Veobreahesten via nordøstveggen og årets teltplass på 2365moh ++

[Mayhassen]

En leken helg i Jotunheimen
På lørdag våkner vi opp, temperaturen er ”kjølig”, stemningen er spent og vi har nok en gang trosset yr.no sine trasige varsler med hell!
Åstedet er Veobrean, høyden er røfli 2000moh og stemningen er fortsatt spent.
Jeg har et håp om at vi skal klatre opp Nordøst-veggen på Veobreahesten, noe jeg har delvis overtalt Sondre om at vi skal klare.
Jeg tygger forsiktig på brødskiva mens jeg lytter etter usikkerheter i tyggene til Sondre,
men jeg hører ikke noe, dette lover bra - Sørøst-ruta har enda ikke blitt nevnt – puh!

Været er lovende, Sondre er ved godt mot og vi setter kursen mot vindgryta under Nordøst’en,
da var vi på vei, snart i gang – vår første vegg i Jotunheimen!


Ruta opp
Vi startet nesten helt nede i gryta ved et tydelig dieder som er gradert til 5 i føreren, men det meste av lengden er nok mot 4’er-graden.
Taulengden er lang (50m) og det ble en del taudrag.
På toppen av denne taulengden kommer man til et horisontalt grått bånd med løs stein,
ikke helt lett å finne sikker standplass her og faren for steinsprang er særdeles stor!
Vi raste ut noen store blokker samt masse småstein, så noe bedre er det nok til nestemann..

Her oppe er det en hylle hvor man traverserer et kort stykke til venstre, stadig meget løst, hvor man setter en ny standplass.
Nå begynner man en meget fin taulengde som ligger på 5 og 4+ jevnt oppover i vertikal vegg.
Toppen kan være litt kronglete med sekk på da man skal inn og over en liten hule, eller nisje som det også heter på fagspråket.

Hittil hadde jeg ledet, men nå skulle Sondre endelig ta over føringen, neste lengde er gradert til 3.
Dette er et sva på et fjell som er så fullt av friksjon at Sondre liksågodt gikk opp hele greia uten å sette en eneste sikring!
Siden det ikke var så utsatt og at friksjonen var så god ble vi enige om at føreren hadde gradert den litt for høyt, 2+ er nok mer riktig.

Uansett så var det neste taulengde som vi begge hele tiden hadde våre tanker om, det er her cruxet og taulengden på 5+ kommer.
Det var moro opp her! Varmt fjell, fast fjell og utsatt så det holder – vi begge gliste og konstaterte suksessen med en high-five.

Videre opp kom nok en kjempefin lengde på 4+, jeg bestemte meg for å dele opp lengden i forhold til føreren slik at Sondre kunne ta avslutningen på hele herligheten. Neste 20-30m så flotte ut og graden lå rundt 4. Sondre kom seg opp til standplass og tok utfordringen!
Han ledet videre oppover, men så kom han til et parti med ganske solid fjell, ikke noe å sette sikringer i!
Etter noe betenkning og konstatering at det ikke var så mye å slå seg på ved et fall (les: luft) klatret han bare på.
Ikke lenge etter fikk jeg beskjed nedentil at eggen var nådd – dæven, vi hadde faktisk klart det!

Sondre innrømte på Østtoppen at han ”aldri i verden hadde trodd vi skulle klare det til morran i dag” Nå sto vi på toppen!


Resten av Hesten
Videre til hovedtoppen ble en sjarmøretappe og Sondre fortsatte ganske kjapt mot Vesttoppen, undertegnede somlet litt for foto-mulighetene.
Sondre kom seg lekende lett bort på Vesttoppen, rimelig avklimatisert for høydeskrekk antar jeg.
Ned på breen igjen var litt klønete pga lite snø.
På breen bestemte vi oss for å spandere 5min for å ta på oss sele og tau, bare sånn i tilfelle rottefelle!
Knøt en del åtterløkker i mellom oss og gikk mot teltet.
Vi hadde planlagt en vei for å unngå sprekkene ovenfra, men synet kan bedra gitt!

På breflata, oppi bassenget, før det oppsprukne brefallet travet vi muntert nedover så – svusj – der forsvant beinet,
og kroppen kom etter, men det stoppet heldigvis i skrittet – dobbel PUH!
Vi fortsatte med lettere skritt, og med noe strammere tau på resten av nedfarten…


Ny topp og ny teltplass – kongeplass!
Før vi stakk videre med teltet betemte jeg meg for at jeg ville ha en ny topp på turen, tok beina fatt og kjørte et drag opp til topp 1964m lenger nede på breen.
Her var det så flott utsikt at jeg tilkalte Sondre som lå og slappet av med teltet.
Han tok utfordringen og kom løpende etter – med betingelsen at jeg bar kamera tilbake!

Men, nå var det tid for dagens andre høydare – teltplass på toppen av Store Memurutind.
Vi dro oss opp med all møkka vi hadde pakka med oss. Her måtte vi frem med slynger og kamkiler for å bardunere og feste fast teltet.
Vi hadde ikke særlig lyst til å skli utenfor det imponerende nord-stupet.
Teltplassen var så rå at jeg spanderte noen ekstra høydemeter på beina (heldige bein altså!) for å få knipset noen bilder i kveldssola.

Vi sov sånn halvgodt den natta, til dels høyden og helningen - og til dels pga et hull i det oppblåsbare (!) underlaget mitt.


Ny dag og listetull
Dagen startet med en flott soloppgang og en frokost oppe i høyden i nydelig vær. For en plass.
Dagen fortsatte så ut over V0 så ned til fonna i vest. Vi pakket om sekkene,
jeg tok litt mer vekt så Sondre kunne fly litt lettere over noen dustetopper og tullete kandidattopper (V2, V3.1, V4, V4.1, N for V5, V6 og V5 - at han gidder…).

Vi slo følge igjen på toppen av Hellstugubreen hvor vi sammen gikk opp på Søre Hellstuguhest,
jeg somlet igjen litt med kamera slik at Sondre fortsatte uten meg bort til Nordre hest.
SÅ var det klart for siste motbakke, Hellstugupiggen. Jeg spanderte å bli med opp, av en eller annen grunn angret jeg til tider når vi sto til livet i råtten snø i bratta! Endelig på toppen var det litt vanskelig å få prat i en sliten gutt ved siden av meg, og plutselig lå han i fosterstilling mens han mumlet noe om lite mat denne dagen

Uten mat og drikke duger Sondre ikke – men etter noen skiver kom han til hektende igjen og vi returnerte til bilen på Spiterstulen –
og selvfølgelig videre mot neste turmål: Lom-burger’n.


Takk for kongeturen!

[livsnyter]

Tøft!

[morten]

...jeg tok litt mer vekt så Sondre kunne fly litt lettere over noen dustetopper og tullete kandidattopper (V2, V3.1, V4, V4.1, N for V5, V6 og V5 - at han gidder…).

Jeg skjønner ikke at du gadd

Bortsett fra det, så ut som en virkelig flott tur!!

Vi hadde ikke noe 5'er klatring opp til det grå 5'er bandet. Vi gikk ikke langt til siden for det som er inntegnet, så den nederste 4 og 5 biten er nok ikke noe must, men vi kyllinger snudd raskt oppved det grå bandet.

Dere begynner å bli et bra team nå. Spent på fortsettelsen!

[500fjell]

Tusen takk for nok en dritartig turhelg Øyvind! Jeg må slutte å grue meg til slike klatreturer, for det "årnær sæ" jo alltid. Veobreahestens nordøstvegg er noe av det deiligste jeg har klatret noen gang. Med de forholdene vi hadde; sol, VARMT (!), friksjonsfylt og stort sett fast fjell, kort anmarsj fra teltet (5 minutter) og lett sekk (utenom Hesten så var den TUNG!), så måtte det bli vellykket. Jeg storkoste meg hele helgen!!

Jeg klarer ikke å styre meg, så jeg vedlegger en rekke bilder nå:

[500fjell]

Siste bildene

[Mayhassen]

Jeg skjønner ikke at du gadd

!

Ikke jeg heller, dette er jo mye mer morsomt

Spent på fortsettelsen ja, det er jeg også. Det skal mye til for å toppe denne helga.

Artige bilder Sondre - liker den teltplassen altså!!

Neste tur blir til sommeren ja, men den er rett rundt hjørnet nå.

Vi kan uansett ha god sammvittighet noen dager nå

[Atomsilda]

Dere er gale...DET er sikkert!!! At det går an....Og skya over Hurrungane...jo en liten svak sky drev over...og hilse på den gamle kjente ...nemlig Askogvoll....men dro meget raskt forbi... Tror jeg ville teltet litt lenger ned ja....

[500fjell]

Vi hadde ikke noe 5'er klatring opp til det grå 5'er bandet. Vi gikk ikke langt til siden for det som er inntegnet, så den nederste 4 og 5 biten er nok ikke noe must, men vi kyllinger snudd raskt oppved det grå bandet.

Ja, jeg tenkte på det. På begge sider av diederet var det flere formasjoner å benytte i klatringen, så det finnes nok enklere veier i starten. Registrerte forresten et grått slyngebånd noen meter under det grå mineralbeltet. Kan det ha vært den du og Torgeir rappellerte i?

[oyvindbr]

Årets flotteste tur for dere til nå etter mine kriterier

Klatringa er jo stort sett gresk for meg, men det så jo ekstremt vanskelig og spenstig ut etter min mening. Men dere er jo kattemyke, så da ordner det seg.

Teltplassen var av det beste slaget! Men er vel ikke så enkelt å komme seg trygt ut av teltåpninga...

Man får assosiasjoner til ekspedisjoner i Himalaya av de teltbildene. Ingenting innen tinderangling, absolutt ingenting, kan måle seg med en toppovernatting i fint vær

[Emil]

Jeg ville tynnet ut karskbrennevinet et hakk om jeg hadde en så utsatt teltåpning

Viktig å fote seg når en skal ut og mige.

[Nils]

Å lese om deres raid i fjellheimen minner meg litt om hvordan det er når ungene slippes løs på Tusenfryd.

Moro å lese om litt alternative rutevalg også, og se bilder fra den stilige Veobrehesten.

Den teltplassen på st. Memurutind misunner jeg ikke søvngjengere! Forøvrig så den helt grei ut...

Betryggende å se at selv Sondre kan bli sliten, eller utmattet, om man kan bruke det ordet om han. Mulig burger'n i Lom smakte OK da...

[Mayhassen]

Hadde ikke engang med kaffen Emil (tøft nok bare det)!

Det var Sondre som var på raid Nils, jeg var bare med for å få en treningstur i fine omgivelser

Angående Lom-burger'n var det ikke lang betenkningstid hos Sondre, det ble en dobbel 160g med ALT på og den forsvant fort

Ingenting innen tinderangling, absolutt ingenting, kan måle seg med en toppovernatting i fint vær

Dette var faktisk min debut når det gjelder telting over 2k! Jeg er nesten enig med deg, skjønner hva du sier, men jeg mener nok at i kombinasjon med klatring er toppen av kransekaka.

[500fjell]

Øyvind (br): Ja, dette er nok årets høydare for min del tror jeg. Er jo så mange fine turer det har blitt i år, så vanskelig å rangere dem. Jeg tror din skepsis til å gå usikret på breen ved Veobreahesten var av den sunne sorten. Øyvind gikk jo gjennom en bresprekk der jeg aldri hadde forestilt meg om at det ville skje...

Emil: Hehe, er nok lurt det! Heldigvis var selve teltutgangen på motsatt side av stupet, selv om det også var en luke andre veien også. Hadde noen ville fantasier den natta. Blokka vi lå på helte jo mot stupet, og kroppen skled hele tiden nedover med føttene få centimeter fra kanten! Første gang jeg har bardunert et telt med kamkiler og slyngebånd.

Nils: Du har så rett så rett! Den følelsen når været er knall, omgivelsene er fantastiske og nye utfordringer/begivenheter kommer på rad og rekke kan lett sammenliknes med følelsen jeg hadde som liten på Tusenfryd og Sommarland i Bø. Ordet utmattet passer perfekt inn mtp følelsen jeg hadde på Hellstugupiggen. Borte ved de vestligste Memurutindene sprudlet kroppen av energi, og jeg hadde ikke en gang planlagt å ta V6 og V5. Men kruttet var brukt helt opp etter bakken til piggen. Hadde kun spist to brødskiver denne solstekende dagen. Hadde nesten problemer med å komme meg ned til breen igjen, men to nye brødskiver, XL-1 tablett og vann+pause ga meg ny energi. Burgeren på Lom forsvant ekstra fort denne gangen!

[Bjarne Lindholdt]

Stor takk til Sondre og Øyvind for flott turrapport med finne bilder

Det er mye jeg har til gode enda

Håper på godt vær denne sommer.

Først på Åndalsnes til juli, etterpå til Jotunheimen.

[oyvindbr]

Øyvind: Skjønner hva du mener jeg også. Med de ferdighetene du og Sondre har så får man jo gjort ting som setter ekstra spiss på turen. Klatring gir garantert store gleder om man behersker det. Sjøl har jeg ikke vilje til å prøve engang, dette gjelder digre vegger altså. Litt småklatring skal jeg få til på sikt. Behersker man klatring og toppovernattinger får man i pose og sekk. Jeg får iallfall i sekk, må nesten si sekk istedet for pose jeg som bærer så diger sekk.

Sondre: Ja min skepsis til breer blir ikke mindre av å lese om det gjennomslaget! Når jeg tenker på usikra brepassasjer blir jeg så skjelven at jeg helst vil hjem til mamma og grine. Spesielt på kuperte kronglebreer av den sorten som er mellom Leirhøe og Veobreahesten. Jeg vil egentlig bare fortsette å dyrke det å være pysete der. Har gjort ting jeg ikke er så stolt av innimellom, føler at det bør være slutt på sånt nå. Ellers så regner jeg med at du svever på skyene nå. Men ja, det er slitsomt å følge i eaa sine fotspor når det kommer til mengde mat på stortur.

[viam]

Kjenner det kribler i beina etter å komme seg ut etter å lese en slik rapport, men jeg ikke skal prøve meg på noe så ekstremt med det første

Teltplassen er jo helt rå!!

Gleder meg til å lese flere rapporter fra dere sprekinger!

[Dag G - Evje]

Fin teltplass.

Ikke store muligheter for nabokrangel der i gården.............

[Ole-Petter]

Artig å lese noen "klatre"-rapporter også. Det er divisjonen over mitt nivå, og derfor ekstra spennende.

Den overnattinga kom dere meg i forkjøpet på - jeg har lenge notert meg den flata på toppen av Store Memurutinden, og vil prøve det samme. Har faktisk ligget på flata i sommervarme og døset en halvtimes tid for 10 år siden, og tenkte på dette da. En ny samler-ide kanskje? Hvor mange 2k-topper har en overnattet på?

[oyvindbr]

Den samlinga er jeg helt klart med på! Har 9 stykker til nå, pluss Ranastongi. Ingenting er bedre enn å våkne av sola og myse til et 360 graders fantastisk panorama, kun forstyrret av toppvarden. Man har slitt fælt dagen før og kan skumme fløten på toppen dagen etter.