Gjensyn med Stølsmaradalstind og Østre Ringstind 14. mai 2010

[oyvindbr]

Jeg møtte altså Sondre og Bjørn-Even i Lom seint torsdag kveld.

Lenge i forveien hadde jeg hatt store planer for denne lange himmelspretthelga, men i bakhodet hadde jeg en mistanke om at sånn skulle det ikke gå. Været blir jo som regel dårlig rundt 17. mai, i likhet med påske er det jo omtrent sånn at man 10 år i forveien vet at det blir masse regn, sludd og snø rundt 17. mai. Husker det var fint hele 17. mai 1998, så unntaka finnes...

De to toppovernattingene i Gjendealpene helga før ble på en måte kompensasjonen for tap av 4-5-dagersturen som skulle være denne helga, så jeg skal ikke klage. Hadde vel egentlig lagt vekk tanken på mer Jotunheimen denne våren, og funderte blant annet på ei natt på Raudbergnuten eller noe sånt, men så ringte Sondre onsdag ettermiddag og fortalte om mulig knallvær på fredagen. Han skulle på tur torsdag også, men så spontan hadde jeg ingen mulighet til å være på hjemmebane. Det ble til at Sondre og Bjørn-Even skulle bruke gråværsdagen på torsdag til å bestige alt av hoved- og sekundærtopper på Styggehøe og Lindbergtinden, og så skulle jeg slutte meg til for å være med på fredagsturen til Stølsmaradalstind og Østre Ringstind i strålende sol.

Sondre og Bjørn-Even sov i bilen på parkeringsplassen ved en barnehage et stykke unna sentrum. Jeg la meg til på lekeplassen bak et gjerde. I mitt stille sinn håpet jeg at hele barnehagen hadde tatt langfri, hva er nå vitsen med å klemme inn en vanlig arbeidsdag på fredag når det er himmelsprett på torsdag og 17. mai på mandag? De bange anelsene om at dette var ønsketenkning slo til et par ganger i form av drømmer eller kanskje mareritt som jeg våkna av etterhvert, men rundt klokka 7 var det alvor. Først en bil som parkerte i nærheten, så flere, og etterhvert diverse stemmer i bakgrunnen. Så ble aggregatet i det store bygget slått på. Jeg prøvde å ligge urørlig og håpe det beste, men da jeg hørte noen skrike/sutrelyder fra en småunge bestemte jeg meg for å komme meg vekk. Orka ikke å bli sett på som en uteligger, sjøl om de sikkert er vant til litt av hvert fra fjellturister i Lom.

Etter endel somling med overlegg fordi det både er godt å slappe av, og fordi været var grått, kom vi oss avgårde en stund etter kl 11. Jammen var det mye biler og folk ved Krossbu og Turtagrø. Ikke ideelt for en som meg, egenlig ikke for Sondre eller Bjørn-Even heller. Vi foretrekker positiv ensomhet, eller skal man si ensom majestet... Ved en skarp sving nær Murane parkerte vi bilen og kom i gang med selve skituren.

Det startet svært så lovende, sol fra skyfri himmel over oss, og skysystemene i nærheten ble mindre og trakk seg unna. Austabotntindmassivet så flott og forlokkende ut, og Bjørn-Even ga høylydt uttrykk for at han gledet seg enormt til å stifte bekjentskap med disse toppene. Etterhvert som vi nærmet oss bandet mot Gravdalen mista vi toppene av syne pga terrenget som lå mellom oss og dem, men vel oppe så dukka de opp igjen fra en enda flottere vinkel. Nå lå også trauste Stølsmaradalstind rett forut. Traust, tung og klumpete er den fra denne vinkelen, men det er jo også noe av sjarmen med fjellet at toppene har så mange ulike sider. Gjensyn med kjærestetoppen er jo alltid koselig. Jeg vil alltid kalle Stølsmaradalstind for kjærestetoppen min sjøl om jeg vet at det er normalt å himle med øya av sånne uttalelser, spesielt når de gjentas til det kjedsommelige. Men blir man lei er det jo bare å klikke seg tilbake og heller finne en ny turartikkel.

Om Stølsmaradalstind ikke er elegant herfra som fra Stølsmaradalsbreen, Ringsskaret eller Gravdalsskaret så er den kanskje desto mer massiv. Rett og slett ikke traustere enn at det kan gå et støkk i enhver bare ved tanken på å skulle ta seg opp dit fra innerst i Gravdalen. Her er det en brei og bratt nedre snøflanke som i overgangen mot den øvre og mye slakere snøflanken ender i et styggbratt parti. Et kort parti riktignok, men med et ganske stort stup like under. Jeg tenkte på Midtmaradalsflanken for nesten nøyaktig et år siden, men dette var ikke fullt så ille. Uansett er det både fullt mulig og fullt lovlig å bli redd her, men ikke så redd at man blir paralysert, da blir det jo farlig!

Etter en god rast under dette partiet kom vi i gang med sportråkkinga, og da det ble som brattest tok Sondre over siden han hadde vært forutseende nok til å ha med isøks. Med rolig og veloverveid tråkking og hakking banet han vei for oss alle, og det hele var ganske raskt overstått. Nå gjensto bare noen sikksakk-bakker før vi kom til skaret mellom vesletoppen og stortoppen. Her satte vi fra oss skia og gikk til topps.

Været hadde i mellomtida degenerert til å bli til skiftende skydekke, spesielt drivende skodde. Sola var i høyeste grad tilstede, og Austabotntind viste seg i all sin prakt på en måte man ikke ser den fra Store Ringstind. Derfra har man jo det klassiske motivet av Store Austabotntind, men fra Stølsmaradalstind ser man også den herlige buen med sørtoppene og hengebreen under. Rått, flott og nydelig


Men utsikten mot nord og øst var ødelagt. Her var toppene over 2100 moh inni skodda. Og jammen forsvant ikke Austabotntindane også etterhvert. Sånt gjør vondt langt inni hjerterota mi, for det å kunne se alle toppene under endeløs blå himmel og sol er min hovedmotivasjon for å samle på dem.
Men dette kunne jo ikke Sondre og Bjørn-Even noe for, så jeg klagde min nød med glimt i øyet etter beste evne, trur ikke så mye dårlig stemning ble spredd rundt. Sondre fikk meg til å kysse varden på godtoppen min mens han tok bilde. Gode, gamle Stølsmaradalstind! Dette var mitt syvende besøk. Det blir flere, for jeg må jo ha knallvær her igjen. Og selv når det skjer blir det nok flere besøk.

Vi gikk oppom vesletoppen, men det var ikke mye sikt nå. I knallvær er vesletoppen obligatorisk, for den har blant annet et flott motiv av Store og Midtre Ringstind på hver side av stortoppen.

Det bar etterhvert utpå Stølsmaradalsbreen. Herfra er jo Stølsmaradalstind en estetisk nytelse, og stupet fra stortoppen er gedigent. Bjørn-Even mener det overgår stupet på Bukkehøe Jeg er usikker, men hvem vet, kanskje har han rett. Han hadde jo et bra sammenligningsgrunnlag siden han hadde vært på Lindbergtind dagen før.

Vi nådde foten av Østre Ringstind, satte fra oss skia og labbet oppover den bratte flanken. Med veloverveide skritt gikk det uten problemer. Men nå var alt grått, det var ikke håp engang når det gjaldt været. Inntil videre hviler det en værforbannelse over meg på samtlige Ringstinder. En dag blir den brutt, men når er ikke godt å si.

Resten av turen ble et slags pliktløp. Vi var også spente på returen som vi hadde tenkt å legge ned flanken mellom foten av Stølsmaradalstind og øvre del av Gravdalsryggen. Kunne det bli en gjentakelse av Sondres "Midtmaradalsmareritt" fra desember?
Neida, dette løste seg heldigvis greit vekselvis med ski og til fots. Nå var det ingen sol som kunne utløse flere ras heller, så vi følte oss trygge hele veien.

Vel nede beundret vi den golde, øvre Gravdalens voldsomme omgivelser, og mens praten gikk var vi snart oppe på bandet hvor det bar utover mot Murane. Bortsett fra ganske råtten snø siste del var dette veldig morsomt. Sola kom tilbake her nede, og det slake terrenget gjorde sitt til at selv jeg kunne kose meg og la det stå til på ski i stor fart. Det tok ikke lang tid før vi var nede ved bilen igjen. Klokka var nå ca 21.30, og det ante meg at det ville bli ei natt med lite søvn, men kanskje desto mer bilkjøring.

Været burde vært bedre, flere ganger tenkte jeg "Du jugde du!" som Trond Kirkvaag har sagt det, med for min del en klar adresse til både yr og storm. Men så lenge det ikke var nedbør og vind så var turen tross alt spennende og interessant, spesielt turen opp til Stølsmaradalstind fra Gravdalen.

Og ikke minst var Sondre og Bjørn-Even et hyggelig turfølge. Takk for turen

[oyvindbr]

PS: Bilder kommer fra Sondre eller Bjørn-Even, kameraet mitt er ødelagt, og det nye jeg har fått har jeg ikke fått tid til å sette meg inn i...

[springsteen]

Jeg møtte altså Sondre

Du! Det visste vi! (Han har jo ikke vært her på flere dager, altså var han ute på tur...)

[500fjell]

Tusen takk for turen Øyvind og Bjørn-Even! Ja, yr.no og storm.no lurte oss trill rundt denne fredagen, men det er kanskje ikke så lett å spå været når det er lavtrykksaktivitet. Likevel er jeg greit fornøyd med turen; barisvær inn Austanbotn, spennende og bratte flanker samt nydelig solnedgang på Gravdalsbandet under returen! Heldigvis fikk jeg også en tur til Hurrunganes tinder uten noen nær-døden-opplevelse (Midtre Ringstind mai 2009 og St. Midtmaradalstind desember 2009), selv om jeg innerst inne var ganske spent pga tydelig jalling i fjellveggene av stein- og snøras (derfor det heter "Hurr"ungane) denne dagen. Hit må vi tilbake, og en overnattingstur på Stølsmaradalstind hadde heller ikke vært å forakte.

Jeg legger ut bildene jeg tok. Bjørn-Even tok også mange fine bilder så jeg på Facebook, de blir sikkert lagt ut etter hvert.

Ha en fin 17. mai i morgen alle mann! Bare synd været ikke er meldt bedre her i sør...

Turdata:

9t 10min

24 km

1720 høydemeter

2 topper > 2000 moh.

[torhaa]

Åhåi, Store Austan ser RÅ ut fra østsiden.

[Eirik]

Så det var den gjengen på tre jeg og min kamerat møtte da dere var på vei ned og vi på vei opp Stølsmaradalstind. Vi gikk på vanlige fjellski og stusset på at dere tre utrolig nok hadde noe tilsvarende, en av dere med BC bindinger til og med. Tidligere på dagen hadde vi sett ca 100 personer på Store Riingstind og nær samtlige hadde "verstingskiutstyr". Ingen andre en oss to gikk opp på Midtre R. og vi hadde heller ikke forventet noen på Stølsmaradalstind. Inntil vi så en gjeng der en hadde russebukse! Og tilslutt så vi igjen russebuksa på vår vei til Årdal der dere sto ved bilen i svingen ved Murane. (Vi hadde gått inn Riingsdalen.) Hadde knallvær på Store R, men traff akkurat feil med tåka som kom og gikk både på Midtre R og Stølsmaradalstind... En godkjent dag likevel

[500fjell]

Det stemmer nok! Husker dere som bar skia på sekken opp bratta til Stølsmaradalstind, og også den bilen som passerte oss ved Murane. Da er det nok dere to som er "prikken" på Stølsmaradalsbreen (se siste vedlagte bilde). Jeg og Bjørn-Even hadde jo planer om også Stølsmaradalstind og Austre Ringstind på vår tur over Store og Midtre Ringstind fra Ringsdalen i fjor. De to toppene ble jo spolert av et uhell ned fra Midtre. Derfor ønsket vi et annet utgangspunkt denne gangen. Trodde Murane var et vanlig startsted også på våren, men det viste seg at vi antakeligvis var de eneste som hadde gått derfra så langt i år, ingen spor var synlige fra Gravdalsbotnen.

[oyvindbr]

Moro

Det var jeg som hadde BC-bindinger ja. Jeg har ikke fått somlet meg til å gjøre noe med chillibindingen som røyk i Rondane i januar.

Uansett så blir jeg aldri en skiboms. Kunne vært moro å prøvd sånt verstingutstyr en gang, men jeg forblir nok ei kløne likevel. Og skikjøring er bare 5% viktig for meg på sånne turer, kanskje mindre også. Fjellturen er det viktigste!