Interessant debatt om de røde T'ene

[Mitandi]

Jeg anbefaler ikke folk å følge T-merkede stier blindt. Det er viktig å ha med kart, kompass – og gjerne GPS – og kunne bruke dette. I fjellet endrer været og sikten seg fort. Det er viktig at du vet hvor du er – uansett om stien er merket eller ikke.

Les hele saken her:

http://35354.vgb.no/2010/07/16/debatt-om-de-r%C3%B8de-tene/

[REs]

Jeg har gått i fjellet i over 30 år, men går aldri uten kart og kompass. Man må gjerne følge de T merkede stiene, men selv mener jeg at dette lett kan bli litt kjedelig i lengden. Noen steder går de merkede stiene den korteste veien fra et sted til et annet, men andre steder blir løypa merket "over haug og hammar" for at de som er på tur skal få med seg spesielt fine naturopplevelser.

Noen plasser er det veldig godt merket, men andre steder er det veldig lett å miste stien. Vil du oppleve dyreliv i høysesongen så bør du holde deg godt unna de merkede løypene og da er det veldig viktig å kune bruke kart og kompass. Kart og kompass går aldri tom for batteri, men de norske kartene tåler lite fuktighet. I forbindelse med en tur til Ben Nevis i Scotland kjøpte jeg et vanlig turkart og det var faktisk vokset. Nå har ben Nevis mye dårlig vær så kanskje dette er åraken til at de vokser kartene.

Et lite utdrag av hva som står om B.N. på Wikipedia:

Ben Nevis er beryktet for ugjestmilde værforhold. Det gjennomsnittelige været på toppen kjennetegnes av:

- Dekket av tåke 355 dager om året

- 261 stormer om året

- 4350 mm regn om året, og i Fort William, kun få kilometer fra foten av fjellet faller det kun 2050 mm

Ben Nevis trekker til seg mer enn 100 000 besøkende i året. En betydelig del av disse har liten erfaring med ferdsel i fjellene og mange blir derfor fanget av det omskiftlige været. I perioden fra 1990 til 1995 var det eksempelvis 14 dødsulykker i fjellet hvor åtte var folk som forsøkte å klatre opp fjellet klippeside.

Hvis du ikke har vert her så vil jeg anbefale en tur så snart som mulig. Ikke nødvendigvis på grunn av fjellet og turen, men hele Scotland, naturen og dets innbyggere er verd et besøk.

[Lindap]

Normalt tar jeg alltid med kart og kompas. Jeg elsker å kjøpe kart og titte på dem. Men det gir ikke så mye rom for spontane utflykter på steder der du ikke har kart av. I fjor sommer har jeg tatt sjansen og gått en spontan dagstur på en T-rute uten kart. Men jeg hadde med meg et bilkart, GPS med norgeskart, snakket med lokale kjenntfolk som sa at jeg ikke kunne gå feil, pluss at det var meget bra vær og værvarslen var god. Det gikk greit, men med et kart hadde jeg vært mye bedre forberedt på hva jeg møtte av hindringer underveis (kryssing av noen elver).

Ellers har jeg vært ved Ben Nevis hele 3 ganger og utsatt turen de første 2 gangene pga. dårlig vær. 3. gang var det fint vær på vei opp, bortsett fra at toppen var hyllet i tåke, slik at utsikten var ikke-eksisterende. På vei ned var det fint utsikt.

Det som er viktig som OP sier, er at du alltid vet hvor du er. Noen ganger har jeg vært litt for sent med å sjekket på kartet hvor jeg var. Og da kan det hende at det landskapet du ser, kan stemme med flere steder på kartet. Så det er egentlig viktig å følge med fra begynnelsen. Det gjør også turen morsom.

[Joker]

I dalene er stier ofte helt nødvendige for at man i det hele tatt skal komme noen vei. Her i Troms har vi nesten ikke skog, bare jungel med krokbjørker, bregner og andre umedgjørlige vekster. Nå er det jo nesten ikke husdyr ute i marka så jungelen blir bare tettere og tettere. Jeg er iallefall svært takknemlig når jeg finner en sti uansett opphav, og kan suse opp på snaufjellet og friheten.

[Fjellgeitå]

Kart & kompass er alltid fast tilbehør på fjellturen uavhengig av hvorvidt det er merket eller umerket sti. Først og fremst er det en sikkerhet i tilfelle tåke, men en annen ting er at man skal ha mulighet til å oppgi nøyaktig hvor man er i en nødsituasjon. Sånn sett vil jeg si at det er på grensen(?) til uansvarlig å ikke ta med seg kart og kompass i fjellet.

Ellers er det jo halve sjarmen å i etterkant kunne gå opp igjen turen på kartet

[Robinson]

Jeg hadde en artig opplevelse for noe år siden om denne saken. Jeg satt utenfor steinbua ved Vesle Selstjørn på Hardangervidda og hadde meg en morrakaffe mens jeg nøt været og livet.

Og så gikk ett følge på 4 forbi, og de stoppet opp for en prat. Etter noe snakk om hvor fint vi hadde det og hvor bra det var på vidda nå, skulle de videre. Og så kom en til å spørre med:"dette er veien til Sleipa og båten , ikke sant??"

Og jeg måtte jo si at det var det ikke. Sleipa ved Halnefjorden var nordover. Nå var de på vei sørover og fulgte T-er som ville lede dem til Raudhelleren. Det viste seg at de kom fra Heinseter , og på ett punkt ikke langt fra der, deler stien seg. De hadde ikke oppfattet det og fulgte nå T-er stikk motsatt retning av der de skulle.

Jeg prøvde å forklare at hvis de trakk rett over en lav åsrygg ville de møte stien de hadde mistet og dermed kunne følge den til Sleipa.

Det turte de ikke , siden de hverken hadde kart eller kompass, og det eneste alternativet de egentlig hadde var å gå tilbake en lang omvei som ville gjøre at de ikke rakk båten de hadde bestilt plass på.

Det endte opp med at jeg gikk med dem, fordi jeg skulle egentlig samme veien, bare litt senere på dagen.

Det er ikke lurt å ikke kunne navigere selv når man er til fjells.