Nattur til Styggedalstindane og Gjertvasstinden 4/5. juni 2010

[500fjell]

Inspirert av Askogvoll, Atomsilda og Busken sin tur forrige helg https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21258&highlight= tok jeg, Bjørn-Even og Mayhassen (Øyvind) en ”frekkis” ved å kopiere turen på nytt + to andre topper (alle tre ble spurt om å være med for samvittighetens skyld). Jeg hadde jo sagt i forrige rapport at neste 2k-tur ble til sommeren, men det utsagnet må jeg nok svelge for neste helg bar det opp i høyden atter en gang. Noe spontant, med knall værvarsel kjørte vi tre oppover til Turtagrø fredags kveld. Det er merkelig å tenke over at man snart skal slite seg opp 1500 høydemeter når man egentlig har mest lyst til å legge seg i en lun seng. Her i gården er det ingen kjære mor!

Klokka var 22.15 da vi begynte å sykle innover Helgedalen med tungpakkede sekker. Øyvind var som vanlig utålmodig med å komme i gang, så jeg og Bjørn-Even måtte henge i. Syklene parkerte vi rett før en stor snøfonn i øverste sving ved elva fra Styggedalsdammen. Herfra var det på med ski og staver rett opp og inn til den glefsende Styggedalsbreen. I den nordlige horisont skinte et rødoransje fargespill som ga oss nok lys til å droppe hodelykt. Vi ble enige om å gå i taulag opp Styggedalsbreen, spesielt positiv var jeg som fikk tauet ut av sekken! Ingen av oss har spesielt med breerfaring, men utstyr som snøanker, isøks, isskrue, prusik med mer var i alle fall med. Det orn`ær sæ!

Vi kom oss greit opp Styggedalsbreen uten gjennomslag, etter dette fortsatte vi opp den nokså bratte ”renna” til Gjertvassbreen. Her så vi at triobanden før oss hadde tatt noen elegante telemarksvinger nedover. Oppe på Gjertvassbreen var det virkelig magisk stemning, enda villere enn forventet!! Silhuetten til Styggedalsmassivet var et storslått skue herfra. Og møtet med Gjertvassbreen som klorer seg oppover 2k-grensa var også helt spesielt. Etter en matbit fortsatte vi ufortrødent i taulag oppover breen blant istårn store som hus. Alle var i ekstase! Da brattheten økte på satte vi fra oss skia og byttet om til fjellsko og stegjern. Gjertvasskaret, here we come!

Bakken opp til Gjertvasskaret var rimelig bratt med mye løssnø, men det gikk helt greit, og vi følte intet behov for å sikre på løpende. Et sted sank jeg virkelig langt gjennom, OPS her var det en bresprekk! Men det var ingen fare på ferde. Før skaret passerte vi en VIRKELIG stor sprekk, heldigvis passerte vi den over en fin snøbro. Nå tittet sola opp i nordøst og hele Styggedalsmassivet ble malt rosa, beautiful! Vinden økte også på så vi var ikke sene om å fortsette fra skaret og opp mot dagens første topp – Styggedalstinden Østtoppen (2387), landets 4. høyeste fjell. Vi fulgte ryggen stort sett direkte opp til toppen, noen utsatte klyvepassasjer ble forsert og omsider var faktisk toppen et faktum! For en utrolig følelse å stå her oppe!! Utsikten herfra er garantert noe av det flotteste jeg har opplevd. Det er heller ikke hver dag man opplever skyfri himmel (bortsett fra et svakt skydekke i vest) på disse tindene.

Men vi visste at det var nå alvoret startet.. For å komme oss bort til vesttoppen (2377) måtte vi først litt ned før vi kløv opp en kort bratt hammer. Den forserte vi greit, og vi må takke Askogvoll for snøgravejobben han hadde gjort her før oss. Ikke lenge etter hammeren støtte vi på skavlen som stanset Busken og Askogvoll forrige helg. Vi var heldigvis forberedt og lagde en standplass i sørsiden slik at Øyvind greit kunne spankulere over faren. Han lagde en ny standplass og sikret også meg og B-E. Etter dette gikk det stort sett lekende lett bort til vesttoppen hvor det ble høylytte seiersbrøl og give-me-fives i mengdevis!

Etter de obligatoriske toppbildene vanket det greit tilbake til Østtoppen. Ned til Gjertvasskaret fulgte vi den bratte (!) nordflanken. Øyvind var nede på null komma niks, mens spesielt jeg tok meg MEGET god tid her altså… Nå gjenstod ”bare” Gjertvasstinden (2351) som vi var særs spente på. Øyvind som var her i august i fjor mente at en del av berget opp mot denne toppen var nedsnødd nå siden han ikke klarte å kjenne seg igjen. Først klatret vi opp en 30m taulengde rundt grad 4 før vi delte på å ”sikre” (les få/ingen mellomforankringer) 2*60m taulengder rett opp den bratte snøflanken til Gjertvasstinden. Bjørn-Even var utålmodig på siste taulengde og gikk usikret opp til toppen, det angret han etter hvert på da han så hvor en eventuell glissade her ville føre hen… Glade, lykkelige og gørrtrøtte stod vi på toppen av Gjertvasstinden! Vi merket på hverandres humør at vi alle hadde underskudd av søvn. Fokuset var på å komme seg ned igjen med livet i behold. Øyvind var svært grei og toppsikret meg og B-E ned de to øverste taulengdene på Gjertvasstind, mens han kom etter tilnærmet usikret… Til slutt tok vi en kort rappell ned i Gjertvasskaret og vi kunne puste lettet ut.

Ned Gjertvassbreen til skiene gikk det relativt fint for seg. Alle var rimelig høydeakklimatisert og vant med stegjerns-/isøksgange så effektiviteten var hevet betraktelig. Vi tok sjansen på å droppe taulag ned Gjertvassbreen og Styggedalsbreen, og vi overlevde det og.. Nede på Styggedalsbreen var pulsen nokså høy da vi rant over noen tydelige sprekkonturer, det gjaldt bare å gjøre kroppen lett som en fjær. Snøen var mjukere ved bretunga og vi fikk faktisk til noen deilige telemarksvinger i full fart, kjempemoro! Nå gjenstod det bare å komme seg ned til syklene og trille ned den ellers kjipe Helgedalen. Syklene var gull verdt etter en tur som dette. Ved bilene gratulerte vi hverandre med en fortreffelig tur før vi la oss ned i den varme lyngen og nesten duppet av. Kjøreturen hjem til sivilisasjonen var nok det farligste med hele turen siden vi var så gørrtrøtte. Litt irriterende var det å møte på en bil ned mot Øvre Årdal der veien var på sitt smaleste. Måtte svinge rett ut i grøfta og fikk noen stygge riper i lakken og på felgen, men shit happens (godt bilen ikke er verdt mer enn vrakpanten da). Øyvind var mer redd for terrengsykkelen sin, men det gikk heldigvis bra med den (håper jeg..).

Tusen takk for en kjempefin tur Bjørn-Even og Øyvind!

Turdata:

13t 50min
1700 høydemeter
19 km
3 topper > 2000 moh.

Youtubefilm fra turen:

[knadne]

Så jo artig ut, hadde tenkt meg oppover snart jeg også.

Var det mye snø på skagastølstraversen/ i skagastølsdalen?

[RAS]

YES Knut, eg blir gjerne med, og da tager me ski med på toppen??

[500fjell]

Var det mye snø på skagastølstraversen/ i skagastølsdalen?

Er fortsatt full vinter på disse ryggene, men ikke lenge før det begynner å smelte. Legger ved et bilde av Skagastølsryggen fra Styggedalstind Vest.

Aner ikke hvordan snøforholdene er i Skagastølsdalen, men generelt ligger snøgrensa fom. 1200-1300 moh nå. Varierer veldig med hvor sola har stått på. Du har sikkert sjekket webkameraet på Turtagrø? http://www.turtagro.no/?page_id=240

[oyvindbr]

Jeg gleder meg enormt til å gå den turen sjøl om noen år

Er det en topp/rygg som kan slå Gjertvasstinds millionærfølelse fra drøyt 5 år tilbake så er det garantert Styggedalstind og helt sikkert Maradalsryggen også da. En tur i de traktene der får jo resten av Jotunheimen til å virke triviell, men det sier bare alt om hvor rått det er der, for resten av heimen gir gåsehud den også. Men jeg irriterte meg kraftig over de store skysystemene som blant annet kan ses på bildet av Øyvind på Gjertvasstind, det var vel omtrent da jeg våkna på toppen av Leirhøe og konstaterte at heller ikke denne gang klarte skyene å ligge unna.

Jeg blir litt skjelven av å lese om brevandringa jeg. Vi så en grusom sprekk på Austre Memurubrean fra ryggen overfor, det var rene omvendte perleporten Styggedalsbreen og Gjertvassbreen er vel enda verre. Jeg vet jeg er pysete, men jeg ga meg et løfte sist lørdag, og det var å aldri krysse en bre usikra mer.

Jammen er det stor forskjell på meg og min mer merriterte navnebroder. Ikke mye nerver å spore der nei.

Takk for spennende rapport!

[Mayhassen]

Takk for artig rapport Sondre, og ikke minst for turen. Gøy at vi klarte det

Det blir litt rar stemning noen ganger når alle er så trøtte, men syns vi klarte oss bra jeg.

Tror det gikk bra med sykkelen, den er jo tross alt verdt mange ganger mer enn bilen din

[knadne]

YES Knut, eg blir gjerne med, og da tager me ski med på toppen??

Planer på mandag? Renne ned fra V-skaret til skagastølsdalen om det er nok snø?

[gi]

Planer på mandag? Renne ned fra V-skaret til skagastølsdalen om det er nok snø?

Gjertvassbreen ser også fin ut på ski nå. Er det fortsatt tørrsnø opp i der?

[500fjell]

Gjertvassbreen ser også fin ut på ski nå. Er det fortsatt tørrsnø opp i der?

Jepp.

[knadne]

Gjertvassbreen ser også fin ut på ski nå. Er det fortsatt tørrsnø opp i der?

det er meldt litt nysnø i helga, så da kan det bli helt supre forhold!

[Bjørn-Even]

Takk for en fin rapport, likte teksten godt! Den soloppgangen i Gjertvasskaret er noe jeg aldri kommer til å glemme, utsikten langs den slanke styggedalsryggen gjorde også inntrykk!

P.S til dere som planlegger turer, så egner PM seg bedre

[Dag G - Evje]

Ble litt skuffet over å se slik kollektiv safety-svikt i både brekryssing uten sikring og bilkjøring uten søvn.

Håper for deres skyld at dere ikke går på en smell, men kan fortsette fjelllivet i mange år framover....

[Atomsilda]

Hmmm...like fin tur dere hadde ser jeg...men jeg må nå opp der en gang til jeg da...Vel...kanskje jeg tar Gjertvasstinden fra den lette siden.... Sikkert en veldig flott tur det også! Ellers så vil jeg nå ha sikring så det holder på hele turen over Styggedalsryggen...helt klart!

[oyvindbr]

Den soloppgangen du nevner Bjørn-Even, gir meg sterke assosiasjoner til soloppgangen jeg og Morten hadde på Gjertvasstind for drøyt 5 år siden. Det var noe uvirkelig og mystisk over det hele! Gleder meg til jeg blir moden for resten av de høyeste Hurrungtindene

[500fjell]

Nå kan dere se film fra turen i HD-kvalitet

[Bjarne Lindholdt]

Fantastisk tur — jeg misunner dere!

Har bare vært 3 ganger på Gjertvasstind, alene, opp den lette side fra V over Botolvsnosi.

[oyvindbr]

Fantastisk tur — jeg misunner dere!

Har bare vært 3 ganger på Gjertvasstind, alene.

Kanskje vi kan få samla noen fra gjengen om et par år og komme oss dit vi også Bjarne? Jeg har jo som deg kun Gjertvasstind av stortoppene i Hurrungane. Regner med at jeg skal være mye mer oppegående når det gjelder brevandring og sikring innen to års tid.

[Bjarne Lindholdt]

Kanskje vi kan få samla noen fra gjengen om et par år og komme oss dit vi også Bjarne? Jeg har jo som deg kun Gjertvasstind av stortoppene i Hurrungane. Regner med at jeg skal være mye mer oppegående når det gjelder brevandring og sikring innen to års tid.

Joda, jeg har gått Storen 3 ganger; de 2 opp Heftyes renne og én over Skagastølsryggen, siste gang var i 1983!

Men nå er jeg blitt pensjonist.

[Mayhassen]

Ble litt skuffet over å se slik kollektiv safety-svikt i både brekryssing uten sikring og bilkjøring uten søvn.

Håper for deres skyld at dere ikke går på en smell, men kan fortsette fjelllivet i mange år framover....

Jeg blir litt skuffet over kommentaren din der du sitter bak ditt tastatur, totalt uvitende om breforhold, kjørerutiner og vårt grunnlag for de avgjørelser som ble foretatt. Var det noe poeng du ville frem til? Syns du i en turrapport kan komme med noe bedre enn dette

[Dag G - Evje]

Nei Mayhassen, det var ikke ment som noe surt oppstøt. Turen var kjempekjekk den. Men over lengre tid er det vel ikke nok med høy puls og kroppen lett som en fjær for å unngå uhell..

Skulle alle bare stå å juble for hver eneste turrapport har vel ikke Fjellforum så mye verdi lenger.

.

500 fjell skrev:

Ned Gjertvassbreen til skiene gikk det relativt fint for seg. Alle var rimelig høydeakklimatisert og vant med stegjerns-/isøksgange så effektiviteten var hevet betraktelig. Vi tok sjansen på å droppe taulag ned Gjertvassbreen og Styggedalsbreen, og vi overlevde det og.. Nede på Styggedalsbreen var pulsen nokså høy da vi rant over noen tydelige sprekkonturer, det gjaldt bare å gjøre kroppen lett som en fjær.

[500fjell]

Dag: Jeg må innrømme at jeg ofte overdramatiserer rapportene jeg skriver, og det gjorde jeg spesielt i det du siterte meg på. Alle oss ønsker et langt fjelliv, og vi er flinke til å passe på hverandre og oss selv. Vi tok fornuftige valg hele veien, gikk sikret opp breen og sjekket dybden på snøbruene generelt. Der oppe var det fortsatt vinter og svært lite farlig å gå usikret på breen (følge spor som var gått). De konturene på Styggedalsbreen var ikke så ille, og dessuten er det veldig lite tyngde ned i bakken når man renner i fart på brede fjellski. På vei hjem delte vi hele tiden på å kjøre/sove, ingen fare der. Tok også en powernap ved Valdresporten etter å ha tatt farvel med Øyvind i Aurdal.

Kan gjerne komme med konstruktive innspill utover å juble for hver turrapport. Men såkalt "pappaprat" kan være drepende irriterende for å være ærlig (selv om det er ment godt)...

[Dag G - Evje]

Dag: Jeg må innrømme at jeg ofte overdramatiserer rapportene jeg skriver, og det gjorde jeg spesielt i det du siterte meg på. Alle oss ønsker et langt fjelliv, og vi er flinke til å passe på hverandre og oss selv. Vi tok fornuftige valg hele veien, gikk sikret opp breen og sjekket dybden på snøbruene generelt. Der oppe var det fortsatt vinter og svært lite farlig å gå usikret på breen (følge spor som var gått). De konturene på Styggedalsbreen var ikke så ille, og dessuten er det veldig lite tyngde ned i bakken når man renner i fart på brede fjellski. På vei hjem delte vi hele tiden på å kjøre/sove, ingen fare der. Tok også en powernap ved Valdresporten etter å ha tatt farvel med Øyvind i Aurdal.

Kan gjerne komme med konstruktive innspill utover å juble for hver turrapport. Men såkalt "pappaprat" kan være drepende irriterende for å være ærlig (selv om det er ment godt)...

.

.

Fint. Da avslutter vi diskusjonen her og nå........