Turistforeningen viser vei

[Lena]

det var meg...

[panda]

rejohn, jeg synes du skal gi et klart svar på om du representerer DNT, eller om du uttaler deg på egne vegne.

[haraldn]

Så det kan jo vere at andre tek seg til rette og brukar T-ar uten å ha rett til det.

Det är nog det som har skett här. Jag vet att DNT har haft problem med en man som drar upp i Jotunheimen och målar röda T på eget bevåg.

Annars föregår märkningen på dugnad och enligt Merkehåndboka. Märkning i fjället ska ske genom vardning. Målning på fast fjäll och stora stenar är inte tillåtet. Hur tätt varderna ska stå kan ju diskuteras. Man bör dock tänka på att man ska kunna finna fram även i tät tåke. Jag brukar som dugnadsleder ha som riktlinje att det ska vara i snitt tre varder på 100 m. Är det tydlig stig kan det vara lite glesare. Hur många varder man märker med T varierar också. Är de gott synliga behöver man inte märka så många. I ur märker jag alla för att de ska synas bra.

Tillägg: Självfallet ska man inte heller måla T på gamla flotta lavtäckta varder.

Harald

[Gjest Anonymous]

rejohn, jeg synes du skal gi et klart svar på om du representerer DNT, eller om du uttaler deg på egne vegne.

Jeg er et vanlig medlem - av en lokalforrening (selv om jeg arbeider mer dugnad enn mange andre).

Det er selvsagt mine egne private meninger jeg gir uttrykk for.

[il Camoscio]

Mitt poeng var at politikken til DNT i dag er at det for det meste skal brukast varding, med ein rød T av og til, for å vise at her er det DNT som har merka. T-ane skal ikkje vere store, maks 11 cm høge, og ein gang må dei nødvendigvis vere nymalte.

Har for øvrig sendt bildet over til DNT, så får vi sjå om dei vil ta på seg ansvaret.

Tom: det er eg som er bestefar, ikkje Morten.

Det finns faktiskt en poäng med T-märkningen. I somras gick jag

i Dovrefjell mot Eikesdalen på en led som enligt

kartan var en omarkerad stig. Det var inte mycket till stig

men det fanns rösen, men inga T:n. Speciellt i norra änden

av dalen var det ett överflöd av rösen, det måste ha funnits

tre varianter ut.

Det är samma som händer i Pyreneerna

i områden utan officiella rösningar, folk bygger eget

och ingen vet egentligen syftet eller vart

rösningarna leder (jag följde den som stämde med kartan).

En skillnad är dock att norska Statskartet

är mycket pålitligare än franska ledkartor, för att inte tala om spanska.

il C.

[il Camoscio]

Kom over disse markeringene fra Turistforeningen sist helg

NÅGON form av vägvisning är dock berättigad på detta pass,

ty det är ohyggligt brant

och det är inte precis lätt att hitta väg utför

på nordsidan annat än genom trial and error

vilket kan vara både tidsödande och farligt - men ser inte alla gånger

så bra utför.

Det väsentliga är emellertid att DNT:s markeringar knappast utpekar

den optimala vägen. Jag kom (förra sommaren) till ett ställe där jag var helt ställd,

fick hitta på själv, och efteråt

insåg jag (vad jag redan anat)

att det lämpligaste vägvalet (om man kommer söderifrån)

är att hålla österut ovanför snöfälten. Detta framgår faktiskt också

av Til Fots, som jag aldrig har med på resorna.

Ett annat pass som kan diskuteras är Pyttskavlen i Tafjordfjella.

Första gången jag gick över, 1999, gick jag från väst till

öst. Det var rep över snöfälten och de glatta hällarna,

på östsidan, men

väldigt slaka för den som

går utför. Jag sökte egen väg, jag TROR det vara söder om ÅST:s

markeringar, och fick för det mesta fast mark under fötterna!

Iår gick jag från motsatt håll och hade (oväntat nog) svårigheter att

hitta den varianten. En del av repen var slaka, så jag rullade dem till öglor

i handen, en del andra var så spända att jag inte kunde komma till rätta med den. Den egna varianten ledde till klättring i andra svårighetsgraden.

Ett annat pass där man bara undrar över ÅST:s markeringar är när

man går från Hulderkoppen mot Grönsjöen och Danskehytta.

Även här blev det fritt vägval och klättring II, men jag gissar

att vettigare markering hade visat på en mindre vansklig övergång.

I Dovrefjell bjuder nedgången norrut mot Grövudalen på ett mycket brant snöfält

och jag kan bara ruska på huvet åt KNT:s markeringar. Jag hittade relativt

lätt en säkrare väg och väl nere såg jag var leden borde ha gått.

Jag argumenterar inte för utförligare markeringar. På sådana här

övergångar kan förhållandena vara väldigt olika tidigt

och sent på sommaren med olika vägval till följd.

Man borde kanske hellre inte ha några markeringar alls,

utom ett par rösen på lämpliga stödpunkter (rösen skulle det ju bli ändå!)

il C.

[Agnar]

Det er tydeleg at enkelte på forumet har eit anstrengt forhold til DNT, og hissar seg veldig opp berre Turistforeningen blir nemnd. Det er vel ingen diskvalifikasjon at enkelte av oss er medlem i, og til og med jobbar ein del dugnad for DNT? Eg berre lurer.

Er heilt einig i at overflødig bruk av maling/tilgrising av stiane ikkje er noke vakkert, men så lat oss heller bruke den sjansen vi har til å påvirke dei som driv dette arbeidet, framfor å vere så nedlatande som enkelte er. Det har vore diskutert netikette og tonen på forumet i andre trådar siste dagane, la oss håpe at det har virkning på litt sikt.

[morten]

Agnar: Jeg kan kun huske å ha sett to innlegg som oppfattes som negativt ladede. Det ene ble slettet. Jeg synes for så vidt Pandas utbedring av svar fra rejohn om hans ståsted var fullstendig unødvendig. For øvrig er det all grunn til å stille kritiske spørsmål ved DNT sin virksomhet. Det betyr ikke at man ikke ser på kjerneideene til DNT som svært positive. De fleste kan vel være enige i at DNT av i dag fremstår veldig annerledes enn det opprinnelige og at det kan være mange årsaker til å stille kritiske spørsmål.

Selvsagt er det ingen diskvalifikasjon å jobbe dugnad for DNT. Mye av dette dugnadsarbeidet er fantastisk flott og det er ingen grunn til å kritisere dette. Lokalforeningene til DNT er i det store og hele veldig jordnære er mitt inntrykk.

Her på forum kan enhver person velge å diskutere som privatperson eller som offisiell person, og velger man å diskutere som privatperson er det vel egentlig knekkende likegyldig hvilken bakgrunn man har??

[panda]

Jeg synes for så vidt Pandas utbedring av svar fra rejohn om hans ståsted var fullstendig unødvendig.

rejohn antyder flere steder at DNT har et ansvar for at folk ikke går seg bort på de merkete stiene. Jeg synes det er å trekke DNTs ansvar litt vel langt. Derfor fant jeg det nødvendig å klarlegge om DNT faktisk mener dette, eller om det er rejohns private mening.

Bjørn

[Julia]

Det er tydeleg at enkelte på forumet har eit anstrengt forhold til DNT, og hissar seg veldig opp berre Turistforeningen blir nemnd.

Det er ikke helt riktig. DNT gjør mye bra, men alle kan vel være enig i at det har blitt en stor, kommersiell organisasjon, hvor det er utrolig vanskelig å "gjennomføre endringer innefra".

Og ja, noen mener, DNT overdriver i noen tilfeller sin misjonering å få folk ut på stiene (og hyttene) sine. Merk: i noen tilfeller. Stier i fjellet kan adri bli landevei, og der blir folk påkjørt noen ganger også.

Det som jeg egentlig synes er verst er at DNT bruker store ressurser til merking og reklame for å få folk ut i fjellet, men veldig få til søppelplukking langs stiene, bedre vedlikehold av myrpassasjer (planker) eller andre tiltak som beskytter vegetasjonen mot for stor slitasje, bedre trassevalg i forhold til terrenget eller advarsler som f.eks. at f.eks. Besseggen eller fjellet faktisk generelt krever litt. På oppstigningen til Galdhøpiggen f.eks. er det snart på plass med avsperringer, slik at folk blir tvunget til å holde seg på en sti. *overdrevet for å markere et poeng*

Jeg er enig i at det bør være tydelig at det var DNT som har merket, og i de fleste tilfeller har jeg ikke hatt problemer med DNT-merking i fjellet i det hele tatt. Noen ganger derimot synes jeg de overdriver voldsomt, mens andre ruter er helt glemt.

Ja, det er vanskeligere å tydeliggjøre en sti i så steinete terreng som norsk fjell ofte har. Men en merket sti kan ALDRI gi en garanti, og kan ALDRI erstatte nødvendigheten for å ha med og kunne bruke kart og kompass.

Vi har selv opplevd det i Australia at merkingen på en mindre frekventert sti i et veldig uoversiktlig myrterreng med store gresstuer, hvor stien kunne være hvor som helst imellom dem, over flere kilometre rett og slett ble borte. Da er det bare å gå etter beste evne og finne den igjen senere i tydeligere terreng.

Jeg var på Fannaråken nå i August (første gang på sommeren), og selv om jeg skjønner at det er et stup der og veldig ensformet terreng, så tenkte jeg meg at selv i tykk tåke bør det egentlig holde med annenhver varde der. Det bare slo meg siden de sto så utrolig tett. Men det var VARDER, og de var flott bygget, så man kan jo ha sin glede over dem. Hadde DNT laget en gjennomgående rød malingsstripe på stien i stedet (slik som en midtstripe på veien eller en landingsstripe for et fly), det hadde avgjort vært verre .

Mitt budskap er bare: bruk maling med måte. Maling er stygt.

[Ragnar]

Eg synes turistforeningane/turlaga stort sett gjer ein utmerka og god jobb når dei merker stier. Det er ytterst få gonger eg har irritert meg over ufin merking. Når stien først står oppført som merka, bør den vera greit merka. Men merkinga bør vera etter merkeinstruksen og ikkje vera overdriven, med mindre det er "nødvendig" utfrå lokale forhold. På uoversiktelege stadar synes eg det bør merkast tettare enn på ein "brei", rett sti

Imiddlertid synes eg turistforeninga er litt for lite "aggresiv" i forhold til å få folk til å ta med kart og kompass på tur (samt bruke dette). Slik det er no, så stoler mange på merkinga og har verken kart eller kompass med seg. "Fjell og vidde" burde kanskje hatt ei fast side om kart og kompassbruk?

Når det gjeld vardane på Fannaråkken, så kan det på ein finvèrsdag synast litt merkeleg ut. Men no er det ofte tåke og VELDIG dårleg sikt der oppe, så merkinga er etter mi meining akkurat slik den bør vera, utfrå dei loka forholda. Bildet under er tatt der vardane står på rekke og rad austover frå hytta.

Det må vera lov å påpeika eventuelle stadar der det er litt ufint merka. For nokon er dette ei viktig sak, mens nok andre er meir likegyldige til problemstillinga. Eventuell kritikk bør sjølvsagt vera konstruktiv.

Om det er for mange merka stier i nokre områder (t.d Jotunheimen), det er ein annan sak. Det burde kanskje vera litt meir debatt/opplysning rundt kva for løyper som skal merkast. Kan aldri huske å ha lese artiklar om dette i DNT's "Fjell og Vidde" og dette burde turistforeningane ta tak i. Rutenettet veks vel for kvart år? (Ikkje at det er noko galt ...)

Edit: Bildetekst

[panda]

Fanaråken var en av mine første 2000-meter. Jeg gikk opp i skumringen i ganske dårlig vær og var egentlig glad for merkingen opp dit og VELDIG glad for at det var en hytte på toppen!

Synes det forsåvidt er saklig å merke stien opp dit litt nøye siden den er ganske svingete og går i et litt bratt terreng. Det jeg reagerer på er når man merker kjempetett på en sti som følger langs et vann eller som er lett å få øye på og går på langs av en dal.

Noen steder ser det også for meg ut som om merkingen ikke bare er laget for at folk skal finne frem, men også for at man meter for metert skal følge den absolutt enkleste vei gjennom terrenget.

[Julia]

Synes det forsåvidt er saklig å merke stien opp dit litt nøye siden den er ganske svingete og går i et litt bratt terreng.

Bjørn, det var IKKE snakk om merkingen av stien OPP, men PÅ TOPPEN. Merkingen opp synes jeg (i betraktning av merkingen på toppen) er heller dårlig...

Ragnar, jeg skjønner poenget og har selv antydet at det er nok det som er årsaken. Jeg sa også at vardene var flotte og at maling hadde vært verre .

[panda]

Jammen da rødmer jeg gjerne kledelig.

Men jeg synes ikke det går så klart frem av sammenhengen at det er det som er ment. Ragnars bilde f.eks viser jo stien fra Skogadalsbøen til Fanaråken

Har selv bare gått stien fra Turtagrø. Der var merkingen akkurat passe spennende for en panda med dugg på brillene.

[Julia]

Bildet til Ragnar viser topplatået (mellom hyttene og Fannaråknosi, i retning Skogadalsbøen). Jeg kan stille ut et bildet i finvær i kveld, jeg, til sammenligning .

[Tom]

Det som går igjen her hele tiden er at DNT er en superkommersiell, kapistlistisk, grådig pengeslukende organisasjon. Hver gang DNT diskuteres så begynner folk å bable om at de "bare er ute etter penger" osv. osv. Dette er etterhvert blitt så vanlig å si her inne at det er fare for at folk snart begynner å tro det. DNT har kjempet for masse naturvern og har sørget for å forsyne oss med en rekke historiske kilder (gjennom årbøkene) av umålbar verdi. Det må gå an å være litt mer nyansert, og ikke bare kritisere.

Når det gjelder t-ene, tror jeg neppe de går rundt med malingspann og dollartegn i øynene, slik noen her later til å tro.

Og Julia, jeg tror ikke det blir så mye penere hvis man setter opp to Berlin-murer langs stien til Galdhøpiggen for å hindre folk i å gå for bredt. Jeg har sagt det før, men gjentar gjerne: La det være Texas på Galdhøpiggen og Besseggen, så verner vi om resten.

[Erling]

DNT gjør mye bra, men alle kan vel være enig i at det har blitt en stor, kommersiell organisasjon, hvor det er utrolig vanskelig å "gjennomføre endringer innefra".

Det er ikke alle enig i. DNT er ikke en kommersiell organisasjon. Det er en medlemsforening som har utgifter og inntekter, og som ikke leverer noe noe økonomisk overskudd til sine "eiere". Slik ville jeg tro det var med de fleste foreningene her i landet.

Antagelig finnes det bedrifter som Norgesguidene og Breførarlaget som man med større rett kan kalle kommersielle bedrifter. Men i Julias innlegg virker det som om ordet kommersiell brukes som et skjellsord. Er det generelt uheldig at noen tjener penger i fjellheimen vår

[Erling]

Jeg vet det er sommermerking saken gjelder.

Men likevel: på skiløypa opp til Høgevardehytta på Norefjell har folk rotet seg bort og omkommet fordi det var vanskelig å følge merkingen. Her er det helårsmerking med om lag 10 cm tykke staurer oppover. På utsatte steder i fjellheimen må det vel være greit å merke ekstra godt ?

[morten]

Erling: Det er nettopp fordi foreningen ikke er komersiell at enkelte reagerer på det de oppfatter som økonomisk aktvitet i stor skala. Man kan godt droppe komersiell dersom det kun er dekkende når profitt til eiere er et mål.

Noen mener at DNT driver økonomisk virksomhet for å vokse seg stadig større. Andre mener at måten DNTs økonomiske virksomhet drives på, undergraver den idealistiske og frivillige profilen.

Personlig har jeg en viss forståelse for DNTs behov for å være store og sterke, men jeg synes fokuset til foreningen er alt for inkonsekvens i sin samfunnsrefsin, og sitt naturvernarbeid.

Når det gjelder temaet så var det sommermerking ja. Argumentene om at det aldri kan merkes godt nok i noe som skal være en naturpark kjøper jeg ikke. Samtdig som jeg har stor forståelse for at DELER av fjellnaturen også bør tilrettelegges for dem som har dårligere forutsetninger for å ferdes, men ikke hele veien. Kanskje DNT (er ikke så mye arbeid) kunne innføre klassifisering av merkingen på rutene sine. F.eks. Normalt merket (de fleste) Godt merket (noen få). Svært Godt Merket (veldig få), kanskje også en klasse for Mindre godt merket rute.

Hvis DNT skal kunne holdes ansvarlig for konsekvenser av dårlig merking så synes jeg samfunnets holdning til den enkeltes ansvar har gått for langt. Da begynner det å nærme seg litt amerikanske tilstander.

For øvrig tror jeg enkelte klyvepartier og skumle vassdragskrysninger i flaumen er større faremomenter om sommeren enn dårlig merking.

[Julia]

Erling: det er riktig at jeg påstår DNT har blitt kommersjel. Egenmerket Tarandus (i høyeste grad en komersjell virksomhet, det der) og diverse andre ting synes jeg ligner langt mer en "vanlig" storbedrift enn en organisasjon.

Hvis DNT ville vært en gjennomført idell organisasjon ville de - etter min mining - gjøre en del ting annerledes (redigert av meg selv. Jeg ser at jeg lot meg rive litt for langt).

Jeg har aldri påstått at DNT IKKE gjør bra ting, ikke står for naturvern etc. Men det var faktisk ikke poenget her.

Jeg er også enig i at en merket rute skal være bra merket (med varde og T på den). Men på Peders foto så heller forvirrende enn veivisende ut med piler hiten og diten i stedet for et "veiskilt" eller en varde (med en pil i den retningen stien går).

Sammen med Mortens oppdageler av rød tagging mot Store Hellstugutind kan man nesten tro at dette er en ny trend å uhemmet merke fjellet på. Og det må aldri bli slik!

Og hvis ikke det var DNT som står for dette, men en eller annen gærning, er det like stygt for det. Da høres det i tilfelle politianmeldt.

[Gjest Anonymous]

Jeg sa det var Turistforeningen. Bildet er tatt i en skråning ved Rauddalsbandet et par kilometer nord for Olavsbu. Skråningen er stappfull av røde T'er og piler. Indisier så klart, men meget sterke sådanne.

Peder

la også merke til mye rar merking over Rauddalsbandet da vi gikk der i august, bla. var krysset den merkede stien bekken hele 3 ganger uten noen åpenbar grunn. jeg tenkte kanskje at stien var merket dobbelt opp og siste gang før snøen hadde gått.

Tarjei

[Gjest Anonymous]

la også merke til mye rar merking over Rauddalsbandet da vi gikk der i august, bla. var krysset den merkede stien bekken hele 3 ganger uten noen åpenbar grunn. jeg tenkte kanskje at stien var merket dobbelt opp og siste gang før snøen hadde gått.

Tarjei

Det er et poeng!:

De siste to somre har det vært svært lite snø, kanskje kommer merker frem som har vært borte noen år?

Vi hadde jo svært lite snø også f.eks. i 1996.

[Ragnar]

Har skilt ut to diskusjoner frå dette temaet:

Ny tråd: "Merking av stier"

Ny tråd: "Om turistforeningane i Norge og Sverige"

Siste dagers diskusjon er flytta dit. Diskuter gjerne vidare originaltemaet i denne tråden.

Ragnar

adm

(Til Brage: Flytta innlegget ditt til "Om turistforeningane i Norge og Sverige")