Turen da det meste ble mislykka (15-17.januar)

[oyvindbr]

Jeg og Dag G - Evje hadde et par uker i forveien planlagt fellestur i Rondane. Traversen Digerronden - Høgronden skulle forseres i knallvær med uforglemmelig utsikt både sørover mot Rondslottets nordstup og den store senkninga hvor Rondvatnet befinner seg og nordover mot Folldalområdets rolige linjer.

Været har jo vært knall i ca en måned nå, men jeg kjente en tiltagende uro i kroppen og frykta at det snart var tid for væromslag. Siden jeg tillegger været menneskelige egenskaper så ba jeg på mine knær at det iallfall kunne vente EN eneste dag til før det slo over til søppel og dritt. Men neida, det ønsket gikk selvsagt ikke i oppfyllelse, så lørdagen ble heller en salig blanding av middelmådig vær, storm, frustrasjon og en aldri så liten dose dramatikk.

Fredagens ettermiddagstur innover fra Mysuseter var jo så fin! Rondane en perfekt vinterdag er og blir en klassiker, og etterhvert som solnedgangen farget toppene rosa ble det hele reint poetisk. Men inni hodet kvernet et forferdelig ordtak om aften rød gir morgen blød, eller bløt eller våt eller alt mulig dritt. Prøvde å skyve vekk de dystre tankene og stirret heller på de nydelige Rondetoppene jeg virkelig har fått sansen for i løpet av det siste året. Etterhvert passerte vi Rondvassbu, og kort tid etter var tida inne for å slå teltet opp på Rondvatnet, det var såpass mørkt at vi ikke burde drøye mer med å komme i gang med leirarbeidet.

Dag fiksa primusvarme mens jeg sleit med å få ski og snøplugger til å sitte i det tynne snølaget oppå isen. Men det ble ikke så verst siden vinden var fraværende. Det ble endel trivelig fjellprat, og vi var begge enige om at livet kunne vært langt verre.
Men vi burde vel ant uråd siden det var så stille, det står jo nøyaktig det samme i boka til Monsen da han og Strømdahl skulle krysse den høyeste toppen i mils omkrets i nærheten av Reisadalen og finskegrensa for ca 20 år sia....

Det blåste litt utover natta, men vi var begge ved relativt godt mot da vi pakka sakene og rusla over Rondvatnet. Men vinden bare tiltok i styrke, og etterhvert så jeg skyer som slukte de øvre delene av Rondhalsen, dette var et dårlig tegn. Snøfillene begynte å komme, så da vi hadde kryssa noen småhauger etter vannet bestemte vi oss for å søke ly og slå opp teltet for å avvente situasjonen.
I sterk vind festa Dag en bardun til ei ski, og så var det bare å prøve å få teltet under kontroll. Men etter å ha fått på plass første teltstang begynte problemene. Neste teltstang ville liksom ikke lystre, og årsaken var et bardunkaos med knuter og styr som strammet altfor mye. Å ordne opp i det var håpløst, for vinden gjorde arbeidsforholdene umulige. Dag kutta heller trådene, så fikk vi skjøte de seinere. Men da vi hadde fått inn de siste stengene og prøvde å reise teltet bare sa det knekk. Håpløst dårlige stenger altså!
Egentlig var situasjonen ikke så rent lite dramatisk, men på grunn av at jeg de siste par månedene har kjøpt en rekke gode vinterklær så holdt jeg kroppen varm og hodet kaldt. Uten de nye klærne trur jeg panikken fort hadde kommet. Nå begrensa det hele seg til banning og frustrasjon.

Idiotisk nok glemte jeg å ta med slalåmbrillene jeg fikk av Erling på fjorårets Rondetur, så jeg så ikke stort pga snøen som føyka innunder de vanlige solbrillene. Dag måtte derfor brøyte løype med meg hakk i hæl. Innimellom når jeg snudde meg kunne jeg med hevede øyebryn se over brillekanten at Digerronden lo hånlig av oss der oppe i delvis blå himmel med drivende skyer og annen jævelskap.

Da vi endelig skulle renne ned mot Rondvatnet og vinden i tillegg hadde avtatt så skjedde uhell nummer to. For fjerde gang i livet skjedde dette forbaskede tullet med at bindinga løsner fra skia. Plutselig følte jeg at noe ikke stemte, og ganske riktig: der sto jeg med ei ski på høyrefoten og bare bindinga på venstrefoten. Venstreskia var bare en meter bak, men uten hjelpemidler måtte jeg komme meg videre vekselvis til fots eller med ei ski på Rondvatnet. Dag bandt den andre skia til sekken sin. Det varte og det rakk før vi nådde fram til Rondvassbus sjølbetjeningskvarter, men underveis tenkte jeg på at halve Gjende to ganger i 2008 tross alt var mer langtekkelig.

På Rondvassbu fant vi ingen skrutrekker som kunne hjelpe meg med bindinga, men koselig var det iallfall å få opp varmen. Det var tidlig på ettermiddagen, og jeg kunne iallfall hvile ut før morgendagens synketur til Mysuseter. Noe sa meg at den kunne bli tung og klønete.
Det ble endel trivelig fjellprat igjen, og vi fikk oss en etterlengtet middag. Etter en stund kom en engelskmann inn døra, han hadde gått fra hytte til hytte i området med randonneski. Han skulle prøve lykken på ski ned diverse skråninger.
Jeg er ikke verdens beste til å snakke engelsk, av den enkle grunn at jeg aldri praktiserer det, lese og forstå er en ting, å prate selv noe helt annet. Men det ble da litt prat.

Etter ei god natts søvn var det på tide å forlate hytta søndag formiddag. Dag brøyta i forveien mens jeg vekselvis halta og hinka bak. Det er jaggu ikke lett å gi jernet når man går såpass ustabilt og nærmest forventer å synke for hvert skritt. Men alt peset gjorde at svetta strirant. Jeg gikk rundt og holdt ei tapper maske, og med oppmuntrende kommentarer fra Dag ble det stort sett enkelt å holde den. Men innvendig var jeg i opprør. Jeg fantaserte om bindingen på skafottet, om hoggestabba på hytta og fiskarsøksa jeg alltid bruker på skauen.

Etter et par-tre kilometer tok Dag helt uoppfordret over teltet, og etterhvert også snøspade og stegjern (stegjerna var tiltenkt glatte partier på Digerronden) og fikk dermed blytung sekk mens min ble lettere. Det hjalp endel, og enkelte partier gikk det "så det suste". Men så kom et par kilometre med gjennomslagsføre så det holdt. Jo nærmere Mysuseter jo verre ble det. Jeg brukte den gamle regla som dreier seg om et skritt om gangen, og mens jeg gikk rundt og hatet så nærmet slutten på lidelsene seg. Dag kom tilbake og tok sekken bort til trikkeskinnene og suste etterpå avsted i forveien for å varme opp bilen. Jeg tok av den siste skia for å slippe å skli ukontrollert ned de verste utforbakkene.

Etterpå var det herlig å sitte i bilen og glede seg til brus i store mengder på Otta.

Dette ble en lærerik tur sjøl om vi ikke fikk det vi drømte om. Takk til Dag for å ha vært et veldig hyggelig turfølge

Bilder kommer etterhvert fra Dag. Kameraet mitt er nok ødelagt, det bare lader seg ut uten at jeg ber om det...

[Dag G - Evje]

Ja Øyvind, den turen gikk ikke helt etter planen.

Som vanlig sviktet yr.no oss.

Dessuten var teltet ditt ikke av den helt gode sorten. Husker jeg bemerket første kvelden i vindstilla at dette teltet ville ikke være bra i uvær. I kulingen virket stengene som om de var kokt spagetti, alt for tynne og veike.

Og alle de lange bardunene som viklet seg inn i hverandre i uværet, nei ikke bra. Skal ikke nevne navn på det tunnelteltet, det får heller du gjøre. Men takke meg til et kuppeltelt i dårlig vær.

Og så var det den karen som hadde montert bindingene dine. Med skruer som knapt gikk halvvegs ned i skia. Skulle vært kringlevridd den karen.

Men uansett, det ble en uforglemmelig helg og du var en super turvenn tross all motgang.

Var ikke så mange bilder jeg fikk tatt men her er da noen få.

[oyvindbr]

Andromeda Extreme heter teltet. Det falt fullstendig gjennom på en tur som denne. Første natta gikk bra pga vindstille, og jeg skal nok skaffe meg nye teltstenger, for i barmarksesongen er det veldig behagelig med den gode plassen teltet har. Trur nok teltet kunne stått godt vinterstid med snøpluggene langt nedi solid snø, men da bare i godvær. Jeg er veldig klar for kuppeltelt til større turer. Må nok spare et par år kanskje, er jo så mye annet jeg mangler enda også.

Snøhulegraving og kuppeltelt er iallfall ting som opptar meg veldig nå, for det gjør inntrykk å føle vindens herjinger på kroppen.

En tre-fire par ski kan jo også være lurt å ha for å avlaste best mulig, frykter at tyngda mi er avgjørende for at det kun er spørsmål om tid før bindingene løsner. Men selvsagt bør skruene skrus lengre inn i skia.

[torhaa]

Hørtes ut som en skikkelig uflakstur, gitt. Men, aldri så gæli at det ikke er godt for no.

Snøhulegraving og kuppeltelt er iallfall ting som opptar meg veldig nå, for det gjør inntrykk å føle vindens herjinger på kroppen.

Jutulhogget, som ligger på andre siden av Rondvatnet, skulle være ypperlig for solide snøhuler. Kan etter sigende gå rimelig mange metre dypt inn der - har hørt om en gjeng på 9-10 stykker som lagde seg massiv hule der for en natt. Ellers er det flere skavelmuligheter, så så lenge du har 3-4 timer til rådighet så får man ordnet seg hule. Veldig gøy, går liksom tilbake til barndommen mens man graver.

edit: ohoi, lite snø i Rondane nå?

[essem]

Jeg har nesten alltid med sportstape i sekken, det har vært tilstrekkelig hjelpemiddel ved ødelagt binding en gang. Det var en som knakk bindingen mot en stein på vei ned fra Kolåstinden en gang, teipa fot og binding fast i skia og han rant 1100hm ned igjen "uten" problem Ville nok ikke fungert på skare... ei reim hadde kanskje holdt bedre da. I alle fall sånn at du kunne gå på skia om ikke annet.

[500fjell]

Det hørtes ut som en litt vel spennende tur! Hvorfor skal absolutt været slå om når man omsider kommer seg opp i høyfjellet? Men kan tenke meg at det ble et minne for livet. Flotte bilder, Dag! Står respekt av å gå med én ski i all slags vær og føre fra nordenden av Rondevatnet! Heldigvis vet jeg jo at Øyvind er en sprek sliter som klarer å fikse en slik biff

[martin.m]

Hei Øyvind og Dag.

Super turrapport!

Hørtes ut som en sliter-tur, ja.

Har de siste årene vurdert å droppe Leatherman'en, iallefall på sommerturene, men den blir nok liggende i "utur-utstyrsbagen".

Har ennå tilgode å bruke den men har liksom hatt på følelsen at tar jeg den ut, vil jeg nok plutselig stå der i en eller annen form for trøbbel hvor jeg virkelig ville trenge den.

Noen runder gaffateip rundt en pappskive er også gull verdt.

(Ser ved gjennomlesning at dette kan virke noe formanende, men det er ikke meningen.)

Har vært i Rondane alene i månedskiftet jan/feb mang en gang, været har det med å være omskiftelig på denne tiden.

For min del synes jeg det er noe av sjarmen samt selvsagt det faktum at det er forsvinnende lite folk der da.

Dersom dere skal oppover i traktene igjen så send gjerne en PM, kunne friste med nytt selskap på fremtidige turer i Rondane.

Som sagt, flott rapport Øyvind og takk for bildene Dag.

[Atomsilda]

Takker for flott rapport Øyvind! Vet ikke om du veit det, men Askogvoll og jeg hadde pakket sekken klar på fredag. Vi skulle gå fra Mysuseter tidlig på lørdag morgen og bestige Storesmeden og Trolltinden. Men, da værvarslet sa 16m/s ble det brått stopp for den turen. Ser jo nå av rapporten og bildene at DET var et rett valg...og det ville vært idioti å prøve seg på toppene denne dagen Kunne fort bli det siste vi gjorde på denne jorden det.... Toppene står der ennå...så vi tar nok turen litt seinere. Helt sikkert! Kanskje dere blir med..??

[Dag G - Evje]

For å gjøre helgens værbilde komplett i Rondane.

I løpet av natt til søndag kom det ca 20 cm nysnø som ikke gjorde Øyvinds retur noe enklere.

Det harde sporet som vi gikk inn i var borte vekk.

I tillegg nesten total white-out der de bare var å følge GPS og kompass.

Nei vinterfjellet skal ikke alltid være lett.

[oyvindbr]

Interessant å høre om snøhulegraving i Rondanes Jutulhogg. Det hadde jammen vært noe det! Er nok endel snø i Rondane nå etter snøfallet, men før det var det stedvis klink is på Rondvatnet.

Synes ikke du er noe formanende martin.m, du bare konstaterer fakta og tenker på typiske ting som kan skje. Og jeg er egentlig litt umoden i forhold til vinterfjellet per i dag. Vet ikke når det blir Rondane igjen, men skal iallfall dit kanskje et par ganger til i år. Får se. Hvilke topper tenkte du på?

Jeg føler jo ikke at formen er helt på topp enda, men når en spreking som Sondre kommer med ros må jeg bare ta det til meg som kjempeinspirasjon og motivasjon Det kom også godt med på returen at Dag var såpass seig og uten å nøle overtok deler av min tunge bør.

Nei jeg visste ikke at dere skulle til Storsmeden og Trolltinden Jørn. Har jo vært på begge, men det er jo ingen hindring, i år har jeg faktisk tenkt å ta enkelte topper jeg har vært på før om igjen, feks for å overnatte der om våren. Lenge siden jeg har vært på tur med deg og Alexander, hadde vært trivelig det! Jeg kan ikke før februar pga et par skauavtaler i helgene framover, men håper jo å kunne få til noe i februar da. Om det skulle by seg en anledning kan det jo hende at martin.m kunne tenke seg å være med, som han nevner lenger oppe.

Det som er håpløst sett i ettertid er at jeg hadde sportsteip med, men trudde at det måtte sterkere saker til for å holde bindinga på plass. Hadde jeg gjort som du sier essem, ja da hadde jeg kanskje ikke lidd så mye

[Mayhassen]

Hehehe, må si jeg koser meg godt når jeg leser dette til morgenkaffen min her

Spesielt pga jeg visste at alle dere skulle oppover, 5stk kansellerte som jeg vet om, men 2 gikk, bra det.

Førsøker man ikke, får man ikke etc

Litt rart at askogvoll ikke dro, er jo typisk vær for han dette, været kom nok pga han hadde tenkt til å dra.

[haakonbs]

Er det konseptet tunneltelt som ikke tålte været eller er det Exped Andromeda?

[askogvoll]

Litt rart at askogvoll ikke dro, er jo typisk vær for han dette, været kom nok pga han hadde tenkt til å dra.

Tror kanskje nordvestlandet savner meg, og prøver å minne meg på hvordan det er å bo der ute

[Dag G - Evje]

Er det konseptet tunneltelt som ikke tålte været eller er det Exped Andromeda?

.

Tunneltelt generelt og Exped Andromeda spesielt.

[haakonbs]

Er det da kun stengene eller Exped som ikke egner seg? Ikke meningen å gjøre dette til en ny telttråd men det kan jo være greit å vite

[gi]

Tror kanskje nordvestlandet savner meg, og prøver å minne meg på hvordan det er å bo der ute

Tja, her i nordvest har det nå vært stabilt vintervær siden jul. Masse snø og mye klarvær

[Balle]

Andromeda Extreme heter teltet. Det falt fullstendig gjennom på en tur som denne. Første natta gikk bra pga vindstille, og jeg skal nok skaffe meg nye teltstenger, for i barmarksesongen er det veldig behagelig med den gode plassen teltet har. Trur nok teltet kunne stått godt vinterstid med snøpluggene langt nedi solid snø, men da bare i godvær. Jeg er veldig klar for kuppeltelt til større turer. Må nok spare et par år kanskje, er jo så mye annet jeg mangler enda også.

Snøhulegraving og kuppeltelt er iallfall ting som opptar meg veldig nå, for det gjør inntrykk å føle vindens herjinger på kroppen.

En tre-fire par ski kan jo også være lurt å ha for å avlaste best mulig, frykter at tyngda mi er avgjørende for at det kun er spørsmål om tid før bindingene løsner. Men selvsagt bør skruene skrus lengre inn i skia.

Heisann. Synes det høres rart ut at dette teltet ikke tåler litt vind? Stengene er jo DAC Featherlite 9 mm, og det er vel noen av de beste stengene på markedet ?

Har tenkt å kjøpe meg et lignende Exped-telt, og er derfor litt nysgjerrig på hvordan dette du forteller kunne skje. Dere satte det vel ikke opp på tvers av vinden?

Har satt opp et Helsport Rago alene i kuling+, og det gikk helt fint. Fremgangsmåte som følger:

-Fest tauet fra en av plugghempene på losiden i noe tungt før du tar det ut av sekken.

-Plugg fast losiden, fest deretter tauet fra det øverste bardunfestet på lesiden i en av pluggene på losiden.

-Tre deretter i stengene. På dette tidspunktet ligger teltet fastbundet flatt til bakken.

-Stå på losiden, løsne tauet fra bardunfestet, og ta med deg teltet bakover med vinden. (Som å trekke ut en belg).

-Plugg fast losiden.

Disse tauene som jeg refererer til må naturligvis festes til teltet før turen starter, og det må trenes på oppsetting!

En bakdel med Exped-teltene er naturligvis mangelen på storm-matter, men dette kan jo sys på selv.

Forøvrig er det best å fjerne alt av bardunstrammere og annet tøys, bardunene floker seg ikke så lett sammen da.

[jangk]

Hvordan var skiføre i Rondane på denne turen? Hvordan så føret ut til å være på toppene?

[oyvindbr]

Det var bra skiføre inn til Rondvassbu, men mer avblåst over Rondvatnet og videre så langt vi kom, men det kom en god del snø natt til søndagen vi var der, og søndagen var det nok 20 cm nysnø på bakken.

For å være ærlig så hadde jeg ikke trent godt nok på oppsetting av teltet vinterstid. Men kan ikke huske at det kom på tvers av vinden. En kompis sa at man burde ha festa teltet i alle fire endene før man tredde i stengene. Jeg har iallfall forlengst bestemt meg om å prøve å få tak i nye stenger, teltet skal få være med på mer moro. Men kuppeltelt skal anskaffes i tillegg om et par år.