Storlien - vektarstuen

[kvikklunch]

Toget gikk til storlien. Dagens mål var Bjørneggen.

Fant ikke skiløypa fra storlien. Gikk derfor langs veien til storvallen fjellsenter hvor jeg traff et par hyggelige folk som geleidet meg til løypen og deretter
var det full fres mot fjellet. Traff et par svensker som gikk var hyggelige. Flott vær. Solskinn alt var nydelig. Gikk opp til norskegrensen. Før jeg kom dit kom jeg til nødhus. Svenskene har mange av disse nødhusene. Skulle ønske vi hadde flere av disse i Norge. På karte på svenskesiden har de ofte slike nødhus mellom de forskjellige hyttene.

Kjørte ned til kluksdalen. Flott og morsom nedkjøring dit. Fjellrypa skvatt når jeg kjørte nedover.
Fra kluksdalen gikk jeg mot Bjørneggen. Kom til et kryss. Stod mellom storerik-vollen og bjørneggen. Var ca 5-6 km til bjørneggen. Ikke spor. Løssnø, veldig tunggått. Ble mørkt før jeg kom fram. Ganske kaldt. 20 minus.

Kom fram til bebyggelsen hvor bjørneggen ligger. Ringte på et hus for å spørre hvor hytta lå. Den lå 50 meter lenger bort. Bjørneggen ligger blant mange gårder. Den ene gården har en vakthund. En elghund. Dessverre går denne fritt.

Likte ikke denne bikkja. Den jaget meg hele jævla tiden når jeg var på bjørneggen. Hver gang jeg skulle ut for å tisse eller hente ved kom bikkja gneldrende. Ytterdøren på bjørneggen knirker, så bikkja som holdt vakt 100 meter bortenfor skjønte at her kom jeg.

Dagen etterpå gikk jeg til storerikvollen. Fint vær. Halvveis ble sporet borte og det var bare løssnø. Det var tungt. Når jeg ser hytta. Jubelbrøl!
Hviledag på storerikvollen pga store gnagsår og veldig sliten. Hyggelige folk der.
Den hviledagen var den siste med fint vær.

Dagen etterpå snødde det. Dvs flatt lys, løssnø og etterhvert liten bris.
Turen gikk til nedalshytta. Halvveis begynte jeg å tvile. Over tregrensen begynte det å blåse kraftig. Null sikt. Da fikk angsten tak. Så ingenting, trynet saftig i et par nedoverkjøringer. Kom fram til nedalshytta. Jubelbrøl!

Nedalshytta mot vektarstua. Liten kuling i kastene. Det snør. Skavler. Jeg kommer 2 km før jeg snur.
Tar en hviledag. Går tom for mat. Kjøper fra proviantlager.
Gnagsåret mitt har nå nådd monsterproposjoner.

Treffer hyggelige mennesker på nedalshytta. De går norge på langs og har 3 bikkjer med seg. Jeg vil også ha en bikkje. En Alaska Husky.

Siste etappe. Ned til vektarstua. Starten er treg. Av og på med feller. Det snør, det blåser. 3 km med løssnø. Så blir veien hard pga en tråkkemasin som har tråkket seg til en kraftstasjon. Følger veien helt til vektarstua.

Øl og karbonadesmørbrød.

storlien - bjørneggen 15-18 km
bjørneggen - storeriekvollen 20-23 km
storerikvollen - nedalshytta 19-21 km
nedalshytta - vektarstua - 14-16 km

Mine tanker:
Har fått stor respekt for fjellet. Hadde angst et par ganger. Gikk alene. Mestringsfølelsen er stor.
Ble overrasket over hvor tregt det gikk. Lange dagsetapper. 7-8 timer på det meste.
Dehydrering ble et problem. Selv med en vannflaske og en termos. Vanskelig å motivere seg for å drikke og spise når vinden uler.
Skal ha mer sjokolade.
Merker stor forskjell på motivasjon etter jeg har spist og drukket. Selv i små porsjoner. Skal ha mer snask i lommene neste gang.
Hytte til hytte tur, skal droppe sovepose og ha med laken og sengetrekk neste gang.
Fullt stormkjøkken og primus skal jeg også droppe.
Skal ha med spade neste gang.
Satt veldig stor pris på kart og kompass. Syntes det så upraktisk ut å ha det hengende rundt halsen. Men jeg ble veldig glad i kart og kompass.
Følte også jeg mestret navigering bedre etterhvert. Det hjalp på selvtilliten/trygghetsfølelsen. kartet var målestokk 1:100 000 Sylan.
Åsnes kortfeller er fantastisk.
Skal tape ankler på forhånd eller kjøpe forebyggende plaster.

Det var spesielt og stå alene oppe på fjell. Vinden uler snøen fyker. Det er løssnø. Ingenting er gratis. Går nesten like fort oppover som nedover.
Alt jeg så var en påle foran meg og en påle bak meg. Når jeg hadde kontroll var dette fantastisk. Det var spennende. Jeg stod og sugde til meg inntrykkene.

Når jeg var redd var dette ikke så fantastisk.
Men da måtte jeg minne meg selv om at situasjonen ikke var farlig: Jeg hadde mat, jeg hadde telefon (sjekket denne når jeg hadde angst, da hadde jeg ikke dekning) , jeg hadde kart og kompass, og jeg fulgte merkede løyper. Ta tiden til hjelp. Det går fremover.

Sekken veide 20 kg. Jeg var ofte sliten. Når kreftene var borte og jeg var dehydrert var det slitsomt. Snøen føltes myk og isolerende når jeg datt. Det var noen ganger det var veldig tungt og reise seg. Da ble jeg redd.

Uheldige episoder: Datt gjennom snøen/isen når jeg skulle hente vann. Ble våt på ene foten(halvveis opp til leggen). Dette var med ski på beina.
Gneldrene bikkjedyret på bjørneggen. Måtte tisse rett utafor hyttedøra bevæpnet med øks. Salig strev å skjule ugjerningen dagen etter med spaden som var på hytta.


Utstyr:
- sovepose/liggeunderlag(aldri brukt, ble aldri lengre pauser enn 10 minutter og da stod jeg hele tiden)
- hodelykt med ekstra batterier
- skismørning
- feller
- ekstra ullsett
- vindvotter + ullhansker og ullvotter
- dermitax bukse og jakke
- skinnlue
- balaclava og buff i ull
- snøbriller
- gamasjer
- real turmat
- kvikklunch
- helge ingstad ski med noile bindger 75mm
- primus multifuel + 1 liter polar fuel + fullt kokekar sett(vanlig stomkjøkken sett) - ble aldri brukt.
- fyrstikker
- Hyttenøkkel
- kart og kompass
- vannflaske + termos
- matpakker (brødskiver, siste matpakken smakte ikke godt)
- snus
- godt humør!

Ting som skal forbedres:
Ha med spade
Ikke gå alene
Mer snack
Bedre skiteknikk

Siste ord:

Dårlig vær de 2 siste etappene. Veldig tung gått tur.
Men det er greit å oppleve forskjellige situasjoner. Og lære av det.
Alt i alt. Fantastisk naturopplevelse. Flotte folk. Jeg elsket det. Jeg fikk en stor mestringsfølelse og den sitter igjen enda.
Turen er nok ikke tøff eller vanskelig. Men den var tøff nok for meg!
Skal på tur igjen. Denne gangen med mer erfaring. Gjerne sammen med kompiser.

Takk for meg.

[springsteen]

Hytte til hytte tur, skal droppe sovepose og ha med laken og sengetrekk neste gang.

Fullt stormkjøkken og primus skal jeg også droppe.

-------------------------------------

Når jeg var redd var dette ikke så fantastisk.

Men da måtte jeg minne meg selv om at situasjonen ikke var farlig: Jeg hadde mat, jeg hadde telefon (sjekket denne når jeg hadde angst, da hadde jeg ikke dekning) , jeg hadde kart og kompass, og jeg fulgte merkede løyper. Ta tiden til hjelp. Det går fremover.

Ta med sovepose du. Ta gjerne også med noe så du kan smelte sne. Da blir kanskje ikke angsten så stor om du må grave deg ned.

Jeg likte fortellerstilen din.