Med lykke og fornuft på Styggedalsyggen 30. mai 2010

[Atomsilda]

Etter bare å ha feiget ut med tanken på denne turen,- ble det plutselig helomvending fra min side. Busken og Askogvoll klarte til sist å overtale meg til å bli med på denne spenstige turen som de hadde planlagt. Målet var Gjertvasstinden og Store Styggedalstinden (Østtoppen) og Store Styggedalstinden (Vesttoppen). Med den nye værmeldingen på yr som viste sol både søndag som var turdagen, og mandag, så antok jeg at NÅ måtte været klaffe. Og....det gjorde det til gangs...

Askogvoll har jo spenstige planer. Det skulle gås på natten...for å få best mulige snøforhold opp Gjertvasskaret og på toppene. La det være sagt med en gang....snøforholdene var gunstige dem...på breen....men på toppene var det løst og skummelt uoversiktelig. Dette ga meg litt frysninger på ryggen da jeg ikke er SÅ sterk psykisk ved slike forhold...Jeg vil ha faste forhold....et snøfall siste uka på ca 20 cm på toppeggen gjorde det spenstig...

Vi startet fra Helgedalen kl 0040 og hadde "kongeforhold" hele veien. Da vi ankom Gjertvassbreen fikk vi soloppgangen ca kl 04.10 og alt var bare eventyrlig. Kan ikke tenke meg en mer storslått plass i dette landet ved siden av disse mektige tindene her i Hurrungane. Det var vindstille....helt klar himmel....vakkert som f...og vi var glade, oppspilte og optimistiske. Vi langet i vei i tau oppover mot Gjertvassbreen. Her er det storslått...hengebreer...bresprekker...stupbratt...Jeg har ikke vært på flottere plass iallefall....men det er også farlig....
Vi kom oss opp til Gjertvasskaret etter nøyaktig 5t30min. Ennå var det tidlig på dagen....men bare egger...eller egger med skare ble det ikke denne dagen. Vi ønsket å gå til Østtoppen og Vesttoppen på Styggedalsryggen først....for så å klyve oss opp den bratte flanken på Gjertvasstinden seinere på dagen.

Fy f...hvor bratt og tøft det er opp i den flanken på østsiden av Styggedalstinden...Her faller man bare ikke altså!!! Vi klorte oss fast som best vi kunne og lykkelig var jeg da jeg sto oppe på eggen. Jeg hadde ikke gjort mye research angående disse toppene. Jeg hadde ikke tenkt å gå på disse toppene før til sommeren...så jeg var liksom ikke "helt med i toppetasjen" hvis man kan si det...Da vi kom til toppvarden på Østtoppen var det glede....men meget stor skepsis hos meg da jeg så den videre veien....Et hakk ned i et lite skar og så en hammer...Da sa jeg helt klart fra om at her stoppet jeg!! Enkelt og greit. Hammeren skulle jeg greit ha klyvet...men med de snøforholdene og så utsatt...nei...Jeg ville vente her på gutta og følge med dem på avstand. Etter mye om og men,- kom nå gutta opp denne hammeren og skulle forstette videre på eggen. De møtte der skumle forhold med skavler og løs snø og også de følte det ble vel spenstig og luftig der.... og snudde.... Trist for dem....men for meg var det ikke et nederlag at jeg ikke kom meg på Vesttoppen. Dit kommer jeg kanskje en annen gang...

Returen ned hammeren var skummel og utsatt...og glad var jeg da alle sto samlet på Østtoppen igjen. Sola varmet og det var fortsatt vindstille. Flottere utsikt enn vi hadde her oppe denne dagen har jeg ALDRI hatt på noen topp! De aller spenstigste toppene på rad og rekke...Dette må oppleves altså! Vel...så var det returen da...det var heller ingen spøk. Å rygge ned 45 grader her oppe var ikke lett og jeg hadde høy puls der jeg var førstemann nedover... Puhhh....kunne drite på seg av mindre... VELDIG glad da vi var velberget nede i Gjertvasskaret igjen. Der hadde jeg allerede bestemt meg for at JEG ikke skulle forsøke meg opp på Gjertvasstinden denne dagen. Jeg får si det som Håvard på forumet sier...Jeg får heller ta "colaveien" opp seinere en gang. Denne tinden er jo VESENTLIG lettere fra østsiden.

Jeg satte meg til i sola og koste meg...mens gutta ville gjøre et forsøk med isøks og stegjern opp den bratte flanken på Gjertvasstinden. Tror nok litt av lufta og entusiasmen hadde gått ut av gutta og da de kom halveis returnerte de. Det var steinhardt og vanskelig der oppe. Meget utsatt og faller man er man vel ferdig....Også ned Gjertvassbreen er det styggbratt og man bør ikke falle ned her heller....

Vel...vi hadde iallefall en eventyrlig tur...lykkelige over å kunne oppleve en slik natur under slike fantastiske værforhold. Fornuften var der også da ting fort kunne bli veldig farlige...Bra at fornuften seiret....toppene blir nok beseiret en annen gang. Takker gutta for at de klarte å overtale meg til å bli med på denne spenstige turen. Det ble bare 1 topp...men hva gjør vel det...toppene står der de...lenge...

Turen ble på ca 23 km og vi brukte 13t20min
Ca 1770 høydemetre.

:shock:

[Mayhassen]

Kongetur dette Atomsilda!! Disse tindende er flotte, alpine og utilgivelige. Bra du fikk deg en tur på Østtoppen, må si jeg ble lettere sjokkert når du sa du skulle dra DIT. Du som har vært skeptisk til disse toppene sommerstid, så kommer du deg jammen meg opp der på en snøfylt vårdag istedenfor - bra jobba!

Ser jo helmaks ut å gå breen opp til skaret, det må jo også inn i den uendelig lange lista over fremtidige turmål

[500fjell]

Eventyrlig flott turrapport Jørn! De omgivelsene der ser jo helt vanvittige ut Dere er skikkelig tøffe som bryner dere på disse toppene på denne årstiden. Synd dere ikke fikk vesttoppen, men som du sier, toppene står der fortsatt og det kommer nye sjanser. De tindene der bør jo besøkes mer enn én gang som Bjørn-Even så ofte sier. Bildet xxxxx-10-10.jpg ser jo ut som dere er på vei opp selveste himmeltrappen!

[Lyngve]

Takk for fin rapport og bilder

Gjertvasstinden frembringer ikke akkurat behagelige minner for min del. Å rygge fra Gjertvasstinden og ned til skaret usikret på is og kun med 1 isøks var en nervepirrende opplevelse. Det gjør jeg aldri igjen med kun 1 isøks....

[oyvindbr]

Gratulerer med kongetur!

Ingen skam å snu, og med østtoppen i boks må jo dagen ha vært ekstremt vellykka uansett. Den delen av Hurrungane er jeg ikke spesielt kjent i gitt, kun Gjertvasstind opp normalruta, men det er noe med omgivelsene akkurat her som gjør at man føler at man er i en annen verdensdel med høyere fjell enn som så. Hele Jotunheimen er flott, men ingen andre deler av heimen kan måle seg med området omkring Gjertvassbreen og Styggedalsbreen/ryggen.

Jeg drømmer jo en gang om Styggedalsryggen under nøyaktig samme forhold som på Gjertvasstind for drøyt 5 år siden. Har ingen hast enda, men om en tre-fire års tid kanskje...

[Busken]

Fin tur, ja! :

Vil tilbake dit!

[Nils]

Dette er kremturen sin det! Jeg tenkte du ville sprudle over av entusiasme her Jørn , akkurat som vi gjorde i 2004. Er enig med deg at opplevelsene man får på denne turen og følelsen av å endelig stå på Styggedalstind er helt eventyrlig! Ruta opp Gjertvassbreen gir skikkelig sug der breene velter ned rundt en. Utsikten fra Styggedalstind er helt rå. Dette er også en av mine absolutte favorittplasser!

Så bra at du tok den avgjørelsen Jørn, når været ble slik! Som jeg skrev til deg på FB, så er det forbudt med drittvær der oppe, og det ble det ikke, for å si det mildt. Synd forholdene var så usikre på toppeggene. Minner litt om hvordan vi hadde det, med all nysnøen, men dere hadde jo tross alt all vintersnøen i tillegg. Morten, Coni og jeg gikk jo i september.

Jeg husker godt den hammeren du snudde på etter østtoppen. Det var cruxet for oss også, mens det var enkelt videre til vesttoppen. Spasertur. Dog, en nokså spektakulær spasertur!

Takker for finfin rapport og lekre bilder! Artig å lese om denne turen! Godt å se at fornuften er med også, og kan overvinne iveren etter å nå toppen. Er vel ikke alltid det har skjedd hos undertegnede...

[askogvoll]

Var en spennende tur dette, og skal legge ut bilder av snøeggen vi snudde for, når jeg er ferdig med eksamen og lange kvelder Det var ikke store skyen, men kan være greit å vite at været ikke har glemt meg

Denne breen er nok den bratteste og råeste jeg har vært på til nå, og jeg hadde mine tanker da vi stod på det bratteste om hvordan et fall hadde ville fortonet seg. Uansett om vi nådde toppene eller ei, det var en fantastisk fin tur med fint vær. Var ikke noe mer trøtt enn vanlig på mandag, så slike våkenetter skal man ikke forrakte ila sommerhalvåret

Det tyngste med hele turen må ha vært kjøreturen hjem, da vi ikke holdt stort sett mer enn 30 min bak rattet før ny veksling.

[askogvoll]

Da får jeg legge inn noen bilder fra turen..