Bare i Oslomarka folk ikke hilser?

[Gjest Anonymous]

Etter noen år i Norge (er svensk) undrer jeg nå om det er typiskt norskt å ikke hilse på folk i skogen? Då mener jeg ikke runt Songsvann - Kikut en søndag uten langt ut i Nordmarka der du kan vare alene en hel dag. Jeg er vant til å hilse på folk i skogen men når man hilser på folk i øde nordmarka møtes jeg vanligtvis av en fjern blikk. Eneste erfaringen jeg har av hygglige turfolk i Norge er fra fjellen runt Sulitjelma å der var folk ikke like blyge/ redde/ blaserte. (NB jeg ser godt norsk ut så det er ikke fremmedfrykt...)

Har noen samme erfaring? Er det et Oslomarka fenomen?

Kanske er det i Oslomarka lit som på t-banen i Oslo (Stockholm også) dvs at man ikke ska se på noen då man då virker som "kusinen från landet" dvs ikke riktigt som en "storby-menske". De Oslobor som er opptatt av att virke vare storbymennsker kan dra till feks New York å se på hvordan de tør å vare seg sjelve der.

Skärpning Oslobor!

[Dommern]

Jeg opplever nok att man hilser i Oslomarka også, men jo nærmere du kommer Sognsvann, og ihvertfall fra Ullevålseter og ned, så hilser man ikke. Men det er jo omtrent som å gå på Karl Johan noen dager...

Hilsingen står nok i proporsjon til "villhetsfølelsen" man får av stedet. Jo lenger "ut" du er, jo mere hilser man. Jo nærmere by/bebyggelse du kommer, jo færre hilsener.

Men om du hilser på meg, så skal jeg love å hilse tilbake. Och eftersom jag har bott i Sverige i många många år, så kan vi tillochmed ta det på svenska!

[Lyngve]

Det finnes steder i Fjellheimen også hvor man ikke gidder å hilse, f.eks på Besseggen. Og det er helt greit for min del.....

[paalv]

I "gamle dager" sa man at det er hilseplikt nord for Kikut. Det betyr at der det er lite folk, hilser man.

Jeg er på tur i marka 2-3 ganger i uken og hilser konsekvent (er sjelden der det er mye folk). De fleste hilser tilbake, kun de travleste syklistene har ikke tid ...

[Kim]

Det er forskjell på områder ja. Husker da vi var på Kebnekaise i Sverige. Der møtte vi omtrent halve Sveriges befolkning og alle hilste. Lå på ryggen i myra etter å ha vandret der i to dager, stemmen var fullstendig ødelagt.

[jej]

Prøv østmarka

[Gjest Anonymous]

Ja, Østmarka er en godt bevart "hemmelighet"!

Lite folk inne i marka, og hyggelige møter med dem du treffer ...

(Særlig sene vinterkvelder har du de mange lysløypene helt for deg selv.)

[Gjest Anonymous]

Det er forskjell på områder ja. Husker da vi var på Kebnekaise i Sverige. Der møtte vi omtrent halve Sveriges befolkning og alle hilste. Lå på ryggen i myra etter å ha vandret der i to dager, stemmen var fullstendig ødelagt.

Ok, då kanskje det er en forskjell da. Jeg gidder naturligtvis ikke heller å hilse på alle en søndag Sognsvann - Kikut men når du etter en halv dag i Marka møter noen så synes åtminstone jeg det er naturligt at hilse.

Jeg prøver også at hilse på mine nabor i Oslo uten vidare framgång. Jeg synes det er enkelt folkvett at hilse på sine nabor

(i Stockholm, som er mer än dubbelt så stor som Oslo, hilste mine nabor på meg, så den her storbyforklaringen håller ikke riktigt)

Låt oss da begynne/ fortsette hilse på varandre i Marka! (føruten då sør før Kikut under lørd/ søndag, jag har undvikit Jotunheimen under høgsesong men jeg har hørt at det er lemmeltog der under sommaren så der er det kanske ok at ikke hilse også...

[Gjest Anonymous]

Østmarka en hemmelighet??!?! Alt er jo relativt, men på en søndag med pent vær går man i kø innover til Mariholtet fra tre kanter (Ellingsrud, Østmarksetra og Rustadsaga). Det samme gjelder til Sandbakken og Vangen. Lenger innover i Østmarka er jeg enig at det er relativt lite folk, men det er jo ikek akkurat tjukt av folk nord i Nordmarka heller? Men hva betyr vel dette... marka er herrrrrrlig uansett

[paalv]

Det var meg som omtalte Østmarka som godt bevart hemmelighet, glemte å logge meg på.

Ja, inn til serveringsstedene er det tett i helgene, men ikke ellers! Jeg pleier alltid å være tidlig ute i Østmarka, og da går jeg gjerne i nypreparete spor fra Bysetermåsan eller Skullerud. Det er først når du kommer over eller innenfor vannene at du virkelig kommer inn i naturen.

Midt i uka er det heller ingen trengsel. Og lysløypene ligger virkelig folketomme på vinterkveldene, da er det mer trafikk i løypene mellom Sognsvann og Frognerseteren.

Både på sykkel og ski er det travlere i Nordmarka, du må litt lenger inn for å få fred. Men toppene innover der har du for deg selv ...

For meg som ikke har Østmarka som nærmark, blir turene dit ekstra spennende. Derfor tidlig start og langt inn, ofte utenfor sti og løype. Ingen steder møter jeg så mye storfugl som i Østmarka (men i Nordmarka er det mer elg)!

Fantastisk fin natur. Stor variasjon over små områder (vårettermiddager på ski!) ... Ikke si det til noen ...

[Gjest Anonymous]

Hemmeligheten er jo å komme seg unna veiene...

Til Mariholtet på de blåmerkede stiene over Haukåsen eller Slettåsen

Fra bysetermosan går det en fin blåmerket sti mot skjelbreia, nesten ikke brukt.

Og branntårnet på Kjerrringhøgda er jo en perle, men det har flere oppdaget etterhvert.

I det hele tatt, det er finest over åsene, ikke nedi dalene.

Det går som regel et tråkk over alle åsene, ikke uten grunn.

God tur, hils !