Vindtøy og fuktighet.

[undreren]

Jeg benytter god gammeldags bomulsanorakk og bomullvindbukse. Slikt stoff skal puste. Men når det er så kaldt som nå, dvs omlag minus 25 så blir jeg fuktig under vindtøyet. Har noen noe råd mot dette?

Kanskje klær jeg på meg for mye, men når det er så kaldt må en ha endel klær. Er de nye, moderne materialene noe bedre med hensyn til pusting når det er så kaldt?

[Lompa]

Ikkeno puster så godt som bomull.

Det kan kanskje være en ide å se litt på mellomlagene? Jeg bruker gjerne en tynn teknisk ulltrøye innerst med en tynn ull mellomtrøye. En fleece utenpå trekker fuktigheten og sender den ut i ytterlaget. Bare ull i mellomlagene har en tendens til å holde på mye fuktighet.

[Mayhassen]

For min del, som bruker kun "ultramoderne" hit-og-dit-membraner etc., synes jeg at det ikke fungerer så godt.

Kan ikke si så mye om gammelt kontra nytt, men jeg vet nå at reklamen er og forblir reklame, og at det for det meste ikke holder mål i virkeligheten.

[Håvard]

Intet funker bedre enn det du selv finner ut av!!!!

Bli god på å finne ut av det selv, kjøp eller helst lån utstyr og test selv....

Det finnes ingen absolutter her!

Stol ihvertfall ikke på de som har absolutter, de har slettes ikke testet godt nok

"Huden er nok nært det perfekte", sålangt har teknologien ikke kommet enda..

[afe]

Ikkeno puster så godt som bomull.

Men impregnering kan reduserer pusteevna til bomull betydeleg.

[REs]

For å håndtere dette problemet så kan det være greit med noen få basiskunskaper:

Pusteevnen til f.eks. en jakke er avhengig av flere ting. Stoffets permeabilitet (gjennomtrengelighet) er avgjørende for hvor mye fuktighet som slipper gjennom, og så er temperaturen viktig. Den fuktigheten som skal ut kommer ikke ut hvis stoffet er for tett eller hvis temperaturen er for lav på utsiden. Fuktigheten eller difusjonen som det heter på fagspråket, kan gå gjennom de fleste porøse materialer. (Den går f.eks. lett gjennom en husvegg som ikke har plastmembran.) Denne fuktigheten skal tas opp av lufta på utsiden, men hvis denne er for fuktig eller det er for kalt så skjer ikke dette. Er det for fuktig så kan det danne seg et dugglignende lag på utsiden av klærne, men er det for kalt får man kondens på innsiden. Fuktigheten som kommer fra kroppen er damp som har tilnermet kroppstemperatur og når denne fuktigheten treffer en kald flate så blir det kondens uansett hva slags materiale denne flaten er laget av. (Modærne membran eller gammeldags bomuld.) En ytterjakke som ikke slipper fuktigheten ut vil føre til at man etter hvert bygger opp et "damptrykk" i klærne på innsiden. Etter hvert som dette trykket øker, eller enklere forklart mettningen av fuktighet i lufta som er i underbekledningenstigen stiger, så tar lufta opp mindre og mindre fuktighet og det blir da avsatt mer og mer fuktighet i underbekledningen.

En gammel og velprøvd måte å unngå, eller redusere dette på er ved den såkalte "skorsteinseffekten". Dette går ut på at man kler seg slik at man får sirkulerende luft fra område knær / hofter og opp til halsen hvor lufta kan slippe ut. Bruk bukser som ikke sitter stramt rundt livet. Bruk bukseseler, ikke buksebelte. Bruk romslige klær som underbekledning og bruk en romslig annorak. Åpne opp i halsen eller gjerne ned mot brystet når du går, da slipper overskuddsvarmen og dermed også mye av fuktigheten ut. Knapp igen når du tar pauser slik at du ikke blir kald. Suppler gjerne med en ekstra genser når du tar lengre pauser. Blir du kald så avsettes det mer fuktighet i klærne enn om du holder deg varm. Luftas evne til å holde på fuktigheten er større når den er varm enn når den er kald.

Folk klarte seg bra i fjellet før vi fikk skalljakker og superundertøy også.

Jeg mener det var Ragnar Torset som lå på Svalbard og testet utstyr før han skulle gå over Nordpolen. Da ble goretexen vraket til fordel for bommull. Det ble for mye kondens og is på innsiden.

En av mine kammerater lå en vinter i Canada for å klatre. De lå i telt. Han hadde en fóret goretex jakke. Det frøs is mellom fóret og ytterstoffet og resultatet ble at han sprettet ut hele fóret og brukte jakken uten.

[knorway]

veldig interessant lesning!

[afe]

En gammel og velprøvd måte å unngå, eller redusere dette på er ved den såkalte "skorsteinseffekten". Dette går ut på at man kler seg slik at man får sirkulerende luft fra område knær / hofter og opp til halsen hvor lufta kan slippe ut. Bruk bukser som ikke sitter stramt rundt livet. Bruk bukseseler, ikke buksebelte.

Prinsippet er enkelt og fungerer. Heilt til ein tar på seg sekken og strammar hoftebeltet

Når eg går med sekk, foretrekk eg membranjakke framfor bomull, fordi membranjakkene har lufting under armane, noko eg ikkje har sett på bomulljakker. For meg vert derfor fuktproblemet mindre med membranjakke enn med bomull. Dette er eit eksempel på at konstruksjon er like viktig som materialvalg.

Folk klarte seg bra i fjellet før vi fikk skalljakker og superundertøy også.

Me greier oss godt utan slikt no også. Mange av oss i alle fall

[Lompa]

Men impregnering kan reduserer pusteevna til bomull betydeleg.

Man impregnerer da ikke en bomullsanorakk som skal brukes i kaldt vær?