Kronikk: Naturmangfoldåret 2010

[jakro]

Tar gjerne i mot innspill på kronikken. Den er forfattet for lokale forhold, men hovedtrekkene er nok gjeldende for store deler av Norge.

2010 er naturmangfoldåret

FN har valgt 2010 som naturmangfoldets år. I Norge er nesten 4000 arter rødlistet og i fare for å dø ut. Bare i Oppdal finner vi over 240 rødlistearter. Flere av artene er direkte truet og har 50 % risiko for å dø ut i de nærmeste 10 til 100 år. De siste 50 år har hastigheten på utryddelsen av arter akselerert kraftig. Etter krigen har arten menneske ødelagt mer av naturmangfoldet enn det som har gått tapt fra tiden da livet oppsto på jorden og fram til krigen. Perioden vi er inne i nå kalles av forskere den største masseutryddelsesperioden etter at dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden. Den største trusselen mot naturmangfoldet i Oppdal utgjør endringer i landbrukets driftsmåter, og arealbruken med bygging av fritidsboliger.

Naturen trues av utbyggere. De liker å tro at de driver utvikling og utbygging av areal og betegner seg gjerne som eiendomsutviklere. I virkeligheten går virksomheten ut på å bygge ned natur. Vi ser at disse har et funksjonalistisk syn på naturen, naturen er til for å tjene utbyggers behov og lommebok.

Vi kan se på naturen i Oppdal som et stort supermarked med mange varer i hyllene. Den viktigste varen vi har er naturen. Enkelte tror det bare er å forsyne seg fra hyllene helt til det blir tomt. Ja, noen tror sågar at dersom ikke de er raske med å forsyne seg fra hyllene, kommer det noen andre og tar varen før dem. Det er mulig dette fungerer i en vanlig butikk, men når varen er natur fungerer dette dårlig. Det som forsvinner fra naturen blir borte. Det er ingen som fyller på med nye arealer når de gamle er bygd ut. Når veien ligger der, strømnettet er på plass og fundamentet til tomta er støpt påføres naturen et inngrep som vanskelig kan tilbakeføres dersom man i framtiden endrer mening.

Oppdal består av store biologiske kvaliteter som dessverre er truet. Store arealer går bort til infrastruktur og tomter. Økt ferdsel i pressområder fordriver arter fra sine leveområder. Kulturmarker gror igjen. Den første kjente forekomsten av høstmarinøkkel (rødlistet som sårbar) i Oppdal knytter seg til beitemark hvor beitebruken i området trues av byggingen av fritidsboliger. Kun gjennom fortsatt beiting i området kan arten sikres.

Når et naturmangfold som naturen har brukt millioner av år på å utvikle blir redusert på noen få generasjoner, sager vi av grenen naturen gav oss til å sitte på. Når greinen er sagd av, og vi faller mot bakken er det for sent å erkjenne at vi har gjort noe veldig dumt.

Den nye naturmangfoldloven trådde i kraft 1.juli 2009. Lovens formål er at ”naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. For å nå sikre dette formålet har loven noen nye verktøy som kan påvirke arealforvaltningen. Etter § 6 har alle nå en generell aktsomhetsplikt for å unngå skade på naturmangfoldet. Beslutninger som berører naturmangfoldet skal etter § 8 bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. I § 9 finner vi innfelt et ”føre-var-prinsipp” som sier at når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap som kan tilsi at tiltaket ikke vil medføre en trussel ovenfor naturmangfoldet, skal dette tale for at inngrepet ikke kan tillates. For den offentlige forvaltningen og utbyggere ligger det en stor oppgave i å implementere naturmangfoldloven i arealplanleggingen.

Vi kan tenke oss følgende scenario: Svartkurle er en orkidé som er rødlistet som sterkt truet. Dette vil si at arten har 20 % risiko for å dø ut i løpet av 20 til 100 år fram i tid. Oppdal ligger innenfor kjerneområdet til svartkurle. Planten knytter seg i stor grad til kulturmarker, og i Oppdal spesielt til slåtte- og beitemarker. Vi kan tenke oss at en utbygger ønsker å legge ut hyttefelt i et område med en populasjon av svartkurle. Fylkesmannen får saken på bordet, og ser at forekomsten av svartkurle i Norge er såpass liten at de områdene som er igjen må beskyttes. Planleggingen av hyttefeltet blir dermed stanset.

Med naturmangfoldloven har forvaltningen et verktøy som i betydelig større grad enn tidligere kan sikre artsforekomster i Norge. Utfordringen for kommunen består i å kartlegge viktige forekomster og aktivt benytte disse registreringene i planarbeidet.

Dersom du våkner en morgen og oljen er borte ville du klart deg. Det ville blitt tøft en periode, men fullt mulig. Dersom du våkner en morgen og naturmangfoldet er borte, betyr dette slutten.

2010 er naturmangfoldets år. Kom deg ut og kjenn gleden av det mangfoldet vi finner rundt oss i naturen, og gjør en innsats for å sikre dette til glede for generasjonene som kommer etter oss. Mennesket setter spor i naturen, hvilke spor vil du etterlate deg?