Er dyrevernerne naturfiendtlige?

[larka]

I mangel av noe annet vettugt å bedrive tiden med, har noen viet seg til såkalt dyrevern. Noen vier all sin energi til å bekjempe selfangst, andre synes synd på pelsdyr i bur, Watson har tjent sine millioner på å bekjempe hvalfangst og atter andre synes synd på burhøns og villkatter. Laks i merder og deres velbefinnende har også engasjert dyrevernere. Jeg spør meg selv hva dette er uttrykk for. Er det fremmedgjøring fra naturen som trigger dette engasjementet? Eller er det uvitenhet om sammenhengene i naturen. Har de noen kunnskaper om Darwin og naturens lover? Er det blod de ikke tåler, eller hva er det?

Det er underlig for en nordmann å være vitne til f.eks. amerikanske myndigheter som freder hvalross på bryggene i Florida. Forstyrrer du dem, kan du risikere tusener i bot.

[Borealis]

Uvitenhet?

På hvilken måte er det uvitenhet å ha et ønske om å verne arter som, som et direkte resultat av mennesklig påvirkning, er utrydningstruet? Er det uvitenhet å synes synd på dyr, som vanligvis traver flere kilometer per dag, som må sitte i bur og bli drept for at vi skal se pene ut? (Steinalderen var for 12,000 år siden).

På hvilken måte er det uvitenhet? Jeg synes det vitner om bevissthet om naturen, og naturforvaltning. Nei - det er ikke akkurat noe bedre for pelsdyra å bli sluppet løs i naturen, men om jeg hadde valget mellom å dø i fangenskap ved gassing, nakkeknekk eller elektrosjokk hadde jeg heller levd 10 sekunder i fri natur før jeg ble spist av noen som hadde bruk for meg....

I mange tilfeller faller dyrevern/miljøvern under "idioti" fordi fjortiser i sin beste alder blir ekstremister. Dyrevern har blitt synonymt med "aktivister" uten fullstendig innsikt i hva som er hva og hvordan ting fungerer. Betyr det at alle "dyrevernere" har mangel på kunnskap? Er ikke vi alle dyrevernere og miljøvernere? Hvem vil vel med vilje påføre skade på dyr? Slike folk kalles sadistiske og mangler empati. At folk er i mot jakt på dyr er en diskusjonssak, jeg er av prinsipp mot å jakte for "the fun of it" - det vil si at man jakter uten å hverken ha behov for kjøttet ELLER jakter på konservasjonsmessig grunnlag (såkalt "kontroll av bestand"). Sistnevnte synes jeg er en nokså egoistisk og tullete begrunnelse, da det jo i all hovedsak er VÅR påvirkning av naturen - skogshogging, igjengrodde skoger og mer eller mindre utrydning av alt som kalles rovdyr i norske skoger - som gjør at byttedyr som hjort og elg blir for mange.

Naturen klarer veldig godt selv å kontrollere bestander, hvis vi mennesker bare hadde sluttet å blande oss inn i urørt natur....

[Gal Krokfot]

Ein god del dyrevernere er fanatikere utan virkeleghetssans men eg synes likevel trådstarter skyter over mål her.

At vi har ei dyrevernslov er på sin plass. Darwins teori seier at den arten som er best tilpassningsdyktig vil overleve.

Ikkje at den sterkaste arten skal undertrykke og misbruke alle andre arter.

Sau, ku, hest, geit, høns, laks, gris et cetera et cetera bør og skal benyttes til menneskers fordel men vi skulder dei

i det minste å gje dei minst mogleg lidelse.

Er jeger men også dyreverner (og synes heller ikkje dette er ei motsetning) så eg synes dette innlegget generaliserer litt vel mykje...

[Davy Crockett]

Jøss! Det var da ett merklig innlegg.

En kan jo like gjerne spørre hva som er hensikten med naturvern? Hva er poenget med å opprette nasjonalparker?

For noen har vel dyr en verdi i seg selv, akkurat som natur og naturopplevelser har en verdi.

Og så lenge vi ikke ødelegger vårt eget eksistensgrunnlag, så er det vel strengt tatt bare tull å bevare uberørt natur, hindre veibygging, og hyttebygging etc i naturområder.

[larka]

Dyrevern og naturvern er to forskjellige saker, for de som ikke har skjønt det. La meg ta et eksempel. Noen dyrevernere synes at selunger er så pene at de ikke bør drepes. De som har skjønt noe av sammenhengen i økologien, mener noe annet. De mener at selbestanden bør reguleres med menneskelig hjelp. Da blir det litt blod på isen.

[springsteen]

Jeg er enig med deg så lenge det jaktes på sel og hvalbestander som tåler beskattning.

Pelsdyr, høner og laks i bur er etter min mening en uting. (Så lenge burene er for små i hvert fall.) Villkatter som fryser i hjel synes jeg også synd på. De er tross alt ikke utstyr for norsk vinter.

[Borealis]

Igjen: det er strengt tatt vår feil at bestandene "må" "kontrolleres". I stedet for å gjøre noe med bivirkningen, hvorfor ikke gå til årsaken og se hva som kan gjøres med den?

De "trenger" forøvrig ikke å bli klubbet ihjel av personer som ser ut til å nyte det stort (igjen : sadistisk handling, behov for å føle seg som overmenneske) - men siden det er aaaalt for mye ekkelt ARBEID og koster alt for mange dyrebare PENGER å avlive dem på selv en tilnærmet human måte så blir de klubbet ihjel. En hver person med sans for empati forstår dette.

For meg henger dyrevern og naturvern sterkt sammen i denne saken, da dyrevern i sin rene form burde falle naturlig på et hvert menneske. Hvilket normalt menneske mener at det er greit å sulte, slå, sparke, torturere psykisk eller fysisk, drepe eller utnytte dyr med påfølgende smertereaksjon? Dette er det dyrevern handler om. Å verne om dyr, siden de ikke har mulighet til å snakke for seg og sin sak i vårt rettsvesen.

Dermed sitter vi kun igjen med grensesjiktet - dyrevern innen såkalt "naturvern" - jakt/bestandskontroll og dertil det psykiske stresset av jakten (høyst aktuelt ved f.eks hvalfangst) og avlivningsmetoder (ofte basert på "letteste og billigste vei ut", tar ikke i bruk mer effektive metoder som krever mer arbeid og større resursbruk ).

[Davy Crockett]

Dyrevern og naturvern er to forskjellige saker, for de som ikke har skjønt det. La meg ta et eksempel. Noen dyrevernere synes at selunger er så pene at de ikke bør drepes. De som har skjønt noe av sammenhengen i økologien, mener noe annet. De mener at selbestanden bør reguleres med menneskelig hjelp. Da blir det litt blod på isen.

Hvordan mener du at dette er ett eksempel på at naturvern og dyrevern er forskjellige saker?

Det ER jo faktisk mange som mener at vi bør verne naturen, fordi den er pen å se på ikke sant?

Poenget er nemlig at det faller ned på estetikk!

Vi liker dyr. Og vi liker natur.

[Robinson]

Jeg vet ikke hva alle "dyrevernere" mener. Jeg er også dyreverner tror jeg. Jeg verner om hunden og jeg mater småfuglene nå om vinteren. Og noen herreløse katter i nabolaget sliter virkelig nå i kulda og snøen. Så jeg her kjøpt noe kattemat og matet 2 stykker ( ute) nå siden nyttår. Har ikke katt selv. Men jeg har også avlivet noen herreløse katter , når jeg syntes det passet. Og hver høst jakter jeg rådyr, hjort og av og til noe småvilt. Og jeg er veldig bekymret for rådyr bestanden nå som skaren ligger glasshard her på sørvestlandet.

Men de jeg har snakket med og som kaller seg dyrevernere gir klart utrykk for at de ikke liker naturen, slik den er. De bruker utrykk som "dyrs rett til liv" , når de vet at kråka og skjæra vil ha matfest om 3 måneder, når fugleungene begynner å klekkes ut. De snakker om "rettigheter", som ikke finnes.

Hvem kan garantere en elg en verdig alderdom? Det er lite hvite frakker i eldre og syke omsorgen i naturen. Eldre og sykeomsorgen i naturen består av tenner og klør. Så det er ikke dyrenes rettigheter de egentlig er opptatt av, men menneskenes. De mener at mennesker ikke har noen rett til å være en del av naturen, slik ulven og gaupa er. Og jeg tror at det er den største trusselen mot naturen. Så lenge menneskene innser at vi lever av , og i naturen, vil de forstå at den må bevares. Men når den bare blir ett museum, som man besøker som betalende gjester av og til, blir den ikke viktigere en x factor og Idol. Noe å være opptatt av akkurat nå, til noe mer spennede dukker opp.

[aleks]

Dyrevern og naturvern er to forskjellige saker, for de som ikke har skjønt det. La meg ta et eksempel. Noen dyrevernere synes at selunger er så pene at de ikke bør drepes. De som har skjønt noe av sammenhengen i økologien, mener noe annet. De mener at selbestanden bør reguleres med menneskelig hjelp. Da blir det litt blod på isen.

Dyr lever i naturen, sant? Dermed blir naturvern også dyrevern. Dermed er det i de fleste tilfeller ikke to forskjellige saker, for de som ikke har skjønt det.

[B.A.T.]

Ett lite innspill til saken:

Vi har jo fjernet oss veldig fra det naturlige.. så også med dyrehold.

VI spiser jo mere mat som er produsert høyere opp i næringskjeden.

Primær næringen er jo også ett profitt jag.

VI er forbrukere av natur.. og har derfor ett stort ansvar.

Det er i dette skjæringspunktet at man må stille mange spørsmål rundt vår "håndtering" av dyr.

ER det kanskje her vi finner den verste formen for fremmedgjøring av naturen?

Husdyra våre har vi jo ett ekstra ansvar for.. da de nettopp er husdyr.. og ikke har noe naturlig habitat uten oss mennesker.

Klart det finnes mange rare og overfølsome mennesker innen dyrevern/naturvern..

Og så finnes det mange merkelige syn..

Satt litt på spissen.. folk som momser fårepølse, koteletter og kyllinglår ( TRo hva Paul Watson spiser) helt uten tanke på produksjonsforholdene til disse dyra.. men som gråter nesa sår og rød når de ser et rådyrkadaver tatt av gaupe.. Og rødt blod på hvit snø er mye værre en blod på ett slakterigulv (der sauen har blitt strømmet ihjel etter å ha stått å ventet på sin tur i "slakterkøen")..

Altså de som er forr kalverulade men mot jakt.. Raringer er de.. spør du meg

Eller er det kanskje her vi finner den verste formen for fremmedgjøring av naturen?

[Borealis]

Men du vet atte.... det går an å spise kjøtt som ikke er stappfullt av veksthormoner og antibiotika (med andre ord, det går an å spise kjøtt som er "produsert" på en ordentlig måte).

[basse]

men som gråter nesa sår og rød når de ser et rådyrkadaver tatt av gaupe.. Og rødt blod på hvit snø er mye værre en blod på ett slakterigulv (der sauen har blitt strømmet ihjel etter å ha stått å ventet på sin tur i "slakterkøen")..

Altså de som er forr kalverulade men mot jakt.. Raringer er de.. spør du meg

Eller er det kanskje her vi finner den verste formen for fremmedgjøring av naturen?

Tror du har missforstått litt der,er det noen som gråter seg sår og rød over og se et rådyrkadaver ligge død i snøen så er det jegerene,da er det ramaskrik om rovdyr og nå blr det ikke noe igjen og jakte p fir jegeren så da forlangerer jegeren og få tatt ut det (skade)dyret.

jegeren skjønner ikke helt at dyr spiser andre dyr (spesielt dyr som i str rådyr og oppover).

Gud forby om noen andre en jegeren skulle finne på og drepe noe i skogen

[Fjellbukken]

Basse

Hva er ditt synspunkt på menneskeligskapt balanse slik at vi kan få ett maksimalt uttak av viltkjøtt og rovdyropplevelser?

[basse]

Hva er det for et idiotisk spm?Er det et forsøk på og ha diskusjonen på et akademisk nivå?

Jeg har ingen ting i mot jakt eller jegere,tvert i mot,men jeg er lei av syting fra enkelte jegere så fort det er observet en gaupe,ulv eller bjørn i nærheten (eller i nabofylket for den saks skyld)

[Bugge]

...

Bra innlegg! Kunne ikke vært mer enig!

[Bugge]

Basse

Hva er ditt synspunkt på menneskeligskapt balanse slik at vi kan få ett maksimalt uttak av viltkjøtt og rovdyropplevelser?

Hva er den praktiske forskjellen mellom mennesket som toppredator og en bjørn, ulv, hai etc?

Bare så det er klart så er ikke jeg for at vi skal tro vi er guddommer som verken burde eller kan ta kontrollen over naturen. Den er altfor innfløkt til dette! Men vi er allikevel en del av den og stort sett toppredator overalt. Dermed vil vi uansett hvordan vi vrir og vender på dette henge sammen med hvor stor mengden av alt annet er fordi de artene som har konkret nytte for oss er en del av helheten. Vil vi vårt "eget" vilts beste så vil vi helhetens beste. Men det er definitivt de som mener det er vårt lodd å ta styringen og "legge jorden under oss". Helt til det er klart at vi er guder så er vi fremdeles bare en art.

[Fjellbukken]

Det var godt du la til tilleggsinformasjon nå Bugge, for jeg begynte virkelig å fundere på hva du mente og hvor du ville med spørsmålet

Jeg er enig med din refleksjon, vi er ingen guder og man kan filosofere så mye man vil på emnet. Alt i alt kommer det til hva som er best, naturlig mangfold eller menneskelig folkevekst. Evt. vekst i luksusvilkårene.

Sånn som Norge er i dag, med minimale flekker med urørt natur fri for menneskelig aktivitet så kan ikke naturen leve nett som den vil, selv om det i utgangspunktet ville vært vårt ultimate mål på ordentlig å "være en del" av naturen, så er vi ikke det på grunn av det industrielle og forvaltningsmessige. Vi har kontroll på naturen, ihvertfall store deler av den. Selv synes jeg det ligger ett desverre over hele situasjonen, men likevel har jeg heller ikke lyst på "bybjørn" med det første...

Det er som med bjørn som med Rotweiler, når de først bestemmer seg for å bite så gjør det vondt, skikkelig vondt.

[Bugge]

Jeg tror nok at vår velvære henger sammen med naturens velvære og innenfor visse rammer så er ikke folkevekst et problem. Om vi er forbi den grensen, nærmer oss eller enda har mye å gå på overlater jeg til fagfolk. Jeg får allikevel inntrykk av at den er farlig nær. Å trakte etter mest mulig luksus tror jeg ikke er forenlig med bærekraftighet. Selv om vi er en del av naturen så trives vi best i hverandres selskap og ikke sammen med bjørn. Å tilpasse seg sin plass i naturen krever at vi observerer nøye og lærer hvordan den funker. I en kort tidsramme kan vi "vinne", men i lengden er å prøve å "overvinne" den det samme som å prøve å løpe fra en snøball. Til slutt snubler vi, og jo lengre vi har greid å springe jo større er den blitt og jo værre blir det å bli tatt igjen.

[B.A.T.]

Ler av sinte jegere som har fått gaupe i teigen sin

Men tilbake til tårdstarter.. og presisering av egen uttalelse..

Burhøns og pelsdyr i bur.. Er ikke bra.. Ikke rart mange reagerer på dette.

(Men det er ganske idiotisk å slippe ut burmink i protest mot pelsoppdrett.. disse må da ødelegge veldig for "saken")

Heldigvis ser det ut som om veterinærene samler seg bak ett krav å avvikle pelsdyrnæringen.

Noe annet er:

Sunne og friske friskuser reiser land og strand, plus jorden rundt, for å utøve sin kjærlighet til naturen .. Kjører mil etter mil hver helg for å nyte den siste snøen.. de først vår tegnene.. den flotteste utsikten-- den høyeste toppen.. det mest ensomeste stedet.. De søker de rette naturopplevelsene. De virkelig bruker opp naturen og ressursene i beste mening..

En stakkars annen sitter slukøret igjen og har vist ikke skjønt NOEN TING.. av det hele

Jeg kommer nok ALDRI til å skjønne det..

[Bugge]

Jeg har hørt det der før men kan ikke si jeg syns den påstanden egentlig beskriveen jevne friskus i det hele tatt...

De aller, aller, ALLER fleste friskusene er flinke til å først og fremst utnytte området de har i sin umiddelbare nærhet. De reiser eller kjører ikke noe mer enn andre, heller omvendt. Derimot benytter de gjerne anledningen til å tusle rundt i skog og hei når de kommer til nye steder. At jeg og kompisene mine av og til fyller en bil for å kjøre en time til foten av et fjell vi vil kjøre ned kan ikke sammenlignes med det å råne rundt som tidstrøyte i byen. Både vi og de aller fleste andre er klokkeklar på å la bilen stå så lenge som overhodet mulig sånn at vi med ikke god, men bedre samvittighet kan dra på tur.

Jeg føler meg trygg på at jeg snakker for de aller fleste "friskusene" når jeg sier at vi er et folkeferd som er bevisst vår framferd. Vi er ikke elitister eller egoister som på død og liv skal til og ha for oss selv de mest ekstreme og bortgjemte plassene. Men vi kan prøve å "spare" for å komme dit, ikke i kroner og øre men ved å la bilen stå, resirkulere, reparere og kjøpe brukt sånn at vi er helt sikre på at vi kan gå god for de få turene vi tar til slike områder. Og ofte velges det områder som er nærmest mulig!

[B.A.T.]

Som jeg sa.. jeg kommer nok aldri til å forstå det dærre..

Men jeg kan garantere at jeg kjenner til friskuser fra "min" kategori også.. og ikke så reint få heller.

Jeg kjenner også friskuser som tar på seg ett mere "total" ansvar i sitt natursyn.

[Bugge]

Hva er det du egentlig ikke forstår? Forøvrig er de fleste friskuser - hvis vi snakker om tur-friskuser og ikke trenings-friskuser - også rimelig bevisset naturen de ferdes i. Selv om meningene er mange og delte i denne tråden så demonstreres det i allefall engasjement!

[apetor]

I mangel av noe annet vettugt å bedrive tiden med, har noen viet seg til såkalt dyrevern. Noen vier all sin energi til å bekjempe selfangst, andre synes synd på pelsdyr i bur, Watson har tjent sine millioner på å bekjempe hvalfangst og atter andre synes synd på burhøns og villkatter. Laks i merder og deres velbefinnende har også engasjert dyrevernere. Jeg spør meg selv hva dette er uttrykk for. Er det fremmedgjøring fra naturen som trigger dette engasjementet? Eller er det uvitenhet om sammenhengene i naturen. Har de noen kunnskaper om Darwin og naturens lover?

Hadde du hatt kunnskaper om Darwin, hadde du ikke trukket han inn i denne problemstillingen. Darwin og hans evolusjonslære sier ingenting om hva man bør eller ikke bør gjøre. Darwin beskriver biologisk evolusjon gjennom det naturlige utvalg, beskriver altså hvordan noe er, ikke hvordan det bør være. Han kan dermed ikke tas til inntekt for pelsdyrhold, burhønshold osv.

Å synes synd på pelsdyr i bur, synes jeg er en sunn reaksjon. Det at mennesker har makt til å sette pelsdyr i bur, gjør det ikke mindre galt, disse dyrene har fullt utviklet nervesystem og føler smerte på samme måte som et menneske, det pelsdyrene går gjennom er rett og slett tortur. Hva de gjennomgår av frykt og traumer pga av innesperring og manglende mulighet til å løpe og jage, kan man bare prøve å forestille seg.

Det finnes nok en del livsfjerne dyrevernere av typen som nærmest er i mot at rovdyr dreper byttedyr, her kan jeg være enig i at fremmedgjøring overfor naturen spiller inn, men jeg mener også det er en form for fremmedgjøring overfor dyr og natur når man setter dyr i trange nettingbur for pelsens skyld, da er man fremmedgjort overfor ens nære slektnings(for vi snakker om pattedyr) evne til å føle smerte, frykt og ubehag.

[Robinson]

Det finnes nok en del livsfjerne dyrevernere av typen som nærmest er i mot at rovdyr dreper byttedyr, her kan jeg være enig i at fremmedgjøring overfor naturen spiller inn, men jeg mener også det er en form for fremmedgjøring overfor dyr og natur når man setter dyr i trange nettingbur for pelsens skyld, da er man fremmedgjort overfor ens nære slektnings(for vi snakker om pattedyr) evne til å føle smerte, frykt og ubehag.

Jeg har ikke truffet noen livsfjerne dyrevernere som er i mot at rovdyr dreper byttedyr. Tvert i mot. De jeg har snakket med synes det er OK. Nærmest søtt. Men de mener at arten menneske ikke har rett til å drepe byttedyr. Og det er dette standpunkte som gjør dem livsfjern for meg. Jeg skjønner ikke hvor denne ideen har dukket opp om at vi mennesker er eksludert fra naturens sykluser. Det virker som de mener vi er aliens , her på denne kloden vi alle lever på.

Når det er sagt, pelsdyroppdrett virker frastøtende på meg, sånn rent subjektivt. Men nå har jeg ikke sett annet om det, enn det som blir lagt fram fra dyrevernere heller da.