Gå til innhold
  • Bli medlem

UTSIKT,PANORAMA,SIKTELINJER......


Gjest Anonymous

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

DEI GAMLE FJELL I SYNINGOM........

Jeg vet det er mange som interesserer seg for hva man ser fra ulike utsiktspunkter. Stadig flere steder blir det også satt opp såkalte retningsskiver som forteller besøkende hvilke objekter som er synlige fra stedet og hvor fjernt disse ligger. Har for min egen del laget en oversikt som inneholder ca. 30 slike retningsskiver, men det fins sikkert mange flere rundt om i vårt vidstrakte land.

Ser at det allerede finnes endel innlegg som kommer inn under en slik kategori.

Drister meg derfor til å foreslå at det opprettes et nytt tema for det som har med utsikt å gjøre. Hva man skal kalle temaet, overlater jeg til dere.

Blir dette noe av, må jeg vel melde meg inn forumet også.....

Vennlig hilsen

Trond Espelund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette var en god ide. Jeg kan jo begynne med en fin utsiktstopp. Da vi i sommer sist var på Molden ute i Lustrafjorden, tilbrakte vi timer der oppe og hadde god tid til å studere hva vi så. I forhold til høyden på bare vel 1100 m er sikten veldig vid. At ”nære” ting som Blåskavlen, Bleia, Fresvikbreen samt ”hele” Josten og Horungane er synlige, er jo ikke overraskende. Men i tillegg kunne vi se Tverrådalskyrkja, Tundradalskyrkja, de to vestligste Holåtinder, de to vestligste Hestbrepigger og pussig nok Uranostind og Hjelledalstind i Jotunheimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppretta eit eige temaforum for utsiktspunkt, siktelinjer mm. Namnet blir "Utsiktspunkt" viss ingen kjem opp med eit meir genialt namn.

No er det også mogleg å velje to ulike temaforum til eit emne.

Eksempel:

Emnet "Uidentifisert Objekt" ligg både under det nye temaforumet "Utsiktspunkt" og i tillegg under temaforumet "Jotunheimen".

Ragnar

fjellforum.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker, Ragnar, siden jeg fikk så rask respons på mitt forlag om å opprette et nytt temaforum "Utsiktspunkt"!

Jeg er vel dermed også forpliktet til å bidra med noen "facts":

Oversikt over retningsskiver i Norge.

Andre betegnelser som også blir benyttet er: peileskive, utsiktsskive, sikteskive og sikteplate. Uttrykket sikteskive brukes for øvrig oftest om en hvitmalt skive eller plate som senkes ned i vann for å måle siktedypet. Derfor bør man helst holde seg unna denne formuleringen når det gjelder innretningen for identifikasjon av fjerntliggende siktepunkter/-objekter.

Nedenfor følger en liste over steder hvor retningsskiver er oppsatt og planlagt. Følgende data er angitt i denne rekkefølge for hver retningsskive (i den grad opplysninger fins): nr., sted, område, høyde, evt. trig.punkt, bygd dato, laget/oppsatt av, materiale, antall sikt, merknad/beskrivelse, [kilde].

1.Galdhøpiggen, Jotunheimen, 2469 m, E30T0004, jern og messing med siktekikkert

2.Høgevarde, Norefjell, 1460 m, bronse?, faststøpt på steinblokk nær høgste topp

3.Ringkollen, Nordmarka-Ringerike, 702 m, G34T0122, rustfritt stål og jern, stor stålskive 70-80 cm Ø fastboltet i fjellet med tre jernstag

4.Bjønnåsen, Østmarka-Rælingen, G35T0444, 396 m, 01.09.2002, Bjønnåsens venner v/Svein O.Arnesen, Arne Bjørnsgaard og Per Øivind Skarphol, bronse? og stål, 25 sikt, plate på sentrisk stålfot faststøpt og boltet til fjellet nær høyeste punkt, [web(mange linker)]

5.Verskeid/Værskei, Gausdal Vestfjell, 971 m, ny skive planlegges til erstatning for eksisterende, [Johan Kofstad]

6.Binabben, Grimstad, 58,42 m, 50 sikt, [selskapet for Grimstad Bys Vel (internett)]

7.Grønsennknipa/Knippa, Vestre Slidre, 1368 m, E32T0055, planlegges bygd 2005?, Vestre Slidre fjellstyre, 75 sikt beregnet 13.04.2004 av Trond Espelund, [Harald Ranum, Trond Espelund]

8.Neverfjell, Lillehammer, 1089 m, [Johan Kofstad]

9.Gribba/Gribbe 1, Golsfjellet/Tisleidalen i Valdres, før 1939, skipsreder Jahre, skifer, plata er nå ødelagt.

Gribba,Gribbe 2, september 1993, rustfritt stål, brødrene Nils Gjevre,Hallvor Gjevre og nevøen Per Gjevre på Leira i Valdres, rustfri skive ca. 90 cm Ø og 3 mm tykk, [Johan Kofstad, Gunnar Heltne]

10.Melshornet, Hareid, 668 m, B27T0149, 668 m, Hjørungavåg turlag, messing, planlagt oppsatt 2. pinsedag 2005 - lages av Henry Skeide fra Hjørungavåg, ca. 100 retninger og evt. nummerert sikteliste med ca. 260 sikt utarbeidet av Gunnar Heltne, [Vikebladet Vestposten]

11.Tømmeråsen, Krokholmarka i Ski, 313 m, ca. 11.11.2004, Lions Club Langhus - Siggerud, gave til kommunens innbyggere i anledning klubbens 25-års jubileum, [ski kommunes hjemmesider, Østlandets Blad, artikkel 18.11.2004]

12.Tverrfjellet/Sulafjellet,Vardane Sula, B27T0152, 776 m, på en av de mange vardene på toppen, [Fotograf P. O. Dybvig (internett)]

13.Matøskja 1, Sunnmøre/Austefjorden – Kilsfjorden, B28T0234, 1332 m, sommeren 1954, Maurits Følsvik, tre med innbrente data og lokk over, [Gunnar Heltne]

Matøskja 2, 13.10.1991, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, aluminium, erstattet den eldre skiven nr. 1 [Gunnar Heltne]

14.Felden, Sunnmøre/Bjørkedalen – Dalsfjorden, B28T0431-6, 1272,282 m, 06.10.1973, rustfritt stål, Ragnvald Hjelle, innmålt av Gunnar Heltne 26.06.1986, [Per Pilskog, Gunnar Heltne]

15.Aksla/Rundskue, Sunnmøre/Ålesund, 195 m, september 1949, 34 (hvorav 20 fjelltopper), plassert på toppen av utsiktstårnet på Rundskue – utsikten like ved radiomast og nordvest for Aksla stadion - gave fra sunnmøringer utvandret til Amerika etter initiativ fra den lokalpatriotiske foreningen "Ålesunderen", [Gunnar Heltne]

16.Varden (Moldevarden, Litlevarden), Sunnmøre/Molde, 404 m, C26T0020, 1937, messing, byingeniør Ingar Findahl, 40, montert på solid steinsokkel like ved Vardehytta - tegneren og forfatteren Sophus Høegh laget i 1875 den første panoramaskissen sett fra Varden, [Gunnar Heltne, Asbjørn Ørjavik]

17.Melshornet, Sunnmøre/Ørsta – Volda, B28T0069, 807 m, 1992, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, [Gunnar Heltne]

18.Dalsnibba, Geiranger/Stranda, D28T0114, 1476 m, 2004, Asbjørn Ørjavik fra Molde, oppsatt innendørs, [Gunnar Heltne]

19.Sukkertoppen (Heissa), Sunnmøre/Ålesund, B27T0151, ~310 m, [Gunnar Heltne]

20.Rekneshaugen 1, Reknesparken i Molde, 73 m, 1889, Selskabet for Molde Byes Vel, tegnet av kaptein Reinhold Ziegler, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem]

Rekneshaugen 3, 1996, messing, Bergmoprodukter ved Omar Øverland, erstattet den eldre skiven nr. 2, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem (Molde kommune)]

21.Storhaugen, Ålesund, B27T0285, 52,16 m (58,5 m ? øk), 1960-tallet, messing, [Gunnar Heltne, Einar Gustavsen (Ålesunds Museum)]

22.Turtagrø, Sognefjellet ved Oskarshaug, 1171 m ?, ved rasteplassen ved Oscarshaug ca. 1 km i retning mot Turtagrø mellom Sognefjellshytta og Turtagrø, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne]

23.Sognefjellshytta, Sognefjellet, 1400 m ?, ved rasteplass i Oppland fylke vest for Sognefjellshytta og om lag 1 km fra fylkesgrensa, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne]

24.Varden/Utsikten, Feplassen i Etnedal kommune, juni 1994, Jorulf Folden fra Dokka for Jotun vandreklubb fra Lenningen, kobber, 24 sikt, kobberplate 72x72 cm på sokkel av armert betong, [Gunnar Heltne]

25.Utsikten, Synnhallia i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, rustfritt stål, Ø ca. 60 cm på betongsokkel, [Jan Wollan, Gunnar Heltne]

26.Vetafjell, Revsjøvegen i Nord-Torpa i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, [Jan Wollan, Gunnar Heltne]

27.Skardåsen, Valdres, 1050 m, januar 1987, Skrautvål IL ved Olav Bakkene og Ivar Skaar, stål, 45 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne]

28. Bødalsfjell, Fjellstølen i Valdres, 1153 m, november 2002, 34 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne]

29.Gråhø, Espedalsvannet - Strand fjellstue, 1443 m, 30 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne]

Ville sette stor pris på om dere som sitter inne med supplerende opplysninger, fotografier, GPS-posisjoner etc. kunne publisere dette på Fjellforum etterhvert!

Mvh TrondE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei Svein, og takk for respons!

Tror skiva du mener er oppført som nr. 12 i lista, men ikke så lett å oppdage da, siden flere navn er angitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor sikteplate ved Dronnings Utsikt (ca 400 m.o.h) ovenfor Sundvolden ved Tyrifjorden. Et av Akershus beste siktpunkter med Gaustadtoppen og Norefjell som godbitene...

Akershus? Dronningens utsikt er nå i Buskerud, da! Hole kommune. Du forlater Akershus (Blærum) på Sollihøgda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16.Varden (Moldevarden, Litlevarden), Sunnmøre/Molde, 404 m, C26T0020,

Sier du til en moldenser at han er sunnmøring, kan det under feil omstendigheter føre til betydelig risiko for lemlestelse...

Molde ligger i og er "hovedstad" i Romsdal, et av de tre fogderiene som er forsøkt samlet i Møre og Romsdal fylke. (Romsdal ligger mellom Sunnmøre og Nordmøre.)

Ellers en interessant liste. Men tipper det er flere f.o.m. Trøndelag og nordover. Var det ikke en på Gråkallen i Bymarka, men det var vel før radaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Beklager denne stygge brøleren, og takker for tipset! :!:

Oversikten er nå rettet opp.

Har hittil fått opplysninger om et par nye steder med retningsskiver, Dronningens Utsikt ved Krokkleiva i Hole og muligens Gråkallen i Bymarka i Trondheim.

Det må da finnes mange flere slike innretninger i vårt vidstrakte fjelland?

Kom igjen folkens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Skimten, 554moh i Drammen nordmark er det en retningsskive av samme type som står på Høgevarde. Utsikten derfra er blant annet Norefjell og Blefjell og visstnok også Gausta, men jeg har aldri sett sistnevnte til tross for nærmere hundre besøk der oppe !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Sjusjøen

På Storåsen (970 moh) (Sjusjøen) i Ringsaker kommune, Hedmark fylke står det en messingplate som viser retningen til omkringliggende topper/fjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Skjønnner at her er det en del mennesker som har seriøst greie på siktlinjer. Har et spørsmål til dere.

Av og til har jeg stått på fjelltopper ved kysten med tusen meters høyde og sett utover havet. Har følt at sikten er enormt lang, men akkurat hvor langt man kan se utover havet fra denne høyden skulle jeg gjerne visst. Jeg snakker ikke om sikt over til et annet fjell, men til noe i lav høyde, et lasteskip, etc.

Mitt tips er en siktdidtanse på ca 60-70 km, men det er sikkert noen mattekyndige som kan fortelle det mer nøyaktig? Forutsetter maksforhold med helt klar luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formelen for avstanden til horisonten er:

d = sqrt(2*h*R)

hvor d er horisontavstanden, sqrt står for kvadratroten, h er høyden og R er jordradien. Jordradien er grovt regnet 6370 km. Fra en høyde på 1000 m vil du da se havoverflaten ut til 113 km. Høye skip utenfor horisonten kan du selvfølgelig også se. Meteorologiske forhold kan bøye siktelinjene slik at horisonten både kan ligge nærmere eller fjernere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Av og til har jeg stått på fjelltopper ved kysten med tusen meters høyde og sett utover havet. Har følt at sikten er enormt lang, men akkurat hvor langt man kan se utover havet fra denne høyden skulle jeg gjerne visst. Jeg snakker ikke om sikt over til et annet fjell, men til noe i lav høyde, et lasteskip, etc.

Du er sikkert fornøyd med svaret til ods som er korrekt :!: Han nevner også meteorologiske forhold, som kan påvirke siktelengden. Fenomenet kalles refraksjon og bidrar under normale atmosfæriske forhold til forlenget sikt. Med normale forhold menes at lufttemperaturen avtar med høyden (ca. 0,6 grader/ 100 m). I motsatt fall har man såkalt luftinversjon, der varmere luftlag har trengt seg under kaldere luft. Dette forekommer relativt sjelden.

Under normalforhold krummer siktelinjen i samme retning som jordkrumningen, men utgjør i størrelse bare omkring 1/7 av denne, tilsvarende en refraksjonskoeffisient på k = 0,13. Over vann og sjø er k ofte større, gjerne mellom 0,2 og 0,4. På våre nordlige breddegrader er 6389 km en bedre verdi for jordkrumningen.

For å illustrere hva dette betyr for siktelengden, har jeg beregnet følgende siktelengder fra 1000 m høyde til horisonten:

k = 0,0 ;-) 113044 meter (+ 19579 m)

k = 0,1 :arrow: 119159 meter (+ 20638 m)

k = 0,2 :arrow: 126387 meter (+ 21890 m)

k = 0,3 :arrow: 135114 meter (+ 23401 m)

k = 0,4 :arrow: 145940 meter (+ 25277 m)

:idea: Hvis det er noe å sikte på derute, et skip som du antyder, har dette også en viss siktehøyde over havet. Det betyr at du kan se "bakom" selve horisonten. Hvis man antar at skipets "skorsteinshøyde" er 25 m, vil det bety en økt siktelengde som anført i klammer i tabellen over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sierra Nevada de Santa Marta er verdens høyeste kystfjell. Den høyeste toppen, Pico Cristóbal Cólon (Columbustoppen) er 5776 m og ligger ca 40 km fra kysten. Herfra skal man altså kunne se 23 mil til havs (avst. til kysten fratrukket) med ods' formel. Da skal sikten være god for å se horisonten...

(Når den nest høyeste toppen heter Pico Bolívar, bør det være lett å finne rett verdensdel.) Burde være en spennende tur -

For de som er ferdig med 2000-metersam.inga - se http://www.peakbagger.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TrondE. Dine betraktninger er helt sikkert riktige. En liten innvending har jeg likevel. Du gir uttrykk for at superrefraksjon (strålene brytes nedover) er det vanlige og det er jo generelt riktig ettersom luftens tetthet og dermed brytningsindeks avtar med høyden. I skiktet like over havflaten er forholdene mer blandet. Hvis havet er varmere enn luften, blir tettheten i det nederste luftlaget mindre og en får subrefraksjon (strålene bøyes oppover). Når store deler av siktelinjen nødvendigvis blir liggende like over havflaten, fører dette under slike forhold til at visuell horisont kan bli liggende nærmere enn geometrisk horisont for lave betraktningshøyder. Det er også subrefraksjon som er årsaken til at en noen ganger ser øyer som ”flyter” på havet, dvs en ser både øya og speilbildet av denne over den visuelle horisonten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Besøkte skiven i vår, nærmere bestemt den 16. april. Været var upåklagelig, flott sikt og varmt vær. Det er risset inn 23 sikteretninger/streker i platen. Oppgitte retninger er regnet ut fra mål tatt langs skivens omkrets. Avstander til siktemålene er ikke oppgitt. Skiven er litt feil innorientert fordi jerntrefoten som er festet til fjellet er litt løs. Alle retningene ligger 2,89 grader for langt til høyre. Skiven er montert på fast, glattskurt berg 4,56 meter nordvest for det trigonometriske punktet, og skivens topp er 1,07 meter høyere enn toppen av den rustfrie stålbolten som markerer trig.punktet.

Her er noen flere fakta om skiven:

Ringkollen sikteskive 1908, rustfri stålskive d=0,991 m og 3 mm tykk.

Inskripsjon: "GITT AV LIONS RINGERIKE HØNEFOSS OG OMEGNS TURISTFORENING 1908 701 M"

Sikt til / Høyde / Retning (grader)

OPKUVEN / 706 / 0

GYRIHAUGEN / 676 / 45,67

KROKKLEVEN / / 57,93

MODUMSAASEN / / 78,57

JONSKNUTEN / / 80,48

BØNSNES K. / / 82,73

HOLE K. / / 91,64

HELGELANDSMOEN / / 96,26

BLEFJELD / 1370 / 100,43

TYRISTRANDENS K. / / 100,43

NORDERHOV K. / / 100,43

GAUSTA / 1882 / 109,56

HØNEFOSS / / 131,07

NOREFJELD / 1458 / 144,71

TYVENBORGEN / 848 / 166,39

NAUTSKARFJELD / 1290 / 169,05

STOKFJELD / 990 / 174,89

TREKNATTEN / 1070 / 181,25

FJØSVIKFJELD / / 182,99

ELSRUDKOLLEN / 750 / 184,43

TANFJELD / / 187,15

RANDSFJORDEN / / 217,91

HVALBYKAMPEN / 771 / 243,69

Man ser mange flere fjell fra toppen, enn de som er risset inn i skiven. Antagelig også noen av Jotunheimens østlige 2000-metere. Skiven står imidlertid ca. 2 meter lavere enn fjellets høyeste topp ca. 100 meter lengre mot nord-nordvest, hvor det forøvrig er oppført en nokså stor rødmalt hytte i 1 1/2 etasje! :lol:

post-564-133474392526_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 år senere...

En gammel post - men google satte meg til denne posten når jeg søkte etter informasjon om sikteskiver plassert på fjelltopper.

 

Jeg er på utkikk etter bilder av sikteskiver. Helst frittstående sikteskiver i messing - slik som vist på bildet til @TrondE over her. 

 

I den posten fra 2 desember 2004 er det nevnt en del punkt/fjelltopper med slike sikteskiver og jeg er usikker på hvem som egentlig lagde denne oversikten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.