Gå til innhold
  • Bli medlem

13-åring på Everest!


SturlaS

Anbefalte innlegg

Som Frikkk sier, på lang sikt er vi alle døde, så da er det opp til enhver om han vil leve en dag som løve eller hundre år som sau. Livet kan tross alt sammenlignes med å falle fra en skyskraper, alt vi kan gjøre er å telle etasjer mens vi venter på å klaske i asfalten langt der nede. Dessuten er gutten ikke engang norsk, så hvilken rett har vi politisk korrekte sosialdemokratiske og selvgode nordmenn til å fortelle utlendinger hvordan de best skal leve sine liv ? Vi kommer til å være 10 milliarder mennesker innen 2050 og det er så mange at jordas kapasitet vil sprenges og jorda overbefolkes, så at noen dør frivillig rundt om på fjelltopper er bare positivt. Ingen mennesker er så betydningsfulle at de kan leve evig, selv om enkelte debattanter på Fjellforum får det til å høres slik ut. Og sett at gutten hadde omkommet, hvilket dåraktig hylekor ville ikke oppstått da, om det meningsløse i tapet av et ungt overklasseliv, uten hensyn til de 25 millioner fattige barn som sulter ihjel i Afrika og Asia hvert år. Jeg sier som Zappfe, tindesporten er like meningsløs som selve livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Jeg vil tro det er bedre for gutten om han stryker med sammen med foreldrene på tur enn om han skulle være hjemme alene og mister dem i en så ung alder.

-Frikk

Nå er det vel ganske mange som har mistet foreldrene sine i ung alder men vokser opp og får helt fine liv for det. Mulig jeg setter det på spissen men mener at dette utsagnet indirekte betyr/kan tolkes dit hen at barn som har mistet foreldrene sine ikke kan leve et fullverdig liv. Jeg vet ikke/tror ikke at det var det innlegget skulle men føler at dette utsagnet er egnet til å støte ganske mange personer der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ganske mange som har mistet foreldrene sine i ung alder men vokser opp og får helt fine liv for det. Mulig jeg setter det på spissen men mener at dette utsagnet indirekte betyr/kan tolkes dit hen at barn som har mistet foreldrene sine ikke kan leve et fullverdig liv. Jeg vet ikke/tror ikke at det var det innlegget skulle men føler at dette utsagnet er egnet til å støte ganske mange personer der ute.

Å miste foreldrene sine er selvfølgelig ikke noe uoverstigelig hinder for å kunne leve godt videre, men det vil i de fleste tilfeller være bedre å ha foreldre mens man selv er ung enn å ikke ha det. Det er også ytterst få som har muligheten til en slik tur og opplevelse iløpet av livet enten det er kort eller langt. Poenget mitt gikk mer i retning av at det ville være "dårlig gjort" av foreldrene å stryke med på egotripp på Everest og etterlate et ungt barn hjemme. Hvis det var mine foreldre ville jeg gjerne fått lov til å være med på turen, eller at de holdt seg til mindre hasardiøse fjellturer. Jeg er også tilbøyelig til å mene at et kort innholdsfyllt liv kan være bedre enn et langt innholdsløst et. Langt og innholdsfyllt er sikkert å foretrekke, men jo større del av livet man er utenfor egen dør jo større sjanse er det tross alt for at det blir forkortet. Det koker ned til at hver og en bør få gjøre sine egne valg. Det er ingen fasit på hva som er et godt liv. Derfor synes jeg det er liten vits i å enten "godkjenne" eller "underkjenne" disse foreldrene som tok med seg ungen sin på tur. Jeg innser at jeg har mislyktes med å leve etter egen regel siden jeg nå har 2 innlegg her mot min overbevisning :)

Nå skrev jeg visst mye igjen, men jeg hadde altså ingen intensjon om å støte noen. Jeg skrev hvordan jeg personlig ser på saken. De som eventuelt har blitt støtt (jeg gjetter på egentlig ingen) kan jo tenke over om det var vel investert tid eller om de heller burde ignorert meg og brukt den tiden på noe mer positivt for dem selv.

-Frikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen vinkling er risikoen for senskader:

Kan man være sikker på at gutten ikke får hjerneskade av å oppholde seg i dødssonen dvs høyder over 7000m ? Jeg har hørt flere si at mange har fått nedsatte motoriske funksjoner etter å ha vært på Everest. Det hevdes at flere har problemener med å føre fingertuppene mot hverandre -sånn som politiet tester om du er påvirket av promille når du kjører bil.... Om muligheten for senere skader ikke kan utelukkes er det uansvarlig å ta med en 13 åring opp i dødsonen selv om været er bra?

Er det noen som vet noe konkret om dette? Tåler ungdom høyde bedre eller dårligere enn oss "voksne"?

Altså - livets grunnleggende forjævlighet er at man aldri kan være sikker. Man kan ikke vite om ekstreme høydeopphold gir senskader for hver enkelt, og om man skulle møte en ekstremfjellklatrer med reduserte hjernefunksjoner, kan det jo også skyldes andre ting enn tynn luft. Videre, for å vite om barn generelt tåler luften bedre eller dårligere enn voksne, måtte man hatt en større gruppe barn og en større gruppe voksne, og sammenlignet langtidseffekt i et 2x2-skjema der man hadde kontroll over hva forsøkspersonene gjorde mellom høydeopphold og langtidstesting. Dette er en umulig undersøkelse å gjennomføre rent praktisk, og gitt muligheten for irreversible skader på forsøkspersonene, ville jeg ikke gått god for etikken. For å gjøre en lang historie kort, er det svært vanskelig å gjøre forskning på dette, og man overlates til synsing og resonnement. Hjerneceller trenger oksygen for å fungere, og det er gammelt nytt at man helst bør komme seg forbanna fort ned når man har besteget en topp på 8000 meter +. Dette gjelder både for barn og voksne. Imidlertid er hjernens reparasjonspotensiale større hos barn, så jeg vil faktisk gjette at langtidseffektene faktisk kan være mindre hos barn (som gruppe - vi snakker ikke om hvert enkelt individ). En annen side er derimot det at om noe faktisk går galt, vil de fleste være enige om at det er værre om det skjer med et barn enn en voksen.

En annen historie er korttidseffektene av tynnluft (hypoksi). I hovedsak bli reaksjonstid lengre, man omsetter informasjon langsommere, i tillegg til at man ikke er bevisst på at man selv fungerer dårlig. Antagelig er dette den største faren, da man reagerer treigere på fare, tar dårligere beslutninger, og ikke er i stand til å forholde seg kritisk til sin egen vurderingsevne. Se f.eks. historien om Sør-Afrikaneren som ringte ned fra toppen av Everest i fem-tida på ettermiddagen for å si at alt var bra og at han hadde nådd toppen (i den famøse 1996-sesongen). Dødsfall må unektelig kunne kalles en langtidseffekt av tynnluft. Litt mindre dramatisk kan du se på NRK-dokumentaren om Jarle Trå, der de viser klipp fra en gjeng forsøkspersoner i høydekammer som ikke får til selv de enkleste puslespilloppgaver (de skjønte ikke dette selv før de siden ble vist opptak på film).

Håper dette var et greit svar!

S.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Tja, nå hadde jo denne "overklasseungen" betydelig mer erfaring...

Jeg hadde "satset" på 9 åringen jeg. Tror nok sherpaungen på 9 er fysisk mer kapabel enn 13 åringen fra USA. Opplevde i Tibet at en unge klarte å bære opp en ca 30kg tung melsekk opp på loftet som jeg ikke klarte. Med en far som er blant verdens beste klatrere kan 9åringen ha fått en del klatrererfaring. At ingen av dem har noe i dødssonen å gjøre er jeg sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.