Tur til Veobreahesten, Skarvflytinder, Storsmeden m.fl. - mai 2010

[askogvoll]

Tur til Veobreahesten, Skarvflytinder, Storsmeden m.fl. - mai 2010

Etter å ha sittet på gjerdet og ventet på de store og gode værvarslene som aldri kom, fant jeg ut at nå måtte jeg komme meg til fjells igjen. Det endte denne gangen opp med en uke tettpakket med opplevelser, tunge motbakker og skarpt lys (ikke alltid sol nei)

Lørdag 8. mai – tur til Veobreahesten

Dette var en tur jeg hadde gått og ventet lenge på. Ikke minst fordi jeg var ganske nervøs for brekryssingen, ei steinblokk jeg ikke helt visste om jeg ville klare å komme meg opp på, samt en snøegg ut til østtoppen som visstnok var ganske bratt og utsatt. I og med at jeg endte opp med å gå alene denne lørdagen, hadde jeg bare meg selv å dele bekymringene med.
Turen opp Veoskaret er som kjent ganske tung og lang for de fleste, og for meg er ikke dette noe unntak. Vinteren, og mangel på relevant fjelltrening gjorde heller ikke denne bakken noen kortere denne gangen. Til hjelp for å komme meg trygt over breen hadde jeg med ei sondestang som jeg stakk i breen ved jevne mellomrom for å kjenne etter snøbruer. Psykisk hjalp i alle fall dette. Jeg gikk opp til toppen i fra skaret mellom Vesttoppen og selve toppen. Eggen opp her husker jeg var ganske bratt, og med noe knoting kom jeg meg over til selve ”blokka”. Ved siden av blokka fant jeg en stein jeg kunne stå på, og jeg slang ei lita slynge over den lille ”nabben” som er på toppen av blokka, og jeg kunne nyte utsikten fra toppen. Herifra og ned mot Østtoppen var det noe bratt, og det var egentlig ganske fint å ha på seg stegjern og en isøks hånden. Ferden over til Østtoppen var ganske interessant, og det å sette seg på huk og ”ri” bortover snøeggen var luftig nok det.
Tilbake til skiene som jeg hadde satt rett nedenfor skaret mellom Vesttoppen og Selve toppen, gikk jeg flanken for å spare noen høydemeter. Jeg gikk opp igjen til skaret mellom Vesttoppen og Veobreahesten for å prøve meg på Vesttoppen. Fant fort ut at det var ganske utsatt, og snudde noen meter før toppen i håp om at den har en p.f lavere enn 10.
Turen tilbake til Spiterstulen gikk via Veoskaret og på sykkel ned gjennom Visdalen hvor jeg møtte Busken i Bøverdalen som hadde lånt bilen til Krossbu samme dagen.

Søndag 9. mai – tur til Sørøstre Skarvflyløyfttinder

Bjørn Even har skrevet en fyldig turrapport på denne som du kan lese her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20970&highlight=

Torsdag 13. mai – tur på Skarvflytinder m.fl

En lang dag trodde jeg dette skulle bli, og det ble det. Startet med sekken på ryggen i ni tiden etter en relativt dårlig natt i bilen ved Heimdalsmunnen på Valdresflya. Sekken var pakket med vintertelt, vinterprimus og vintersovepose, og veide deretter. Etter et par tunge timer på ski var jeg lei, og satte teltet opp ved foten av Tjønnholsoksle. Kokte vann til termosen, og ”strippet” sekken ned til det aller nødvendigste av utstyr jeg trengte for dagen. Vann, mat, ekstra klær, GPS - Spot, isøks, stegjern++ Formen hadde ikke blitt noe spesielt bedre etter helgen som hadde vært, og motbakkene var like tunge i dag. Jeg satt nedenfor toppvarden på Tjønnholsoksle litt over klokken 12.00, og med null sikt og tåke til alle kanter var jeg ikke noe spesielt motivert for dagen. Værvarselet var dog noe oppløftende da det var lovet sol utover ettermiddagen.
Jeg gikk opp mellom Søre Skarvflytind og Skarvflyløyfttinden. Jeg tok en god pause i dette skaret, og satte igjen ryggsekk og ski her for å gjøre ferden lettere til de Nørdre Skarvflytindene. Fant biuvakken til Oyvindbr og JPV på Søre Skarvflytinden, og kunne konstatere at de hadde nok hatt en luftig overnatting der oppe. Videre mot Midtre Skarvflytinden fant jeg noen fotspor som gikk til venstre, noe som jeg trodde var en lur omgåelse. Det ble ganske bratt og utsatt opp der, og jeg kom opp rett ved varden. I etterkant lovet jeg meg selv at der skulle jeg aldri gå noe mer usikret noen gang, og jeg fant det best å omgå hele greia på vei tilbake via breen i østflanken. Gikk nordover på ryggen og var oppom alle humper og knauser jeg kunne se. Da jeg stod på den siste toppen på 2073 moh, ble jeg usikker på om jeg var på den siste toppen. Grunnen til dette var at jeg så en steinknaus noen hundre meter lenger nord som garantert var over 2000 meter. Gikk derfor ned dit, og konstaterte mistanken, jo da, den var på ca 2020 moh, men den hadde en forsvinnende liten p.f. Arne kunne også konstatere dette i telefonen dagen som fulgte.
Jeg gikk ned på breen mellom Midtre og Skarvflytinden N1, og måtte slite meg opp 300 høydemeter til bandet mellom Søre Skarvflytinden og Skarvflyløyfttinden. Været begynte nå å bli bedre, og jeg fikk faktisk sett de fleste av toppene i området fri for skyer. Ferden herifra gikk ganske greit, og med unntak av en bratt flanke ned fra Austre Leirungstinden var det ikke noen flere utfordringer enn at det begynte å skumre da jeg kom ned fra Midtre Leirungstinden, og at dette gjorde det noe vanskelig å styre skiene. Kom til teltet ca kvart over ti, og hadde vært på tur i mange timer denne dagen.

Fredag 14. mai – tur på Storsmeden

Etter en god natt søvn i teltet nedenfor Tjønnholsoksle, var det bare å pakke teltet og utstyret og traske tilbake til bilen ved parkeringen. Etter å ha strippet sekken til det fornuftige satte jeg kursen mot Rondane, og håpte at været ville være fint, og at snøen ville bære nok til å bære meg frem og tilbake til Storsmeden.
Etter et par styrkende Redd Bull og pølser ved Statoil på Otta i lunsjen, kjørte jeg opp til Mysusæter og spendte skiene på beina. Jeg fulgte scootersporet innover mot Spranget og traff på fem andre skiløpere i løypa. Ikke dårlig det med tanke på skiføret tenkte jeg. Dette tenkte jeg helt til jeg gikk av skisporet og begynte å gå utenfor tråkket spor. Med jevne mellomrom falt snøen sammen og jeg stod med snø til livet og troen på en vellykket tur i bånn. Det var ikke mange kilometerne igjen til toppen, men jammen gikk det sakte på slutten.
Da jeg endelig stod i Fremre Kaldbekkbotn, og Storsmeden som elegant skjulte seg i tåka, begynte jeg å lure på hvorfor denne toppen ikke var en anbefalt vintertopp, og den teknisk mest avanserte i Rondane. Jaja, hadde jo vært på denne en augustdag for to år siden, og kunne ikke huske noen vanskeligheter i det hele tatt.
Jeg fulgte terrenget og hvor den gamle stien gikk. Holdt hele veien litt til høyre for midten på skaret og kravlet meg opp der skavelen var på sitt tynneste (ca en halv meter) for å komme opp i selve skaret. Tåken preget fortsatt været, og jeg så ikke stort sett mer enn hundre meter foran meg. Alt var hvitt, og jeg begynte å få en mistanke om at det ville gå en snøegg hele veien til toppen. Jo da, det var ikke mange steinene jeg så på vei til toppen, og et par plasser var det litt bratt som gjorde at stegjernene og isøksen føltes som en god trygghet å ha. Eggen ut til sekundærtoppen som jeg manglet var snødekt, og egentlig litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Det var mye mer snø på Storsmeden enn de andre toppene jeg hadde vært på tidligere i uken. Dette overrasket meg ganske mye, for jeg hadde ikke forventet å finne mer snø i Rondane enn på Valdresflya (vell å merke over 2000 meter).
Utsikten kom endelig frem da jeg nesten var nede igjen fra toppen (ganske typisk), hvor Rondane viste seg fra sin beste side. Skiføret tilbake til Mysusæter var absolutt ikke noe bedre enn tidligere på dagen, og det begynte til og med å bli gjennomtråkk i scootersporet da jeg entret Mysusæter klokken halv ni på kvelden.

[Mayhassen]

Jeg gikk opp igjen til skaret mellom Vesttoppen og Veobreahesten for å prøve meg på Vesttoppen. Fant fort ut at det var ganske utsatt, og snudde noen meter før toppen håp om at den har en p.f lavere enn 10.

Har målt den med gps til over 10m i 2008 og i 2009

Blir den målt med laser til noe lavere skal jeg personlig bære med meg slegga opp veoskaret for denne fortjener en pf>10m!

[500fjell]

Takk for en fin rapport som jeg fikk god nytte av, Alex! Veobreahesten ser jo skikkelig tøff ut, gleder meg vilt til den. Satser på at mye av snøen på toppryggen er borte når jeg kommer dit. Modig gjort å gå opp hammeren på Midtre Skarvflytind. Prøvde å gå ned der i fjor, men stanset ved et kort 3er dieder som vi nok ville klart opp, men ned så det verre ut.

[oyvindbr]

Den brekryssinga du nevner var jeg nervøs for også. Eller skal jeg si livredd?

Veobreahesten var et mulig mål for turen sist helg, men etterhvert begynte jeg bare å fantasere om fæle sprekker som plutselig åpenbarer seg rett under der man står. Kronglete breer som rundt Veobreahesten og oppunder Leirhøe tør jeg ikke å begi meg utpå uten å være i taulag. Da var det tryggere på Stølsmaradalstind, til tross for brekryssing til Østre Ringstind, det er jo i det minste en vanlig rute.

Å skulle gå usikra på bre får meg til å skjelve og tenke på hvordan det vil bli for familien om det går til helvete med meg, blir jo reint tårevått det der... Jeg ønsker rett og slett å være pysete jeg.

Artig at du gikk rett over plassen vår, men sånn måtte det jo nesten bli, ikke så lett å omgå den akkurat.

Hadde vi hatt stegjern og isøks hadde vi kanskje kommet lenger, men jeg foretrekker nok barmarksføre på Skarvflytindan. De spora du nevnte som gikk ut til venstre før Midtre stussa vi litt på også. På en måte så det ut som en grei omgåelse, men vi regna med at det ville være styggbratt på nedsida, mye verre enn det ser ut på avstand. Regner med at en utglidning ikke er noe alternativ der.

Ellers så fortjener jo Storsmeden knallvær. Når alt kommer til alt så var det nok turen på Storsmeden i fjor som var den mest perfekte turen min i fjor rent værmessig. Skikkelig kremtopp er den også

[askogvoll]

Mayhassen: Får nesten ta meg en tur opp dit igjen om den blir målt med p.f større enn 10 Toppen er absolutt verdt ett nytt besøk, så det kan man uansett ikke se bort ifra.. Frister da å gå via Skautflye for å unngå Veoskaret..

500 - fjell: Hadde nok ikke kommet til å gått opp igjen dit igjen usikret, men fulgte noen spor (ikke alltid man bør gjør det), men når jeg kom på toppen tenkte jeg, "gjort er gjort, frister ikke til gjentagelse" Lykke til på Veobreahesten når du prøver på den, tror nok du kommer deg greit på den skal du se.

Oyvindbr: Skjønner godt frykten for bree, og man skal ikke spøke for mye med breene tror jeg. Men de fleste fjellfolk tar sine egne valg, og isærs når man går alene kan det være greit å tenke et par ganger før man gjør noe. Hehe, ja, den biuvakken var bokstavelig talt midt på stien over toppen. Det rutevalgtet mot Midtre Skarvflytinden var nok noe spesielt. Kan nok være en fordel å gå litt lenger ned neste gang enn det sporet dere så der. Storsmeden hadde jeg en gang fra før i fint vær, men det var trivelig når utsikten åpnet seg på vei ned igjen denne gangen og

[Bjørn-Even]

Fin rapport! du har tydeligvis greid å raske med deg en del fjelltopper allerede denne våren,

ang Midtre Skarvflytind, er det sånn som jeg har trodd at det er litt utsatt klyving hele veien og et verre klatrepunkt?

håper turværet blir bra fremover! hittil har det vært litt grått...

[askogvoll]

Hehe, har blitt et par topper, fikk mange fine opplevelser den ene uken jeg traff med været Kan vell egentlig si at det var litt utsatt klyving opp til Midtre ja Hadde jeg vært sikret i et tau hadde det nok føltes litt bedre..