strebus85 Skrevet 14. juni 2010 Skrevet 14. juni 2010 ...for det er ingenting å vente på. http://www.nordlys.no/nyheter/article5157337.ece Siter
Mayhassen Skrevet 14. juni 2010 Skrevet 14. juni 2010 Vel og bra dette. MEN. I februar meldte jeg meg som giver - fortsatt ikke hørt et pip Fatter var forøvrig inne å tappa blod på sykehuset i dag og han fortalte dette til de ansatte. Dette var dem ikke overrasket over, giblod.no var et dødt prosjekt Siter
knutis Skrevet 14. juni 2010 Skrevet 14. juni 2010 Ring til ditt lokale sykehus og spør etter blodbanken, så får du sikkert time! Siter
Friluftshund Skrevet 14. juni 2010 Skrevet 14. juni 2010 Jeg reiser litt for mye rundt i verden til å være en stabil blodgiver, men gir når jeg kan og ingen restriksjoner tilsier at jeg ikke får lov. Siter
Mayhassen Skrevet 14. juni 2010 Skrevet 14. juni 2010 Ring til ditt lokale sykehus og spør etter blodbanken, så får du sikkert time! Jepp, de sa de skulle hente meg på gullstol Siter
Lindap Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 De burde vurdere å åpne for blodgivning av personer som er født utenfor europa. Nå er det slik at hvis mann er adoptert fra asia som baby og har levd i Norge hele livet, at du ikke kan bli blodgiver. Jeg har vært blodgiver i en periode (1-2 år), men det fungerte ikke for meg. Jeg tåler ikke jerntabletter i store nok mengder og føler meg derfor slapp i mange uker etterpå. Dessverre, for jeg skulle gjerne ha stilt opp. Siter
REs Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Kanskje de ikke er interesserte i blodet fra oss friluftsfolk. Vi puster jo så mye frisk luft og drikker vann rett fra bekken. "det er sikkert fali det". Min kone har blodtype 0 RH- altså såkalt katastrofeblod så hun har holdt liv i blodbanken vår i snart 30 år. En av mine to sønner fikk faktisk denne type blod rett etter fødselen. (Bra at mor hadde gitt litt da.) Spesielt til deg som har denne blodtypen, altså 0 rhesus minus. Så ta deg en tur innom blodbanken. Dette blodet kan gis til alle uten videre og er derfor veldig ettertraktet og det er derfor det kalles "Katastrofeblod". Neste dang ambulansen rykker ut så er det kanskje du som ligger der badet i din egen bremsevæske. Siter
TomWithoutVom Skrevet 17. juni 2010 Skrevet 17. juni 2010 Fin ting å forsyne fellesskapet med blod. Det går jo også an å gi bort noe like verdifullt. http://www.organdonasjon.no/index.php?page=donorkort Fyll ut et slikt og sett opp et par personer som referanser. Ha det i lommeboka e.l. Jeg har brettet det og laminert det. Passer sammen med den andre plastikken. Siter
REs Skrevet 19. juni 2010 Skrevet 19. juni 2010 Fin tanke det der med organdonasjon. Jeg hadde en gang en tremenning og god kammerat som arvet en lungesykdom etter sin mor. Moren døde av denne sykdommen, men han hadde et håp om å bli hjulpet. Han trengte bare et par nye friske lunger og de måtte da selvfølgelig komme fra en som ikke trengte dem mer. Etter flere år med venting døde han fra kone og barn. Bittert å tenke på når trafikken i Norge faktisk i gjennomsnitt tar et liv pr. dag. Flertallet av disse hadde sikkert både lunger og andre organer som var fult brukbare. Hans søster fikk også samme sykdommen. Hun fikk faktisk nye lunger og man tenger sikkert ikke spørre om det har gledet flere enn henne selv. Og tenk også på at de som da kanskje opplever et tragisk dødsfall kanskje kan få et lite lysglimt i alt det meningssløse ved at et annet liv kanskje kan bli reddet. En mager trøst kanskje, men så blir kanskje ikke menigsløsheten så total likevel. Jeg fikk for ca. 15 år siden en sønn som kom så mye før tiden at ingen visste om han kom til å overleve. Da jeg hadde sett ham første gangen spurte jeg jordmoren som fulgte meg om hun trodde dette ville gå bra. "Vi kan ikke love deg noe som helst, men jeg kan hente presten." Jeg ble sikkert like overrasket av hennes svar som hun ble av mitt neste spørsmål: "Presten? Hva kan vel han gjøre, er det ikke en lege vi trenger, og om det verste like vel skulle skje, er det da noe som kan brukes for å redde andre barn?" Jordmødre er ofte stødige og sindige mennesker, men hun ble faktisk litt stille og virket ikke så lite nervøs da hun gikk fra meg. Hva hun tenkte vet jeg ikke, men det betyr ingen ting i dag da min sønn har blitt 15 år og i april ble han konfirmert. I vår familie er det ingen som har problemer med dette og om så galt skulle skje at noen av oss ikke lenger trenger sine organer, så er vi alle innstilt på at om noe kan brukes, så bruk det. Siter
Øystein_S Skrevet 24. juni 2010 Skrevet 24. juni 2010 Takk for påminnelsen, jeg har fått et par tekstmeldinger fra blodbanken i det siste. Ringer og bestiller time nå! Siter
SturlaS Skrevet 29. juni 2010 Skrevet 29. juni 2010 Vel og bra dette. MEN. I februar meldte jeg meg som giver - fortsatt ikke hørt et pip Jeg har vært blodgiver i mange år og det er nok en del å hente på bedre systemer for oppfølging. Jeg har flere ganger ringt blodbanken selv og lurt på om jeg ikke skal komme innom en tur... Dette skjer spesielt etter opphold f.eks ved vaksiner/reiser. For dere som sliter med blodprosent/jerntabletter/osv anbefaler jeg å sjekke om de har behov for afaresegivere. Da kan du gi oftere om ønskelig (hver måned) og du mister ingen røde blodlegemer. Bakdelen er at tapping tar litt lenger tid (1 time +). Det fungerer veldig bra og passer godt for oss som trener mye. Siter
MacIvar83 Skrevet 11. juli 2010 Skrevet 11. juli 2010 Er det i grunnen så lurt å røre ved disse aspektene? Vel å bra at menneskeheten velger å se på seg selv som verdens klokeste skapninger, men bør vi absolutt redde alt som kan bare fordi vi har kunnskapen? Hvis katten eller hunden din blir påkjørt og på mirakuløst vis klarer å slepe seg hjem, så er veien kort til dyrlegen for avlivning, der er det verken snakk om organdonasjon eller påfylling av blod, hvorfor skal det taes spesielt hensyn til oss mennesker? jeg vet at det her høres utrolig kjipt og kynisk ut, men jeg mener at selv om f.eks min egen mor hadde hatt nyre-problemer og jeg kunne reddet henne ved å gi henne en av mine nyrer, så tror jeg faktisk jeg hadde takket pent nei, ikke fordi jeg ikke er glad i moren min, for det er jeg absolutt, men sitter man med "svarteper" så er det både trist og leit, men sånn er livet... rått og brutalt Siter
Gjest Skrevet 11. juli 2010 Skrevet 11. juli 2010 men jeg mener at selv om f.eks min egen mor hadde hatt nyre-problemer og jeg kunne reddet henne ved å gi henne en av mine nyrer, så tror jeg faktisk jeg hadde takket pent nei, ikke fordi jeg ikke er glad i moren min, for det er jeg absolutt, men sitter man med "svarteper" så er det både trist og leit, men sånn er livet... rått og brutalt Lett å sitte der på ræva å skrive det, men det er langt frem til handling. "Kartet er ikke terrenget min venn". Får endelig håpe mammaen din IKKE leser dette, da kan vel arven henge i en tynn tråd . Siter
MacIvar83 Skrevet 13. juli 2010 Skrevet 13. juli 2010 Nikke, jeg har mine opplevelser og vet hva jeg snakker om :\ foresten så vet moren min mitt ståsted på organ-donasjoner og vi er fortsatt gode venner Siter
Gjest Skrevet 14. juli 2010 Skrevet 14. juli 2010 Helt sikkert. Får håpe du ikke kommer i situasjonen der DU trenger nyra for å få leve videre, og mammaen din er match, men ikke vil gi deg sin.... Siter
jason Skrevet 15. juli 2010 Skrevet 15. juli 2010 har også et blod banken vil ha o - men har hat malaria og da vil de ikke ha med som blodgiver. går også på medisiner som gjør at jeg ikke kan gi. men skulle gjort det med glede om jeg kunne. Siter
sherpa Skrevet 15. juli 2010 Skrevet 15. juli 2010 Etter å ha gitt blod i en årrekke og har registrert meg som evnt. organdonor gjør det meg vondt og opprørt å lese MacIvars innlegg. Vi bør alle være villige til å gi, men så er det opp til evnt. mottaker å vurdere om man ønsker livsforlengende hjelp. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.