Hornet vs Storen vs Stetind

[sykkeline]

Hvis man skal rangere disse tre etter vanskelighetsgrad, hva ville rekkefølgen bli? Jeg er helt fersk på utendørs klatring men har nå tenkt å ta disse i løpet av sommeren/høsten. Hvilken er lettest/vanskeligst for en nybegynner?

Fint hvis noen kan gi en kort beskrivelse av en eller flere av disse turene. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å gjøre dette helt på egenhånd men sammen med folk som har peiling.

[vertikal]

Graderingene på letteste rute er ca likt rundt grad 3-4. Alle disse toppene er også utsatt for potensielt dårlig vær. Er dere heldige med været er det fantastisk utsikt på alle toppene.

Romsdalshorn

Letteste vei er Halls renne, grad 3 (?), litt dårlig sikret, lengre tur. Men vanligste og fineste er nordveggen, 4+, 5 taulengder. Denne er også tildels boltet, spesielt på standplassene. Returen tas ned samme vei. Det har lenge vært planer om egen rappellrute ned, men jeg tror ikke denne er etablert ennå.

Romsdalshorn går du på en kort dag, anmarsj ca 1,5 time. Klatringen gjøres på 2 - 4 timer og rappellen kanskje 2? Er det et større og delvis uerfarent taulag kan denne tiden økes betraktelig. Det samme hvis det er andre taulag foran dere på vei opp eller ned. Det blir en tur 7 - 12 timer, selv om det sikkert er mulig å bruke enda mer tid.

Storen

Aller letteste vei skal være opp Slingsbybreen og så opp fra Mohns skar. Går du riktig her, er det neppe over grad 2+. Men turen opp Slingsbybreen anbefales ikke uten videre.

Letteste klatrerute er ellers Andrews renne 3+ på 3-4 taulengder, ellers er Heftyes renne 5- populære med kortere klatring, og egentlig bare ett vanskelig punkt (opp og inn i selve renna).

Dette blir uansett en lengre tur enn Hornet. Det kan trengs litt breutstyr over Skagabreen. Du må regne med minst 14 timer t/r Turtagrø, og det kan fort bli 20 timer og mer dersom man går litt feil, bruker ekstra tid på klatringen, blir stående i kø på ruta og på rappellen. Selve gåingen opp og ned fra Turtagrø er også slitsom. Noen velger å legge en teltleir et stykke opp mot toppen for å korte ned turen toppdagen. Aktuelle teltplasser er ved Tindeklubbhytta, eller opp ved Bandet.

Stetind

Letteste vei er normalveien, grad 4+, også en kort sekvens, selv om du sikrer et lengre strekk. Her er det fottur på sti opp, til klatringen på eggen begynner. Se beskrivelse her: http://www.utpaatur.net/turInfo.php?turID=25&turName=Stetind

Oppsummering

Alle turene er overkommelige for den som har lært seg klatring. Litt usikker på hvem av Hornet og Stetind som enklest. Hornet er en tur, men har mer klatring og bolter der det trengs. Stetind er mer anmarsj/retur men kortere/greiere klatring. Storen er lengre tur, med mer styr på anmarsj og retur. Også større sjans for køer som vil øke tiden på turen.

Uansett hvilke dere velger blir det minneverdig turer.

[sykkeline]

Anmasjen er ikke det som bekymrer meg, den fysiske formen er meget god og jeg har ingen problemer med å forsere mange høydemeter og gå i timesvis. Det er selve klatringen jeg er litt redd for. Kjenner litt på det der med høyde og det å måtte stole på at utstyret er i orden og gjør det det skal. Er veldig uerfaren enda så jeg sliter litt med å komme fobi enkelte punkter som de mer erfarne ikke blunker over engang.

Hvis du kun ser på klatre-delen, hvordan vil du rangere disse toppene da?

[vertikal]

Her er forskjeller på om man skal lede selv eller følge etter som toer. Og hvor trygg man føler seg på led når det kan være grei klatring, men litt lengre mellom sikringene, og det samtidig er litt luftig.

Storen med Andrews renne er ikke vanskeligere enn 3+, men det er samtidig er langre strekk med slik klatring. Renna i seg selv er ca 100 meter, og ender rett under toppen. Stort sett mulig å sikre overalt, så det kan gjøres så sikkert som du ønsker. Standplassene er gjerne utstyrt med faste sikringer. Har du gått denne veien opp, er det et godt alternativ å ta rappeller ned igjen denne renna, da du da kjenner standplassene/rappellplassene. Alternativet er en 50-meters rappell ned til Hjørnet fra en etablert kjettingslynge, men her er det ofte lang kø.

På nordveggen til Hornet er det i begynnelsen svaklatring på kompakt fjell. Selv om det ikke er så vanskelig, mener jeg at du må ta utklatringer på 8-10 meter over forrige sikringer, da det ikke er sikringsmuligheter hele veien. Lenger opp blir det også enklere, men også mer løst fjell. I alt 5 taulengder.

På Stetind er det lett, men luftig inn eggen mot Mysosten. Det vanskelige er traversen ut hvor du har gode håndtak, men lite å sette føttene på. Her er det også spesielt luftig. Du sikrer før du starter traversen så får du vel ikke sikret før etter denne travsersen (7-8 meter?). Resten er klart lettere.

Det jeg prøver å få frem her at dette er litt forskjellige turer, og de vil oppleves forskjellig. Ut fra beskrivelsen og gradene får du vurdere hvor vanskelig du tror det blir.

[sykkeline]

Takk for info.

[oddis]

Her er forskjeller på om man skal lede selv eller følge etter som toer. Og hvor trygg man føler seg på led når det kan være grei klatring, men litt lengre mellom sikringene, og det samtidig er litt luftig.

Storen med Andrews renne er ikke vanskeligere enn 3+, []Standplassene er gjerne utstyrt med faste sikringer. Har du gått denne veien opp, er det et godt alternativ å ta rappeller ned igjen denne renna, da du da kjenner standplassene/rappellplassene. Alternativet er en 50-meters rappell ned til Hjørnet fra en etablert kjettingslynge, men her er det ofte lang kø.

Hvor i Andrews renne er det faste sikringer? De to gangene jeg har gått opp der har jeg ikke sett noe som har vært fastere enn gamle bankebolter. Med andre ord ikke noe å lage standplass i. Ellers er det som Vertikal sier, plenty med muligheter for å plassere egne sikringer.

I forhold til løsgods og klatrere som kommer opp, vil jeg mye heller anbefale "normalrappellen" ned.

[vertikal]

Her får hver enkelt vurdere selv, når de er der. Har man gått opp Andrews renne så har man fått info om hvordan det er med sikringer der. Det er ingen bolter der, av type borebolter. Men som du skriver er det fjellbolter, noen gamle og noen nye. Og ofte har andre klatrere satt igjen sikringer i tillegg. Men dette kan jo variere fra tid til tid, og man får som sagt sjekket tilstanden på vei opp.

Sist jeg var der sparte vi minst 2 1/2 time på å ta rappeller ned der (sjekket etterpå med de som sto foran oss i køen) Dette pga stooor kø på normalrappellen. I dårlig vær er du også bedre skjermet inne i Andrews renne. Men alt dette får hver enkelt vurdere selv når de er der.

[RAS]

I dårlig vær er du også bedre skjermet inne i Andrews renne.

De som er på vei ned er skjermet ganske bra, ja. Men de som måtte være på vei opp blir eksponeret ganske mye mere... Når der tale om en uerfaren klatre (som sykkeline skriver er tilfeldet), vil eg ikke anbefale å satse på gammelt udstyr, slet ikke når mulighederne for selv å legge forankringer er så bra.

@ Vetikal Har du gået slingsby's rute fra Slingsbybreen, siden du skriver dette ikke anbefales? Hvis ja, kunne det være fint med lidt mere udfyldende beta, der som du finder tiden til det

[vertikal]

Ang Andrews renne så mener jeg fortsatt det er godt alternativ på vei opp. Mere klatring, men lettere klatring enn Heftyes renne. Er standardrappellen ledig så ta den ned igjen, men jeg ville ikke stått særlig lenge i kø der, før jeg heller tok Andrews ned igjen. Men som sagt, dette vurderes best når man er der.

Ang ruta opp Heftye breen så har jeg ikke gått den selv. Grunnen til at den ikke anbefales uten videre er at minkende snø og is har eksponert store sprekker. På toppen opp mot Mohns skar har også breen trukket seg tilbake og gjort det vanskelig å komme opp siste delen. Det er sikkert noen andre her på forumet som helt ferske erfaringer.

Selve ruta opp fra Mohns skar og opp til toppen av Storen er omtalt andre steder.

[Ida Sollie]

Storen: Det er vel bare det at slingsbybreen har sprekker, og en en god glippe ved berget, så det er greit å ha gått på bre før og ta forhåndsreglene man skal på bre. Men når det er sagt skal denne veien være en av fineste også etter hva jeg har hørt, jeg har ikke gått andre ruter en denne.

Stetind (som skal være det eneste fjellet i norge som ikke er lov å bolte, ved lov) har en merkelig rapellordning på returen på normalveien. En bolt og en kile koblet sammen. Det vanskligste punktet å forsere er mysosten, eller de 10 forbitrede fingertup tak hvis du har lest Zappfe. Kan forseres teknisk veldig greit om man ikke er så dreven. Stetind er virkelig flott.Både den enkle normalveien og 6'er ruten er også nydelig. Men været kan skifte fort, så det er greit å sikre løpende selv om mange sier det er ok å gå uten tau flere steder. Eksponert tur!

Hornet har jeg ikke gått selv ennå, så kan ikke snakke om det, men ser ut som du fikk masse om det.

[sykkeline]

Romsdalshorn og Stetind i boks.

Foreløpig konklusjon:

Stetind: tøff anmasj, enkel men eksponert klatring.

Romsdalshorn: lett anmasj men lengre og vanskeligere klatring.

Jeg tar Store Skagastølstind i august, gleder meg stort for dette er skikkelig gøy!

[Bjarne Lindholdt]

Romsdalshorn og Stetind i boks.

Foreløpig konklusjon:

Stetind: tøff anmasj, enkel men eksponert klatring.

Romsdalshorn: lett anmasj men lengre og vanskeligere klatring.

Jeg tar Store Skagastølstind i august, gleder meg stort for dette er skikkelig gøy!

Romsdalshorn av Nordveggen er lang og bratt klatring, men fra Ø er det veldig lett å komme seg opp, da der er lett, men utsatt klyving.

Det er et system av hyller som en må ha styr på. Opp imot hornet kommer du til Hall's renne. Det er noe sva der, men i fjellet er en stor krok muret fast for sikring og

rappelering ned.

Nedover er det vanlig å rappelere utover Hall's renne fra kroken, men det er også nedover en har lett for å gå seg feil i hyllene