Bolkesjø-Selsli-Lisleheradmarka

Robert Lien · 1. august 2010

Onsdag 28 juli hadde jeg pakket ferdig en 30 kg tung oppakning med telt, mat, kokeapparat, sovepose, liggeunderlag og fiskeutstyr. Været var strålende å gå i, og skoglandskapet og fjellet viste seg fra sin beste side.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå ca 10 km inn til foten av Selslinatten. Jeg visste turen inn til Selsli ville gå mye i bratterreng. Turen starta på 450 m.o.h og jeg skulle opp til 760 m.o.h.
Jeg og Easy tok den første delen med ro. Jeg kjente ganske fort at jeg hadde sekken på ryggen og at formen helt sikkert kunne vært litt bedre, men staheten og gleden av å komme inn i et folketomt området, fikk meg til å overse og glemme smerten i skuldrene og beina.

Da vi kom inn på Løkjestulåsen så lettet det en stor Tiur fra blåbærmyra kun noen få meter foran føttene våres. Det er helt magisk å få en så stor og majestetisk fugl på så nært hold. Da vi kom innover mot Havsteinbu og foten av Solfoknatten, så skjønte jeg at vi hadde kommet inn i storfuglens rike, vi hørte for det meste storfugl men fikk også se flere storfugl lette i disse fantastiske myrområdene. Her bør sjansene være store for å få med seg en leik eller to på våren.

Etterhvert åpnet landskapet seg mer og mer og bjørka og furua blei mer og mer krokete, da var det to letta turgåere som forsto at nå var det ikke langt igjen til vi var oppe på Selsli. Etter en drøy kilometer til så kom vi endelig frem til Selslihytta, herifra hadde jeg pekt meg ut noen fjellvann som jeg ville forsøke fiskelykken i. Spesielt ett vann hadde jeg pekt ut til leirplass.

Med krampetendenser i låret og en smule sliten hund og eier så kom vi fram til fjellvannet jeg hadde pekt meg ut. Da var det bare å ta en kort pust i bakken før fiskestanga skulle klargjøres og teltet settes opp. Det var enormt med mygg, i størrelsesorden som vi kun ser på fjellet, så bålet måtte også etableres fort, for myggmiddel hadde jeg selvfølgelig glemt, igjen...

Det var blitt meg fortalt at Fjellvannene her oppe kunne være fisketomme, så det var ikke en veldig optimistisk fisker som satt de første timene bak fiskestanga uten å se ett eneste vak, men da mørke kom sigende på så hørte jeg flere store vak og optimismen steg noen hakk igjen.

Ved midnatt var både hund og eier så slitne og trøtte i kroppen etter 10 km vandring at da fristet soveposen så mye at vi krøyp inn i teltet og tok kvelden som vassfis.

Torsdags morgen så våknet jeg og Easy til en umisskjennelig lyd. Regnet nærmest pisket mot teltduken og jeg vurderte å gjøre om planene jeg hadde for dagen, og heller ligge "værfast" til eventuelt bedre vær. Det fristet ikke mye å pakke ned det våte teltet og vandre videre med såre skuldre og støle bein. Jeg angret akkurat ikke på den planen, for utpå formiddagen så gikk jeg ned til vannet for å sjekke marken på stanga. Mens jeg sveivet inn så kruset det i vannet bak marken og en flott fjellørret fulgte etter marken. Den tok marken kun fire meter fra land, og tok med seg dupp og krok til bunns, og jeg skjønte straks at denne må jeg jobbe med for å få landet, for maken til sprek fisk er det lenge siden jeg har kjent på stanga.
Etter flere utrusinger så fikk jeg endelig tak på den inne ved sivkanten på vannet, og lykken var stor etter at den første ørreten på 800 gr var på land.

Etter at jeg hadde jobbet med å få opp fisken, så hadde jeg blitt dyvåt på beina og avgjørelsen om å bli ved dette vannet til fredag, da jeg kun hadde med meg ett ekstra skift var i grunn ganske enkel.
Resten av dagen, kvelden og natta så regnet det ustanselig og fisket ble derfor lite effektivt. Mesteparten av tiden ble tilbrakt i teltet med en radio som såvidt klarte å overdøve piskregnet ute.

På fredags formiddag så lettet heldigvis regnet og da bestemte jeg meg for å fiske mer intensivt. Jeg forsøkte å kaste med litt forskjellige sluker. En enorm fisk fulgte etter den ene sluken og slo til akkurat i det sluken forlot vannskorpa helt inne ved land, men falt like raskt av som den hugde til.

Jeg forsøkte derfor mark og dupp igjen, mens jeg småpakket litt utstyr til hjemreisen. Kun to minutter tok det før duppen forsvant ned mot bunn og stanga nærmest vrengte seg. Jeg kjente straks at dette var en mye større fisk enn den jeg fikk dagen i forveien. Jeg hadde fisken inn ved land fire eller fem ganger, men hver gang så ruset den ut og ned i dypet igjen. 10 minutter måtte vi kjempe mot hverandre før jeg endelig fikk fisken inn i det samme sivet som jeg landet den forrige fisken. Skjelvende på hånda så fikk jeg tak i ørreten som veide 1,5 kilo ferdig rensket.

Da gjensto det bare å pakke utstyret og komme seg ned til Lisleheradmarka før ettermiddagsbygene skulle komme. Det ble en våt opplevelse, da stiene hadde blitt til bekker, bekkene hadde blitt til små elver og myrene lå som våtmarksområder.
Det var en god del lengre å gå enn det jeg hadde regnet ut på forhånd. Hele 12 km ble det ned igjen til Dårstul, da privatsjaføren vår kom å hentet oss.
Hjemme så kontrollveide jeg fisken og tenkte tilbake på en fantastisk tur som jeg garantert skal gjenta, men da skal jeg følge mer med på værmeldingen.

Ønsker du å se turvideo fra denne turen også?

Trykk på linkene:

Selslifjellet Del 1 - http://www.youtube.com/watch?v=XRZ4QjrbzQE

Selslifjellet Del 2 - http://www.youtube.com/watch?v=PE715jJ1H2g