strømnettet). Et gasskraftverk vil kun øke kraftoverskuddet om sommeren og derfor i seg selv gi behov for utbygging av nye kraftlinjer. I tillegg må mangelen på sikkerhet om vinteren løses umiddelbart, et gasskraftverk tar lengre tid å bygge enn et luftspenn (sjøkabel tar og lengre tid å bygge btw.).

Når det gjelder estetikken syns jeg mastene ikke er noe problem. For det første er de lite synlige og for det andre er luftspenn i bratte fjellsider og spesielt fjordspenn veldig imponerende byggverk og ingeniørkunst som jeg ofte beundrer. Tokk med en venn fra Thailand vi hadde på besøk på fergetur fra Gudvangen til Flom gjennom Nærøyfjorden og vi opplevde de fjordspennene som interessante innslag i natur og kulturlandskapet og de var ikke sjenerende. Hele begrepet "monstermaster" er latterlig.

Hele saken er en stor mediafarse og viser hvordan media kan brukes til å gå utenom det normale demokratiske apparatet og skaffe seg fordeler på en udemokratisk måte. Hvorfor en så stor sak om noen master i Hardanger samtidig som Hardangerbrua bygges? Mastene blir absolutt ubetydelige i mot det inngrepet brua er, men om den er det ikke noe mediaoppstyr med store dyre reklamekampanjer...

[thule]

Angående gasskraft løser det ikke alle behovene fordi Bergensområdet har kraftoverskudd i sommermånene + at det er planlagt vindmølleparker som vil øke dette overskuddet. Utbyggingen av strømnettet er ikke bare for å løse krisen om vinteren, men og for å kunne eksportere strøm fra området på sommeren og tilrettelegge for vindkraftutbygging (til nå er nesten alle søknader om konsesjoner for utbygging i området blitt avvist grunnet manglende kapasitet i strømnettet). Et gasskraftverk vil kun øke kraftoverskuddet om sommeren og derfor i seg selv gi behov for utbygging av nye kraftlinjer. I tillegg må mangelen på sikkerhet om vinteren løses umiddelbart, et gasskraftverk tar lengre tid å bygge enn et luftspenn (sjøkabel tar og lengre tid å bygge btw.).

Gassinstallasjonene på Kollsnes og Nyhamna er storforbrukere av energi. I Norge er det slik at den energien som skal brukes til å blåse denne gassen ut av landet på død og liv ikke skal baseres på gasskraft. Eksempelvis går en energimengde tilsvarende hele årsproduksjonen fra Tafjord Krafts anlegg i Tafjord til Aukra. Gassen blåses over til UK med rein fossekraft. Når det da ikke er nok fossekraft i fylket må det bygges overføringskabler for å kunne importere strøm som kanskje basert på kjernekraft eller kullkraft i stedet for å benytte gassen som allerede er på stedet. Ser du ikke inkonsekvensen og galskapen i dette?

Jeg klarer absolutt ikke å bekymre meg for et eventuelt kraftoverskudd i bergensregionen sommertid. Det vil i så fall bety reduserte energipriser en periode og at fyllingsgraden i magasinene blir høyere enn normalt. Blir det et vedvarende problem for energiprodusentene kan de forsterke eksisterende linjenett i andre retninger.

Ettersom vi er selvforsynt med strøm her i landet, bør den vindkraftutbyggingen du nevner aldri gjennomføres, fordi den er avhengig av enorme subsidier.

[essem]

Disse kraftlinjene trenger nødvendigvis ikke å se slik ut som på linken, de kan gjerne ha et norsk preg. Det var ideen jeg syns var genial. Koster neppe noe særlig med å bygge de med litt design enn de tradisjonelle. I stedet for krangel om at turister blir skremt av "monstermaster", kan de i stedet bli en attraksjon som trekker turister...

Galskapen Thule skriver om her viser bare at politikk og signaleffekt er viktigere enn å tenke rasjonelt. Hordaland har vel samme problemet som M&R, at det er et par store strømslukere som gjør at det blir mangel på strøm. Siden disse driver på subisdiert strøm, betyr det i realiteten at alle vi andre finansierer dette ved å betale både høyere strømpris og høyere nettleie pga økt utbygging. Thoriumbaserte atomanlegg eller gasskraft er gode muligheter. Gasskraft midlertidig, så tar thorium over når teknologien er klar om få år.

[REs]

Denne debatten har vel etter hvert kokt ned til å bli et spørsmål om hvem som snakker sant eller ikke. Olje og energiminister Terje Riis-Johansen har vel ikke løyet direkte, men å fortie sannheten kan jo være like ille. Han har uttalt at hensynet til forsyningssikkerheten var avgjørende for hans beslutning om å bygge kraftledningen mellom Soma og Samnanger i luftspenn. Forstår vi ham rett vil et brudd på en sjøkabel kunne ta måneder å reparere og da blir Bergensområdet uten strøm i denne perioden. Men i konsekvensutredningen som følger konsesjonssøknaden fra Statnett datert mai 2006 står det blant annet:

"Oppstår det først en feil på en av sjøkablene, vil reparasjonstiden bli lang. Hardangerfjorden er intil 800 meter dyp, og det er bare et eller få kabelskip som kan ta opp kabelen og skjøte den. Dette kan gi flere måneders reparasjonstid, noe som ikke er tilfredsstillende for leveringspoliteligheten. Av denne grunn må en eventuell sjøkabelforbindelse legges med minst en reservekabel, dvs. en ekstra kabel som kan kobles inn dersom det oppstår feil på en av de andre kablene."

Altså vil forsyningssituasjonen være sikret og når statsministeren tidligere har uttalt at det ikke er pris som skal være avgjørende for hva som velges så kan man jo lure på om disse folkene overhode snakker sammen.

Slike kabler ligger i dag blant annet fra land og ut til Troll A plattformen, og olje og gass sendes daglig gjennom lange rør som ligger på havbunnen og over norskerenna uten at noen ser ut til å ha noen særlig store problemer med dette.

For oss som har Lyse- og Ryfylkeheiene som tumleplass, og som ser disse mastene over alt, er det ingen tvil. Mastene og ledningene hører ikke hjemme her. Mastene skjemmer ut og ødelegger naturen og ledningene dreper fugler an mass.

Et annet aspekt er TERROR. Hvor lett er det for en persom med noenn kilo dynamitt i sekken å sprenge noen høyspentmaster inne på fjellet? Det må vel være den enkleste sak av verden, og hva skjer når strømmen forsvinner. Jo, alt stopper opp.

Å sabotere en sjøkabel krever straks mye mer utstyr og ekspertise.

Dessuten finnes det i dag kabler som kan ligge i en solid brann i dagevis uten å ta skade, og det er også mulig å legge kabler over land uten å grave dem ned. Noen få år og så er de overgrodd av gress og lyng. "Ute av syne - ute av sinn." Teknologien finnes. Det er bare å ta den i bruk. Hva er vel noen hundre millioner kroner om 10, 20 eller 30 år. Ingen ting i forhold til de naturinngrepene som disse mastene representerer, for det er ikke bare disse i Hardanger som er problemet. De finnes i tusentall over hele fjellheimen vår. Naturvern koster og har vi råd til å opprette svære nasjonalparker så får vi fanden meg ta oss råd til å legge noen kabler også.

[Kattugla]

Det var da voldsomt så denne byen hadde krympet. Bergen alene har det dobbelte .

Beklager bommerten, har vært inne og retta opp tallene

[Mannen fra Sennavassdalen]

Galskapen Thule skriver om her viser bare at politikk og signaleffekt er viktigere enn å tenke rasjonelt. Hordaland har vel samme problemet som M&R, at det er et par store strømslukere som gjør at det blir mangel på strøm. Siden disse driver på subisdiert strøm, betyr det i realiteten at alle vi andre finansierer dette ved å betale både høyere strømpris og høyere nettleie pga økt utbygging. Thoriumbaserte atomanlegg eller gasskraft er gode muligheter. Gasskraft midlertidig, så tar thorium over når teknologien er klar om få år.

Regner med at du snakker om kraftkrevende industri som "store strømslukere". Det er feil at de mottar subsidier. De har billig strøm fordi de har et fast avtrekk 24/7 og har svært langvarige kontrakter. Slik kraftkrevende industri er faktisk en fordell for resten av oss fordi den gir sikre inntektskilder til kraftselskapene som trekker samme mengde strøm hele tiden, også om natten og sommeren (da hustandenes forbruk går ned). Dette gjør at det blir mer kraftutbygging og billigere strøm. I tillegg gir de økt forsyningssikkerhet ved at man kan slå av denne industrien i kriser og perioder med toppforbruk fra husstandene og dermed har en reserve tilgjenngelig.

Angående Thorium lurer jeg veldig på hva du mener med "om få år" fordi den teknologien er ifølge forskerne i feltet flere tiår unna å være kommersielt aktuell.

Gassinstallasjonene på Kollsnes og Nyhamna er storforbrukere av energi. I Norge er det slik at den energien som skal brukes til å blåse denne gassen ut av landet på død og liv ikke skal baseres på gasskraft. Eksempelvis går en energimengde tilsvarende hele årsproduksjonen fra Tafjord Krafts anlegg i Tafjord til Aukra. Gassen blåses over til UK med rein fossekraft. Når det da ikke er nok fossekraft i fylket må det bygges overføringskabler for å kunne importere strøm som kanskje basert på kjernekraft eller kullkraft i stedet for å benytte gassen som allerede er på stedet. Ser du ikke inkonsekvensen og galskapen i dette?

Hvor argumenter jeg at jeg er enig med dette? Jeg argumenterte om hvorfor ikke gasskraft ikke løste alle problemene for Bergensregionen. Jeg har ikke sagt noe om jeg er for eller mot gasskraft. Jeg er helt enig med at det er mye i Norsk energipolitikk som ikke henger sammen for øyeblikket og mye symbolpolitikk som f.eks. elektrifiseringen av sokkelen.

Jeg klarer absolutt ikke å bekymre meg for et eventuelt kraftoverskudd i bergensregionen sommertid. Det vil i så fall bety reduserte energipriser en periode og at fyllingsgraden i magasinene blir høyere enn normalt. Blir det et vedvarende problem for energiprodusentene kan de forsterke eksisterende linjenett i andre retninger.

Ettersom vi er selvforsynt med strøm her i landet, bør den vindkraftutbyggingen du nevner aldri gjennomføres, fordi den er avhengig av enorme subsidier.

Det er allerede et vedvarende problem for produsentene at kraftnettet er for dårlig (f.eks. blir nesten alle søknader om konsesjoner for bygging av vindkraftanlegg blir avslått grunnet manglende kapasitet i nettet). Norge er har heller ikke kraftoverskudd hele året lenger og vi importerer kraft på vinteren, vi har og økende kraftpriser som er et stort problem for den kraftkrevende industrien vår. Og hvor skal linjenettet forsterkes hen? De eksisterende linjene inn i området er allerede sprengt og oppgradering av disse vil kreve å koble dem ned i perioder.

Så lenge vi har en erklært politikk på å bygge ut vindkraft og alternativ teknologi må Statnett som systemoperatør må Statnett legge til rette for utbygging av alternativ energi. Selv om jeg og du kan mene vi heller burde bygge gasskraft (som om vi ikke bruker den her blir brent andre steder istedenfor) vil også dette krever større overføringskapasitet, om nybygde gasskraftverk må slås av om sommeren på grunn av dårlig overføringskapasitet til Bergensnettet vil et slikt gasskraftverk bli svært ulønnsomt.

Hva er vel noen hundre millioner kroner om 10, 20 eller 30 år.

Det er ikke snakk om noen hundre millioner, det er snakk om mange milliarder kun på sjøkabel i Hardanger (900 mill for luftspenn mot 4 milliarder for sjøkabel). Sjøkabler koster mellom 5 og 20 ganger så mye som luftspenn, tall fra NVE viser at de er 9 ganger dyrere enn luftspenn (i de utbygginger som er gjort i Norge). EC Group har beregnet at om det regjeringen går inn for sjøkabler i Hardanger og dermed åpner for videre bruk av vil, ifølge EC Group, de totale merkostnadene ved å kable halvparten av de neste ti årenes utbygging av kraftlinjenettet (sentralnettet og regionalnettet) nærme seg 100 milliarder kroner.

Nåt det gjelder forsyningsikkerheten er aktørene i kraftbransjen veldig klar på at denne er langt dårligere ved sjøkabler enn luftspenn. Fra Statnetts sider: " I den nylig publiserte 10-årsplanen fra ENTSO-E (den europeiske organisasjonen for systemansvarlige nettselskaper) står det at kabling kun bør brukes i svært spesielle situasjoner, grunnet

- høye kostnader; 5-20 ganger luftledning, avhengig av lokale forhold

- forsyningssikkerhet, særlig risiko for lange reparasjonstider

- systemmessige forhold, slik som problemer med reaktive forhold, resonans og stabilitet"

[Lyngve]

Helt enig i at dette er storm i vannglass for et luftspenn som knapt vil synes. Spesielt ettersom Hardanger allerede er teppelagt med veier og nå også ei stygg bro under bygging......

[Kristian123]

Helt enig i at dette er storm i vannglass for et luftspenn som knapt vil synes. Spesielt ettersom Hardanger allerede er teppelagt med veier og nå også ei stygg bro under bygging......

+1, etter å ha sett høyspentmaster i andre områder som f.eks Vestmarka og området rundt Bykle hvor invirkningen på naturens er minimal.

Synes det er værre med rovdriften som drives på alt av fisk, økende bruk av ATV'er, den kontinuerlige utbyggingen av hytter og veier samt privatisering av vann, elver og store landområder osv.

Det siste blir vel at det komer en skiheis opp til Galdhøpiggen slik at rullestolbrukere skal kunne komme seg til toppen.

Var kanskje en overdrivelse det der men jeg håper noen ser det samme som meg hvis man tenker på den økende bruken av Norsk natur.

Det er greit nok å tilrettelegge forhold for folk slik at det blir lett for folk å kunne oppleve naturen som Besseggen, men man trenger ikke å ta helt av heller bare fordi man har rettighetene til området.

Her er noen av de sakene jeg tenker på.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/63-lakseelver-blir-stengt-i-aar-3151865.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3722404.ece?service=print

http://www.google.no/search?hl=no&&sa=X&ei=h7loTNisNsmHOITXvLgF&ved=0CCAQBSgA&q=utbygging+hytter&spell=1

[REs]

Kristian 123 skrev:

+1, etter å ha sett høyspentmaster i andre områder som f.eks Vestmarka og området rundt Bykle hvor invirkningen på naturens er minimal

Ta deg en tur nord for Lysefjorden. Det vil bare ta deg 3 -4 dager å gå nordsia av denne fjorden og når du kommer til Håhelleren så kan vi prates.

Utsagn som at master og ledninger nesten ikke synes er like absurd som å si at et par streker eller rifter i et maleri av Tidemann og Gude nesten ikke synes. De er der og så er det vel øyet som ser. Husk at også Eifeltårnet i sin tid skulle rives fordi det var for stykt til å ha stående, men dette står tross alt midt i en stor by. Vi venner oss vel til disse mastene også når bare våre politikkere finner gode nok argumenter for å bygge dem, argumenter som sikrer at de ikke taper ansikt eller taburetter, for det er det det handler om mer enn naturvern. For bygging blir det nok uansett.

Norge eksprterer totalt sett mer kraft enn vi importterer, men vi er også et av de landene i verden som bruker mest el-kraft pr. innbygger. Kanskje vi skulle se litt på forbruket vårt i stedet for å bare rope på mer. Prisene på alkohol og tobakk blir skrudd opp for å få ned forbruket. Vi har vel bort i mot den billigste strømmen i verden og hva gjør det vel om vi må betale noen tusinger mer pr. år i strøm. Se på resten av forbruket i dette landet, vi har penger nok like vel. 3000 kroner ekstra i strømutgifter er ikke mer enn 250 kroner i måneden noe som tilsvarer ca. 3 - 4 pils på en pub pr. måned.

Vi har råd til å ikke alltid måtte velge det billigste alternativet. Det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste vil alltid være det dårligste.

[essem]

Regner med at du snakker om kraftkrevende industri som "store strømslukere". Det er feil at de mottar subsidier. De har billig strøm fordi de har et fast avtrekk 24/7 og har svært langvarige kontrakter. Slik kraftkrevende industri er faktisk en fordell for resten av oss fordi den gir sikre inntektskilder til kraftselskapene som trekker samme mengde strøm hele tiden, også om natten og sommeren (da hustandenes forbruk går ned). Dette gjør at det blir mer kraftutbygging og billigere strøm. I tillegg gir de økt forsyningssikkerhet ved at man kan slå av denne industrien i kriser og perioder med toppforbruk fra husstandene og dermed har en reserve tilgjenngelig.

Det er riktig at den kraftkrevende industrien har hatt langsiktige kontrakter, MEN når disse i sin tid ble inngått var det ikke snakk om markedsverdi for kraft. Det var utbyggingskostnaden/alternativverdien som ble lagt til grunn. Og den ble veldig lav pga stor kraftproduksjon og liten kraftmobilitet. Altså har de gjennom de langsiktige avtalene hatt prissubsidiert kraft.

Blir avtalene fornyet er det igjen snakk om subsidiering. Blir avtalene ikke fornyet, da er det ikke grunnlag for å drive industrien her lenger. Og vi har heller ikke bruk for disse utbyggingene.

Angående Thorium lurer jeg veldig på hva du mener med "om få år" fordi den teknologien er ifølge forskerne i feltet flere tiår unna å være kommersielt aktuell.

Det er fullt mulig å bytte ut 90% av brenselsstavene i en vanlig uranreaktor med thorium. En thoriumreaktor med blykjøling tar lengre tid, hvor lang tid det tar kommer an på hvor mye en satser på å få det til. Det kan ta alt fra 20 til 50 år. Med tanke på at USA brukte 3 år på å utvikle atombomben, er 20-50 år voldsomt. Det kan sikkert kuttes drastisk med en voldsom satsning på området. Med tanke på at vi sitter på verdens tredje største (kjente) forekomster av thorium, er det egentlig ikke noe å stusse på. Her er alt lagt til rette for et nytt "olje"eventyr.

[Lindap]

Disse kraftlinjene trenger nødvendigvis ikke å se slik ut som på linken, de kan gjerne ha et norsk preg. Det var ideen jeg syns var genial. Koster neppe noe særlig med å bygge de med litt design enn de tradisjonelle. I stedet for krangel om at turister blir skremt av "monstermaster", kan de i stedet bli en attraksjon som trekker turister...

Galskapen Thule skriver om her viser bare at politikk og signaleffekt er viktigere enn å tenke rasjonelt. Hordaland har vel samme problemet som M&R, at det er et par store strømslukere som gjør at det blir mangel på strøm. Siden disse driver på subisdiert strøm, betyr det i realiteten at alle vi andre finansierer dette ved å betale både høyere strømpris og høyere nettleie pga økt utbygging. Thoriumbaserte atomanlegg eller gasskraft er gode muligheter. Gasskraft midlertidig, så tar thorium over når teknologien er klar om få år.

Jeg synes også de er kule. Kanskje kan man også designe tre-formede master. Man kunne tenke litt nye veien generelt, ikke bare i Hardangersaken. Det står stygge master nok rundt omkring i landet. Fint om de kunne smykkes litt opp på en eller annen måte.

[Mannen fra Sennavassdalen]

Blir avtalene fornyet er det igjen snakk om subsidiering. Blir avtalene ikke fornyet, da er det ikke grunnlag for å drive industrien her lenger. Og vi har heller ikke bruk for disse utbyggingene.

En stor andel av avtalene går ut om kort tid og de ser ikke ut til å bli fornyet på samme vilkår. Hydro og andre aktører driver derfor på med planer om utflagging så mye av denne industrien står i fare for å forsvinne. Om det vil være en fordel for andre norske strømforbrukere er langt fra sikkert på grunn av de fordelene slik industri gir i elmarkedet som jeg snakket om i forrige post. Jeg kan tenke meg at vi får en periode med reduserte priser før markedet justerer seg og reduserer produksjonen og prisene igjen stiger. Videre vil jeg tro følgene en nedleggelse av denne industrien, som er landet andre største eksportaktør, vil ha på den norske økonomien vil være langt mer alvorlige enn kostnadene for den påståtte "subsidieringen" gjennom lave kraftpriser du snakker om.

Når det gjelder utbyggingene har ikke Bergensregionen slik kraftkrevende industri og vil derfor ha det samme behovet for økt kapasitet uansett skjebnen til denne industrien.

[essem]

Det du kaller "påstått subsidiering" ER subsidiering. Hva en kaller båten spiller ingen rolle, faktum er at prisen ikke ble fastsatt på markedsmessige vilkår når avtalene ble inngått. Men ut fra en alternativkostnad.

Når det gjelder utbyggingene har ikke Bergensregionen slik kraftkrevende industri og vil derfor ha det samme behovet for økt kapasitet uansett skjebnen til denne industrien.

Nå nylig ble strømkranene åpnet til Gjøa, den får nå strøm via landfester på Mongstad. De fleste plattformer produserer i dag strømmen selv, de rød-grønne har som målsetting å endre dette for å spare utslipp av CO2. Det er det som ligger i bunn her, målsettingen er å elektrifisere sokkelen. Offshore vindkraft koster ca 4gng mer enn landbasert kraft, derfor vil det ikke bli bygget ut offshore med det første. Og da må strømmen komme fra land. Fornyes ikke avtalene med de landbaserte strømslukerne, kommer strømmen til å gå offshore...

[thule]

Jeg er helt enig med at det er mye i Norsk energipolitikk som ikke henger sammen for øyeblikket og mye symbolpolitikk som f.eks. elektrifiseringen av sokkelen.

Det er bra at vi er enige om dette. Derimot er elektrifisering av sokkelen trukket fram i byråkratiets utredninger som et viktig argument for den nye linjeføringen. APs partisekretær har også vektlagt dette gjennom et intervju i BT nå i sommer, mens de fleste politikere er mer tilbakeholdne med å bruke dette momentet i sin argumentasjon.

Det er allerede et vedvarende problem for produsentene at kraftnettet er for dårlig (f.eks. blir nesten alle søknader om konsesjoner for bygging av vindkraftanlegg blir avslått grunnet manglende kapasitet i nettet). Norge er har heller ikke kraftoverskudd hele året lenger og vi importerer kraft på vinteren, vi har og økende kraftpriser som er et stort problem for den kraftkrevende industrien vår. Og hvor skal linjenettet forsterkes hen? De eksisterende linjene inn i området er allerede sprengt og oppgradering av disse vil kreve å koble dem ned i perioder.

Det er svært positivt at det ikke blir realisert ny vindkraft og småkraft ettersom dette innebærer subsidiering av energiproduksjon for eksport. Dette er dårlig samfunnsøkonomi og innebærer store naturinngrep. Vi er selvforsynt med strøm - gjennom de siste 30 år har vi en gjennomsnittlig årlig eksport på ca 3TWh årlig iht SSB. Et eventuelt behov for økt produksjon kan ivaretas gjennom oppgradering av bestående vannkraftverk og utnyttelse av gasskraft.

Utbyggingen av Sima-Samnanger er unødvendig. Som Steinar Strøm påpekte tidligere i sommer har dette tidligere også vært Statnetts konklusjon, der en konkluderte med at et spenningsforsterkningsanlegg i Samnanger kombinert med en utbygging av Mongstad vil gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Mongstad vil være i produksjon fra kommende høst og bedre forsyningssikkerheten allerede til vinteren.

[thule]

Som et apropos:

http://www.aftenposten.no/klima/article3771294.ece

Dette eventuelle utslippet er altså bare skadelig dersom det slippes i Norge. Dersom Sima-Samnanger bygges kan gassen blåses ut av landet og brukes der, for der gjør ikke utslippet skade. Et latterlig utspill, som også viser motsetningsforholdet mellom klassisk miljøvern og ullen klimapolitikk. Det forteller i tillegg svært mye om seriøsiteten til miljøorganisasjonen Zero.

[Dag G - Evje]

Hørte nylig at Statskraft hadde et overskudd på 9,8 milliarder.

Burde pinadø bruke noen milliarder på å rydde opp i masterotet.

I stedet er det staten som tapper overskuddet og skyver de nye miljøregninger over på forbrukerene med økt nettleie.

Røveri fra ende til annen.

Rosendal burde hatt en jordkabel gjennom bygda og ikke disse såkalte monstermastene.

[essem]

Strøm har blitt ei skikkelig melkeku for både stat og kommuner. Det begynte med omorganiseringen av eierskapet og fortsatte med skjult beskatning gjennom strømprisen. Vi lar oss rævkjøre helt frivillig. Det går med til økt velferd... får vi høre. Hørt på tull?

[Magnuss]

Helt enig i at dette er storm i vannglass for et luftspenn som knapt vil synes. Spesielt ettersom Hardanger allerede er teppelagt med veier og nå også ei stygg bro under bygging......

Helt enig. Dette er dette vi nordmenn har å slite med om dagen..

[Kattugla]

Hørte nylig at Statskraft hadde et overskudd på 9,8 milliarder.

ikke så ille at Statskraft går med overskudd, da, ...pengene blir brukt til å opprettholde velferdsstaten. Verre er det med overskuddet fra de private energiselskapene, det går rett i lomma til aksjonærene.

Burde pinadø bruke noen milliarder på å rydde opp i masterotet.

Et estetisk problem, jeg er iallefall ikke villig til å betale mange milliarder på dette, pengene kan heller brukes på andre oppgaver f.eks. sykehjem for eldre, skoler, vedlikehold av offentlige bygg m.m.

420 kv lina deler bygda i to.JPG

...en liten overdrivelse synes nå jeg da.

[thule]

ikke så ille at Statskraft går med overskudd, da, ...pengene blir brukt til å opprettholde velferdsstaten. Verre er det med overskuddet fra de private energiselskapene, det går rett i lomma til aksjonærene.

Den private eierandelen av vår vannkraftproduksjon utgjør bare rundt 10%. Kommunene og fylkeskommunene eier rundt halvparten av produksjonen og Statkraft det resterende. Det er derfor kommunene, fylkeskommunene og Staten gjennom Statkraft som tapper strømforbrukere via energiselskapene for store summer gjennom årlige aksjeutbytter. Dette utgjør i realiteten en ekstrabeskatning for alle forbrukere, og rammer selvfølgelig hardest hos dem som har minst.

[thule]

Helt enig. Dette er dette vi nordmenn har å slite med om dagen..

Jeg kan være enig i at den visuelle virkningen har blitt overdramatisert gjennom debatten i sommer, men jeg synes nok at dere bagatelliserer inngrepene, jfr http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Sima-Samnanger/Visualisering-av-stromlinjen-i-Hardanger/ .

Vi har en tilsvarende sak her på Sunnmøre, der flere kommuner samt fylkeskommunen går inn for sjøkabel med ekstrakostnader i størrelsesorden 2 mrd. Dette finner jeg uakseptabelt av samfunnsøkonomiske grunner, og fordi inngrepene i enkelte områder faktisk blir større enn hva de ville ha vært med et luftspenn. Derimot har all uroen medført at Statnett nå blir pålagt å søke om konsesjon for en løsning der den nye 420kV-linja skal legges i den samme trasé som dagens linjeføring, som skal rives. Dette er ikke en ideell løsning, men et brukbart kompromiss og en betydelig bedre løsning enn den opprinnelige som ville ha gitt en ny linjeføring på vestsida av Hjørundfjorden.

Bergensregionen har i dag to tilførsler fra sør og nord. Hvis disse linjeføringene hadde blitt oppgradert til 420kV, ville én av dem ha vært tilstrekkelig til å forsyne hele regionen. Dersom en kan gjennomføre en oppgradering av de to eksisterende linjeføringene og samtidig opprettholde forsyningssikkerheten under ombyggingen, vil dette gjøre den nye linjeføringen unødvendig.

Det er all mulig grunn til å være skeptisk til statlige planer på dette området, der Statnett søker konsesjon, NVE innvilger konsesjon, og hvor olje- og energidepartementet er klageinstans. Her sitter Staten virkelig med bukten og begge endene. Derfor er det på sin plass å presse beslutningstakerne i denne saken.