Kan vi bestemme hvem som kan få leve hvor?

[essem]

Fra dagens vg.no om den første Mårhunden som nå er fanget (i live) her til lands:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583603

Den er en alt-eter, og kan livnære seg på mye forskjellig. Den utgjør en stor fare i våtmarksområder, der vi har fugler som hekker, og disse bestandene lokalt kan bli utryddet dersom den får gå fritt her, sier regionansvarlig for rovvilt i Nord-Trøndelag i Statens Naturoppsyn, Tore Solstad, til VG Nett.

Mårhunden, som er et rovpattedyr i hundefamilien, kommer opprinnelig fra Øst-Asia, men har spredt seg via Russland til Europa og Skandinavia. Den etablerte seg raskt i Finland, og dukket etter hvert opp i Sverige og Norge. Siden mårhunden er svartelistet, er det også tillatt å jakte på den.

Om Mårhunden, http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rhund

Mårhunden ble satt ut i Russland i forrige århundre (har jeg lest meg fram til), og har etablert seg der som en naturlig del av faunaen og spredd seg videre vestover. Det er flere aspekt her, men jeg syns det er litt underlig at vi skal vedta at et dyr er uønsket når det forflytter seg over så lange områder helt naturlig.

Jeg er litt betenkt over slike vedtak men ser problemet med at arter hjelpes til å forflytte seg raskere enn de ville gjort på naturlig måte. Jeg ville hatt et annet syn om noen hentet Mårhunden og satt den ut i Norge, men ikke når den kommer hit på egen hånd a) så lenge etter at den er forflyttet og når den har forflyttet seg over så lange områder naturlig. Før eller senere må også dyr som er forflyttet av mennesker ses på som en naturlig del av faunaen.

[marihøna]

Trur mellom anna fare for rabies er eit av argumenta som veg tungt når det gjeld kvifor ein ikkje vil ha mårhund i Noreg:

"- At mårhunden kan ødelegge for fuglelivet i mange våtmarksområder er i seg selv urovekkende. Men at den kan være bærer av svært alvorlige sykdommer gjør det ekstra viktig å holde arten unna Norge. I tillegg er effektene av fremmede arter uforutsigbare, og som oftest negative, sier Janne Sollie." (henta frå: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500035985)

[Zabel]

Det er flere aspekt her, men jeg syns det er litt underlig at vi skal vedta at et dyr er uønsket når det forflytter seg over så lange områder helt naturlig.

Detter argumentet får jeg ikke til å henge helt på greip, all den tid den opprinnelig ikke er en del av den russiske faunaen heller.

[martin.m]

Hei essem.

Skjønner tankegangen din her.

Et godt eksempel på et dyr som er innført av mennesker inn i norsk natur er jo moskus, etter hva jeg husker ble dette gjort på begynnelsen av 30-tallet. Bestanden i Norge antaes å være på ca. 200 dyr.

Moskusen sliter jo en del gjennom vinteren da den ikke spiser lav, men kun gress, og den lever jo i sin normale utbredelse på tundra i Russland/Canada samt Grønland. Dovre kan jo ikke klassifiseres som tundra. Mener å huske det i lange vintertider blir kjørt ut gress og halm for å støtte opp under moskusstammen. Det er ei heller tillatt å jakte moskus da man frykter en farlig desimering av stammen.

Alt i alt er det her en del aspekter som medfører at dette dyret kan hende ikke har sin "naturlige" plass i norsk fauna.

Likevel er dette ønsket.

Jeg tror en del av motforestillingene mot mårhund rett og slett kommer av at den er en opportunist, nær sagt altetende (litt for lik oss mennesker ). Den vil kunne fortenge konkurrenter fra matfatet, dyr som rødrev og grevling.

Dette er jo ikke tilfellet med eksempelet over, moskusen.

I og med at den er bærer av rabies kan jo det være et potensielt problem.

Forskning fra Finland viser at over langt 80 % av mårhundene dør før fyllte 1 år, og med tanke på at den har en drektighetstid på rundt 60 dager (lengre enn begge konkurrenter) og har et kortere livsløp har jeg litt vankelig for å skjønne motviljen mot at en regulert stamme får etablere seg her til lands.

Dog kan det være et problem for hvitreven/fjellreven da mårhunden kan leve opp mot 3000 moh. og vil kunne desimere hvitrevstammen som allerede er utsatt. Et annet aspekt er at den kan fange amfibier (salamaderer) som allerede er på rødlisten.

Jeg er enig med essem at den er naturlig migrert fra Russland inn til Norge. At den i sin tid ble utplassert der er en betraktning som jeg ikke tar med da den i sitt oppoturnistiske vesen før eller siden antagelig ville har kommet innover landegrensene fra Kina og de øst-asiatiske områder.

[essem]

Detter argumentet får jeg ikke til å henge helt på greip, all den tid den opprinnelig ikke er en del av den russiske faunaen heller.

Bare en digresjon, europa var naturlig dekket av urskog før vi startet med moderne jordbruk for noen tusen år siden og var ganske så "wilderness". Det er adskillige dyreraser som er fortrengt som levde naturlig her, som f.eks løver som ble utryddet for ca 2200 år siden. Det utenkelig å gjeninnføre løver som lever fritt pga de ikke vil være noen naturlig del av faunaen, til det har det skjedd for store endringer. Altså poenget mitt med tidsperspektivet. Hvor går grensen i antall år før en art er naturlig inne eller naturlig ute? 50, 100, 500, 2200, aldri?

martin.m har gode poeng når det gjelder motsatt, innføring av moskus. Den er ikke tilpasset området den lever i og må vinterfores for å overleve. Dvs vi vil ha den oppå fjellet, den finner mat ved å trekke ned i dalførene men der er den uønsket pga konflikt med oss humans

[gremlin]

ang., fare for rabies ved innvandring av mårhund - hvorfor hører vi ikke om rabiesfare hos rev,ulv etc som også kan innvandre fra våre naboland i nord??? tror nok det trekker flere dyrearter enn mårhund frem og tilbake over grensene mellom norge/finland/russland.

Men mårhunden er vel heller en art som kan fortrenge andre "urnorske" arter, der ligger det største problemet.

det er jo enslags "vaskebjørn" og alteter som lett kan slå rot her, på lik linje med minken.

En annen ting, skulle ikke denne mårhunden ha sovet sin skjønnhetssøvn på denne tiden av året da??

[Zabel]

grunnen til at mårhunden er uønsket er vel i hovedsak at den kan påføre uønsket store skader på annet vilt som vi vil ha her, og som finnes her naturlig (i tillegg til at den ikke hører hjemme i norsk fauna). hvilke skader fører moskusen med seg, sett bort i fra noen uønskede møter med mennesker? dessuten er det vel rimelig enkelt å holde oversikten over moskusstammen, noe som er vanskelig med mårhunden, som formerer seg svært raskt. likheten mellom moskus og mårhund stopper vel ved at ingen av artene "hører hjemme her".

[Zabel]

Litt på siden, men vi har jo i de senere år sett konsekvensene av russernes iver etter å innføre og sette ut fremmede dyr. Jeg nevner kongekrabben, pukkellaks og nå mårhunden ...

[kryk]

Enig med Zabel, mårhunden kan gjøre skade på eksisterende økosystem, og det er uproblematisk å etterstrebe den på lik linje med f.eks. villmink.

Spredning av rabies er vel brukt som hovedargument og det er et viktig poeng. (Ulven som kommer samme vei har nok vært innom veterinær først?)

Arter som kommer med menneskelig hjelp, kan vi med fordel også gjerne fjerne ved vår makt også. Dette gjelder moskusen også, men det har liksom gått seg til med den. Den er også en art som har levd her i tidligere tider, sammen med mamutt døde de ut under den forrige istiden? Den ble opprinnelig innført for å kunne høste av den som en kjøttressurs. Men tror ikke det er aktuelt å hjelpe bestanden med nye utsettinger i dag. Det er jo ikke dyrepark som er meningen med Dovrefjell. Kjenner ikke til at den fores på vinterstid, som du nevner martin.m.?? Tror det må være noe unntakstilfelle hvi det har foregått. Moskusen lever godt på Dovrefjell idag, og vinterbeite finner han på avblåste rabber i høyfjellet.

Dødsavgang er som regel som følge av ulykker (fall ned fjellskrent, ras og jernbane) og sjukdom, samt aldring.

Inavl er vel et problem for den på sikt, og den er vel egentlig dødsdømt uansett innen en begrenset tidsperiode fremover??

[bernt]

Hei essem.

Skjønner tankegangen din her.

Et godt eksempel på et dyr som er innført av mennesker inn i norsk natur er jo moskus, etter hva jeg husker ble dette gjort på begynnelsen av 30-tallet. Bestanden i Norge antaes å være på ca. 200 dyr.

Moskusen sliter jo en del gjennom vinteren da den ikke spiser lav, men kun gress, og den lever jo i sin normale utbredelse på tundra i Russland/Canada samt Grønland. Dovre kan jo ikke klassifiseres som tundra. Mener å huske det i lange vintertider blir kjørt ut gress og halm for å støtte opp under moskusstammen. Det er ei heller tillatt å jakte moskus da man frykter en farlig desimering av stammen.

Alt i alt er det her en del aspekter som medfører at dette dyret kan hende ikke har sin "naturlige" plass i norsk fauna.

Likevel er dette ønsket.

Saksopplysning: Moskusen på Dovre ble som nevnt innført på 30-tallet, men de overlevde ikke 2. verdenskrig. Den stammen vi har i dag stammer fra dyr som ble innført i 1947 og 1953. Moskusen trodde man var utryddet inntil stammen på Nørdøst-Grønland ble oppdaget i 1869. Se forøvrig:

http://sortrondelag.miljostatus.no/15803_WhThOKpHs4.img

[kryk]

Bare en digresjon, europa var naturlig dekket av urskog før vi startet med moderne jordbruk for noen tusen år siden og var ganske så "wilderness". Det er adskillige dyreraser som er fortrengt som levde naturlig her, som f.eks løver som ble utryddet for ca 2200 år siden. Det utenkelig å gjeninnføre løver som lever fritt pga de ikke vil være noen naturlig del av faunaen, til det har det skjedd for store endringer. Altså poenget mitt med tidsperspektivet. Hvor går grensen i antall år før en art er naturlig inne eller naturlig ute? 50, 100, 500, 2200, aldri?

Det er ingen slik grense basert på tid, fordi det er årsaken bak som har alt å si. I denne saken er mennesket årsaken til at mårhunden kan komme til å etablere seg her i landet. Hadde den kommet inn her som en naturlig del av en utviding av leveområdet sitt gjennom Russland, så hadde nok saken stilt seg annerledes. En trekkfugl på avveie som havner i Norge er f.eks. ikke "svartelistet", selv om vi vet at den f.eks. egentlig normalt trekker til nord-Amerika. Den kommer hit uten menneskelig hjelp og kan da leve som den vil her. Den er heller sikkert ikke den første av sitt slag, selv om det kan være ett sensasjonelt tilfelle.

Men tar du med en fugl på flyet fra ett annet land og tar den med inn i landet her, så vil det være sterkt uønsket og ulovlig.

Det er ikke noe her som hindrer naturen i at det skal skje naturlig endringer i fauna og økosystem. Poenget er at vi på denne måten tar ansvar for å minimalisere vår påvirkning på naturen som følge av vår ressursutnyttelse. Det kalles da bærekraftig ressursbruk.

[martin.m]

grunnen til at mårhunden er uønsket er vel i hovedsak at den kan påføre uønsket store skader på annet vilt som vi vil ha her, og som finnes her naturlig (i tillegg til at den ikke hører hjemme i norsk fauna). hvilke skader fører moskusen med seg, sett bort i fra noen uønskede møter med mennesker? dessuten er det vel rimelig enkelt å holde oversikten over moskusstammen, noe som er vanskelig med mårhunden, som formerer seg svært raskt. likheten mellom moskus og mårhund stopper vel ved at ingen av artene "hører hjemme her".

Jeg er enig i at en av årsakene til at mårhund kan være uønsket i norsk fauna er at de kan fortrenge allerede eksisterende "norske" arter.

Det belyste jeg vel i mitt første innlegg i denne tråden.

Dog er det slik at arter som vi regner som tilhørende i norsk fauna, jeg tenker da spesifikt på grevling som vil være en naturlig konkurrent, har hatt varierende geografisk utbredelse og antall individer.

På slutten av 1800 tallet forsvant en stamme med grevlingklaner (familegrupper) fra Midt Norge (rundt Tr.heimsområdet) som hadde tatt seg opp i antall fra midten av 1800 tallet.

Tidligere var grevlingen kun å finne på sørlandet. Fra midten av 1900 tallet forekom det en "nyetablering" i midt-Norge med enkelt individer og etter å ha økt sakte i antall og utbredelse i 50 og 60 årene tok det fra 70 årene seg opp en nær eksplosiv vekst over store deler av midt-Norge, vestlandet og imot Sverige.

Vil det dermed kunne sies at grevlingen naturlig hører hjemme i midt-norsk og vestlandets fauna etter kun å ha vært etablert der i 40-50 år?

Poenget mitt med å trekke fram moskus er at moskus ikke tidligere har vært en "naturlig" art i norsk fauna. De har gjennom sitt ernæringssett også problemer å eksistere fritt uten mennesklig innblanding. De regnes nå som en attraksjon og en "naturlig" bestanddel av faunaen på Dovre.

For meg er det et poeng at arter i Norge skal kunne etablere seg, formere seg og ernærer seg selv igjennom alle sesonger for å rettmessig kunne bli en del av faunaen her til lands.

Jeg sammenlignet ei heller moskus og mårhund hva gjaldt formeringsevne, noe du Zabel indirekte gjør i ditt innlegg.

Det jeg sammenlignet var pattedyr som i sitt levesett og ernæringssett kan bli fortrengt/bli borte fra områder, altså arter som rødrev, hvitrev/fjellrev og grevling.

Moskusen var ett eksempel på en art som iflg. meg definitivt ikke "hører hjemme" her i Norge av grunner jeg nevner over. Ikke misforstå, moskusen kan for min del gjerne være på Dovre, flotte dyr!

[martin.m]

.../I denne saken er mennesket årsaken til at mårhunden kan komme til å etablere seg her i landet. Hadde den kommet inn her som en naturlig del av en utviding av leveområdet sitt gjennom Russland, så hadde nok saken stilt seg annerledes. /...

Hei kryk.

Det du her hevder er bestemt feil.

Korrekt nok ble mårhunden utplassert ved menneskelig hjelp i Øst-Sibir på begynnelsen av 1800 tallet, for så ved noe menneskelig hjelp samt naturlig migrasjon bevege seg imot vest-Russland.

Deretter har den ved egen oppoturnisme og hjelp beveget seg sakte men sikkert mot Finland og Baltikum og så videre inn i Skandinavia.

Altså en naturlig migrasjon.

[springsteen]

Så lenge Mårhunden ble plassert i et område dit den ikke kunne kommet på egenhånd er den å regne som uønsket, selv om den har gått hit på egenhånd. Naturen i Norge er tilpasset norske predatorer, ikke Mårhund- den kan skade balansen i våre ekosystem. Det finns f.eks. ganske mange øyer på verdensbasis der all sjøfugl ble utryddet etter at det kom rotter dit. Kaniner i Australia/New Zealand er et annet eksempel. I tilegg påstås det at mårhunden kan spre sykdommer som gjør at vi ikke lenger kan spise bær direkt fra naturen.

Skulle ikke moskusen klare å finne mat på Dovrefjell???? Vel er det værhardt der, men det er det faktisk på Grønland også...

Og i motsetning til Mårhund hører Moskus hjemme i Norge fra gammelt av. Den ble utryddet, riktignok for lenge siden, på grunn av for mye jakt.

[springsteen]

Korrekt nok ble mårhunden utplassert ved menneskelig hjelp i Øst-Sibir på begynnelsen av 1800 tallet, for så ved noe menneskelig hjelp samt naturlig migrasjon bevege seg imot vest-Russland.

Hadde det ikke vært bedre for din egen sak om du ikke hadde skrevet noe så dumt?

[kryk]

Poenget mitt med å trekke fram moskus er at moskus ikke tidligere har vært en "naturlig" art i norsk fauna. De har gjennom sitt ernæringssett også problemer å eksistere fritt uten mennesklig innblanding.

Hvor har du dette fra? at moskusen har problemer med å eksistere/overleve uten menneskets hjelp? Etter at de nå har levd på Dovrefjell i mange tiår, så ser det ut til at de har tilpasset seg noenlunde til leveområdet og næringstilgangen de har. Dette vises i en stor bestandsvekst i den siste tiden, med rekordstor bestand.

De regnes nå som en attraksjon og en "naturlig" bestanddel av faunaen på Dovre.

For meg er det et poeng at arter i Norge skal kunne etablere seg, formere seg og ernærer seg selv igjennom alle sesonger for å rettmessig kunne bli en del av faunaen her til lands.

Det er en grunn til at den ikke engang er nevnt spesielt i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella, imotsetning til f.eks. villrein, selv om moskusen på sett og vis skulle være mere "utryddingstruet" i området.

Moskusen var ett eksempel på en art som iflg. meg definitivt ikke "hører hjemme" her i Norge av grunner jeg nevner over. Ikke misforstå, moskusen kan for min del gjerne være på Dovre, flotte dyr!

Min holdning til moskusbestanden på Dovrefjell er egentlig ganske nøytral, om den dør ut så føler jeg ikke at naturen taper seg av den grunn. Om den består så er det bare nærmest en kurriositet.

[kryk]

Hei kryk.

Det du her hevder er bestemt feil.

Korrekt nok ble mårhunden utplassert ved menneskelig hjelp i Øst-Sibir på begynnelsen av 1800 tallet, for så ved noe menneskelig hjelp samt naturlig migrasjon bevege seg imot vest-Russland.

Deretter har den ved egen oppoturnisme og hjelp beveget seg sakte men sikkert mot Finland og Baltikum og så videre inn i Skandinavia.

Altså en naturlig migrasjon.

Det er ikke naturlig, når den i utgangspunktet er utplassert "fra starten". Jeg ser ikke forskjell på om den utvider seg videre naturlig, når den opprinnelig er utplassert.

Det vil jo si at det er naturlig bestand av moskus i Sverige, fordi de har utvandret fra bestanden på Dovrefjell. Bestanden i Sverige vil jeg sette i samme klasse som bestanden på Dovrefjell.

[martin.m]

Hadde det ikke vært bedre for din egen sak om du ikke hadde skrevet noe så dumt?

Dumt og dumt, sjekk fakta du springsteen.

Så til det du skriver i innlegget ditt over .

Flora og tundra.

Dette har ikke noe med hvorvidt det er værhardt på Dovre eller Grønland, dette har noe med hvilken type flora som finnes på disse forskjellige stedene. Ernæringmessige forhold altså.

[Zabel]

martin.m, jeg forsto det slik at du rettferdiggjorde mårhundens eksistens i norge med at moskusen også fikk være her. jeg har sikkert misoppfattet deg, og beklager dette.

jeg har forløpig ikke noe mer å tilføye det som har blitt skrevet i ettertid lenger opp i tråden her.

[Gal Krokfot]

Poenget mitt med å trekke fram moskus er at moskus ikke tidligere har vært en "naturlig" art i norsk fauna. De har gjennom sitt ernæringssett også problemer å eksistere fritt uten mennesklig innblanding. De regnes nå som en attraksjon og en "naturlig" bestanddel av faunaen på Dovre.

For meg er det et poeng at arter i Norge skal kunne etablere seg, formere seg og ernærer seg selv igjennom alle sesonger for å rettmessig kunne bli en del av faunaen her til lands.

Jeg sammenlignet ei heller moskus og mårhund hva gjaldt formeringsevne, noe du Zabel indirekte gjør i ditt innlegg.

Det jeg sammenlignet var pattedyr som i sitt levesett og ernæringssett kan bli fortrengt/bli borte fra områder, altså arter som rødrev, hvitrev/fjellrev og grevling.

Moskusen var ett eksempel på en art som iflg. meg definitivt ikke "hører hjemme" her i Norge av grunner jeg nevner over. Ikke misforstå, moskusen kan for min del gjerne være på Dovre, flotte dyr!

Moskus og mårhund kan ikkje samanliknast. Moskus gjer liten eller ingen skade på naturen bortsett frå å sette ein støkk i ein og anna turist. Mårhund har ein potensiel stor skadekapasitet på økosystemet. Moskusstammen kan tas ut iløpet av ein månads tid med effektiv jakt, i Finland har dei prøvd å utrydda mårhunden i over 20 år...

Kan vi ta sjansen på å la den etablere seg eller skal vi forsøke å halde den borte? For meg er valget enkelt. Konsekvensane vi risikerer med mårhund er for store. Dessverre kjem vi sikkert til å tape denne kampen også på samme måte som vi taper mot amerikansk hummer, mink, kongekrabbe og oppdrettslaks.

Går forøvrigt ein diskusjon om dette på kammeret.no Der ser det ut til at den einaste årsaken til at nokon vil ha mårhund i Norge er for å få ein art til å jakte på...

At moskusen på Dovrefjell vert fora er ukjent for meg. I den grad dette har skjedd kan det kanskje ha vært i forbindelse med utsettinga da det var ungdyr som vart utsett. Videre foring opp gjennom åra vil eg gjerne sjå litt dokumentasjon på.

Og at moskusen ikkje kan overleve utan foring på Dovrefjell finn eg svært merkeleg da den tross alt overlever på Grønland og i Alaska/Canada. At den trekker til lavere/andre strøk for å finne vinterbeite er naturleg, det samme gjer reinsdyra.

Moskus har forøvrigt levd i Norge før (rett nok lenge siden) så den er ikkje nokon "ny" art.

Årsaken til at moskusen ikkje overlevde andre verdskrig var ulovleg jakt.

[kryk]

Et annet poeng jeg kom til på tenke på som kan være en viktig detalj.

Russland er stort land med større mangfold og større natur på alle måter, det er sammnehengende villmarksområder større enn vi aner, mye er totalt uberørt av mennesket.

Det kan være at økosystemet i Russland er mere robust iforhold til nye arter som mårhund, og at ikke virkningene er like store som det vi kan frykte her i Skandinavia. Dette er bare en tanke som slo meg.

Som sagt er for eksempel rødreven en ekspert på å leve i sameksistens med mennesket og det spekuleres i om dette gjør at den utkonkurerer fjellreven, pga. av at den profitterer på mye hjelp av mennesker. Dette er momenter som vil kunne slå ut i positiv forstand for mårhund også, kanskje i enda større grad? I større og meire robuste økosystem så vil ikke slik enkeltfaktorer slå ut like drastisk.

Så kanskje er dette ett ekstra poeng mot etablering av mårhud?

[martin.m]

Hei.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke nødvendigvis ønsker mårhund her til lands.

Jeg har vel også belyst de negative sidene ved en mårhundstamme i mine øvrige innlegg.

Det er mer akademiske og egne filosofiske betrakninger via fakta ang. essems startinnlegg jeg har kommet med.

Når det kommer til foring av moskus sier jeg ikke noe sted at dette forekommer på fast basis i regulerte former, enkelte flokker har dog blitt foret av enkeltindivider ved strenge og lange vinterer. Dokumentasjon har jeg ikke på dette, da jeg ikke tar vare på lokalavisene når jeg er i Sollia.

Noen tilsvar på mine innlegg har misforstått mine beveggrunner for å trekke inn moskusen. Dette hadde kun en interesse for meg, og det var å belyse hvilke arter man regner som "naturlige" og "norske".

[kryk]

Ja, men det er definitivt ikke riktig å si at moskusen har behov for tilleggsforing på vinterstid. Har aldri hørt om det før. Den lever derimot godt på beiteforholdene vinterstid, at den ikke trekker ut av området tilsier at den foreløpig trives og har gode beiteforhold.

Tror nok kanskje det bare er en noen i Sollia som prøver å lokke på den nedover med litt foring?

[dimex]

ang., fare for rabies ved innvandring av mårhund - hvorfor hører vi ikke om rabiesfare hos rev,ulv etc som også kan innvandre fra våre naboland i nord??? tror nok det trekker flere dyrearter enn mårhund frem og tilbake over grensene mellom norge/finland/russland.

Men mårhunden er vel heller en art som kan fortrenge andre "urnorske" arter, der ligger det største problemet.

det er jo enslags "vaskebjørn" og alteter som lett kan slå rot her, på lik linje med minken.

En annen ting, skulle ikke denne mårhunden ha sovet sin skjønnhetssøvn på denne tiden av året da??

Mårhunden lever som oftest med større tetthet pr km2. Den er derfor bedre til å spre rabies enn andre arter.

..Den var blant annet verstingen under det store rabiesutbruddet i Finland på 1980 tallet.

[essem]

Moskus og mårhund kan ikkje samanliknast. Moskus gjer liten eller ingen skade på naturen bortsett frå å sette ein støkk i ein og anna turist. Mårhund har ein potensiel stor skadekapasitet på økosystemet. Moskusstammen kan tas ut iløpet av ein månads tid med effektiv jakt, i Finland har dei prøvd å utrydda mårhunden i over 20 år...

Kan vi ta sjansen på å la den etablere seg eller skal vi forsøke å halde den borte? For meg er valget enkelt. Konsekvensane vi risikerer med mårhund er for store.

Arten har kommet til Norge for egen maskin. At den ble forflyttet til østrussland for et par hundre år siden er greit nok. Spørsmålet mitt er om mårhund for all framtid skal ses på som et uønsket dyr i faunaen andre steder enn der den fantes før år 1800. Historisk er dette helt ulogisk. Eneste begrunnelsen jeg kan se for at den er uønsket er at den har vært (og er..) smittebærer av rabies, samt at den gir en (for oss mennesker) uønsket forskyvning i økobalansen der den etablerer seg. Sistnevnte kan ikke defineres som en skade på økosystemet slik du gjør. Økosystemet er fullstendig intakt, det er balansen mellom arter som endres. I dette økosystemet har vi allerede gjort store inngrep ved å regulere ned store mengder rovdyr. Den balansen som finnes i dag er holdt kunstig av oss mennesker. Bl.a har vi altfor mye hjortedyr som antas å være en meget sterk bidragsyter til mye flått. I Europa er rev og flaggermus de verste smittebærerne av rabies.

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:56026::1:5800:96:::0:0

I Finland forebygger de med å legge ut åte med rabiesvaksine, det kan også gjøres i Norge.