Stoff om Randers, Mohns og Slingsby

[Qme]

Hei! Skriv særemne om stadnamn i Molladalen og treng alt av stoff om dei tre kjende tindepionerane, helst det som omhandlar det dei har til felles med Sunnmørsalpane(Molladalen) Tips til bøker, nettstadar osv.????

[thule]

Koblingen mellom de tre nevnte herrer og Molladalen er svake – meg bekjent finnes ikke et eneste bevis for at de har satt sine ben i dalen eller på noen av toppene. Du har sikkert lagt merke til at verken Randers topp, Mohns topp eller Slingsbys topp er registrert som offisielle stedsnavn i Stedsnavnsregisteret. De to førstnevnte har ikke navn hvis en ser bort fra fellesnavnet Molladalstindane, mens sistnevnte som kjent heter Ytstenestinden. Førstegangsbestigning av alle de tre toppene var ved CW Patchell.

Av generelt stoff om Randers, Mohn og Slingsby kan nevnes:

Mohn skrev mye i DNTs årbøker, om Sunnmøre er det to omfattende og fargerike artikler i 1876-utgaven og 1882-utgaven, men uten stoff fra Molladalen så langt jeg kan huske. En ganske god biografisk artikkel finnes på Store Norske: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Emanuel_Mohn/utdypning

Det står en artikkel om Randers i DNT 2003. Randersboka i originalutgave er tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/utlevering/nb/4d89041f8237d7f7909807c7b604ecbe

Jan Schwarzotts bok om Slingsby (Norge den nordlige arena) inneholder flere skildringer fra turer til Sunnmøre, men ingen til Molladalen. En artikkel om Slingsby og Sunnmøre står også i DNT 2003.

Lykke til!

[essem]

Jeg mener å ha hørt/lest en gang at det skal ha vært kvinnenavn på noen av toppene i Molladalstindane. Her er ei oppfordring til å undersøke dette nærmere. Husker ikke hvor jeg har det fra, har aldri funnet det ut i ettertid heller.

[Qme]

Takker for gode svar!

Ja, har funne ut at dei tre toppane har fått namnet etter dei tre tindepionerane med det grunnlaget at dei var "første av sitt slag" på Sunnmøre og hadde første bestigningar på fleire av toppane i området, om ikkje akkurat Molladalen. Det var då, med grunnlag av dette, grunn til å ære dei ved å setje namnet deira på tre toppar. Slingsby var til dømes aldri på Slingsbys Topp(Ytstenestinden). Likevel har eg tenkt å trekke inn litt om dei, for å skrive litt om den første generasjons tindebestigarar. Randers til dømes, hadde andre namn på Molladalstindane enn det vi er vande med å høyre i dag. Kva heitte toppane for lenge,lenge sidan?? Jønshornet heiter jo t.d Ramoen på Vartdal, eit namn det blir interessant å finne opphavet til.

Skal ta kontakt med eit par lokalhistorikarar, dei kan sikkert bidra med litt informasjon

Visste ikkje at "Søndmøre" fantast på nettet, kult!

[essem]

Ramoen og Jønshornet er begge likeverdige navn, Ramoen er fra Barstadvik-Vartdalssiden mens Jønshornet er navnet fra Hjørundfjordstrandsida. Navneopphavet Ramoen vet jeg ikke, vil anta at det har noe med at fjellet har blitt brukt som merke blant fiskere iom det er synlig godt til havs. Du kan jo alltids høre med Vartdal fiskeriselskap om de vet noe. De har jo tatt navnet til en av sine båter

[Qme]

Interressant lesning i "Søndmøre". Finn ikkje i hverken registeret eller nokon stad i boka namnet Molladal eller Molladalstinder, kun Jønshornet og ikkje noko om dei andre toppane, MEN: "Kartets benævnelse "De tre søstre" paa tinderne mellom Jønshorne og Lille Standal kjendes ikke af befolkningen, og er neppe annet end et fantasinavn." Hmm... meget interssant. Veit eg har lest om at Randers hadde namn på desse "tre søstrene" då han besteig dei slik som essem nemnte. Skal kome med eit lengre svar seinare og få sjekka dette ut

[thule]

Interressant lesning i "Søndmøre". Finn ikkje i hverken registeret eller nokon stad i boka namnet Molladal eller Molladalstinder, kun Jønshornet og ikkje noko om dei andre toppane, MEN: "Kartets benævnelse "De tre søstre" paa tinderne mellom Jønshorne og Lille Standal kjendes ikke af befolkningen, og er neppe annet end et fantasinavn." Hmm... meget interssant. Veit eg har lest om at Randers hadde namn på desse "tre søstrene" då han besteig dei slik som essem nemnte. Skal kome med eit lengre svar seinare og få sjekka dette ut

Det var Patchell, ikke Randers som hadde førstebestigningen av Randers, Mohns og Slingsbys (Aslaug, Hjørdis og Solveig). Disse skulle etter sigende være oppkalt etter døtrene til Ingebrikt Kolås – førstebestigningene startet fra Kolås merkelig nok. Det står litt om dette i Climbers Book på Union, og også klatreguiden for Molladalen tror jeg. Rock climbs in Sunnmøre gir bestigningsdatoene 5.9.1904 for de to første og 15.08.1908 for Slingsbys.

Som du nevner anså Randers navnet på amtskartet fra 1884 som fantasi fra karttegnerens side (det samme gjaldt også Søndenvindsnipa). Ragnar Standal forteller i sine bøker om Ytre Standal at lokalt er det de tre toppene på den nordligste utløperen fra Storekopptindene som har gått under betegnelsen ”De tre søstre”. Ut fra bildet under kan du se hvorfor. Han forteller også at Randers, Mohns og Slingsbys gikk under betegnelsen Likkjedalstindane lokalt på Ytre Standal. Dette siste virker litt rart på meg ettersom det strengt tatt bare er Slingsbys som ligger inn mot Likkjedalen.

[Qme]

Så det kan ikkje vere, Randers, Mohns å Slingsbys han meiner som "De tre søstre". Desse blir jo i mellom Lisje Standal og Jønshornet sett nord-sør på kartet

[thule]

Patchell hadde førstegangsbestigningen av Randers, Mohns og Slingsbys og brukte navnet ”De tre søstre” om disse slik vi vel er mest vant til. Standal mener dette er feil navnebruk, og at det er er utløperen fra Romedalstinden/Storkopptindene som vises på bildet som opprinnelig hadde navnet ”De tre søstre”. Dette viser han på en skisse i en av sine to bøker om Ytre Standal. Når Randers skriver "De tre søstre" henviser han til det vi idag kaller Randers, Mohns og Slingsbys topper.

[essem]

Det var Patchell, ikke Randers som hadde førstebestigningen av Randers, Mohns og Slingsbys (Aslaug, Hjørdis og Solveig). Disse skulle etter sigende være oppkalt etter døtrene til Ingebrikt Kolås – førstebestigningene startet fra Kolås merkelig nok. Det står litt om dette i Climbers Book på Union, og også klatreguiden for Molladalen tror jeg. Rock climbs in Sunnmøre gir bestigningsdatoene 5.9.1904 for de to første og 15.08.1908 for Slingsbys.

Nå har jeg ikke lest Climbers Book, men starter en på Kolås er Romedalen-Fossane-Risaskaret ei naturlig rute å gå mot disse toppene. Spesielt hvis disse tre søstrene er i Storekopptindane, men det er heller ikke noe problem å gå til Molladalen denne veien.

Som du nevner anså Randers navnet på amtskartet fra 1884 som fantasi fra karttegnerens side (det samme gjaldt også Søndenvindsnipa). Ragnar Standal forteller i sine bøker om Ytre Standal at lokalt er det de tre toppene på den nordligste utløperen fra Storekopptindene som har gått under betegnelsen ”De tre søstre”. Ut fra bildet under kan du se hvorfor. Han forteller også at Randers, Mohns og Slingsbys gikk under betegnelsen Likkjedalstindane lokalt på Ytre Standal. Dette siste virker litt rart på meg ettersom det strengt tatt bare er Slingsbys som ligger inn mot Likkjedalen.

Interessant med de tre søstre, her er nok kilden min Lissjedalstindane har jeg sett på ei håndtegnet skisse, i alle fall 1120-toppen vest for Slingsbys inngår i disse tindene. Kanskje også Slingsbys. At tinder bakom skal inngå anser jeg for veldig usannsynlig, da måtte burde de i alle fall vært synlige nede fra Lisjestandaldalen. Her ser en bare rett opp i 1120-taggene + Slingsbys. Slingsbyhatten kalles forresten bare for Såta (som høysåte) lokalt.

Spørsmålet er da, hva het døtrene til Ingebrikt Kolås Og ikke minst hvem er hva/hvor...

[thule]

Essem:

Det står et stykke om dette i klatreføreren for Molladalen av Jon Hagen/Helge Standal. Først et oversatt sitat fra Climbers Book opprinnelig skrevet av Patchell:

”Dei tre søstre. Desse fjella ligg sør for Jønshorn, som den høgste er knytt til med ein fin fjellrygg. Dei er et vakkert innslag i Hjørundfjordbildet, særleg fra Hundeidvik og Trandal………Den nordlegaste og høgste vart kalla Aslaug, toppen i midten Hjørdis og den sørlegaste Solveig etter dei tre døtrene til Ingebrikt Kolås, av dei fyrste oppdagarane av gruppa.”

Det er altså ikke utløperen på Storkopptindane det er snakk om. Deretter skriver forfatterne:

”På grunn av vanskar med å skaffe husrom på Lissje-Standal valde Patchell å starte fra Kolås da han i 1904 skulle bestige Hjørdis (Mohns) og Aslaug (Randers)………….I 1908 var Patchell tilbake på Kolås. Også på sin førstebestigning av det fjellet han kalla Solveig (Slingsbys), starta Patchell herifrå…………Både Kristofer Randers, Helge Hagen og Per Prag har nytta omgrepet ”Dei tre søstre” om desse fjella i sine fjellbeskrivelsar. Men namna Solveig, Hjørdis og Aslaug har aldri fått gjennomslag hverken hos bygdefolk eller fjellklatrarar.”

Jeg har tidligere forsøkt å finne ut hvem som satte navnene Randers, Mohns og Slingsbys på disse toppene, uten å lykkes med det utover en forklaring om at det er "fjellfolk som ønsket å hedre pionerene" som det står et sted. Ikke enkelt dette, og noen fasit finnes kanskje heller ikke.

[essem]

Takk for den Thule

[Qme]

Breaking news! Thule, du kom meg i forvegen Side 12. i "Molladalen" av Jon Hagen og Helge J. Standal står det som du skriv, i "Climbers book" : "De Tre Søstre, Desse fjella ligg sør for Jønshorn, som den høgste er knytt til med ein fin fjellrygg. Dei er eit vakkert innslag i Hjørundfjordbiletet, særleg frå Hundeivik og Trandal. Dei er også godt synlege som tre elegante fjelltindar frå Lille- Standal-dalen, ovanfor dei øvste setrane. Den nordlegaste og høgste vart kalla Aslaug, toppen i midten Hjørdis, og den sørlegaste Solveig etter dei tre døtrene til Ingebrikt Kolås, av dei fyrste oppdagarane av gruppa. Det er forunderleg at so berrsynte og vakre fjell skulle ha vore uklatra so lenge"

Hagen og Standal har oppsummert: " På grunn av vanskar med å skaffe husrom på Lissje-Standal, valde Patchell å starte frå Kolås då han i 1904 skulle bestige" Hjørdis" (Mohns Topp) og "Aslaug"(Randers Topp). Saman med E.V.Slater hadde han ein solid tur gjennom Romedalen, over Romedalsskaret, forbi Lissje-Standalsetra, og opp Heimste Lissjedalen.... ....Også på si førstebestigning av det fjellet han kalla Solveig(Slingsbys Topp), starta Patchell herifrå(Kolås).....Både Kristoffer Randers, Helge Hagen og Per Prag har nytta omgrepet "Dei Tre Søstre" om desse fjella i sine fjellbeskrivelsar. Men namna Solveig, Hjørdis og Aslaug har aldri fått gjennomslag hverken hos bygdefolket eller hos fjellklatrarar"

Så, kan eg skrive i særemne mitt, med dette grunnlag, at Dei tre søstre er Randers, Mohns og Slingsbys, same kva Ragnar Standal meinar Bør vel nemne, "usemja" som har vore kring denne "debatten" då.

OG! Har skaffa sjølve Randersboka 2nen utgave også: " Den øverste spiss på ryggen til venstre (nordøst) er Jønshornets høyeste topp, - resten av halvsirkelen dannes av det fantastiske fjellparti på nordsiden av Jønshorn og det mektige horns fortsettelse sydover mot Litle Standal, Randers, Mohns og Slingsbys toppen ("De tre søstre")"

For meg verkar det ikkje ut som Randers har skreve dette sjølv, sidan han omtalar toppar som har fått hans navn i ettertid? Spørsmålet er kvifor er denne utgåva revidert? Er det for å forenkle bodskapen og skildringane til Randers?

[Qme]

For å legge til eit spørsmål, les vidare at: " Førstebestigningen ble foretatt i 1904 av C.W.Patchell og E.V.Slater. Jfr."Fremmedboken" på Kolås" Meget interessant, denne boka hadde vore spennande å funne... Vidare så står det i denne utgåva om førstebestigningare av Holtanna av brørne Hagen i 1932(Randersboka frå 1962) For meg verkar det vanskeleg å vite kva som Ålesund-Sunnmøre-Turistforening har kome med og kva som Randers faktisk har skreve i orginalutgåva. Er det nokon som har noko tips til korleis dette kan utgreiast om kva som er kva Isåfall, kvar får ÅST kjeldene sine ifrå og er desse truverdige?

[thule]

Så, kan eg skrive i særemne mitt, med dette grunnlag, at Dei tre søstre er Randers, Mohns og Slingsbys, same kva Ragnar Standal meinar Bør vel nemne, "usemja" som har vore kring denne "debatten" då.

Ja, men det er nok viktig å få fram at ingen av disse navnene har status som offisielle stedsnavn etter loven.

Om lovverket, se http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Stedsnavn/

Amtskartet fra 1882 som Randers refererer til i originalutgaven ligger på Norgesglasset, se http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html

Gå til historiske kart nede til venstre, og bladet som heter Møre og Romsdal sydvest. Etter litt venting kan du zoome inn og finne påskriften ”De tre søstre”.

Randersboka foreligger i 5 utgaver (1890, 1898, 1930, 1962, 1989). Randers døde i 1917 og førte de to første utgavene i pennen selv. Hvem som har bidratt i seinere utgaver står i forordene. Førstegangsbestigningen av Holtanna som du nevner er korrekt gjengitt. Dette refereres både i Prags klatrefører fra 1953 og Hagens fra 1936.

Sistnevnte avbilder ”De tre søstre” som Randers, Mohns og Holtanna, mens Slingsbys i teksten benevnes som den fjerde søster. Nok et eksempel på den usikkerheten som rår.

[essem]

Jeg tror i tilfelle at Holtanna må være ei lita søster, eller kanskje ei stesøster..