Gaustatoppen - vinter

[Gjest PaperCut]

Jeg vurderer min første tur opp til Gaustatoppen på vinterstid og trenger noen råd.

Jeg går opp med fjellski eller evt truger hvis det er nødvendig. Er det noen safe rute opp på vinteren? Er det mulig å gå sommerruta fra Stavsro på vinteren?

Hvor langt er veien brøytet?

Jeg har sett litt på kartet, og lurer litt på å gå opp mellom to høyder i sør-øst.. Store Gaustakne og en høyde på 1440 som ikke jeg har navnet på. Så gå langs "flatene" i retning toppen. Er den siste biten opp til toppen skredutsatt?

På retur kunne jeg tenke meg å følge sommerruten hvis ikke det er utrygt område. Fjellskiene (eller kanskje heller mine knær og lår ) er vel ikke lagd for den store alpine opplevelsen.

[lommelun]

Du kan jo ta heisen....

[500fjell]

Hei!

Gaustatoppen vinterstid skulle gå greit. Vil ikke tro at ryggen opp til toppen er særlig skredutsatt. Veien er stengt mellom Svineroi (100 m etter avkjørsel til Gaustablikk) og Bitringsnatten, så du kan ikke kjøre til Stavsro før uti mai normalt sett. Fjellski skulle gå greit, feller er kjekt opp bakkene.

Se også:

http://fjelltopper.no/index.php?module=index.peak&id=481

http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/11/gaustatoppen.html

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19019

[Gjest PaperCut]

Takk, jeg trodde de brøytet til Stavsro, men det er godt å vite mtp tidsplanleggingen. Og så burde jeg visst at du hadde mer detaljer i bloggen .

Ville du gått samme trase idag som i november? Jeg er kanskje litt oversensitiv mtp risiko for skred, men inntil jeg får tatt et skredkurs - så går jeg frem forsiktig i det som kan være utsatte områder. Det er forsåvidt lettere å lese terrenget når man står der enn høydelinjer på et kart, derfor hadde jeg ikke engang tenkt at det var greit å ferdes i en slik trase som du gikk

Jeg har ikke gått opp mellom store og lille Gaustakne før, men på kartet ser det ut til å være noe slakere. Det blir litt lenger å gå dersom det er stopp på Svineroi, men det handler bare om tid.

[beech]

Ser ikke på gaustatoppen som et fjell, er bare en stor ås!

Kom til vestlandet om du vil ha sikkelig skikjøring

[Gjest PaperCut]

Hehe, jeg liker Gaustaåsen jeg . Skikjøringen er nok ikke prioritet for meg nå om dagen. For slækk form, men jeg tar gjerne noen mil bortover for å komme til toppene.

[500fjell]

Ville du gått samme trase idag som i november?

Nøyaktig samme rute. Feks til helgen vil ikke det bli noe problem, og du blir garantert ikke alene på fjellet.

[jbratteli]

Se forøvrig også denne tråden: http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=32&threadnr=238793

[Gjest PaperCut]

Nøyaktig samme rute. Feks til helgen vil ikke det bli noe problem, og du blir garantert ikke alene på fjellet.

Alene ble vi IKKE - ihvertfall på toppen. Skal jeg gjette ut fra den konstante strømmen av små sorte prikker på avstand - så må det ha vært mellom 50 og 100 stk der oppe på lørdag .

Vi startet ca kl 11, og turen gikk rundt store Gaustakne. Det var oppkjørte løyper til et stykke forbi Stavsrohytta. Været var knall hele veien rundt, og toppen var fin hele formiddagen. Vinden sto på fra nord-vest, og var ganske så variabel. Når vi rundet kneet var det mer enn trekk, men vel oppe på platået roet det seg igjen.

I siste lille søkk før stigningen opp til toppen var det så og si vindstille. Ytterskallet måtte av, og på dette strekket skulle jeg gjerne hatt fellene på.

Midtveis opp i den siste stigningen fikk vi vinden rett i ansiktet igjen, og det var faktisk steike tungt. Måtte labbe siste meterne på sko.

Vi gledet oss til å sitte i solhellingen og varme oss, men vi måtte vente litt for å få plass (kø! ). Veggen var helt i le for vinden, men vinden virvlet opp snø rundt oss og den lune solhellingen var ikke så varm som vi trodde. Snøen la seg på klærne og smeltet - no good!

Etter et kjapt matstopp bestemte vi oss for å komme oss ned, men før vi kom så langt ble det mer snøfokk og skyer trakk inn rundt toppen.

Ei hyggelig jente ba pent om at vi skulle la det være igjen litt pudder til henne, men jeg beroliget henne med at vi med våre fjellski ikke kom til å stjele mye pudder. Det var vel viktigere for henne å styre unna groper på vei ned .

Det er mulig det var mer pudder i rennene, men der hadde vi ikke tenkt oss uansett. Vår tur ned var i stor grad på hard snø, med tidvise innslag av løssnø, ikke det beste underlaget for fjellski og utrente lår mao.

Men vi kom oss ned, og turen frister til gjentagelse

Vi var litt klare for å komme oss i bilen - så det ble så som så med bilder - men jeg tok noen nervøse småklipp med mobilen for de som tåler litt kamikazefilming:

- nede fra toppryggen, og under den verste snøfokken

- halvveis nede

- nede ved heishuset

[Gjest PaperCut]

Alene ble vi IKKE - ihvertfall på toppen. Skal jeg gjette ut fra den konstante strømmen av små sorte prikker på avstand - så må det ha vært mellom 50 og 100 stk der oppe på lørdag .

Vi startet ca kl 11, og turen gikk rundt store Gaustakne. Det var oppkjørte løyper til et stykke forbi Stavsrohytta. Været var knall hele veien rundt, og toppen var fin hele formiddagen. Vinden sto på fra nord-vest, og var ganske så variabel. Når vi rundet kneet var det mer enn trekk, men vel oppe på platået roet det seg igjen.

I siste lille søkket før stigningen opp til toppen var det så og si vindstille. Ytterskallet måtte av, og på dette strekket skulle jeg gjerne hatt fellene på.

Midtveis oppe fikk vi vinden rett i ansiktet igjen, og det var faktisk steike tungt. Måtte labbe siste meterne på sko.

Vi gledet oss til å sitte i solhellingen og varme oss, men vi måtte vente litt for å få plass (kø! ). Veggen var helt i le for vinden, men vinden virvlet opp snø rundt oss og den lune solhellingen var ikke så varm som vi trodde. Snøen la seg på klærne og smeltet - no good!

Etter et kjapt matstopp bestemte vi oss for å komme oss ned, men før vi kom så langt ble det mer snøfokk og skyer trakk inn rundt toppen.

Ei hyggelig jente ba pent om at vi skulle la det være igjen litt pudder til henne, men jeg beroliget henne med at vi med våre fjellski ikke kom til å stjele mye pudder. Det var vel viktigere for henne å styre unna groper på vei ned .

Det er mulig det var mer pudder i rennene, men der hadde vi ikke tenkt oss uansett. Vår tur ned var i stor grad på hard snø, med tidvise innslag av løssnø, ikke det beste underlaget for fjellski og utrente lår mao.

Men vi kom oss ned, og turen frister til gjentagelse

Vi var litt klare for å komme oss i bilen - så det ble så som så med bilder - men jeg tok noen nervøse småklipp med mobilen for de som tåler litt kamikazefilming:

- nede fra toppryggen, og under den verste snøfokken

- halvveis nede

- nede ved heishuset