Herlig tur under 2000 moh, Seljebottinden 1534 moh (Valldal)

[Kim]

Tvilsom som dagstur fra Melhus og teltet er vi litt lei, så vi skeier ut med å leie en 105 m2 hytte nede ved sjøen like ved Valldal. Lørdag morgen feier vi opplagte av gårde opp til Seljebotn med den rally-ombygde golfen til Trine. Bakkene går unna og så er vi der, midt på gårdsplassen til selveste Seljebotn-bonden. Vi ser ingen levende individere og tar oss friheten med å parkere bilen på en fin liten parkeringsplass litt utenfor gården.
Ved grinda i jordekanten er vi heldige. Selveste bonden med ekte vestlandshustru står der med alle kuene sine. Jeg hilser høflig og gir han svar på sitt spørsmål om hvor turen går. Han rister litt på hodet med tanke på vindkulene som farer gjennom bjørkeskogen hans. "På toppene er det mye verre!". Vi forstår godt hans engstlighet, men beroliger han med at vi har vært på tur før osv. Uten å måtte betale (Sunnmøring) får vi med gode tips om rutevalg før vi sier farvel og trasker bortover kustien.

Etter ca en km tar den fine kustien slutt og myrene tar over. Vi krysser et par fine vestlandsbekker og beveger oss opp gjennom fin og åpen vestlandsk bjørkeskog. Vi møter på et noe eldre fjellpar som også er på tur denne fine lørdagen. Hyggelig å prate, men vi må prøve å gå litt også. På andre siden av bekken fra Uriskarbottsvatnet (753 moh) kommer vi inn på en fin og opptråkka sti. Den fører oss opp til snaufjellet. Vinden røsker og river i oss, men den må nok bare holde på - fullstendig nytteløst. Vi lar oss ikke skremme og beveger oss oppover lia i behagelig tempo. Vi gleder oss av synet av minst 30 ryper i flokk rundt 50 meter fra oss. På rundt 1150 moh bestemmer vi oss for å ikke prøve oss på nordvestryggen. Den ser morsom ut, men vindkulene er litt for kraftige til klyveturer. Den videre ruta går derfor skrått sørover og opp den brede og lettgåtte sørvestryggen til topps. Svaene på sørsiden av toppen er enorme. I dag blåser det skikkelig og naturkreftene imponerer. Et fantastisk sted å lære og fly, men da blir det nok det siste man gjør. Trig.punktet er målt til 1531 moh. Høyeste er rundt tre meter høyere. Toppen er flat, utsikten er vid, men tåka og skyene gjemmer mye. Vi koser oss godt likevel og er fornøyde med å være nettopp her, midt imellom utallige flotte vestlandsfjell.

Returen går ned i Uriskarbotn via steinrøyser og glatte skråninger. En enslig rype spretter opp mellom steinblokkene nede i dalen. Blåbærlyngen har startet å kle seg i høstdrakt og gir oss den gode høstfølelsen. Ned i Seljebotn følger vi omtrent samme rute som opp. Det er varmt, shortsen holder i massevis gjennom septemberskogen. Bonden står ikke lenger ved grinda, ei heller vestlandshustrua. De hadde vel viktigere ting å ta seg til enn å leke kommunearbeidere. Etter ca seks timer er den flotte toppturen på det ruvende fjellet over.

Se ellers bilder og kart på Bergtatt.