Knutsholet Rundt 23.7 til 24.7

[Eirik B.]

Denne fredagen Stod jeg og moderen opp klokka 5 for å rekke båten inn til Gjendebu. Det hadde vært en kald natt når vi måtte skrape is av vinduene på bilen. Så etter en båttur over Gjende så himmelen fortsatt like lovende ut som tidligere på morningen, og det var ei heller så kaldt, selv om det var behov for jakke før vi kom ordentlig i gang med gåingen. Jeg hadde planlagt en god tur, hvor jeg første dagen skulle gå Knutsholsryggen og videre til Austre Leirungstind og sove over der og så fortsette videre over Skarvflytinder og Tjønnholstind med mer neste dag. Men det skulle vise seg at det ble litt i overkant optimistisk å rekke det…

Etter en halvannen time var jeg ved der hvor ruta til Knutseggen går av fra stien i dalen. Det gikk ganske radig oppover i lia der selv om svetten rant og hjerte slo. Og ikke før jeg kom frem til bretunga der, så kom de første vanskelighetene. Ruta skulle følge eggen greit til nålene, men her var det rett opp i masse skrenter med en del løse steiner og sva som så ut som kunne rase ut når som helst. Så valget stod om å ta på stegjernene å gå breen opp eller klyve opp denne skrenten. Og det ble klyvingen, siden jeg var usikker på breen. Så etter litt utsatt klyving så jeg de første pinakkelene være rett for ut. De to nordligste pinakkelene av ”trillingene” rundet jeg ut mot breen. Her fant jeg en hanske som noen hadde mistet (Norrøna Offtrack, om noen savner den, så har jeg den?). I det ene skaret satte jeg fra meg sekken og kløv opp på alle ”trillingene”. Så var det over Nestnørdre nål og inn i skaret mellom Midtre og Søre Nål, hvor det ble dagens første rast som var på høy tid! Sammen med en rask svipp til Midtre Nål. Søre Nål fikk vente til en gang jeg har med sikringsutstyr, noe optimistisk å friklatre opp der. Så var det litt enkel klyving og spasering opp til Nørdre Knutsholstind. Her så jeg at det allerede hadde kommet noen opp på Store Knutsholstind. Samme som med Søre Nål stod jeg over Burchards Tind, fristet lite med enten en løs omgåelse eller klatre opp der.

Så jeg gikk videre til Midtre, hvor dagens første store utfordring ventet. Her spente jeg på meg klatreskoa jeg hadde tatt med, for å gjøre hammeren ned lettere. Overraskende nok var ikke psyken noe stort problem, så den klartingen ned her gikk uten noen problemer. Derfra var det en del artig småklyving på eggen videre mot Stortoppen, så etter fem og en halv time stod jeg ved toppvarden. Her nøt jeg en fantastisk utsikt i fantastisk vær, ikke en sky på himmelen og knapt et vindpust. Her traff jeg på de første menneskene jeg så på turen og. Etter en rast og knipset noen bilder, stod turen ned sydeggen for tur. Og ja det var luftig og bratt, men var ikke noen store vanskeligheter bare man tar seg litt tid og finner takene. Og litt nedenfor dette klyvepartiet tok jeg igjen de jeg møtte på toppen som hadde gått rundt. Derfra og ned i skaret til Vesle var det greit å gå, og jeg gikk direkte videre til vesle. På vei opp så jeg også etter et greit sted å gå ned til omgåelsen ned mot Svartdalen. Der satte jeg igjen sekken mens jeg sprang opp på Vesle. For å klatre ned sydveggen her ville bli litt i overkant med tung sekk og slitne bein.

Jeg hadde lest at omgåelsen skulle være løs, og det var den! Så etter litt kaving ned så kunne jeg begynne oppstingningen til Søre Knutsholstinden. Opp fulgte jeg noen svært løse og bratte renner, som jeg fort fant ut at her lønner det seg å klyve på svaene i kanten av renna. Og omsider stod jeg på Søre. Her så ikke sydveggen til Vesle så skummel ut, men er greit å være på den sikre siden. Så var det siste bakken opp til Vestre Leirungstind som skulle forseres. Den skulle vise seg å bli fryktelig tung. Så ble mange småpauser på veien opp, men omsider stod jeg sliten ved toppvarden. Her var det bare å kaste i seg noen brødskiver, sjokolade og drikke. Her skjønte jeg at bakken opp til Midtre og Austre Leirungstind ville bli i meste laget. Så jeg bestemte meg for å finne teltet til mamma, for hun skulle overnatte i Leirungsdalen. Så etter en lang og krevende nedstigning fra Vestre stod jeg ved vannet øverst i leirungsdalen og kunne fylle vannflasken igjen. På andre siden av vannet hadde Moderen slått opp en presenning på en stor flat stein. Og her ble campen for natta, med middag.

Neste morgen etter en varm natt av alle ting… var meldt -5 grader, men var på pluss siden i stedet. Var jeg ganske utvilt og følte meg klar for å ta resten av toppene rundt Knutsholet. Så med en lettere sekk (moderen tok min alt for tunge sovepose) la jeg i vei opp mot Midtre Leirungstind uten problemer, og videre til Austre. Å gå eggen her syntes jeg så i overkant optimistisk ut med mye luftig klyving/klatring, så jeg valgte å følge et rennesystem som går oppover mot andre siden. Den var ganske løs, men ikke vanskelig. Midt oppi der kom jeg til en hard snøfonn. Da valgte jeg å klyve rundt på oppsiden og videre opp på vesteggen, som så høyt opp ikke var noen utfordring videre til toppen. Her ble det en kort pause før jeg gikk videre til Skravflyløyfttinden, hvor jeg tok en rast. Her så jeg at det var et par som var på vei over Skravflybreen.

Videre til Søre Skravflytinden var det enkel klyving ned og opp igjen, og de jeg så nede på breen var på vei opp hit. Ned mot Midtre gikk greit det og, med litt klyving og litt skarpere egg. Bort over fortoppen til Midtre var det et par ordentlig luftige partier. Etter hvert som jeg kom nærmere Midtre så jeg at klartinga opp der ville bli i for mye for meg uten sikring, og omgåelsen ned i knutsholdet fristet like lite. Mens jeg stod og funderte på hva jeg skulle gjøre, kom de som andre som var bak meg. De tilbød at jeg kunne henge meg på dem i og med at de hadde med utstyr for sånne hammere. Jeg takket ja, og så var det klatringen opp som ikke var så vanskelig, men er langt å falle om man glipper taket. Fra Midtre til Nørdre Skarvflytinden gikk i lag, og tilbake igjen. Ned fra Midtre var det rappel, som jeg måtte ta i en 120-slynge og bremseknute, men det var ikke noe problem.  Vell nede igjen, var det på med sekken og over eggen mot Søre. Der tok vi farvel, De skulle videre på toppene jeg hadde tatt tidligere, mens jeg skulle til Tjønnholsokslet. Her ble en ny rast etter syv timer i fjellet denne dagen.

Og å gå videre over Tjønnholstinden og høgdebrøtet ville bli en veldig mye lenger tur selv om jeg skulle til Vargbakken. Så jeg tok ned den østligste flanken ned fra Okslet, som var dekket at irriterende mye Navlelav for de såre hendene mine etter all klyvingen. Men uten noe mer problemer enn det gikk det raskt ned til gressbakkene ned mot Leirungsdalen. Her var det en liten flokk med Reinsdyr som gikk. Etter en times gange nedover var jeg ved stien og ved Tjønnholsbekken her. Og hvor fortsetter den på andre siden?? Fant den etter hvert, men gikk noen hundre meter uten. Herfra var det bare å følge stien og til og med Steinflybekken var greit å krysse nå. Så etter ti og en halv time var jeg på parkeringsplassen ved Vargbakken, hvor moderen ventet.

Så etter drøyt 20 timer på tur ble det 17 2000metertopper (uten de to timetringen mot Nørdre Skravflytinden), og 16 nye. Nesten 15 000 kalorier er forbrent. Og over 3000 høydemeter er besteget. Første dagen var det kanskje det flotteste været jeg har hatt i heimen, som virkelig satte prikken over ”i-en”, og andre dagen likeså, med masse spennende rygger og egger. Dette er uten tvil en av de flotteste turene jeg har hatt, selv om det gikk tungt opp og ned fra Vestre Leirungstind. Ser frem mot nye turer og eventyr i fjellet…

Bilder kommer...

[Bjarne Lindholdt]

Ingen bilder?

Har også gått Knutholstraversen fra Nordlige Nåler til Knutholstind.

Husker nedstigingen fra Midtre Knutholstind; det var med is i magen, i 2006.

Se: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6085

[Eirik B.]

Her kommer noen bilder. Er en del bilder som er for store til å lastes opp, men prøver å få komprimert dem...

Ja, var bratt og utsatt ned fra Midtre, vet ikke om jeg hadde turt å klatre ned der uten klatreskoa! Nå hadde jeg også studert litt bilder fra andres turer der, så viste at jeg burde holde svaet mot Knutsholet.

[500fjell]

Flott rapport fra en spennende og lang tur!

Gøy å se at du også har fått blod på tann! Fjellet er jo en perfekt arena for opplevelser og trening. 23. juli og 1. juli har vært de fineste dagene i Heimen så langt i sommer. Knutsholstraversen fortjener slikt godvær

[Eirik B.]

Har nå vært ivrig fjellvandrer i en del år nå, men blir mer og mer avhengig pluss at jeg får flere muligheter etterhvert som jeg blir eldre og mer erfaren, 500fjell. "En sommer uten fjell er en dårlig sommer" etter min mening!