Hva mener dere?

[VegardS]

Hva mener dere om påstanden om friluftsliv som et gratis samfunnsgode?

Hadde vært kjekt med noen innspill. Trenger litt forskjellinge synspunkt på denne saken.

[Mayhassen]

For det første: Eksamensoppgave

For det andre: Hva mener du?

[strebus85]

Ikke sitt på nett, begynn å skriv.

[springsteen]

For å kunne skrive må han jo ha noen idéer som utgangspunkt? (men det er litt uklart hva vi skal svare på...)

[Mayhassen]

Ok, jeg har et pessimistisk syn; Hvis man skal ta påstanden "Friluftsliv som et gratis samfunnsgode" må man se litt på ordene i påstanden.

Min første påstand: Samfunnsgoder uten tekniske begrensinger eller kommersielle økonomiske interesser er ikke mulig.

Friluftsliv er et dårlig og altfor vidt begrep i dagens samfunn til å kunne diskuteres spesifikt uten nærmere begrensning av oppgaven.

For noen er dette å klatre Mt. Everest, der er det ikke lovlig uten å betale for seg. For andre er det å gå utenfor husets fire vegger.

Begge foregående eksempler faller innunder nåværende definisjon fra vårt storting.

[Adler]

Hva mener dere om påstanden om friluftsliv som et gratis samfunnsgode?

Jeg er veldig uenig i den påstanden, fordi det er ingenting som er gratis. Friluftsliv er en rettighet som vi folket har vært nødt til å kjempe for. Friluftsliv krever et fritt og demokratisk samfunn, med individuelle friheter som religionsfrihet, politisk frihet, ytringsfrihet og likestilling osv osv. Fascistiske diktaturer derimot er kollektivistiske og bruker tvang for at alle skal underkaste seg fellesskapet, og i et slikt miljø vil det ikke være mulig å drive med individuelt friluftsliv.

Friluftsliv forutsetter også at man befinner seg på toppen av Maslows Behovspyramide, fordi friluftsliv er en form for selvrealisering, og før man kan begynne med slikt må de grunnleggende materielle behovene som nok mat og trygghet være tilstede. Det er ingen som har overskudd til å drive med friluftsliv i jordbrukssamfunn eller andre u-land. Friluftsliv er en aktivitet som krever at utøveren enten tilhører en ressursterk elite, eller lever i et industrialisert land som er organisert på en demokratisk måte.

Jeg tror at tradisjonelt norsk friluftsliv frem mot 2050 vil gå en usikker fremtid i møte. Vi kan oppleve en overbefolkning av jorda, med sultkatastrofer, klimakriser, folkevandringer og krig som direkte konsekvenser, noe som vil gi folk annet å tenke på enn å dyrke seg sjøl oppe på øde fjelltopper. Det er heller ikke utenkelig at kulturelle forandringer i befolkningen kan påvirke muligheten til å drive friluftsliv. Barnefødslene til etniske europeere og nordmenn er så lave at befolkningen vår vil halveres neste 44 år, mens befolkningen i muslimske land spesielt vil dobbles neste 11 årene, og overskuddet vil tydeligvis innvandre hit til Europa. Og hvis tendensen til radikalisering hos muslimer vil fortsette å øke, kan vi risikere å få innført Sharia-lover i Norge. Det vil i praksis bety at norske kvinner må begynne å gå med hijab, og ellers holde seg hjemme, og friluftsliv vil ingen av oss få tid til når vi skal be 5 ganger om dagen. En annen tendens i vår globale verden idag, er privatisering av alt fra drikkevann til landskap. Sett at en rik oljesheik kjøper opp Jotunheimen og krever 1000 kroner i døgnet for alle som vil drive med friluftsliv der, da tenker jeg ikke mange her får råd til sin årlige fjelltur.

Så min konklusjon på ditt spøsmål, Vegard, er at nei, friluftsliv er ikke et gratis gode som vi kan ta for gitt. Det er noe vi hver dag må kjempe for.

[Danish]

Jeg er veldig uenig i den påstanden, fordi det er ingenting som er gratis. Friluftsliv er en rettighet som vi folket har vært nødt til å kjempe for. Friluftsliv krever et fritt og demokratisk samfunn, med individuelle friheter som religionsfrihet, politisk frihet, ytringsfrihet og likestilling osv osv. Fascistiske diktaturer derimot er kollektivistiske og bruker tvang for at alle skal underkaste seg fellesskapet, og i et slikt miljø vil det ikke være mulig å drive med individuelt friluftsliv.

Friluftsliv forutsetter også at man befinner seg på toppen av Maslows Behovspyramide, fordi friluftsliv er en form for selvrealisering, og før man kan begynne med slikt må de grunnleggende materielle behovene som nok mat og trygghet være tilstede. Det er ingen som har overskudd til å drive med friluftsliv i jordbrukssamfunn eller andre u-land. Friluftsliv er en aktivitet som krever at utøveren enten tilhører en ressursterk elite, eller lever i et industrialisert land som er organisert på en demokratisk måte.

Jeg tror at tradisjonelt norsk friluftsliv frem mot 2050 vil gå en usikker fremtid i møte. Vi kan oppleve en overbefolkning av jorda, med sultkatastrofer, klimakriser, folkevandringer og krig som direkte konsekvenser, noe som vil gi folk annet å tenke på enn å dyrke seg sjøl oppe på øde fjelltopper. Det er heller ikke utenkelig at kulturelle forandringer i befolkningen kan påvirke muligheten til å drive friluftsliv. Barnefødslene til etniske europeere og nordmenn er så lave at befolkningen vår vil halveres neste 44 år, mens befolkningen i muslimske land spesielt vil dobbles neste 11 årene, og overskuddet vil tydeligvis innvandre hit til Europa. Og hvis tendensen til radikalisering hos muslimer vil fortsette å øke, kan vi risikere å få innført Sharia-lover i Norge. Det vil i praksis bety at norske kvinner må begynne å gå med hijab, og ellers holde seg hjemme, og friluftsliv vil ingen av oss få tid til når vi skal be 5 ganger om dagen. En annen tendens i vår globale verden idag, er privatisering av alt fra drikkevann til landskap. Sett at en rik oljesheik kjøper opp Jotunheimen og krever 1000 kroner i døgnet for alle som vil drive med friluftsliv der, da tenker jeg ikke mange her får råd til sin årlige fjelltur.

Så min konklusjon på ditt spøsmål, Vegard, er at nei, friluftsliv er ikke et gratis gode som vi kan ta for gitt. Det er noe vi hver dag må kjempe for.

Men Adler, du snakker jo om 40 år frem i tid. Den muslimske verden er jo også i en rivende utvikling, og tro det eller ei, så ønsker de fleste muslimer også frihet. Som de fleste vestlige. Mye kan skje på 40 år, mye. Og hvis Norge nå en gang blir "snik-islamisert", så snakker vi så langt frem i tid at sharia nok tilhører fortiden blant muslimer. Slik som ekstrem-kristendom på mange måter har blitt visket vekk blant de fleste av oss. Men hvem vet... 40 år er som sagt lenge. Kanskje apene tar over, hvem vet.

[Kjell Iver]

Hva mener dere om påstanden om friluftsliv som et gratis samfunnsgode?

Helt enig. Dagens tur med 1 åringen ned i fjæra var gratis, og det har vært gratis i alle de ti tusen årene det har bodd folk her jeg bor.

Uansett samfunnsutvikling vil jeg påstå at dette ikke er noe man trenger å kjempe for. Friluftsliv i aller enkleste form finnes i alle kulturer og over alt i verden til alle tider. Å blande inn religion her er en avsporing av debatten.

[essem]

Selve turen ned i fjøra er gratis, men du forbruker kalorier og gjør slitasje på sko/klær som må erstattes. Og det koster penger. Spørsmålet som stilles innledningsvis er umulig å svare på uten å definere det nærmere

[Adler]

Uansett samfunnsutvikling vil jeg påstå at dette ikke er noe man trenger å kjempe for. Friluftsliv i aller enkleste form finnes i alle kulturer og over alt i verden til alle tider. Å blande inn religion her er en avsporing av debatten.

Når jeg snakker om "Friluftsliv" mener jeg noe mer enn å bare være utenfor husets fire vegger. Ja, de opplevde mye friluftsliv i Sovjetunionen også, da Stalin satte over 30 millioner med uønskete folk på toget til Sibir, og lot de klare seg sjøl i villmarka. Denne typen friluftsliv var ikke frivillig, og de fleste sultet eller frøys ihjel. Heller ikke Sambo i Afrika som må gå lang tur i savannen for å hente drikkevann, driver med friluftsliv i den forstand vi diskuterer her, selvom han unektelig er ute i friluft.

Jeg mener også at religion kan ha stor betydning for vår mulighet til å drive friluftsliv. På nettstedet http://www.naturliv.no/ er det endel artikler av kristne som kan påvirke oss. Først og fremst har vi Nils Faarlund, som mener at fjelltopper er hellige og at det bor Guder der, og at fjellklatring derfor må forbys.

Se Faarlunds artikkel her:

http://www.naturliv.no/faarlund/artikler/Klatringen_paa_eggen.htm

Faarlund mener at en tur er suksessful hvis man snur før toppen, men en fiasko hvis man når toppen, fordi hvis man når en hellig fjelltopp, så krenker man Gudene. Husk Arne Næss jr. sin ekspedisjon til "det hellige fjellet" Drangnag-Ri i 1995. Både Faarlund og Sigmund Kvaløy kritiserte all klatring i Himalaya fordi fjelltoppene der er hellige.

Her noen utdrag av avisartikler av Faarlund og Kvaløy fra den gangen:

"Frekt av Næss"

"Skandaløs klatretur"

"Klatrer på hellig grunn"

"La fjella i Nepal være i fred !"

"Klatring som kolonialisme"

- Jeg synes den norske klatreekspedisjonen som skal til Nepal opptrer frekt og utfordrende. De skal bestige et hellig fjell, der mennesker aldri før har satt sin fot. Myndighetene har protestert, men forgjeves, sier Faarlund.

- Arne Næss sin planlagte klatreekspedisjon til det heilage fjellet i Nepal er ei usmakeleg demonstrasjon på snobbete jappeaktivitet som ikkje har noko med ekte friluftsliv å gjere. Me må ta sterk avstand frå og prøve å stoppe denne formen for tidsfordriv, seier Kvalheim.

Også Tordsson tar avstand fra å drive med risikofyllt friluftsliv, se nederste link på natirliv.no

Når jeg er redd for at religion kan hindre vår mulighet til å dyrke friluftsliv i fremtiden, tenker jeg ikke på rabiate mørkhudede muslimer, men mer på etnisk norske fanatikere som Trond Ali Lindstad og Lena Larsen, som startet som ateistiske stalinister, men som senere gikk over til Islam fordi det er en enda mer totalitær ideologi, og hvis noen har lest Lindstad's manifester i Klassekampen om hvordan han ønsker å organisere det norske samfunnet i fremtiden, så er det ikke mye rom for friluftsliv der.

Dette til din etterretning, Kjiver.

[Adler]

Dagens tur med 1 åringen ned i fjæra var gratis, og det har vært gratis i alle de ti tusen årene det har bodd folk her jeg bor.

For ti tusen år siden var jordas samlede befolkning på 3 millioner, mens idag bor det 3 millioner bare i Sør-Norge, og dette vil nødvendigvis føre til knapphet på godene, noe som igjen vil påvirke markedskreftene om tilbud og etterspørsel. De første tegn på dette opplever vi fjellklatrere allerede. Her på østlandet er det mange som driver med sportsklatring, og det er derfor stor etterspørsel etter fjellvegger. Alle fjellvegger her på østlandet har også en privat grunneier, som kan ha andre interesser og agendaer enn vi fjellklatrere. Fjellveggen ved Kanalen i Grimstad ble ifjor stengt for klatring fordi klatrerne forstyrra hestene til grunneier. Andre steder som f.eks Bera-feltet i Drammen er det konflikter med naboene pga få parkeringsmuligheter. På østlandet er det også mange fjellvegger der dyrevernere har satt ut verna fugler som ørn og falk, og da blir klatring forbudt i hekkeperioden som er fra februar til september.

Andre eksempler her i skjærgården på østlandet er rike Oslo-kapitalister som kjøper små øyer, og deretter nekter andre å gå iland. Det er mye avisskriverier om dette hver sommer i lokalvaisene her, så det er et reellt problem. Vi har allemannsrett, men grunneierne prøver hele tiden å utvanne den retten. Mange plasser har grunneierne satt opp bommer ved privatveier, så du må betale masse penger hvis du vil gå tur i skogen. Dette gjelder ved mange skogsområder her på østlandet, som har privat grunneier. Man kan selvfølgelig unngå slike bompenger hvis man har tid til å sykle eller gå på ski hjemmefra og til landskapsområdet der man skal drive med friluftsliv, men for at heller ikke disse skal slippe unna, så krever ofte grunneierne penger hvis du slår opp et telt også.

Man kan drive med gratis friluftsliv, men da får man status som "kriminell" i mange grunneieres øyne.

Eller man kan være fornøyd med å ta ungene en times tur ned i fjæra en gang i uka.

[larka]

Jeg tror nok at en slik oppgave du øyensynlig skal skrive må ta for seg kommersialiseringen av friluftslivet. Med dette mener jeg det betenkelige i at stadig mer av norsk natur blir privatisert og gjort stadig vanskeligere tilgjengelig for allmenheten. Jmfr. f.eks. hyttebygging. Videre tror jeg det måtte være interessant å gå litt nærmere inn på utstyrspusherne. Til slutt vil jeg nevne noe jeg synes er frastøtende og som jeg ofte registrerer. Dette er folk fra reiselivsnæringen som står fram på teve og andre media og snakker om hvilket flott produkt de har å selge. Dette produktet de snakker om er norsk natur. Jeg bare spør hvem som har gitt dem tillatelse til å selge dette "produktet?"

[Adler]

Jeg tror nok at en slik oppgave du øyensynlig skal skrive må ta for seg kommersialiseringen av friluftslivet. Med dette mener jeg det betenkelige i at stadig mer av norsk natur blir privatisert"

Så du vil ikke betale 2000 kr for å gå på ski i Gautefall ?

Se link:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2806737.ece

.

[+ASI]

Først og fremst vil et slikt spørsmål kreve at du definerer / avgrenser friluftslivet. Adler sier at friluftsliv er en form for selvrealisering basert på at man er på toppen av Maslows pyramide, og det er et godt utgangspunkt.

Siden du først skrev at dette var en eksamensoppgave nøyer jeg meg med å avgi noen litteraturtips

Hvis du har god tid kan du forsøk å få tak i ”Friluftsliv fra Fritdtjof Nansen til våre dager” av Gunnar Breivik og Haakon Løvmo, utgitt på Universitetsforlaget i 1978. Lars Monsen har også et interessant kapittel om livsverdier i villmarka kontra sivilisasjon i den første utgaven av ”Villmarksboka” som kom ut i 1998, i den mer populariserte utgaven er det fjernet…

Arne Næss har også noen interessante sider om friluftsliv og friluftslivets framtid i ”Økologi, samfunn og livsstil”.

Hvis man forutsetter at friluftsliv krever urørt, eller for å bruke Faarlunds terminologi, fri natur, kan man vurdere hva det å bevare denne naturen fri koster i form av hva den alternativt kunne vært anvendt til, og hva samfunnet ville fått ut av det. Verdsetting av miljøgoder er innenfor økonomien et interessant fagfelt, og om du vil lære litt mer om det, kan du lese Karine Nyborgs artikkel i boka ”Økonomi og økologi” redigert av Brekke, Lone og Rødseth.

Jeg for min del synes en slik verdivurdering av natur blir vel beregnede, da man kun gir naturen instrumentell verdi, fremfor å tilkjenne den en egenverdi.

(Når det gjelder bommer på skogsbilveier så handler vel strengt tatt dette mer om at slitasje på skogsbilveier koster penger, og følgelig kan man neppe forvente at grunneiere er interessert i å betale for at andre skal komme seg ut på tur. Hva løypene i Drangedal angår, så er håper jeg at noen blir anmeldt for å bruke disse løypene, så driftselskapet bak kan gå på et solid tap i retten, for det er det liten tvil om at de vil gjøre.)

[Lyngve]

Selve turen ned i fjøra er gratis, men du forbruker kalorier og gjør slitasje på sko/klær som må erstattes. Og det koster penger. Spørsmålet som stilles innledningsvis er umulig å svare på uten å definere det nærmere

Som økonomer må vi trekke inn alternativkost også. Hvis alternativet til å ta en tur nede i fjøra, var å sitte inne i stua og se på TV ville strømkostnaden og slitasjen på TV og sofa, kanskje blitt større enn slitasjen på skoa...

[Manepe]

For ti tusen år siden var jordas samlede befolkning på 3 millioner, mens idag bor det 3 millioner bare i Sør-Norge, og dette vil nødvendigvis føre til knapphet på godene, noe som igjen vil påvirke markedskreftene om tilbud og etterspørsel. De første tegn på dette opplever vi fjellklatrere allerede. Her på østlandet er det mange som driver med sportsklatring, og det er derfor stor etterspørsel etter fjellvegger.

Ja, det er virkelig fælt her i Sør-Norge. At ikke FN for lengst har vedtatt hjelpepakke og sendt en multinasjonal styrke for å bygge flere fjellvegger, er for meg uforståelig.