Svein Skrevet 18. oktober 2004 Skrevet 18. oktober 2004 Fantastisk høstvær på nordvestlandet den siste uken måtte bare benyttes. Lørdag var målet å finne den høyeste av Hammarsettindane. "Fotturboka" kunne fortelle om klatring grad 3 i toppområdet, så jeg pakket med meg tauet i håp om at det skulle være tilstrekkelig for å nå toppen. På kartet hadde jeg på forhånd plukket ut 2 kandidater som kunne se ut som om var jevnhøye. Håndholdt nivelle ble derfor også med i sekken. Det var akkurat blitt lyst når jeg kjørte opp Skålholtvegen til Straumsdalen. Grinda videre opp Skålholten var åpen, så jeg sparte meg derfor et par km. Ruta gikk via Gimsdalen. Jeg passerte Gimsdalstinden og den nordlige Hammarsettinden, og gikk opp nordsida av Hammarsettindane. Noen svaberg, tverrgående hammere kombinert med is gjorde at det ble litt fram og tilbake på vei opp. Fra ca 1000m låg det ukesgammel nysnø. Jeg holdt mot øst i toppområdet, og kom over i den brede dalsida som går opp fra Grønevatna. På forhånd mente jeg at den nordligste av de to kandidatene som ligger akkurat hvor denne østlige utløperen går ut, var den høyeste. Nå var jeg mer usikker. Jeg prøvde først den nordlige. Sør på denne tinden ble det bratt klyving med gode tak et stykke oppover, før jeg møtte på et noe vanskeligere parti. Bratt og noe utsatt gjorde at jeg returnerte for å prøve lenger nord. Her var det slakere i nedre del før jeg ved et 2m høyt opptak drog meg oppå egga. Videre kom jeg meg ikke. Jeg sto nå 4-5m under høyeste punkt. Jeg brukte nivellen for å se på høyden i fohold til den sørlige. Med en god porsjon usikkerhet mener jeg at den sørlige var høyere. Jeg kløv derfor ned igjen, og rundet rundt denne for å finne mulige ruter mot toppen. Ingen pekte seg spesielt ut. Bratte opptak i sida mot vest kunne være beste mulighet. Men her måtte det da være vanskeligere enn grad 3....? slukøret konstaterte jeg at det ble for vanskelig uten bruk av skikkelig sikringsutstyr. Tauet forble derfor i sekken. Jeg fant meg en fin plass i sola og tok meg noe mat. Jeg hadde panorama mot siste del av turen: Grønevatna - Lafjellet - Blåtinden/Høgenykjen - Langfjella. Der jeg sitter kommer en 12-15 ryper flyvende rundt fjellkanten, bare 50m fra meg. Heldig for dem at jeg ikke hadde gunner på ryggen. Klokka er bare 11 enda, så jeg legger i vei ned til Grønevatna og sør til punkt 842. Videre opp langs sørryggen av Lafjellet. På vei opp her får jeg et bedre og bedre panorama mot hele den ville tinderekka fra Urfjellet til Gimsdalstinden. Fra toppen av Lafjellet er det bratt klyving nord/ned ca. 15-20m. Is og snø bidro til at det ble litt vanskeligere. Videre enkelt bort til Høgenykjen. De fleste kaller vel denne Blåtinden, men siden det finnes så mange Blåtinder velger jeg å bruke Høgenykjen. Dessuten er det jo et flott navn!! Tidligere hadde jeg gått ned ei bratt renne i vestsida her, og hadde nå lyst å klyve ned ryggen direkte ned i nordsida. Is og snø også her. Enkelt i øvre del. Midtveis nede den ca. 30-40m høye nedstigninga treffer jeg på et vanskeligere parti, hvor jeg blir presset ut i østsida. Jeg må følge en 30cm bred, bratt skrående hylle, i et parti på ca. 3-4m. Luftig. Etter dette går turen over høyeste punkt på Langfjella og videre nordover topp 1007. Jeg følger fjellsida bratt ned til Haugvatnet (611), og videre ned til Skålhoten igjen. En flott rundtur. Vel hjemme får jeg med meg hele fotballkampen Rosenborg-Stabæk. Synd VIF rota det vekk i går... Noen bilder: Vis rapporten i Turkartet Vis større kart Siter
ozzi Skrevet 18. oktober 2004 Skrevet 18. oktober 2004 Flotte bilder Svein. Prøvde du å følge den vanlige ruten som står i fotturboka? Siter
Svein Skrevet 18. oktober 2004 Forfatter Skrevet 18. oktober 2004 Har ikke fotturboka foran meg, men mener at der bare står noe sånt som at østsida er enkel å gå opp til egga, og at høyeste tind har klatring grad 3. Jeg gikk opp nordsida (nord-nordøst) og ned igjen østsida. Enkle oppganger begge steder. Noen som kjenner til om ei av rennene opp fra Langeneset er farbare. Kikka litt på disse, men det er vanskelig å se noe sikkert siden rennene er brattest et stykke ned i. Siter
gi Skrevet 19. oktober 2004 Skrevet 19. oktober 2004 Etter å ha lest beskrivelsen i fotturboka i går, lurer jeg på om denne viser til høyeste topp på den taggete egga litt lenger nord. Den toppen vises antagelig helt til høyre på det andre bildet i rapporten her. I så fall blir ikke de to toppene med 1180-kote regna med. Her er det duka for en "oppmålingsekspedisjon" Siter
Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2004 Skrevet 19. oktober 2004 Legger ved et bilde av Hammarsettindene. Er det til dei to "piggene" midt på bildet du besøkte Svein? Fot-tur boka beskriver forøvrig rute til en av de nordlige toppene, til venstre på bildet. Siter
gi Skrevet 19. oktober 2004 Skrevet 19. oktober 2004 Legger ved et bilde av Hammarsettindene. Er det til dei to "piggene" midt på bildet du besøkte Svein? Fot-tur boka beskriver forøvrig rute til en av de nordlige toppene, til venstre på bildet. Fotturboka beskriver ruter til nordligste og høyeste topp. Den nordligste er den helt til venstre på bildet. Det første spørsmålet er om den høyeste som beskrevet i fotturboka også ligger på denne eggen til venstre, eller om den viser til en av de to "piggene". 1140 er forøvrig høyeste kote på den taggete egga nordover mot nordligste. De to "piggene" har kote 1180 på kartet. Det andre spørsmålet er da: Hvilken er høyest av disse ? Siter
Svein Skrevet 19. oktober 2004 Forfatter Skrevet 19. oktober 2004 Etter å ha lest beskrivelsen i fotturboka i går, lurer jeg på om denne viser til høyeste topp på den taggete egga litt lenger nord. Den toppen vises antagelig helt til høyre på det andre bildet i rapporten her. I så fall blir ikke de to toppene med 1180-kote regna med. Her er det duka for en "oppmålingsekspedisjon" Brukte nivelle for å måle høyden på disse lenger nord, sett ifht der jeg måtte snu rett under toppen på den nordligste av de to jeg såg på. Jeg var litt høyere enn disse. Karl E: Ja, den til høyre mente jeg måtte være den høyeste. Men etter å ha studert bildene mine i går, er det fullt mulig at den til venstre er høyest. Har prøvd å sammenligne med bildet i fotturboka, og det stemmer ikke med den til høyre. Derfor må det sannsynligvis en måleekspedisjon til 1120 toppen helt nord er vel den andre som er beskrevet i fotturboka. Denne har jeg vært på et par ganger tidligere. Såvidt jeg vet har denne kun en mulig adkomst (uten klatring), fra skaret mot Gimsdalstinden. Siter
gi Skrevet 19. oktober 2004 Skrevet 19. oktober 2004 Brukte nivelle for å måle høyden på disse lenger nord, sett ifht der jeg måtte snu rett under toppen på den nordligste av de to jeg såg på. Jeg var litt høyere enn disse. Dette stemmer jo bra med kartet. Siter
Svein Skrevet 19. oktober 2004 Forfatter Skrevet 19. oktober 2004 Da er jo kartet riktig da.... Bare for å presisere.....jeg er ikke typen som drar med meg måleutstyr på toppene for å måle høyder osv. På fotturerhar den kun vært med en gang tidligere, men på skiturer er den ofte med. Ikke for å måle høyde, men for å måle hellinger. Til dette er det et glimrende hjelpemiddel. Nivellen vil jeg tippe måler ca 5x7x1,5cm. Altså brystlommeformat. Siter
gi Skrevet 19. oktober 2004 Skrevet 19. oktober 2004 Da er jo kartet riktig da.... Bare for å presisere.....jeg er ikke typen som drar med meg måleutstyr på toppene for å måle høyder osv. På fotturerhar den kun vært med en gang tidligere, men på skiturer er den ofte med. Ikke for å måle høyde, men for å måle hellinger. Til dette er det et glimrende hjelpemiddel. Nivellen vil jeg tippe måler ca 5x7x1,5cm. Altså brystlommeformat. Og jeg som trodde du hadde planer om å kartlegge alle 10-metringene i Sunnmørsalpane Siter
Svein Skrevet 19. oktober 2004 Forfatter Skrevet 19. oktober 2004 Hvis noen vil sponse meg så setter jeg i gang Med utviklingen som er i gj.sn levealder kan jeg vel regne med å få holde på i 50 år framover. Men det kunne jeg trenge også Siter
gi Skrevet 19. oktober 2004 Skrevet 19. oktober 2004 Hvis noen vil sponse meg så setter jeg i gang Med utviklingen som er i gj.sn levealder kan jeg vel regne med å få holde på i 50 år framover. Men det kunne jeg trenge også Ser du da for deg fulltidsstilling (ref: sponsing) ? I fotturboka står det (fritt gjengitt): Etter å ha kommet opp på ryggen fra øst, går det ann å følge ryggen nordover til høyeste topp. Følg ryggen et stykke i vestsida, deretter gjennom et skar og til topps på østsida av ryggen. Klatring grad 3. Kan dette passe med noen av toppene du kikka på ? Siter
Svein Skrevet 19. oktober 2004 Forfatter Skrevet 19. oktober 2004 I fotturboka står det (fritt gjengitt): Etter å ha kommet opp på ryggen fra øst, går det ann å følge ryggen nordover til høyeste topp. Følg ryggen et stykke i vestsida, deretter gjennom et skar og til topps på østsida av ryggen. Klatring grad 3. Kan dette passe med noen av toppene du kikka på ? Hvor står det..????? Har det kommet mer utfyllende beskrivelser i senere utgaver??? (jeg har første utgave) Neeeeei......eller...... Har tatt et utsnitt av et bilde. Skaret er kanskje det som jeg har satt blå pil på? Jeg kom opp på gul strek, og de 2 korte under tinden er mine forsøk. Jeg gikk ikke over på motsatt side pga jeg var sikker på at den andre var den høyeste. Rød strek er oppgangen i østsida. Det er mulig det gikk an å gå inn i vestsida av tinden. Jeg kikka ikke etter. Var på vestsida av den til venstre. Rett nord for denne var der ei bratt renne med såpeglatte sva. Dette må stemme. Bildet i fotturboka er tatt fra nabben til venstre for det lille skaret. Det er duket for ny tur i området.. Siter
Svein Skrevet 19. oktober 2004 Forfatter Skrevet 19. oktober 2004 Javel....jeg har aldri lest dette før, og boka mi har jeg lest litt i......nok om det. Du ser bildet....enig i at det må være der? Fant et bilde som var klarere på utsnitt, er tatt fra et stykke ned i østsida. Skaret er vel her bedre synlig. #¤##% og /%¤#"¤¤#"¤%...... jeg skulle gått over i vestsida... Siter
gi Skrevet 20. oktober 2004 Skrevet 20. oktober 2004 Du ser bildet....enig i at det må være der? Enig i at det kan være der Ut ifra beskrivelsen og bildet i fotturboka (rute 5.24 B, s. 233 & 234) har jeg fortsatt en mistanke om at denne toppen som er beskrevet der ligger lenger nord og er høyeste punkt på den takkete egga der (ca 1140 +) Siter
Svein Skrevet 20. oktober 2004 Forfatter Skrevet 20. oktober 2004 Har sett litt på et bilde jeg har som viser terrenget i vestsida nord mot 1140+. Det er langt bort dit, og fotturboka skriver om vanskelige passasjer opp mot grad 6, og at det tar en lang dag å klatre fra nordtoppen til høyeste. 1140 og 1120 er forholdsvis nærme hverandre.... se bilde.... Du kan få det oversendt i orig.størrelse (1,65mb) hvis du vil. På det er detaljene bra. Jeg syns at terrenget sør for 1140+ ser vanskelig ut...... Siter
gi Skrevet 20. oktober 2004 Skrevet 20. oktober 2004 Godt bilde. Ser ut som kandidat-toppen din også har ei vestside rett mot dalen Enig i dine vurderinger ellers også, 1140 + ligger litt langt nord til å være den som er beskrevet.....Eggen nordover dit ser, som du også sier, "komplisert" ut. Selv om det ser kort ut fra Nordtoppen til 1140 + er det langt i tid. Vi følgte ikke eggen hele veien, men hadde mye utfordrende klatring, om ikke akkurat grad 6. På 1140 + var vi "fornøyd", og returnerte med flere rapeller rett vest Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.