Einangsnut (Brokefjell) 927 moh – 21. november 2009

[500fjell]

I hjertet av Telemark ligger et fantastisk, passe høyt og lite kjent fjellmassiv kalt Brokefjell. Siden jeg er oppvokst med familie og hytte i Seljord har det vært et naturlig mål for meg å bestige flere av «kjempene» i dette området. Da snakker jeg om blant annet Skorve, Mælefjell, Lifjell, Brattefjell-Vindeggen og nå gjenstod Brokefjell. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg på trugetur hit i desember, og ligge i telt på toppen mens jeg nøt det unike desemberlyset legge seg over Telemarks heier og nuter. Men når yr.no melder om en solskinnsdag på en lørdag, og siden jeg ikke har vært på fjelltur på år og dag ble fristelsen for stor til å dra. Avgjørelsen ble tatt rundt kl. 15.00 fredag mens jeg tittet på værmeldingen i friminuttet på skolen. Da var det bare å sykle hjem, gjøre lekser, pakke sekken, hive med meg bikkja og råflå veiene vestover i nattemørket. Men pass på å ikke kjør for fort selv på den tiden! Mellom Kongsberg og Notodden lå «onkel» og lurte på en avkjørsel, heldigvis ble jeg ikke stoppet. Kjøpte boller i Bø før jeg fortsatte videre på sørsiden av Seljordsvatnet. Her holdt jeg på å kjøre over en grevling som tasset over veien, første gang jeg har sett en sånn skapning.

Neste morgen skulle jeg stå opp kl. 05.00, og så skulle jeg delvis sykle og vandre i mørket oppover mot Mannslagarnuten (1074). Planen var å stå på toppen ved soloppgang! Slik ble det ikke... Påfølgende natt ble ikke den beste oppladningen. Rundt 03.30 bråvåknet jeg av en forferdelig kvalme og mageknip, og det var bare å hive seg ut av bilen, ned i grøfta og møkke i nærmest en halvtime før det var over. Forresten var det stjerneklart ute, den klareste nattehimmelen jeg har sett på lenge. I Asker ødelegger Oslogrytas lys mye av opplevelsen. Neste gang ble jeg ikke vekket av klokka, men av soloppgangen!! Planen om soloppgangstur til Brokefjell gikk dermed i vasken, klokka var over 09.00, og jeg hadde forsovet meg fire timer. Dette var ørlite grann krise siden jeg til kvelden skulle på en ny tur med Bjørn-Even & co på Krokskogen, og ønsket å ikke komme for sent.

Men tur skulle det bli, okke som. Frigg og jeg syklet fra bilen som stod parkert på Fiskhøl (ca. 300 moh) og oppover den 6 km lange bomveien mot Mørkvasstaulen. Jeg hadde håpet at denne skulle være snøfri, men der tok jeg feil. Allerede etter et par kilometer møtte jeg den første snøen (gjennomslagsskare) og isen som gjorde syklingen til et helvete. Det ble mer trilling enn beregnet. I snøen observerte jeg noen merkelige dyrespor. Kanskje noen kan kommentere på hva slags dyr som har gått her (se bilder)? Jeg tror ikke det er elg, det lignet store bjørnespor! En kilometer før Mørvasstaulen la jeg fra meg sykkelen og vandret i vei. Undervegs tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre dersom det dukket opp en aggressiv bjørn. Kanskje jeg skulle løpe ut på tjernet til venstre for meg, og satse på at isen holdt meg og ikke bjørnen? Hmm... la det bli et hypotetisk spørsmål.

Så sluttet veien, og terrenget stod for dør. Jeg merket i bakkene oppover skogen mot Einangsnut at det var lenge siden sist fjelltur. Merkelig, for jeg har da trent mye styrke, rulleski, spenst og intervaller de siste ukene. Som jeg har påstått før, for å bli god til å gå fjelltur så må man gå mye fjelltur, punktum finale! Etter hvert som jeg forlot skoggrensa ble terrenget mer preget av sva, noe som kjennetegner flere av heiene i Telemark. Heldigvis lå snøen relativt fast på svaene slik at den kunne bli brukt til «trappetrinn». På rundt 700 moh fikk jeg telefondekning og ringte hjem for å si at jeg var i live, dårlig telefondekning er et «godt» tegn på villmark. Snøen ble bare dypere og dypere jo høyere opp jeg kom. Jeg rundet Einangsnut på vestsiden, og nå fikk jeg se hvor uendelig langt det var til toppen av Brokefjell, Mannslagarnuten (1074). Snøen var preget av skare som akkurat ikke klarte å bære meg, slik at jeg sank til knærne og skar meg for hvert steg. Dette var skikkelig pyton å gå i, og jeg tror ikke at truger ville hjulpet på betydelig. Tankene surret rundt i hodet; jeg hadde forsovet meg, jeg hadde overskridet tidsskjemaet, jeg kan risikere å mørkne ute, snøforholdene gjør turen til et helvete og terrenget er skikkelig kupert. Nei, det var ikke verd å nå høyeste punkt bare for toppens og mestringens skyld. Den får vente til en annen gang med annerledes turforhold!

Men jeg dro ikke hjem uten en topp i sekken, derfor stakk jeg opp på Einangsnut (927), tok fram vindsekken, dunjakka og maten og koste meg med bikkja. Her var det jo uansett en uforglemmelig utsikt mot Bandak, Gaustatoppen og Grenland+++. Absolutt verd turen selv om ikke målet ble nådd! Etter hvert måtte jeg forlate dette vakre stedet og rusle ned igjen mot sykkelen. Snøen gjorde returen lett ved «snøsurfing», ikke så galt at den ikke er godt for noe. Så var det bare å kjøre ned bakkene til bilen, og sette kursen mot Krokskogen (egen rapport kommer senere). Dette var en fantastisk tur! Høyden over havet har ingen ting å si for hvor sterk turopplevelse en sitter igjen med.

Turdata:

4 timer
18 km
980 høydemeter


Flere bilder finnes her: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/11/einangsnut-brokefjell-927-moh.html

[Håvard]

Hmm Sondre, nå tror jeg du gleder deg litt vèl mye til jul

[pb]

Hei,

Her er noen bilder og en kort beskrivelse fra oktober iår.

http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn/brokefjell.html

hilsen Petter

[500fjell]

Hei Petter! Flott rapport fra Brokefjell, morsomt å se at det er flere som er fascinert over dette området. Skal nok komme meg helt opp på Mannslagarnuten en gang jeg også, sannsynligvis ad din variant.

Hehe, Håvard, du tar nok ikke feil der. sorry, skulle være november ja!!

[Dag G - Evje]

Fin rapport fra et skjeldent område her på FF 500fjell.

Men du er snart ferdig med adventstida ser jeg.......

[oyvindbr]

Telemark er et nydelig fylke. Jeg kjenner jo Blefjell desidert best, men har også sett ørlite av Lifjell og vært ved Gygrestolen. Er masse utsikt og ganske trolske landskaper. Kjenner på savnet når jeg ser disse bildene.

Jeg klarer ikke å avgjøre hva slags spor det er, det hender jo at mildværet får spor til å ese ut samtidig som de blir mindre tydelige, og fantasien kan løpe løpsk. Men noe av det verste jeg vet er sofasjefer i forhold til bjørneproblematikk. Om man hevder at man ikke skal få høyere puls av å være i en lignende situasjon så får man oppsøke situasjonen og bevise at man ikke er nervøs. Bjørnen er jo normalt ikke farlig, men alle vet hva slags potensiale den har, og om høsten er den jo litt irritabel om den ikke finner seg et hi. Men løping utpå høstis er jeg ferdig med etter turen til Berdalseken, det er først nå "elektrisiteten" i foten har begynt å avta. Spørs om ikke bamse er flinkere til å fordele vekta på is også

Blir jo OT å henge seg opp i dette, men bjørnen er nok det dyret jeg er mest opptatt og fascinert av, og jeg får lett blod på tann av sjøl den minste historie. I sommer granska jeg massevis av spor uti myrer på Vikerfjell, og sjøl om det sikkert bare var elg som hadde synket dypt ned så levde bamsemystikken i høyeste grad.

[ozzi]

Flott rapport. Jeg hadde en lang sykkel- og løpetur over Mannslagarnuten og Einangsnuten for en del år siden. Jeg har også kranglet meg opp til de aller fleste vannene i området for å prøve fisket, med vekslende hell. Dessverre skjemmes mange av dalene i området av overdimensjonerte skogsveier som er stengt med bom ved hovedveiene. Heldigvis møter man sjelden på de sure bøndene som eier disse veiene, så både tjuvfiske og fjellturer er relativt trygt.

[springsteen]

Jeg har ingen tro på at veiene er overdimensjonerte. Ville jo være dumt av den sure bonden å bygge veien bredere enn nødvendig?

[Marcus]

Jeg har ingen tro på at veiene er overdimensjonerte. Ville jo være dumt av den sure bonden å bygge veien bredere enn nødvendig?

Ja, det faller på sin egen urimelighet. Hvem hører vel på folk som har sett skogsveiene med egne øyne, når du kan bidra med slik urokkelig logikk.

[ozzi]

Jeg har ingen tro på at veiene er overdimensjonerte. Ville jo være dumt av den sure bonden å bygge veien bredere enn nødvendig?

. Hadde det vært en faglig vurdering av veiene så ville jeg formulert meg på en annen måte. Noen av veiene, både her og andre steder, bærer mer preg av en sterkt subsidiert vei til hytta enn tømmerveier.

Til 500fjell, og alle andre: Det heter I Bø, ikke på Bø.