Gå til innhold
  • Bli medlem

Lauvkollen som aldri lar seg bestige 23.01.10


500fjell

Anbefalte innlegg

Blir vel ikke akkurat noen stor turrapport, men skriver noen ord likevel. Jeg og Øyvind (oyvindbr) ville nok en gang forsøke å nå Lauvkollen (Drammensmarkas og Modums høyeste topp) fra Røine, etter bomturen for to uker siden http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/01/en-god-gammeldags-skitur.html .

 

Det gikk strålende i et par dager gamle spor innover i skauen. Kilometerne går fort når to karer med felles interesse alltid har noe å prate om. :) Tidsskjemaet så bra ut for en vellykket bestigning helt til skiløypa stoppet brått 5 km før toppen. Begge syntes dette var ille, men en skitur utenfor oppkjørte løyper er jo alltid koselig. Satte feller på skiene og fordelte brøytingen broderlig videre mot målet. Mye (!) snø gjorde at snittfarten sank betraktelig. Vi presterte å miste løypa i nærheten av Rævassbjørn. Her skulle vi tatt til høyre, men fortsatte vestover i null sikt mot det nådeløst kuperte terrenget sør i Tandbergbrennene. Vi havnet i et område som minnet meg mye om den jævlige turen gjennom bjørkeskogen mellom Stølsmaradalen og Snørestødet i desember. Attpåtil hadde vi ski som gjorde det utrolig kronglete å ta seg frem. Etter at jeg på klønete vis trynte i en bratt snøskråning besluttet vi begge om å snu, og ta denne Lauvkollen en gang for alle en varm vårdag etter jobb. :) Returen gikk greit, med litt småkladding grunnet overvann på bla. Langtjern. Rakk tilbake like før vi ville mørknet ute! Nok en gang, tusen takk for veldig hyggelig turfølge, Øyvind!

post-3251-13347467453_thumb.jpg

post-3251-133474674748_thumb.jpg

post-3251-133474674759_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja takk igjen for en veldig hyggelig tur Sondre! I trolske omgivelser med snødekte, eller skal vi si snøklistrede trær og laber sikt gikk vi og prata om skog og ikke minst fjelltopper nesten hele veien. :D

Jeg har prestert å rote bort kartet, og i Nord-Finnemarka har jeg mer bruk for det enn i den sørlige delen. Løypa vi gikk har jeg kun gått to ganger før og kan den definitivt ikke i blinde. Så det ble litt gjetting her og der, men Sondres GPS hjalp jo endel. Det er bare det at Nord-Finnemarka kan være ganske kronglete, så vi rota oss vel bort i, skal jeg si et interessant uføre. Definitivt ikke skiterreng, men spennende med stup på oversida og bratte hellinger på motsatt side av den skråe og litt smale passasjen. Alt dette omkranset av de frosne snøtrærne.

I går tok jeg turen fra der hvor løypa starter overfor Drammen Sykehus og inn til Skimten, ned til Eiksetra, opp igjen til Skimten, og Storsteinsfjellrunda før jeg returnerte hjem igjen. Det var folksomt gitt! Savna lørdagen da vi til de grader slapp å gå i kø og i blant kom oss ut av løypenettet. Det blir nok flere turer sammen Sondre! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Så var den ikke ubestigelig likevel! Jeg var på Lauvkollen i dag :shock: Gikk fra Røine, og heldigvis var løypa brøyta helt frem til Breiliflaka og videre! En flott tur, bare synd at været ikke var like fint som lørdag. Litt dramatikk på Breilivatnet, der hadde en tråkkemaskin gått gjennom isen, og lå med bare snuta opp av vatnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest PaperCut

Disse toppene i lavlandet er beskyttet av noen skumle greier kalt trær!!! :?

Jeg var på Knutehytta søndag for en drøy ukes tid siden, og fikk lyst til å gå til Jonsknuten når jeg først var så nære.

Over tregrensa er det bare å finne en sikker vei opp og vips... men med 30-50cm løssnø i terrenget, tette granskoger og bøyde bjørkefeller - så er det ikke lett å komme seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skauen kan være tøff den! ;)

Sjøl om jeg har tatt litt for lett på Lauvkollen så er det ikke bare bare å labbe til topps på åser og koller utafor løypenettet. Håper jo inderlig at det aldri blir noe løypetrase til Lauvkollen heller, det bør jo være strengt forbudt å rydde til noe sånt i et reservat. Det er nettopp "utilgjengeligheten" som gir Lauvkollen sin sjarme. Trur ikke jeg har vært der mer enn 4-5 ganger.

Bak hytta i sørlige Finnemarka ligger en flott ås som jeg med maks innsats kan nå toppen av på snaue 5 minutter. De vintrene jeg har fått innfall om å gå til topps på utsikten ca 80 høydemeter over hytta har jeg brukt ca tre kvarter. Nesten så man føler seg som en tindebestiger på vei opp. Det er trøblete og bratt snøbaksing som minner meg litt om den første bratta opp fra Gjertvasselvi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.