Høydesyke

[hajoh]

Elbrus

Jeg var på Elbrus for et par uker siden og måte snu pga høydesyke ca 100 høydemeter under toppen.

Jeg begynte å hallisunere+ at jeg på vei ned ikke klarte å se mer enn ca 20m.

Ble ike helt klar i toppen før jeg var nede ved Prijut.

Er det neon som kan svare på hvor alvorlig denne grad av høydesyke er, om f.eks det ville gått bra å fortsatt opp det siste stykket.

Jeg hadde tatt 3 diamox i løpet av de siste 15 timer.

hj

[SturlaS]

Jeg har ikke peiling men vil tippe at du var i ferd med å utvikle hjerneødem. Uansett synes jeg det var riktig gjort å snu selv om det sikkert er surt nå i ettertid...

Hvordan var opplegget før toppdagen?

Jeg reiser til Russland og Elbrus-tur nå på søndag.

[Trango]

Det hadde mest sannsynlig gått bra å fortsette det siste stykket så sant du ikke var så utkjørt så det hadde tatt timevis. Men jeg tror også helt klart at det var riktig å snu. Det høres ut for at du har hatt relativt solide symptomer på høydesyke. På Elbrus kan som i mange andre fjell været forandre seg fort. Etter det jeg har lest og lært om høydesyke kan tilstanden hos de som er rammet forandre seg uhyggelig raskt. De faktorene sammen med at det er vanskelig å hjelpe folk og det vil ta en stund før man kan få medisinsk hjelp, gjør at jeg mener det hørtes riktig ut å snu. Du har helsen i behold og Elbrus ligger der fortsatt. Det er vel ofte folk som tøyer grensene for langt som også havner i vanskeligheter.

[Håvard Nesbø]

hvordan var akklimatiseringsplanen deres?

hallusinasjon er vanligvis steget videre etter hodepine og svimmelhet, merket du noe til det i forkant?

[hajoh]

Vi var en gruppe på 14 som hadde et eget opplegg, basert på erfaringer fra en i gruppen som hadde vært der tidligere.

Vi brukte 6 dager på akklimatisering. 2 dager med fotturer nede i dalen før vi dro opp til Barrels. Der var vi i 2 netter og gikk en tur opp til 4500. De siste dagene lå vi ved Priyut, og gikk tur opp til 5000 høydemeter. Dagen før toppturen lå vi i ro.

Vi leide tråkkemaskin opp til Pastukhov Roks på toppturen. 10 av 13 som gikk toppturen nådde helt opp.

Vi hadde 14 dager med fint vær bortsett fra toppturen da var det tett tåke hele dagen, men lett å finne veien pga røde staker helt opp.

Håper dette var greie svar, bare spør hvis dere vil ha flere opplysninger.

Håvard

[Thorbj81]

Hei!

Jeg har og hatt behov for mer info om dette tema, fikk tilsendt denne saken fra en nevrolog (dog mest om kulde skader);

http://pmj.bmj.com/content/85/1007/481.full?sid=b5f17e13-65cb-4ba7-837b-1ab17306ad7f

Du gjorde det riktige ved å gå ned, ikke tvil om det. Folk akklimatiserer seg forskjellig, mulig du kunne unngått det ved å bruke mer tid i høyden før topp støtet, men vanskelig å si.

-thorbjørn

[snilen]

Jeg tror jeg traff deg da du hadde snudd, hvis vi snakker toppdag i grisevær 18. juli og du er fra Kristiansundssområdet. Vi syntes det var litt merkelig å snu så nærme toppen, det var jo lett terreng på slutten. Akklimatisringsopplegget virker OK slik du beskriver det, så jeg ville gjette på at du har fått i deg for lite væske om du hadde det riktig ille, og det må det jo ha vært. En forskjell i akklimatiseringsopplegget vårt og deres er at dere sov på Barrels på 3700 meter mens vi hadde 3 netter på Priut på 4050 meter før vi gikk opp. Disse 350 høudemetrene på natten kan ha betydning.

Man bør tåle å ha det litt ubehagelig i kroppen for å nå de høyeste toppene. Vi hadde to som snudde i sadelen, som sannsynligvis greit hadde kommet opp. De angret seg bitterlig dagen etter til tross for at utsikten på toppen var forholdsvis begrenset. Været var ikke akkurat noen inspirasjonsfaktor denne dagen. Siktforholdene på toppen var vanskelige for alle og hadde nok lite med høydesyke å gjøre.

[hajoh]

Svar til Snilen

Det var nok vi som møttes på Elbrus. Gruppen vår lå også på Priut 2 netter før toppstøtet (de øverste brakkene), Tror jeg ikke hadde formen den dagen vi gikk opp + at jeg ikke hadde fått sovet døgnet i forkant. For meg gjorde det ikke noe å snu 100 høydemeter før toppen.

Håvard

[livsnyter]

Hei

Hvordan gjorde du opplegget med Diamox? Tok du det kun den siste dagen eller brukte du det flere dager før?

[hajoh]

Svar til Livsnyter

Jeg begynte med Diamox dagen før toppturen, tok 2 før turen og en underveis, Det var flere i gruppen som begynte med diamox dagen før, og for dem så gikk det helt greit uten noen symptomer på høydesyke.

Håvard

[Snublefot]

Man bør tåle å ha det litt ubehagelig i kroppen for å nå de høyeste toppene. Vi hadde to som snudde i sadelen, som sannsynligvis greit hadde kommet opp. De angret seg bitterlig dagen etter til tross for at utsikten på toppen var forholdsvis begrenset.

Ikke for å virke streng, men jeg synes dette er en meget uansvarlig uttalelse som kan få uante konsekvenser hvis folk tar den alvorlig. Du mener sikkert at det er tungt for alle å være i høyden og at alle må presse seg noe for å komme til en slik topp, men det er et mye større problem at folk ikke snur når de bør gjøre det enn at folk ikke kommer til toppen.

Å oppfordre til at folk skal utsette seg og sitt turfølge for potensielt svært farlige situasjoner synes jeg er helt horibelt. Ikke bare kan selve høydesyken være akutt farlig og potensielt dødelig, men den kan svekke koordinasjon, utholdenhet, fornuft m.m. til en grad som gjør at de som er rammet fort kan bli ute av stand til å ta vare på seg selv og ta fatale valg. Det er alltid bittert og ikke komme opp og nettopp derfor presser de fleste seg mer enn de burde. Jeg har vært på foredrag med Børge Ousland som sa at den største prestasjonen han har gjort er å snu ca 200 m fra toppen av Everest. Greit at Elbrus ikke er 8850 m, men det finnes folk som har dødd av høydesyke i langt lavere høyder. Trådstarter kunne f.eks. fort ha vært så utmattet på toppen at et væromslag kunne blitt fatalt.

Folk takler høyde svært ulikt og det hjelper ikke å tro at trådstarter bare har fått litt lite væske. Når vedkommende hallusinerer og har svekket syn er dette et svært alvorlig tegn, trolig på startende hjerneødem og det høres ut som det fort kunne ha skjedd noe alvorlig selv om han faktisk snudde.

Til hajoh vil jeg si at du tok det eneste riktige valget. Det står stor respekt av å snu, alt for mange forstår ikke dette. Selv om du trolig hadde kommet deg til toppen og ned uten varige mén, er risikoen for at noe kunne ha skjedd så stor at den ikke hadde vært verdt å ta. Og om du hadde kommet til toppen er det ikke sikkert det hadde vært noe godt minne i etterkant.

Elbrus går ikke noe sted og å nå 100 m fra toppen er en stor prestasjon det også. Men den største prestasjonen er alltid å komme hel hjem. Det glemmer mange i lyset av toppen. Selv om Elbrus er regnet for en trygg tur, skal man aldri spøke med høyde og kroppens reaksjoner. Og om det så hadde vært i den norske fjellheimen uten høydefaktor ville det eneste riktige være å snu hvis formen var slik du beskriver.

[Snublefot]

Sakset fra Tidsskriftet for den norske Legeforening:

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=569089

Livstruende høydesyke

Høydehjerneødem

Høydehjerneødem kan sees som en videreutvikling av akutt mild til moderat høydesyke. Et av de tidligste tegnene er trunkal ataksi med ustø gange og dårlig balanse. Det foreligger gjerne endret bevissthet, forvirring, nedsatt hukommelse, økende somnolens, stupor og eventuelt koma i de mest alvorlige tilfellene. Hodepine, kvalme og oppkast kan være til stede, men ikke alltid. Det kan også oppstå mer fokale nevrologiske tegn som hemiparese, sløret syn, blindhet og kramper. Overgangen fra mild til livstruende høydesyke tar som regel 1–3 dager, men kan også skje raskere.

Høydehjerneødemet skyldes mange av de samme patofysiologiske prosessene som ble beskrevet under den milde og moderate formen for høydesyke. Mens den milde formen hovedsakelig skyldes et vasogent ødem i hvit substans, tilkommer det nå også et cytotoksisk ødem i grå substans (19). Dette cellulære ødemet er direkte relatert til grav hypoksi.

Tidlig diagnostikk er avgjørende. Øyeblikkelig nedstigning eller evakuering er påkrevd. Hvis nedstigning ikke er mulig, bør man benytte et portabelt trykkammer, oksygen bør gis med 2–4 l/min, deksametason 8 mg gis intitielt per os, itramuskulært eller intravenøst etterfulgt av 4 mg fire ganger daglig. Man kan også gi acetazolamid.

[Snublefot]

Synes denne gamle tråden er fin lesing angående temaet høydesyke og pressing av grenser på topper rundt 6000 m. Se særlig siste innleggene på side 1 og første halvdel av side 2:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3617&postdays=0&postorder=asc&start=0

Elbrus er nesten like høyt som Kilimanjaro og som det blir sagt i denne tråden bør syv dager være et minimum på Kilimanjaro. De fleste turer er desverre lagt opp på fire eller fem dager. Uansett om man bruker syv til åtte dager har man ingen garanti for å nå toppen. Det høres ut som dere har fulgt et opplegg som omtrent tilsvarer syv dager på Kili, noe som skulle gi en fair sjanse for å komme opp, men det betyr ikke at alle bør komme eller kommer opp på den tiden.

Det antydes også i tråden at det kan være lettere å nå toppen av Kilimanjaro enn tilsvarende høye topper andre steder pga bedre trykkforhold rundt ekvator, men det vet jeg ikke om stemmer. I såfall er kanskje åtte til ni dager mer ideelt på Elbrus?

Når du følte deg i redusert allmenntilstand og hadde sovet lite/nada natten før toppstøt sier det seg selv at odsene for å nå toppen var sterkt svekket.

[snilen]

Tror du tolker meg litt bokstavelig, ønsker ikke å komme med noen uansvarlige uttalelser som kan lokke folk ut i farlige situasjoner.

Generelt:

Å bestige fjell på over 5000 meter vil for de fleste medføre ubehag i form av trøtthet/utmattelse, mageproblemer, hodepine, stå opp på ukristelige tidspunkter osv. Man er nødt til å presse seg litt gjennom slikt ubehag for å nå sine mål, dette er ikke Mallorca. Om man gir opp ved det minste ubehag og blir redd fordi man føler seg slapp, vil man ikke nå opp på slike fjell.

Spesielt:

Elbrus er et forholdsvis trygt fjell om man skulle få høydesyke. Det er raskt å komme seg ned, og man kan bli hentet av motorisert bakketransport opp til ca 5000 meter om det skulle være virkelig ille. Jeg spekulerer litt på hva som gjorde at Kristiansunds-ekspedisjonen var såpass sliten i forhold til vår gjeng. Dere startet 2 timer før oss, vi møtte dere like innunder toppen, og strøk forbi i sadelen på vei ned, uten at vår gjeng var noen spesielle racere. Tenker at dere kanskje hadde fått for lite søvn og hvile i forkant. Muligens var det ikke noe sjakktrekk å starte toppstøtet klokken 02. 04 er mere vanlig her i følge de lokalkjente.

Det var som illustrert i mitt bilde håpløse siktforhold, og på vei ned kom vinden midt i mot. Snøbrillene burde ha hatt vindusviskere både på utsiden og innsiden om man skulle ha sånn nogenlunde sikt på vei ned. Kanskje Elton John har en modell for slike forhold. Selvsagt gjør slike værforhold noe med psyken, utsikten på toppen er ikke akkurat det som lokker. Der trådstarter ga opp var de tunge stigningene slutt, og det var bare en liten sjarmøretappe igjen. Jeg observerte folk som var i ferd med å gi opp enda nærmere toppen, men som tok en pause og samlet seg for den siste kneika opp. Jeg tipper vedkommende i ettertid er glad for at han gjorde dette.