Alle Akershustopper over 700m på en dag

[knutis]

Dette er et prosjekt jeg har nevnt på forumet tidligere. Gårdsdagen var satt av til turen, men værmeldinga ville vært en god unnskyldning for å utsette. Jeg valgte å prøve.
Det viste seg å bli tyngre, våtere, ta lengre tid og etterhvert være vondere enn jeg trodde på forhånd. Tett, ulendt skog tar tid når alt er glatt og sleipt og tåke stedvis er tett. Grus veier blir også tunge når de er våte. Og etterhvert begynte ene kneet å gjøre vondt i motbakker til fots, etterhvert det meste av tida. Såpass vondt at jeg seriøst vurderte å gi meg på vei mot siste toppen. Da gikk det sakte!
Planen var å sykle helt hjem igjen slik at det ble en rundtur, men jeg valgte fornuftig nok å bli henta når jeg kom ned til riksveien. Gikk glipp av 15km asfalt sykling i pøsregn og med vondt kne.
Har aldri vært så sliten og har vel aldri heller ikke presset smerteterskelen så mye. Var ute i 13,5 timer. Den halve timen skyldes slurvete orientering..
I dag er det restitusjon. Veide ca 3kg mindre nå enn for noen dager siden. Mat og drikke skal lempes innpå i store mengder.

Rute:
Hurdal Verk - Rognlisaga - Snultra - Nordliskampen

Snultra - Fjellsjøkampen (sykkeltrilling over)- Fjellsjøen - Svartungen - Korpehaugen - Toppåsen - Svartungen

Flårudsætra (Totenåsstien) - Brennelvhytta - Hagatjennhaugen - Helgedalen - Lushaugen

Skrukkelia - Hekkentjern - Rognhaugen - Øyangen - Marifjell - Øyangen - Rustad

Primærfaktor på toppene 50m.

Var spent på forhånd hvordan det ville fungere med inntak av mat og drikke underveis. Synes det gikk greit, følte ikke at jeg gikk tom. Brukte kjeks, hjemmelagde energibarer, brødskiver med nugatti, marsipan, litt potetgull og på slutten fyrsttekake og cola. Drikke tidligere var saft og vann.

[knutis]

En litt mer detaljert beskrivelse av turen er vel på sin plass. Kan jo hende noen er sære nok til å ha lyst til å prøve!

Første mål var Nordliskampen. Sykla hjemmefra 07.40. Første delen var asfalt med litt stigning innimellom. Fra Rogllisaga til Snultra er det bratt grusvei. Hovedfokus her lå på å ikke sykle for fort. Har en tendens til å skulle ta i litt ekstra i motbakkene. Ved Snultra svingte jeg til høyre og sykla nesten til enden av veien. Herfra er det en enkel rusletur til topps.

Videre ble det lett sykling til der stien mot Fjellsjøkampe starter. Her måtte det trilles. Stitrilling med sykkel har en stygg ulempe i tillegg til å være kjedelig. Pedalen har en tendens til å treffe leggene innimellom. 40 minutter med trilling og noen småsår senere var turens høyeste punkt nådd. Nå kom turens første regndråper, og regnet gjorde det for en stor del resten av dagen.

Turen nedover ble slitsom på glatt underlag og sykkelen som måtte holdes igjen. Hardt for knærne. Muligens denne bakken som la grunnlag for problemene senere på turen.

Nede var det deilig å sitte på sykkelen igjen. Turen til Svartungen gikk greit. Formen var fin. Korpehaugen og Toppåsen ligger såpass tett, på hver sin side av et dalsøkk, at det ikke ble noe sykling mellom disse. Korpehaugen var grei. Sleipt, glatt og vått, men ellers helt ok. Sti det meste av veien. Toppåsen ble verre. Ingen sti, kronglete terreng og tåke. Ettersom jeg har vært her før og så på det som enkelt å finne veien hadde jeg ikke med kart over akkurat dette området. Opp gikk det greit, men ned oppdaget jeg pluttselig at vinden kom fra feil kant og deretter at jeg var tilbake ved tjønna jeg akkurat hadde vært ved... Nytt forsøk og nå gikk det greit. Men det tok nok 10 minutter ekstra. Uabhengig av denne feilen begynte jeg nå å skjønne at dette kom til å ta tid!

Ny sykkeletappe og rundt 1,5km trilling på den relativt nye dnt-stien Totenåsstien. Og deretter noe så behagelig som nedoverbakksykling noen kilometer. Deretter opp på Hagatjennhaugen. En grei tur på våt, gjørmete sti. Måtte bare dytte unna et par kyr som gikk der! Oppover her begynte jeg å kjenne litt rusk i kneet..

Stien ned til Helegdalen innebar en ny trilleetappe, men krydret med noen artige biter terrengsykling. Helgedalen var det tungt. Lang motbakke på våt, myk grus. Nå begynte jeg å kjenne at jeg hadde vært på tur noen timer.

Kort asfaltbit med nedoverbakke og så grusvei opp mot Lushaugen. Denne veien hadde heldigvis grovere grus og var adskillig lettere enn den fra Helgedalen. Oppe ved hytta der stien starter studerte jeg kartet grundig. Et skilt viste vei mot lushaughytta, men ut fra kartet mitt skulle stien gå knappe hundre meter lengre bort. Sikkert vintermerking tenkte jeg og fortsatte og fant en sti jeg fulgte. I det jeg begynte å gå oppover stakk det godt i kneet. Ikke helt bra... Etter få minutter skjønte jeg at dette var feil sti og gikk over til å gå i terrenget i nesten riktig retning. Det endte med litt visming rundt oppe på åsen før jeg omsider fant den merka stien jeg burde gått hele veien. Gikk nok med en halvtime ekstra her. Eneste positive var synet av et bra storfuglkull!

I bunnen av utforkjøringa ned mot Skrukkelia hadde jeg avtalt at familien skulle ha matsstsjon. Cola og fyrstekake ble både fortært på stedet og puttet i sekken. Supertrøya ble byttet med ulltrøye for å være sikker på ikke å bli nedkjølt.

Veien over åsen i retning mot Jeppedalen ble akkurat så tung som forventa. Et minutts pustepause innimellom hjalp godt på. Rognhaugen var neste mål. Valgte her å gå den kjente veien opp til midten av Hekkentjern. Til høyre og rundt og deretter rett opp lia. Bratt! Og vondt. Tempoet begynte nå å bli ganske redusert av det vonde kneet. Antydning til krampe begynte også å dukke opp. Men opp kom jeg på et vis. Knakk av en stav som hjalp godt i bratta. Ned igjen bestemte jeg meg for å prøve å gå på andre siden av tjernet. Dette mente jeg skulle bli kortere. Det viste seg å være et dumt valg. Små stup gjorde det uframkommelig og tette kratt gjorde det umulig å få oversikt over hvor det var ok å gå. Måtte dreie tilbake til der jeg kom opp. Beina begynte nå å bli tvilsomme redskap å gå bratte, steinete, sleipe utforbakker med.. Men kreka meg ned på et vis.

Syklinga videre i retning Marifjell gikk overraskende greit. Mulig at det lave tempoet på fotturen sammen med inntak av kake og cola hadde en viss virkning? Men begynte å kjenne det godt i kneet under syklinga også nå. Det bekymret meg. En annen sak var at jeg hadde brukt så lang tid at det ville bli nesten mørkt før jeg var hjemme. Men valgte å fortsette.

I det jeg begynte å gå i retning Marifjell gjorde kneet så vondt at jeg nesten ikke klarte å bruke det. Fikk faktisk skjeveanfall og hakket tenner! Lurte en liten stund på om jeg hadde blitt nedkjølt pga alt regnet og klissvåte klær. Konkluderte med at det var kneet. Vurderte seriøst å avbryte og så på det alternativet som det klart mest fornuftige. Men fortærende å gi seg så nært målet. Fortsatta derfor i lusetempo. Først langs en bekk opp til ei myr. Deretter på kompasskurs i tåka. Følte mange ganger at jeg gikk fulstendig i feil retning. Stedssansen var visst ute av funksjon. Denne etappen ble en test på hvor mye jeg kan tåle... Vel oppe ringte jeg hjem og bestilte henting på Rustad. Nå var klokka ca 20.30. Tett tåke og regn gjorde det halvmørkt og kroppen var ganske så utslitt. Et uhell kan fort oppstå i ulendt terreng og da ville jeg ha problemer. Var derfor meget forsiktig på vei ned og det gikk bra. Herfra var det sykling, stort sett deilig nedoverbakke. I de små motbakkene som var fungerte nå stort sett bare høyrebeinet. Venstrebeinet gjorde rett og slett for vondt når jeg skulle ta litt skikkelig i.

Det var godt å sette seg i bilen. Klissvåt og ganske kald etter nedoverbakkene. Hjemme fikk jeg kraftig skjelveanfall. Hakka tenner så det skrangla. Rett i varm dusj! Masse mat og i seng. Følte jeg hadde feber. Tydelig at kroppen var tøyd langt nok!

Nå i ettertid tror jeg kanskje jeg vil si at dette opplegget på slutten ikke var det mest fornuftige jeg har gjort. Å tyne seg grundig kan være en nyttig opplevelse å ha med seg. Men å gjøre det alene og under forhold hvor et uhell, som fort kan skje, fort kan få alvorlige konsekvenser er nok ikke å anbefale.

[fjellrypa]

Morsomt turprosjekt! Jeg tok akkurat 5x700 i Marka på dagstur, men Akershustoppene har jeg ikke tenkt på en gang Gratulerer med vel gjennomført, håper du er hel og restituert nå.

Gidder du å skrive navn på toppene og høyde her?

[Emil]

Gratulerer med måloppnåelse! Artig å lese om andre prosjekter og utfordringer en høye tinder.

Hvor lang ble denne turen totalt i km?

[oyvindbr]

Fikk lest hele rapporten. Litt av et slit høres det ut som. Bra jobba!

Sjøl har jeg det ofte sånn etter ekstreme og langvarige sliteturer at matlysta ikke kommer før etter halvannen times hvile. Blir rett og slett kvalm av å spise i utmattet tilstand. Etterpå derimot...

Det er vel begrensa hvor mye estetikk du fikk med deg i det været, men hvilken av åsene synes du var finest?

[knutis]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger.

Toppene jeg var på er:

Nordliskampen: 707moh

Fjellsjøkampen: 812moh

Korpehaugen: 762

Toppåsen: 753

Hagatjennhaugen: 713

Lushaugen: 812

Rognhaugen: 720

Marifjell: 717

Det er jo alltid et spørsmål om hvordan man definerer slike toppsamlinger. Jeg har brukt primærfaktor 50m og selve toppunktet må ligge i eller på grensa til Akershus. Med primærfaktor 30 ville det blitt noen topper til. Lundbergkollen, Skreihaugen og Damhaugen. Langfallhaugen kunne jeg tatt med, fylkesgrensa går her over topp-platået, men selve toppen ligger godt utenfor Akershus.

Når det gjelder distanse er den målt ut fra kartet. Sykkelcomputeren min forsvant på en treningstur for en tid tilbake.

Sykling: ca 9mil. Stigning ca 1100m. Ca 15 km asfalt, resten grus.

Trilling av sykkel: ca 7km. Stigning ca 300m

Til fots: ca 20 km. Stigning ca 900m. Det meste av dette var uten skikkelig sti, mye i ruskete terreng.

For å fullføre runden tilbake til utganspunktet mitt, som opprinnelig var plan a, ville det blitt litt over 1 mil til med sykling.

Med ultimate veivalg ville jeg nok spart nærmere 1 time. Tørt føre ville også gjort det lettere. Kneet gjorde også at det gikk veldig sakte i terrenget på slutten. Med gode veivalg, tørt føre og uten skader tipper jeg rundturen ville tatt mellom 11 og 12 timer.

Hva som er fineste toppen? Mange av dem er rimelig like! Nordliskampen var fin helt til det kom mast på toppen. Hagatjenn haugen er trivelig. Og både Fjellsjøkampen. Lushaugen og Marifjell er flotte skogsområder. Korpehaugen også. Toppåsen er ironisk nok den minst toppaktige. Her er det vanskelig å finne eksakst topppunkt, så jeg rusla rundt på flere småtuer.

En fin, litt kortere tur vil være de 3 høyeste. Fjellsjøkampen, Korpehaugen og Lushaugen. Kun Korpehaugen som ikke har god, merka sti, men det er en slags sti det meste av veien på den også.

[panda]

Er ikke veldig kjent i de områdene (ennå), men dette virker som en veldig tøff tur rent fysisk. Skogstopper er lette å undervurdere og når det er åtte av dem blir det en lang dag. Tipper at ikke så veldig mange kommer til å gjenta det prosjektet der på en dag.

[snilen]

Et inn i granskauen sært turprosjekt - men jeg har sansen for slikt

[knutis]

Inn i granskauen er en meget presis turbeskrivelse!

Nå når turen er kommet litt på avstand og kneet begynner å bli brukbart igjen, ser jeg slett ikke bort fra at det blir et nytt forsøk neste sommer for å fullføre hele runden. Da med litt flere sykkelkm i beina og på noenlunde tørt føre!

Turen kan absolutt anbefales for de som ønsker en litt laang treningstur! Absolutt noe for 500fjell og co!

[500fjell]

Morsomt og sprekt turprosjekt Knutis! Mange fine topper dette her, men mange uten utsikt også. Uansett er sånt moro!!