Tur til Raudalseggje, 30. juni til 2. juli

[Eirik B.]

Etter en lang og kjedelig buss tur til Eidsbugarden, hoppet Trym og jeg av i Vestenden av Bygdin. Var for så vidt ikke så gæli å bruke regnværsdagen til å reise, når det så ut som at det skulle bli kanon vær neste dag. Når vi kom frem til Mjølkedalsvatnet fant vi en fin teltplass og satte leiren. Da kom vi på hva vi hadde glemt! Fyrstikker… blir vanskelig å tenne på stormkjøkkenet uten dem. Så middagen ble noen brødskiver i stedet. Etterpå bestemte vi oss for å ta en kort fjelltur til Høgbrothøgde, 1821 m.o.h. Her oppe blåste det skikkelig, så ingen lang pause på toppen. Var ingen vanskeligheter vi gikk opp og ned i sydflanken. Når vi kom ned igjen tok vi og hoppet rett i soveposen, hadde ikke så mye annet å finne på, selv om det var tidlig på kvelden.

Neste dag våknet vi til knall vær, ikke en sky å se, ei heller et vindpust. Fint å krype ut av teltet å se Urdanostinden, Sagi og Langeskavltinden speile seg i vannet. Så forkosten ble inntatt og sekken pakket for en god tur i heimen.

Vi gikk i retning Snøholvatnet og forbi Snøholstinden og over til Raudalen, hvor vi satte kursen mot østenden på Raudalseggje. Etter en kort matpause dro vi opp på eggen og gikk langs de to tjernene på 1700 m.o.h. Herfra gikk det greit å gå opp på Østtoppen på eggen. Men videre opp på Midtre ble litt for mye for oss! Jeg prøvde meg på Pinakkelen som er på eggen, men skjønte fort at den ble for utsatt uten tau… Ellers hadde turen opp her vært en artig variant med tau. Så vi gikk tilbake til Austre Raudalseggje, og fortsatte ned nordflanken. Her var det forferdelig løst og råtten snø, så nedturen tok noe lenger tid enn planlagt. I bunn av breen som ligger nedover her, fylte vi flaskene med nysmeltet vann og ga i vei opp mot midtre.

Til å begynne med fulgte vi moreneryggen som gikk langs med breen. Før vi skrådde mer mot skaret mellom midttoppen og store. Midt borte flanken bestemte vi oss for å gå rett opp til midtre. Når snøflanken i nordsiden var så råtne, fant vi det som greiest der og da. Så begynte klyvingen opp, i delvis løst grus og stein eller sva. Denne kombinasjonen gjorde det ganske ubehagelig etter hvert, når det var såpass bratt. Litt høyere opp måtte vi ut på snø igjen, men den hadde en skare lag, siden sola så vidt hadde begynt å ta der. Skaren gjorde det litt bedre å få grep med støvlene, men et helvete for hendene. Så det ble fram med isøks for meg og bruke den til å lage grep til hendene til Trym, siden han ikke hadde øks. Dette ble noen nervepirrende minutter opp her, men vi kom opp!

Etter en god pause på Midtre begynte vi nedstigningen mot store, og etter litt artig klyving stod vi i skaret nedenfor. Her la vi fra oss sekkene og ga i vei oppover bakkene mot neste topp, Store Raudalseggje. Etter hvert når vi kom nærmere toppen måtte vi mer ut på snø siden den lå helt ut mot sydstupet. Noe som resulterte med enda mer gjennomtråkk i den råtne snøen. Men omsider satt vi ved toppvarden, og nøt usikten over det meste av jotunheimen. Fortsatt var det knapt skyer på himmelen, kun noe i horisonten, og et og annet vindpust i fra syd. Så for en dag! Nedstigningen til skaret gikk som turen opp. Men fra skaret og ned langs breen der var det forferdelig å gå, sank nedi til livet flere ganger på korte avstander, så en nedstigning som så enkel ut ble en kraftprøve. Når vi kom ned var det bare å fortsette i retning Olavsbu, for å kjøpe de etterlengtede fyrstikkene og få i oss en mer etterlengtet middag! Og skal si det falt i smak med Storfegryta til Real Turmat (meg) og Spagettigryte (Trym)pluss bacon!

Etter et godt måltid og nye krefter var sanket i kveldsola på Olavsbu, bar det tilbake til teltet som vi først trodde var rett over første bakketopp, men nei da var en bakke til som måtte forseres. Så slitne etter en drøy dagstur kom vi tilbake til teltet halv tolv om kvelden. Da var det godt å komme ned i soveposen og sove uten å tenke på å stå tidlig opp neste morgen for å stresse opp på en fjelltopp. Men heller ta en rolig morgen får vi gikk ned til Eidsbugarden og ta bussen hjem til Lillehammer.

Men kan jo oppsummere med at det ikke er hverdag man besøker fjelltopper i jotunheimen som er under 2000 meter, men er flotte de og! Derav en 1800 meter, en 1900 meter, en 2000 meter og en 2100 meter. Totalt tur tid på 15:30 timer pluss 1:30. Så var det ca en time gange fra Eidsbugarden til teltplassen.
Bilder kommer etterhvert

[500fjell]

Høres ut som dere hadde en spennende tur. 1. juli var den fineste sommerværsdagen jeg har opplevd i Jotunheimen siden Memurutindane i 2005. Den østeggen på Midtre Rauddalseggje er absolutt å anbefale (gjerne med tau), gikk der i fjor https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17702

[Eirik B.]

Ja, er ikke ofte det er sånne dager i Jotunheimen!

Er muligheter for at det kan bli en tur til over den ryggen ja... da med tau. Vil klatre opp vesteggen på Store.

[Eirik B.]

Ja, er ikke ofte det er sånne dager i Jotunheimen!

Er muligheter for at det kan bli en tur til over den ryggen ja... da med tau. Vil klatre opp vesteggen på Store.