Innhold i en dagstursekk pluss hva utstyr trengs

[Ronny Eriksen]

Hei

Er en helt fersk kar som har tenkt meg å starte med å gå turer i fjellet. Hva trenger jeg når jeg legger ut på dagsturer?

Jeg har kjøpt meg en sekk som heter Norheim Brage 45.

Har også kjøpt meg kompass og skal lære meg å bruke det hehe. Har også en sønn på 9 år som skal være med å gå turer. Tanken er at jeg skal også ha med utstyr til han i min sekk. Tanken var å legge ut på vandringer rundt kvitfjell/Ringebu noen som har noen forslag på hvor man skal gå, må gå slik at man kommer tilbake til utgangspunktet.

Kjøpte også ett kart over ringebu 1:50 000

Lurte litt på å kjøpe meg en gps, noen som har forslag på hva som er bra for en nybegynner? lest også at man kan overføre ruta man har gått over til pc og se på kartet hvor man har gått, høres ut som veldig flotte greier da. Jeg er åpen for alle tips jeg kan få i fra klær til utstyr jeg bør ha på tur. Blir stort sett turer på vårer,sommer og høst men først og fremst nå i sommer som jeg kunne tenkt meg å få inn tips på. Må handle litt etterhvert

På forhånd takk for tips

[Torgis]

Pass alltid på å ha med:

- Ett sett vindtett/vanntett ytterplagg, gjerne i tillegg til turtøy som er behageligere å gå i.

- Varme klær til inner/mellomplagg. Fleece eller ull som man kan ta på mellom det tynne innertøyet og yttertøyet er en slager.

Selv anbefaler jeg alle som spør om å gå med ull innerst. Ulla varmer selv i våt tilstand og hjelper godt om du får vinden på deg. Dekker du deg til med en fleecejakke og en vindtett (og helst vanntett) ytterjakke, så holder du nok varmen. Husk at du kan fryse på beina også, så en ullstilongs kommer godt med.

- GPS og kart hjelper godt. Jeg tar ofte med kompass også, men det blir stort sett liggende i sekken. Jeg bruker selv Garmin sin billigeste type. Du kan ikke bruke den som multimediabibliotek og den ser ikke ut som en iHTC, men den gjør jobben med å fortelle deg hvor du er og hvor du skal. Robust er den også, og skjermen sprekker ikke bare fordi du legger den i samme lomme som noen nøkler.

- Er ulykken ute, er det godt å ha en nødbivuak/fjellduk i sekken. Jeg anbefaler å velge en som har en reflektor på innsiden, slik at man holder varmen bedre.

- Ta med noen raske karbohydrater. Bixit sin turbar som de har laget "sammen" med Bergans får god score fra de fleste. Disse spises før harde parti eller når man begynner å henge litt med nebbet. Faller ikke disse i smak, er en nøtteblanding grei for å få opp futten. Annen mat må dere nesten velge selv. Smakstilsetting (f.eks. saft) til fjellvannet er ofte en hit for unga, men ingen nødvendighet dersom han liker å drikke fjellvannet.

Jeg pleier alltid å ta med en buff med fleece (de koster ca ingenting), siden jeg sliter litt med trekk i nakken. Disse kan brukes til å varme hals, ører, hode eller alle 3 på én gang. For ungens del vil jeg anbefale (uforede) vindvotter og en vindlue i tillegg.

Og det er egentlig det du "trenger", tror jeg. Pakk det gjerne i vanntette poser, slik at et ufrivillig bad i elva ikke medfører forkjølelse.

[Valder]

-Med mindre temperaturen kryper under null hadde eg ikkje ein gong vurdert ull, eller mellomlag i det heile tatt for den del. Stiller seg litt annerledes for niåringen då ungar frys lettare.

Regntøy er praktisk om du ikkje likar å bli våt, men med mindre du investerar tusenvis av kroner i "pustande" skallbekledning er det umogleg å gå med. Personleg har eg med ein ullgensar og ei lett regnjakke eg tar på når eg sitter i ro, etter behov.

-Ein form for skjul er lurt å ta med, spesielt dersom du ikkje er kjent i området, eksempelvis ein Jervenduk, denne er også fin å sitte i dersom det byrjar å regne.

-Brukar papirkart sjølv, stort sett utan å kombinere med kompass, skjeldan behov for det dersom du følger oppmerka stiar, noko eg anbefalar sidan du har med barn. Prioriterar lett å bruke peng på ein nødpeilar over ein GPS.

Skjul, kommunikasjonmoglegheiter og vatn er strengt tatt det einaste eg vil karakterisere som absolutt nødvendig.

[Lykkeliten]

Mange gode tips her, og det meste er vel dekket allerede. Men om du prøver å se litt mer overordnet på dette, er det egentlig tre ting du trenger; Det som skal holde deg varm og tørr, det som skal gi deg energi og væsketilførsel, og det du trenger for å legge ut på en sikker tur.

Hva du trenger for å holde deg varm varierer med årstiden og hvor du skal gå, men som nevnt ovenfor er det noe som bør være med i sekken uansett. Når det gjelder energi og væske er dette gjerne opp til den enkelte's preferanser, men det er viktig å få påfyll underveis. Mener det var Lars Monsen som i et TV-prgram sa at Bamsemums er undervurdert som turmat - regner med at barn er enig i det. Gir energi raskt, men varer kanskje ikke så lenge. En kombinasjon av snacks og matpakka er hva jeg foretrekker selv.

For å øke sikkerhetsfølelsen trenger du kanskje kart og kompass, og være i stand til å bruke det. Enkleste måten å lære det på er å la GPS'en ligge i sekken og bruke kartet mest mulig. Videre er kanskje en liten førstehjelpspakke, en kniv, GPS, osv greit å ha med.

Jeg bruker gjerne disse tre overordnede merkelappene når jeg pakker, og så vil typen tur avgjøre hva og hvor mye som må være med.

[kortbanebjørn]

Førstehjelpspakke er like obligatorisk som kompass. Sett gjerne på compeed gnagsårplaster på sønnen før dere begynner å gå. Fint å være føre-var der, så blir det iallefall ikke en dårlig opplevelse pga vonde hæler. Bixit turkjeks er fint å ha med. 2 pakker rosiner. Termos med varmt vann og pulverkakaoog kaffe. Og en tarp eller nødbivuakk, ett liggeunderlag eller 2 sitteunderlag.

[Torgis]

-Med mindre temperaturen kryper under null hadde eg ikkje ein gong vurdert ull, eller mellomlag i det heile tatt for den del. Stiller seg litt annerledes for niåringen då ungar frys lettare.

Regntøy er praktisk om du ikkje likar å bli våt, men med mindre du investerar tusenvis av kroner i "pustande" skallbekledning er det umogleg å gå med.

Det er så absolutt ikkje meininga å gjere dette til ein krangel, men heller poengtere mine meiningar

Eg går med ull innerst uansett vær. Devold-trøya mi vert brukt sjølv om det er 25 grader og steikande sol. Nokon tek det endå lengre: eg ser mange på treningsstudioet her som også trenar i desse ulltrøyene. Korleis de vil gjere det må de nesten bestemme sjølv, men eg opplever at ull innerst er god hjelp i. Tenk óg på at det er stor forskjell i gåhastigheita eit born og ein vaksen har, og at det lett kan bli kaldt dersom ein ikkje får halde oppe eit høgt nok tempo. Vel de bomull å gå i, er desse stort sett relativt vindtette, men svettar ein i desse vert det veldig kaldt om det kjem litt vind, og dei kjøler ned istaden for å varme. Treningstskjorter av kunstfiber er oftast ikkje vindtette og varmar heller ikkje.

Når det gjeld mellomlag brukar eg dette når eg ikkje får ha høg nok aktivitet til å produsere varmen sjølv. Også kjekt å ha ved pauser.

Regntøy er såvisst ikkje umogleg å gå med, men det er ikkje like kjekt som t.d. paclite-stoffet. Ein kan fint gå i regntøy, og det er å foretrekke å ta med om turen er på 10 timar og ein møter regn halvvegs. På dagsturar synest eg det er best å ta høgde for det meste, været kan snu fort! Er det derimot berre snakk om ein liten fjelltur på eit par timar, tåler ein nok å verte våt så lenge ein held seg i aktivitet, og kan droppe f.eks. regntøy.

Førstehjelpsutstyr er viktig ja, det gløymte eg. Til forebygging av gnagsår foretrekker eg tensoplast, men gnagsårplaster er kjekt å ha med i tilfelle ein kjenner at det "bit" litt under turen.

Lykkeliten hadde ein fin poengtering av det overordna. Så då får ein berre finne ut korleis ein dekker desse overordna punkta på ein måte som passar ein sjøl best

[Fluehue]

Med kart og kompass er GPS underordnet. Sørg for skikkelig ekvidistanse på kartet ellers er det vanskelig å lese terrenget. I vanskelig kupert terreng med tett vegetasjon og dårlig oversikt er kjekk-å-ha-faktoren på GPS høy da det er lett å gå seg bort, men kart og kompass bør være arbeidsverktøyet. Jeg vil tilogmed argumentere for et reservekompass i sekken da det er fort gjort å miste et (du putter det i lomma, snora henger ut og hekter seg i en busk...). Husk at det også kan taes reversert kompasskurs, dvs sett kompasset på kurs mot ei topp eller annet greit kjennemerke, legg det over på kartet og du har en 1D-referanse på hvor du befinner deg (ei linje). Har du 2 synlige landemerker med litt vinkel imellom er dette oftest vel så godt som GPS. Men det er uansett et poeng at du har kart og kompass oppe (kartmappe) og bruker det regelmessig, slik at du ikke mister oversikt over hvor du er på kartet - Det er lett å bruke terrenget til å bekrefte at du er der du mener du skal være, mye værre å bruke terrenget til å få en idé om hvor du er.

Et tips som sikkert de fleste fjellfolk kan men som de ikke-kompasskyndige bør vite om er å ikke se på kompasset når du følger kompasskurs, da blir feilmarginene veldig store. Sikt heller inn kompasskursen din på et kjennemerke et stykke unna (relativt til ei stein/busk/tre/tue/etc) - merk deg stedet og gå dit - og gjenta. Da bommer du ikke med mange meterne. Du reduserer samtidig tiden du bruker på å orientere deg da du ikke har behov for kart eller kompass før du kommer til kjennemerket og skal sikte ut et nytt.

EDIT: Til trådstarter: 1:50 000 er en veldig grov målestokk, jeg ville sjekka litt i lokalområdet etter mere detaljerte kart.

[jankj]

Pleier å si at det man trenger for å komme på tur er to føtter og et godt hode. Hodet er viktigst... det skal du bruke til å tenke gjennom det som Lykkeliten har sagt.

Jeg har lyst til å nyansere litt det som er sagt over om kompass. Jeg har alltid med kompass - men det er fint lite brukt. Logikken min er enkel: Har du sikt god nok til å bruke kompasset til å peile landemerker så har jeg SOM REGEL god nok sikt til å navigere ut fra kartet UTEN kompass. Unntak finnes, og det er en god støtte å bruke kompasskurs når du har brukbar sikt, men få sikre holdepunkter. For eksempel hvis skydekke hindrer sikt til topper og lignende, men det er brukbar sikt ved bakken. Dette må øves på. Jeg mener jeg er brukbart stø på kompasskurs, men det er en ferdighet jeg svært sjelden bruker i praksis.

I blindeføre (svært dårlig sikt) ... skal man ikke ha for høye forhåpninger om å klare å gå en spesielt presis kompasskurs, og feilmarginen (=sikt på et større mål) må være mye større. Det ved slike forhold ekstra batterier til GPS virkelig viser seg gull verdt.

GPS er først og fremst problematisk fordi mange av oss har en klokkertro på alt som kommer ut av en dataskjerm. Videre så betyr en nyinnkjøpt GPS at eieren har nesa i skjermen fire timer i strekk de første 15 gangene. Dette er svært lite morsomt for turfølget ditt, og du går også glipp av mye fin natur. Samtidig er du jo pokka nødt til å øve hvis GPS'en skal ha noen som helst hensikt - hvordan skal du ellers bli trygg på hvordan den funker og dens sterke og svake sider? Jeg støtter logikken om at kart og kompass er overordnet GPS'en, men vi skal heller ikke underslå at GPS gir en betydelig sikkerhetsgevinst i forhold til å finne veien hjem i dårlig vær. Jeg er ellers en ivrig forkjemper for å bruke GPS sammen med papirkartet, og da først og fremst som hjelp til å gjøre en bedre jobb med papirkartet. Dette fordi a) papir ikke går tom for strøm, papir gir en helt annen oversikt enn selv den dyreste, mest fancy fargeskjermen du kan kjøpe for penger.

1:50.000 er et bra kompromiss for fjelltur fordi det dekker en rimelig bra bit av det du gidder gå på en dag eller helg, gir bra oversikt og er sånn brukbart detaljert. Det duger ikke til orienteringsløp, men det er bra til fjelltur: Når det er ordentlige fjell vi snakker om så er 1:50.000 slettes ikke for grovt til å se formene i landskapet. Jeg har derimot hørt ganske stygge ting om bruk av 1:50.000 kart i Nordmarka...

[Fluehue]

Nå sier strengt tatt ikke målestokken et døyt om formene i landskapet, uavhengig av hva som måtte katergoriseres som "skikkelige fjell", men kommentaren om målestokk var kun ment som et tips etter egen personlige preferanse. Husk også at mye annet enn batterier har potensiale til å krølle seg på en GPS, det gjelder både software og hardware. Når fyren skal ut å gå i fjellet og snakker om å lære seg å bruke kompass, ville jeg ikke flagget at kompasset stort sett ligger i sekken... Var selv mye på fjellet i oppveksten, før GPS'ens tid, og kan for min egen del ihvertfall konkludere med at jeg klarer meg fint i fjellet uten GPS. Jeg har naturligvis opplevd ting som potte tett tåke, som kommer fort og gjør at du ikke ser hånda foran deg - da er GPS naturligvis fin å ha - men da snakker man om å ha det som sikkerhetsutstyr (i sekken) for svært spesielle situasjoner, kansje spesielt om man har unger med seg og ikke har mulighet for å slå leir til tåka letter...

Å lære seg å bruke GPS belager seg i hovedsak til å slå den på og vente på at den sporer et tilstrekkelig antall satelitter, samt å skifte mellom koordinatsystemer som passer med kartet du bruker. Er ikke akkurat noe voodoo som må øves på regelmessig for at man skal bli "flink".

Husk at du må ha koordinater på kartlinjene om det skal være noe poeng. Husk også at den ikke er et kompass (ikke uten et innebygd akselerometerkompensert triaksialt magnetometer noe de færreste GPS'er har) selv om den kan utgi seg for å være det.

[jankj]

Nå sier strengt tatt ikke målestokken et døyt om formene i landskapet, uavhengig av hva som måtte katergoriseres som "skikkelige fjell"

Nei, men størrelsen og høyden på fjellet/åsen/haugen/stupet har mye å si for hva som er lesbart med en gitt ekvidistanse og målestokk...

Jeg er i grunnen enig i det du skriver. Det var slettes ikke meningen å kverulere. At jeg personlig svært sjelden tar kompasset opp av kartmappa betyr ikke at jeg betrakter det som uviktig - det er tross alt en grunn til at jeg gidder bære en standardutrustning med både et platekompass i kartmappa pluss minst ett backupkompass etellerannet sted i sekken eller jakka.

[keningva]

[quote=

Å lære seg å bruke GPS belager seg i hovedsak til å slå den på og vente på at den sporer et tilstrekkelig antall satelitter, samt å skifte mellom koordinatsystemer som passer med kartet du bruker. Er ikke akkurat noe voodoo som må øves på regelmessig for at man skal bli "flink".