Lodalskåpa

[morten]

Lodalskåpa regnes som en brebestigning. Jeg har selv måtte gjøre vendereis like før Vesle Kåpa i total white-out en gang tidligere. Breflata innover fra varden på toppen av Brattebakkana og inn til Ståleskard virket ganske kurant, men har lest om sprekker i overgangen fra Vesle Kåpa og bort til foten av selve Lodalskåpa.

Hvis man ser bort fra de grunnleggende reglene om trygg ferdsel på bre, er det noen som har en formening om bestigning av Lodalskåpa uten tau. Er sprekkene stort sett kjente. Er det forbundet med stor fare?

Mange brepassasjer gjøres uten tau. Forsvarlig eller ei. Hadde vært kjekt med tilbakemelding fra noen som har vært der og fått en vurdering av hvordan en slik tur er å gjøre uten tau.

[paalv]

Hvis du kommer opp Brattebakken trenger du ikke gå om Ståleskardet, gå opp på kåpa vestfra. Du krysser da en flat bre og må vurdere taubruk. Tau må med, uansett, i slikt terreng! Opp på kåpa fra vest er bratt, med greit. Isøks må du ha.

[Ragnar]

Du må iallefall ha tau på breen! Kjenner til taulag som har gått gjennom sprekker like ved ståleskaret (sommarstid). Ferdsel her på egenhånd kan altså vera litt skummelt. Det er jo også mindre snø på breen i år enn vanleg.

(Har bare vore i Ståleskaret. For dårlig vær til å gå vidare opp til toppen)

[Kim]

Jeg har besteget Lodalskåpa med ski og til fots. Ski i juni føltes ganske trygt, men da var det mye mer snø enn i år. Vi gikk også om Brenibba.

Sommerstid, ja tau er nok best å bruke. Jeg har gått til topps uten tau, men det er ingenting å være stolt av. Bruk tau, bre er bre. Ruta opp er grei (fra Bødalsseter). Siste biten til topps noe klyving.

[werdna]

Jeg mener å ha sett bilder ett eller annet sted av ganske voksne sprekker i overgangen fra vesle Kåpa til foten av hovedtoppen. Etter det jeg husker gikk de delvis i samme retning som ruten de fleste velger. Litt skummelt dersom hele taulaget i dette området går i sporene etter hverandre (noe det fleste gjør etter sporene å dømme da jeg var der). Riktig teknikk er etter det jeg har lært å gå side-om-side slik at tauet er 90 grader i forhold til retningen på sprekkene. Håper noen med mer kunnskaper om meg om denne breen gir lyd fra seg.

Som svar på spørsmålet, nei jeg vet ikke om det er noen trygge ruter. Den vanlige ruten er absolutt ikke trygg. Det er et fantastisk fjell med variert oppstigning og fin utsikt, men må dessverre bestiges i taulag.

[morten]

Leste i går en artikkel i boka "Fjell" av Normann Kjervik. Hans favoritt-access til Jostedalsbreen var å gå opp fra Jostedalen og så inn platået som dagstur. Han mente at, f.eks. i mai så var det en helt kurant tur....

Jeg er fortsatt av den formening at i 999 av 1000 tilfeller går det bra dersom snøen er av en god kvalitet, og breen ellers ikke viser tegn til at det er sprekk der, verken der man krysser, eller i retningen til venstre og høyre.

Er klar over at det er i mot boka, og at det alltid er mulig å gjøre en feilvurdering. Så jeg er som regel ikke helt i stand til å følge denne formeningen på blaut sommersnø.

Men på skare og tørrsnø....

Det er mulig det blir en tur i den retningen nå i mai, så vi får se om det blir med tau eller ei, og om vi kommer levende tilbake

[ørjan]

Det heile dreiar seg vel eigentleg om kva ein synest er akseptabel risiko, dei fleste ulukker skjer i heimen osv. Det går som oftast bra, men det dei gongene det ikkje går bra, vert konsekvensane veldig store. Eg skal innrømme at eg har gjort ting eg ikkje er veldig stolt av på bre, men det gjekk jo bra. I slutten av mai skal eg, som truleg veldig mange andre, gå Josten på langs. Viss det er så lite snø som somme vil ha det til, kan det jo verte "artig" å sjå kva som skjer i Smaotti (Småttene) med og utan sikring.

Ørjan

[morten]

Er klar over sprekkene i overgangen fra Vesle Kåpa til foten av Kåpa, men åssen er det når du kommer opp til Steinmannen fra Gjerde? Innsteg på breen i ca. 1600 meters høyde innover flatene mot Nibba og Kåpa med god klaring til innsiget mot Tuftebreen og Nigardsbreen. Har du noensinne sett sprekker oppi der? Det er liksom min plan. Lanang dagstur fra Gjerde via Høgste Breakulen, Nibba og Kåpa. Går nok ikke aleine, og tar nok med et tau, men har ikke lyst til å drasse på masse ankere og annet jern, og dessuten får jeg ikke sikringsutstyret mitt til å sitte godt i annet enn våt sommersnø eller særs kompakt snø.

Vi blir vel 2 eller 3. Med to kan man jo sikre enkeltsteder hvis man vet hvor de er. Problemet dukker jo i sterkere grad opp dersom tåka kommer. Da er det ikke like godt å styre unna sprekkfeltene. Men man kan jo ta fram vindsekken da og sitte og trykke en stund. Men det skal nok være spådd bra med høytrykk før jeg tar turen.

Kommer det antydning til uvær så får vi stake som bare det tilbake. Litt problematisk kanskje dersom man står og kaver opp bratta mot Kåpa kanskje, men??

Men som sagt, noen sjanser må man ta. Likevel føler jeg meg mange ganger litt usikker på breer uten tau til tross for at det trolig er langt tryggere enn å sette seg i bilen å kjøre ut i trafikken.

Synes for øvrig at Kartverket og NVE kunne samarbeidet om å tegne inn sprekkstrukturen på topografiske kart. Slik som de f.eks. gjør i Sveits og en del andre fjelland. Isen beveger seg nedover, men sprekkene oppstår stort sett på de nøyaktig samme stedene, gitt at ismassen ellers er konstant. Dette gjør det mulig å tegne inn sprekkene på kart. Folk som har ferdes mye på en og samme bre har sikkert også lagt merke til at sprekkene er på de samme stedene. Derfor betyr lokalkunnskap på breene også mye, men det er vel ingen som kjenner en bre så godt at ikke en liten sprekk eller et vasshull kan overses.....

Lykke til med Josten på langst turen. Dere får ta med dere lettstige og stegjern og forsere småttene med blysekker på machomåten

[ørjan]

Nope, har aldri sett sprekker frå Steinmannen og innover, sjølvsagt med unntak i bassenget ned mot Nigardsbreen. Og Kartverket kunne nok klart å teikne inn sprekkstrukturen, men i dette landet er me vel innpoda med at bre er farleg og sprekkstruktur på kart kan lokka uvørne blablabla. Kan forresten minnast eit innlegg i ei gamal DNT-årbok om ein førar som gjekk åleine i dårleg ver utan kart og kompass over frå Fåberg til Loen, det gjekk sjølvsagt bra, han visste jo kva han dreiv med.

Ørjan

[Gjest Anonymous]

En av mine aller første 2000m (seinhøstes) var Lodalskåpa med guide opp brattbakken og opp til toppen. En laang tur, men det som imponerte meg aller mest var at vi gikk i samme spor som en gruppe guiden hadde ført en uke tidligere, og den vanvittig bresprekken som hadde åpent seg på breen før kliving mot toppen. Sprekken gikk ut mot hovedbreen og vi kunne tydelig se sporene fra forrige gruppe, på begge sider av en 10 meter bred sprekk, i lengde var den kanskje 75-100 meter, og 20 meter dyp. Enorm !!! Hørte jeg noen vurdere tau ?!

[Gjest Anonymous]

Er det i bassenget på vestsiden eller på hovedbreen på østsiden før Lodalskåpa at disse langsgående sprekkene beginner seg ??

[guzzi]

Jeg holder på å tenke ut turer for 2006. Lodalskåpa har lenge vært et fristende mål, men så langt ikke blitt besteget. Hvordan ser dere for dere en tur fra Skålatårnet til Lodalskåpa og Brenibba i slutten av juni starten av juli? At det er vanskelig å si hvordan snøforholdene vil bli sommeren 2006 er forståelig, men er det sannsynlig at det er gjennomførbart på dette tidspunktet?

Jeg regner med at turfølget på denne turen må være minst 4 stykker siden mye av turen går på bre. Er det en krevende tur? Vi er 2 stykker som har bra erfaring med bre (brekurs og flere dagsturer på bre, den andre har gått Josten på langs flere ganger) Er det forsvarlig å ta med helt uerfarne bregåere? (men som har lang erfaring i fjellvandring)

[ods]

Jeg har gått motsatt vei som mai-skitur. Det er en flott tur med vakre utsyn, men er nok en del tyngre som fottur. Det er ingen vanskelige partier. Fra Skåla krysser en den første Skålabreen og følger videre like under de imponerende, stabbeformede Tindefjella eller Havaldtredet som det også heter med Yngvar Nilsens tind lengst mot sydøst. Videre kan en gå over toppen av Bings brekuppel eller passere den på nordøstsiden (ganske bratt). Etter Bing går det en rute ned mot Bødalsetra. Videre på ryggen går ruta over den andre Skålbreen. Med oversikt nedenfra kan en gå rett opp mot 1900-meterstoppen Skålfjellet. Da vi kom motsatt vei kunne vi ikke komme langt nok ut på hengeskavlen for å finne nedgangen og måtte følge ryggen ned mot venstre (sydvest) for å komme ned på Skålbreen. Videre er det greit mot Tverrfjellet. Herfra kan en ta mot toppen av Strupebreen og krysse østryggen av Lodalskåpa (bratt) for å komme inn på hovedbreen av Josten. Alternativt kan en gå på nordsiden av Tverrfjellet (også bratt), ned Lodalsbrekka og opp Småttene. Fra østryggen av Lodalskåpa gikk Slingsby rett opp mot toppen, men måtte overnatte i veggen da en lokal følgesvenn psyket ut.

Vi brukte hele maidagen fra teltplassen ved Stornosi og til Skålatårnet.

En høyst anbefalelsesverdig tur.

[knut stabell]

Hei guzzi !

Super tur, men i mine øyne best egnet for en maitur på ski !

Ved bra snøforhold OK også i første halvdel av juni.

Anbefaler tidlig start, - da går dere tryggere og mye raskere på breen. Tau, isøks og noen hule isskruer, fotslynger mm er en selvfølge også da, men dere kan håpe at det blir lite behov for dem !

Som ods skriver er det flere muligheter, ned i dalen mot Kåpevatnet og opp Brattebakkane er en, en annen og morsommere, men mere utfordrende er over ryggen på østsiden av Kåpa. Her er det bratt begge veier og sprekker/breglepper avhengig av når dere går her. Ved å runde på sørøstsiden kan dere så gå opp på Kåpa den vanlige ruta fra nordvest. Øks og ev. stegjern kan være ønskelig/nødvendig både over ryggen og opp på toppen.

PS ! Regner med at turen også er greit gjennomførbar i juni/juli, men er usikker på hvordan passasjen over ryggen er. Til fots på denne tiden er jo tau et must og 4 i taulaget OK. Etter mitt syn helt Ok å ha med en uerfaren i et taulag på 4. Anbefaler uansett info og litt teknikkdrilling slik at alle vet hva de skal gjøre når en i taulaget går igjennom.

knut

[kjetilk]

Enig med Knut om at dette er en super maitur på ski! Vi gikk den et år der 17. mai sammenfalt med pinsen, men kombinerte den med Josten på langs, i supervær. Ingen sikring var nødvendig før Kåpa. Vi hadde leir på passet nord for Kåpa. Et vanvittig stilig sted å ha leir forøvrig, kan anbefales på det varmeste. Vi hadde med en uerfaren, og det gikk veldig bra. Vi rundet Kåpa på østsiden. Det var en 3-4 meter stein før et 50 grader bratt (jepp, jeg målte), 50 meter langt snøfelt, men ved lite snø skal man være klar over at den har en voldsom bregleppe nær bånn. Vi rapellerte ned mesteparten av den. Den er grei å klatre ned, men jeg var glad for å ta den på rapell, og satte en standplass for den siste uerfarne i bånn (det hadde ikke vært nødvendig med 50 m tau, men vi hadde bare 40 m). Sistemann klatret ned usikret og syntes det var helt greit.

For å oppsummere min erfaring fra standardruta på Kåpa, så er det noen monstersprekker rett ved toppen av Brattbakkane, så definitivt tau her når snøsmeltingen har begynt. I skarene før Kåpa er det mye sprekker, så tau her også. Men Mortens rute har jeg ikke mye å fortelle om.