Begrensninger i ferdselsrett i utmark

[panda]

Jeg har undersøkt litt rundt dette fordi jeg stadig vekk kommer ut for stengsler eller begrensninger i ferdselsretten i utmark.

I utganspunktet gjelder det en hovedregel i Norge om fri sporløs ferdsel i utmark. Det betyr at så lenge man ikke påfører noen konkret skade skal man kunne ferdes fritt. dette er regulert i ulike lover.

Ting jeg har kommet over er:

- Generelt teltforbud i større områder som begrunnes med hensynet til hytter i området. (hjemmel ?)

- Elektriske gjerder i skogen som det er vanskelig å finne noen saklig begrunnelse for.

- Et større område i Enebakk som er vanskelig å få tilgang til fordi en bonde sperrer ferdselsveien inn dit. Personer i området hevder at de har blitt behandlet på en ubehagelig måte (har ikke vært der selv)

- Skiløyper som ødelegges av hunder og til og med hester

- Blåmerking som saboteres og males over. Det virker systematisk.

- Skilt som fjernes eller endres for å hindre ferdsel i visse områder.

- Grusveier som blir stengt for syklister av private grunneiere (muligens i strid med hevd)

- forbud mot brettseiling/kiting uten konkret begrunnelse

Jeg er interessert i saklig begrunnete synspunkter rundt dette. Hvor bør grensen gå for fri ferdsel.

Dersom noen på død og liv ønsker å diskutere DNT eller bare er i generellt dårlig humør kan de sikkert starte en tråd om det i stedet for å bidra i denne.

[Lompa]

Ting jeg har kommet over er:

- Generelt teltforbud i større områder som begrunnes med hensynet til hytter i området. (hjemmel ?)

- Elektriske gjerder i skogen som det er vanskelig å finne noen saklig begrunnelse for.

- Et større område i Enebakk som er vanskelig å få tilgang til fordi en bonde sperrer ferdselsveien inn dit. Personer i området hevder at de har blitt behandlet på en ubehagelig måte (har ikke vært der selv)

- Skiløyper som ødelegges av hunder og til og med hester

- Blåmerking som saboteres og males over. Det virker systematisk.

- Skilt som fjernes eller endres for å hindre ferdsel i visse områder.

- Grusveier som blir stengt for syklister av private grunneiere (muligens i strid med hevd)

- forbud mot brettseiling/kiting uten konkret begrunnelse

Det er interessante spørsmål du reiser. Det som slår meg er at det er forskjell på sabotasje av tilrettelagt friluftsliv (merkede skiløyper, skilt osv) og forsøk på stenging av fri ferdsel, altså benyttelse av allemannsretten. Man kan ikke uten grunneiers tillatelse tilrettelegge for friluftsliv. At andre som ikke liker dette fjerner skilter osv er vel heller å betrakte som hærverk. Det er noe helt annet å forsøke å begrense den frie ferdselen.

Telting i inntil ett døgn kan gjøres fritt i utmark så lenge man er minst 150 meter fra bebyggelse og ikke er til sjenanse. Jeg har selv opplevd å bli jagd fra lovlig plass. Har pakket sammen og dradd, for jeg har ikke villet ødelegge turen med å krangle med idioter, men jeg burde kanskje sagt fra klarere. På den annen side så kjenner jeg grunneiere som er plaget med store mengder søppel fra teltere på fine teltplasser langs vann. Vi friluftsfolk har også et stort ansvar her.

Elektriske gjerder i skogen som ikke er brukt til inngjerding av beitende dyr vil jeg tro er ulovlig. Hva gjør sånt med viltet for eksempel? Kanskje mulig å finne noe i viltloven?

-Og til dette med brettseiling: Jeg kom på historien om dama på Toten som hadde satt opp skilt ved stranda nedenfor huset sitt: "Surf itte her!"

[Mannen fra Sennavassdalen]

Oppfordrer alle som er intressert i dette emnet å kjøpe Dagens Næringsliv i dag, det er en god artikkel på 2 siden om dette. Den tar for seg det vanskelige regelverket som regulerer allmennhetens tilgang til strandsonen. Blandt annet kan du ikke med loven i hånd bade hos Røkke fordi han har senket håndpussede granittblokker som er ut som svaberg ned i vannet. De ser og fungerer som svaberg, men lovlig sett er de badebrygger og derfor har ikke allmennheten tilgang...

Det du skriver om strømgjerder syns jeg er sjokkerende. Strømgjerder i utmark burde ikke være lov (om det er det) mtp. dyrelivet.

[Robinson]

Strømgjerder og piggtrådgjerder som bare er der for å hindre ferdsel og for å gjøre det vanskelig å komme forbi, kan jeg ikke se er noe problem. Alle har vel en leatherman i lomma?? Det er kanskje ikke alltid lett å vurdere dette, men noen ganger er det ingen tvil. Og frittstående piggtrådgjerder, altså piggtråd som ikke er på toppen av et vanlig gjerde , eller steingjerde, er ulovlig. Bare klipp, klipp, klipp...

[Storm]

Bare klipp, klipp, klipp...

Og hvis du tenker litt på dyrene tar du det med deg også! Blir vel litt i enkleste laget hvis du klipper bare for at du selv skal komme deg uhindret videre...

[Kattugla]

Jeg har undersøkt litt rundt dette fordi jeg stadig vekk kommer ut for stengsler eller begrensninger i ferdselsretten i utmark.

I utganspunktet gjelder det en hovedregel i Norge om fri sporløs ferdsel i utmark. Det betyr at så lenge man ikke påfører noen konkret skade skal man kunne ferdes fritt. dette er regulert i ulike lover.

Ting jeg har kommet over er:

- Et større område i Enebakk som er vanskelig å få tilgang til fordi en bonde sperrer ferdselsveien inn dit. Personer i området hevder at de har blitt behandlet på en ubehagelig måte (har ikke vært der selv)

- Grusveier som blir stengt for syklister av private grunneiere (muligens i strid med hevd)

Jeg er interessert i saklig begrunnete synspunkter rundt dette. Hvor bør grensen gå for fri ferdsel.

Private veger har grunneieren full råderett over, vil jeg tro. Dvs vegen kan stenges for allmenn ferdsel dersom grunneieren ønsker det. Synes å huske at det stod en artikkel i Adresseavisa en gang om en privat vegstubb på Byneset som grunneieren hadde stengt for gjennomgang. Vegen tok av fra offentlig veg, gikk over bondens private grunn (innmark/dyrkamark) og ned til sjøkanten (utmark). Folk klaget fordi de mente forbudet hindret den frie ferdsel. Konklusjonen blant de lærde ble visst at grunneieren hadde rett til å stenge vegen, men han hadde ikke rett til å hindre folk i å oppholde seg i fjæresteinene ved sjøen.

[Marmolejo]

Noen av disse gjerdene er et resultat av de seneste års rovdyrpolitikk. Hvordan skal man ellers kunne ha dyr på beite?

En annen sak er at turfolk er tross alt gjester på andre folks eiendom der grunneier ofte prøver å tjene til livets opphold. Det er ingen grunn til å hisse seg opp over ett og annen gjerde. Det er bare å hoppe over og fortsette turen.

Jeg har inntrykk av at de fleste konflikter (utenom strandsonen) er ikke mellom grunneier og turfolk, men brukergrupper imellom. Det typiske er vanlige turfolk som ikke liker syklister. Dersom noe skal forbys er det de sist ankomne type aktiviter som får unngjelde, selv om disse er de meste miljøvennlige eller minst inngripende/forstyrrende.

[panda]

Private veger har grunneieren full råderett over, vil jeg tro. Dvs vegen kan stenges for allmenn ferdsel dersom grunneieren ønsker det. Synes å huske at det stod en artikkel i Adresseavisa en gang om en privat vegstubb på Byneset som grunneieren hadde stengt for gjennomgang. Vegen tok av fra offentlig veg, gikk over bondens private grunn (innmark/dyrkamark) og ned til sjøkanten (utmark). Folk klaget fordi de mente forbudet hindret den frie ferdsel. Konklusjonen blant de lærde ble visst at grunneieren hadde rett til å stenge vegen, men han hadde ikke rett til å hindre folk i å oppholde seg i fjæresteinene ved sjøen.

Grunneier har ikke anledning til å hindre alminnelig ferdsel på en vei i utmark.

Dersom det er innmark kan det være mulig å hindre ferdsel i noen tilfeller. Det avgjørende er om det eksisterer hevd som gir almennheten rett til bruk av veien. Dette kan ofte være kompliserte spørsmål rent juridisk.

[panda]

Telting i inntil ett døgn kan gjøres fritt i utmark så lenge man er minst 150 meter fra bebyggelse og ikke er til sjenanse. Jeg har selv opplevd å bli jagd fra lovlig plass. Har pakket sammen og dradd, for jeg har ikke villet ødelegge turen med å krangle med idioter, men jeg burde kanskje sagt fra klarere. På den annen side så kjenner jeg grunneiere som er plaget med store mengder søppel fra teltere på fine teltplasser langs vann. Vi friluftsfolk har også et stort ansvar her.

Elektriske gjerder i skogen som ikke er brukt til inngjerding av beitende dyr vil jeg tro er ulovlig. Hva gjør sånt med viltet for eksempel? Kanskje mulig å finne noe i viltloven?

-Og til dette med brettseiling: Jeg kom på historien om dama på Toten som hadde satt opp skilt ved stranda nedenfor huset sitt: "Surf itte her!"

Enig i mye av dette.

Jeg tror eventuell forsøpling kan skyldes mye rart. Teltere er gjerne fornuftige folk som ikke kaster søppel. Min oppfatning er at de ofte får skylden for søppel som andre kaster fra seg. De som forsøpler i skogsområdene jeg ferdes er gjerne folk som griller og drikker øl på de samme stedene hvor det er teltplasser. Fulle folk rydder sjelden.

Surfeforbudet rundt Lista er reellt nok det. Selv bølgesurfing har lokale interesser klart å forby i et større område. Fint at noen setter grenser for ungdoms friluftsaktiviteter og heller presser dem innendørs foran playstation der de tross alt hører hjemme.

Jeg tviler på at elektriske gjerder i utmark uten videre er lov selv om beitende dyr er begrunnelsen.

[Robinson]

Og hvis du tenker litt på dyrene tar du det med deg også! Blir vel litt i enkleste laget hvis du klipper bare for at du selv skal komme deg uhindret videre...

Det er på grunn av dyrene det ikke er lov å ha frittstående piggtråd gjerder. De river seg opp på dem. Piggtråd SKAL være på toppen av ett annet gjerde, eller steingjerde...

[Storm]

Joda, men de river seg jo gjerne opp når de hopper over piggtråd. Det jeg mente er at hvis du bare klipper over piggtrådgjerder og lar tråden ligge igjen tråkker de jo på den også.

[Gal Krokfot]

Eit poeng til er at om piggtråden ikkje er stram så vil dyra vikle seg inn i den.

Det har vært ein del tilfeller der dyr har møtt ein smertefull sultedød fastvikla i

ein piggtrådkvast.

[Adler]

Advokat Pål Jensen hadde for noen år siden et pdf-dokument om disse forholdene på den gamle siden til NKF som dessverre er nedlagt nå, men heldigvis skrev jeg ut dokumentet. Vi som driver med fjellklatring her i sør opplever jo ofte adgangsproblematikken i forhold til grunneier. Reglene er klare. I kraft av sin eiendomsrett kan grunneieren utnytte eiendomen ved å dyrke den opp, høste, oppføre bygninger og elektriske gjerder med piggtråd og ellers bruke den innenfor de rammer som følger lovgivingen. Han kan også nekte andre å utnytte eiendomen sin. Her henviser Jensen til Thor Falkanger "Eierrådighet og samfunnskontroll" Oslo 1986, "Tingsrett" Oslo 1993 og "Fast eiendoms rettsforhold" Oslo 1997.

Loven som gir oss andre legitim rett til å bruke annen manns eiendom, er Lov 1957-06-28 nr 16: Lov om friluftslivet, som er en kodifisering av allmennhetens ulovfestete rett til uskyldig nytte av annen manns utmark. Friluftsloven § 2 sier at grunneieren i utgangspunktet ikke kan motsette seg at allmennheten ferdes til fots i utmark, hele året, forutsatt at det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. For oss som driver med fjellklatring i helprivatiserte Østlandet, er det av betydning at klatreklipper som hovedregel defineres som utmark, og at grunneier derfor ikke kan nekte oss individuell og sporadisk klatring med naturlige sikkringer, eventuelt sporløs frisoloering.

Det er når man vil utvide ferdselen i form av permanent klatring eller organisere klatringen i et større omfang, slik at det blir etablert en ulovlig sti til klatrefeltet, eller at ferdselen til klatrefeltet går nær boligbebyggelse, at problemene starter. Fordi organisert klatring med flere personer kan bedømmes som servituttbruk som er til skade og ulempe for grunneieren, så må slik bruk godkjennes av eieren etter § 10, og med § 11 i ryggen har eieren rett til å bortvise eller politianmelde fjellklatrere som opptrer som gruppe.

Bruk av borebolter krever eierens tillatelse, fordi det etter § 11 kan påføre miljøet skade. Ulovlig bolting er straffbart etter straffelovens § 396, og hvis det skjer organisert kan man i tillegg ilegges bøter etter straffelovens § 48a.

Andre lover som hemmer sportsklatringa her sørpå, er alle vernevedtakene etter Naturvernlovens § 22 Biotopvern og ferdselsreguleringer etter Viltloven §7 og §8. Ved mange etablerte klatreklipper på østlandet blir det kunstig utplassert verna fugler som vandrefalk, ørner og ravner, og da blir fjellklatring forbudt på disse klippene.

Andre issues er telting og parkering ved klatrefeltet. Telting er lovlig i utmark forutsatt at det ikke medfører ulempe for eieren. Hvis telting eller rasting medfører miljøproblemer som slitasje, støy og forsøppling kan det totalforbys etter § 15. Hvis grunneieren mener at området må defineres som skogfornyelsesfelt etter snauhogst, skogplantefelt eller vernet urskog, så regnes området som innmark etter §1 og all ferdsel er forbudt.

All parkering av biler krever grunneiers tillatelse med mindre parkeringen skjer ved offentlig vei..

Håper dette var oppklarende

[Mannen fra Sennavassdalen]

Noen av disse gjerdene er et resultat av de seneste års rovdyrpolitikk. Hvordan skal man ellers kunne ha dyr på beite?

En annen sak er at turfolk er tross alt gjester på andre folks eiendom der grunneier ofte prøver å tjene til livets opphold. Det er ingen grunn til å hisse seg opp over ett og annen gjerde. Det er bare å hoppe over og fortsette turen.

I dette tilfellet var det slik jeg forstod det snakk om gjerder som kun var satt opp for å hindre allmennhetens tilgang til et område, ikke på grunn av husdyr. Inngjerding mtp. beite og vern mot rovdyr har jeg selvsagt ikke noe imot med mindre de i for stor grad inngriper mot viltet.