Vinterbestigning av topper

[Peder K.]

Er det noen som har noen gode forslag på topper som egner seg for vinterbestigning?

Jeg har lest at f.eks Mjølkedalstinden egner seg for vinterbestigning. Det er slike topper jeg er på jakt etter: topper hvor jeg setter igjen skia ved foten av toppen og går/klyver til topps. Inntil videre bør ikke bestigningen kreve klatring eller sikring. Og så skal det helst ikke være for kjedelig heller da... Altså et sted midt i mellom

Gode forslag mottas med stor takk.

Peder

[Gjest Anonymous]

Er det kul skikøyring du er ute etter? Då er skaret mellom vestre og Store Austabotntind ein bra plass. Lett å kome seg opp, og når du set utfor renna ned mot Berdalsbreen, så får du spaning nok trur eg Har aldri køyrt ned der sjølv, for eg har lyst til å leve litt lenger....hehe!

Elles er Riingstind og Dyrhaugstind fine nedkøyringstoppar. Uranostind det same.

Tora

[Peder K.]

Er det kul skikøyring du er ute etter? Då er skaret mellom vestre og Store Austabotntind ein bra plass. Lett å kome seg opp, og når du set utfor renna ned mot Berdalsbreen, så får du spaning nok trur eg Har aldri køyrt ned der sjølv, for eg har lyst til å leve litt lenger....hehe!

Elles er Riingstind og Dyrhaugstind fine nedkøyringstoppar. Uranostind det same.

Tora

Takk for svar, men nei det er ikke kul skikjøring jeg er ute etter. Er ikke noen racer på ski... Jeg tenker mer på topper hvor jeg bruker skiene et stykke, og så setter igjen skiene for å klyve opp og ned igjen. Hvis du skjønner?

Peder

[Gjest Anonymous]

Då er fortsatt Store Dyrhaugstind aktuell. Det same med Uranostind. Ikkje så veldig heftig klyving, men greit nok. Riingstind går ein på ski heilt til topps.

Elles har me jo alltids Stølsnostind og Mjølkedalstind som du sjølv nemner.

God tur, og pass opp for skred

Tora

[Nils]

Topper som egner seg for vinterbestigning, hvor du setter igjen skiene og klyver til topps? Noen forslag:

* Gå fra Spiterstulen opp Heillstugubreen til du er ved søre Heillstugubrehesten. Da har du begge hestene tilgjengelig (kort etappe uten ski). Går du opp i skaret mellom store og midtre Heillstugutind, setter du igjen skiene der og går opp på midtre Heillstugutind. Eller du kan gå lenger sør og klyve opp på store og nestsøre Heillstugutind (setter igjen skiene mellom toppene). På østsiden av breen har du i tillegg vestre Memurutinder å ta av.

* Går du inn Leirungsdalen, helt inn til vann 1678, setter du igjen skiene der og klyver opp på Leirungskampen eller på andre siden vestre Leirungstind. Sistnevnte er noe mer krevende og bratt. Sørryggen opp på vestre Leirungstind ender i klatring helt øverst og må omgåes i vestsiden, som er bratt. Fra Leirungsdalen kan du også komme opp på østre Leirungstind mm.

* Midtre og østre Ringstind egner seg også veldig godt for den typen vinterbestigning. Midtre klyver du greit opp på fra vest, mens østre klyves bratt opp fra sør.

Forøvrig må forholdene på breene selvsagt vurderes. Likeså skredfaren. På østre Ringstind gikk det flere småkred (sørpeskred) i solsteiken da jeg var der midt i mai.

[morten]

Det siste stykket opp til Dyrhaugstinden er morsom klyving på sommerstid, men er noe helt annet med is og dyp løssnø.

Uranostinden har ofte en litt skummel skavel på toppeggen.

I tillegg er det ofte KALDT om vinteren. Det blir fort mørkt og et væromslag blir fort dramatisk. Det er ikke uten grunn at svært få 2000 m topper blir besteget i perioden november - februar.

Når dagene blir lenger ut mot påske blir det straks mer fristende med toppturer og ut i mai ikke minst!

Om vinteren er det ofte eventyr nok å være høyt til fjells, laaaaangt fra folk med naturens iskalde grep godt rundt kroppen. Med lyden av skiene som knirkende glir over den knusktørre snøen. Frostrøyken som står fra munnen, rimet rundt hettekanten (og i skjegget ) og ikke minst lyset og stemningen.

Kalvehøgdi og Rasletind, Nautgardstinden, Kvitingskjølen, Lomseggi, Veslsmeden og Snøhetta er alle topper som kan gi store opplevelser, uten det helt store innslaget av klatring. Skredfaren er ofte også større midtvinters, ved store temperatursvingninger enn det man opplever fra midt i april og utover hvor ofte snømassene er mer stabile.

Alene snøskredfaren gjør at mange steder i bratt lende bør sikres om vinteren. Det hjelper lite hvis det bare er passe bratt og man står godt, dersom det man står på plutselig seiler nedover fjellsiden. (Jfr. ulykken på Torfinnstind sist vinter.)

[gi]

Det er absolutt å anbefale å dra på toppturer i Jotunheimen også mindtvinters.

Forutsetningene som korte dager, kulde, væromslag, og eventuell skredfare må selvfølgelig taes hensyn til, men en kan definitivt få fantastiske opplevelser.

Etter min mening er det få stemninger som matcher midtvinterslyset.

En romjulstur tvers gjennom Jotunheimen fra Lom til Tyinkrysset står for meg som et høydepunkt fra Jotunheimen. Vi benytta oss av telt/sjølbetjeningshytter. På 8 dager så vi ingen andre skispor enn våre egne. Vi feira bl.a. nyttårskiftet i fullmåne på Ryggehø, og hadde en fin avstikker til Mjølkedalstind. Men vi møtte også uværet i Kyrkjeglupen, og måtte bare returnere tilbake til vår ferdig oppsatte levegg

Har også fine vinterminner fra Hurrungane. Og husk, ruskevær er en mektig opplevelse det også

[Carl S. Bj]

Om du drar utafor Jotunheimen (her i strøket)

Dronningkrona (se avataren) fra Virumdalen

Fra Storlidalen Kråkvasstind, Storsalen (Storsomrungnebba - evt fra Innerdalshytta obs ras), Slangelifjell, Tohatten, Storbekkhøa, Halsbekkhøa, Neådalssnota. Andre topper i Trollheimen er Snota, Trollhetta.

Fra Øksendal (Brandstadbu) evt fra Eresfjord: Fløtatind, Vikesoksa, Skjorta.

Kyrkjetaket fra Isfjorden - fra Måsvassbu har du mange fine toppmuligheter.

osv osv...

[Magnus S]

Interessant tråd som jeg må få gitt mitt bidrag:

Om man tar turen til Høvringen er Vassberget en fantastisk tur på ski om vinteren. Her går man helt til toppen på ski (i alle fall med brukbar snøvinter), uten behov for feller, fiskebein eller sikring. Bare god skismøring og sunt folkevett som tilsier at man ikke går helt på kanten hvor det naturlig nok er rasfare (og et lodrett stup).

Toppen er jo "bare" på drøyt 1850, så dere som MÅ på 2000m må jeg nok skuffe Ellers er utsikten herifra meget fin og kanskje en av de beste i Rondane.