Østeggen på Storronden

[Morten S. Næss]

Lurte på om noen har besteget Storronden via østeggen. Prøvde 21.9, men ble stoppet av at eggen hadde rast ut, samt at snø og skepsis til hvor godt steinene lå gjorde at jeg ikke torde prøve videre. Eggen tok seg forresten meget godt ut, passe smal og langt ned på begge sider. Punktet jeg måtte gi meg var ca.10m etter at eggen blir smal(1,5m) i 2035meters høyde. Hvis det er mulig vil jeg prøve igjen en gang når det er tørre forhold siden det så greit ut etter dette punktet.

[Morten S. Næss]

etter å ha sett på kartet ser jeg at eggen går ut nord-øst fra toppen. Merkelig at ingen vet noe om dette? Men når sant skal sies så det heller ikke ut som det hadde vært så mange der før.( mangel på varder osv.)

[Yngve]

Tja,har i grunn aldri tenkt på den nord-øst eggen Morten,ble først oppmerksom på den i ditt tidligere innlegg.

Normalveien er jo dønn kjedelig,fra bandet mot Vinje litt artigere,men den eggen din ser ut som en klyverute!

Gikk du opp/ned?

Skriv en turrapport da hvis du fullfører den,kansje ikke forhold nå!

[Yngve]

Hm.fikk med meg nå att du gikk opp.

[Morten S. Næss]

De tette kvotene mellom 1900 og 2000 meter var ikke bratte i det hele tatt, og det var de som bekymret meg da jeg så for meg ruta på kartet. Derimot var det der eggen ble smal (ca. 2035m. høyde) problemene oppstod. Den hadde rast ut, noe som skapte et skar på 2,5m og steinene var sleipe(snø) og løse. Det gikk ikke an å gå rundt siden det var langt og bratt ned på begge sider. Hadde jeg kommet over skaret virket resten greit. Får se om det går å prøve igjen til sommeren eller en annen gang.

[Yngve]

Vel,du har gjort meg en smule nysgjerrig,trodde jeg hadde gått de fleste egger blant 2000 metrene i Rondane,men denna har jeg oversett.

Må nok prøve i 05 jeg au.

[Morten S. Næss]

Her fant jeg to bilder. Måtte gi meg der hvor snørenna lengst til venstre går ned.

[Morten S. Næss]

Det andre bildet. tatt fra rondvasshøgda.

[Yngve]

Kule bilder,minner om seint på sesongen ja.

1. ting er sikkert,den eggen får besøk av Yngvegutt.

Det hakket som stoppet deg,var det ikke mulig å omgå på noen av sidene?

Bedømmer du det som klatring å forsere det(ingen gode tak)med behov av tausikring,el. en vanskelig klyveetappe?(noe å holde i,men luftig,ev.eksponert?

Bratt,og kansje veldig løst.

!

[Gjest Anonymous]

Bildene fant jeg på internett, så de er ikke fra turen. Jeg og turkammeraten min prøvde å finne en vei ned i sørsida, men det var for bratt og løst. Det så heller ikke ut til å være mulig og komme opp igjen på egen lenger bort. Torde ikke prøve å klatre ned i hakket p.g.a. snø og at steinen nede i bunn var delvis utover hengende. Steinen i Rondane sitter ikke like godt som steinen i f.eks. Jotunheimen siden de har rette flater, så jeg var ikke villig til å ta noen sjanser. Neste gang tar jeg med tau så jeg kan lage en enkel sikring.

[Gjest Anonymous]

Hei,

Jeg gikk ned østveggen fra Storronden i august: Jeg fulgte eggen ut til det tidligere omtalte skaret, og kløv deretter ned i botnen på sørsiden av eggen.

Det å fortsette videre på skaret, dvs hele ryggen ut, vurderer jeg som risikofylt. Det er svært løst i dette området, dessuten er eggen er meget tynn, og derfor lite å sette sikringer i.

Også på vei ned botnen er det løst, men ikke farlig. Det raser fort noen flak med stein, men stort verre enn noen blåmerker i ankel-høyde bør det ikke bli.

Hilsen

Per Bjørkum

[Morten S. Næss]

Gikk du først ut eggen og så snudde og gikk ned i botnen eller gikk du ned i botnen fra hakket i eggen. Bortsett fra dette hakket så resten overkommelig ut. Kan hende det er flere slike hakk jeg ikke kunne se, siden dette kom ca.10-15 m. etter at det virkelig ble smalt.

[Gjest Anonymous]

Jeg gikk ned denne ryggen i går. Det gikk greit, men var nok for løst og utsatt til at det kan anbefales. Jeg fulgte ryggen ned fra toppen til den ble smal og bratt, og der tok jeg litt ned på sørøst-sida og fulgte diverse terasser i sida fram mot hakket det snakkes om. På avstand hadde jeg trodd at man måtte traversere videre herfra på mindre hyller og blokker, men det fristet lite fordi det var stup ti-femten meter ned til ura under og jeg hadde stor sekk som gjorde det litt ekkelt. Jeg tok meg likevel bort så langt jeg syntes det var forsvarlig for å se, og pussig nok gikk det plutselig an å gå inn i hakket akkurat her, over på vestsida av ryggen og opp på den andre siden. Herfra var det grei tur ned, selv om jeg ikke trivdes spesielt med de sleipe steinene etter lett regnbyge rett før jeg var på toppen.

Grunnen til at jeg ikke gikk ned i botnen direkte som Per Bjørkum forteller, var at den bratte ura med mulighet for å rase ut større blokker ikke fristet. Men Bjørkum har nok rett i at dette alternativet er mindre risikofullt. Jeg har hørt om skikjøring her, og med snø over ura er sikkert dette en grei vei ned.