Boikotting av "breA"-navn

[paalv]

Dette er rett og slett ikke tilfelle. Svært mange mennesker sier "Galdhøpiggen" og " Store Skagastølstind".

Javisst, de fleste bruker nok disse navnene. Jeg prøver bare å påpeke at det finnes tradisjon, historie og lokal navnbruk som åpenbart er ukjent for noen av debattantene her.

At du konsekvent omtaler alle som ikke mener nøyaktig det samme som deg som "byfolk" er først og fremst temmelig arrogant. Jeg synes både du og Tom bør være litt flinkere til å holde dere til saken istedetfor å utstyre folk med merkelapper.

Beklager det arrogante inntrykket, jeg blir nok litt revet med av den usakelige tonen i en del innlegg. Min mening er tvert i mot å skape forståelse for at majoritetens syn (byfolket) ikke er det eneste syn. Jeg er selv født og oppvokst i Oslo.

[Gjest Anonymous]

Ja, er for eksempel svææært få valdriser i fjellet. Langt fler fra Lom, men dog, Snøholstind blir for galt. Går det ikke an å legge litt subjektivitet til grunn da, paalv?

Selv om det kanskje ikke er "riktig", så burde jo Oslo hett Christiania

Neida, spøk til side, jeg synes navn og navnedebatter/spørsmål er veldig interessante. Men det er klart, at det hele tiden dukker opp nye navn på kart og i bøker synes jeg bare bidrar til å fremmedgjøre fjellet. Alt blir så trist og leit når ikke go'toppene har de samme navnene som før

[paalv]

...

Selv om det kanskje ikke er "riktig", så burde jo Oslo hett Christiania

Da må jeg jo spørre, vet du hvor navnet Oslo kommer fra? Hvor gammelt det er? Hvilken parentes i historien Christiania er?

(Beklager at jeg hiver meg på avsporingen, men jeg kan ikke dy meg.)

[Gjest Anonymous]

Det VAR en spøk, paalv:)

[paalv]

Ja, er for eksempel svææært få valdriser i fjellet. Langt fler fra Lom, men dog, Snøholstind blir for galt. Går det ikke an å legge litt subjektivitet til grunn da, paalv?

... Men det er klart, at det hele tiden dukker opp nye navn på kart og i bøker synes jeg bare bidrar til å fremmedgjøre fjellet. Alt blir så trist og leit når ikke go'toppene har de samme navnene som før

Vi er i hvert fall enig om at fjellet er fint, noe vi bryr oss om og vil verne. Det er det viktigste.

Men det er nettopp subjektiviteten i navnsetting som blir helt håpløs. Felles navnbruk på samme sted er da ganske praktisk. Da må man bli enig, ha visse prinsipper. Og det fikk vi altså i 1990.

Og hvorfor man skal bruke Lomsdialekten på et fjell i Vang, forstår jeg ikke at du kan mene. Jeg synes også at Sjogholstinden er et vakkert navn, og at Snehultinden er en morsom del av navnhistorien. Har ikke noe problem med Snøholstinden heller. Vet du forresten at det også har vært kalt Grashorungen?

[paalv]

Det VAR en spøk, paalv:)

Sorry, var litt triggerhappy, så ikke siste avsnitt ...

[Gjest Anonymous]

Jeg har stor respekt for dine navnekunnskaper, paalv, og jeg "taper" sikkert en diskusjon som denne

At Sjoghols også kalles Grashorungen var helt nytt for meg. Kan du flere slike alternative navn paalv, særlig på topper/steder sør i Jotun?

Sjogholstind ligger jo delvis i Lom-kommune da, er jo bare toppunktet som er skarve 50 meter innenfor Vang. De kommunegrensene er jo også ganske "konstruerte" og nazi.

Retorisk spørsmål: Mener du at Falketind bør byttes ut med Koldedalstind, som den egentlig heter?

[paalv]

Jeg har stor respekt for dine navnekunnskaper, paalv, og jeg "taper" sikkert en diskusjon som denne

At Sjoghols også kalles Grashorungen var helt nytt for meg. Kan du flere slike alternative navn paalv, særlig på topper/steder sør i Jotun?

Sjogholstind ligger jo delvis i Lom-kommune da, er jo bare toppunktet som er skarve 50 meter innenfor Vang. De kommunegrensene er jo også ganske "konstruerte" og nazi.

Retorisk spørsmål: Mener du at Falketind bør byttes ut med Koldedalstind, som den egentlig heter?

Falketind er et interessant navn, det er jo et av de få fjell som er døpt av turister (som også Slingsbytinden, Centraltind, Storebjørn og Rondslottet) i "nyere" tid. Vinje foreslo Falkenebbet, hvem som "bestemte" Falketind vet jeg ikke. Jeg ville ikke bli bestyrtet om navnet ble endret til Koldedalstinden, men personlig foretrekker jeg Falketind, og så fall fall burde det vært sidestilt. Sidestillinger er jo et alternativ i særlige tilfeller, f.eks. ved samiske navn.

Merk for øvrig at de få navn som har ubestemt form (Falketind, Storebjørn) er gjerne er nydøpte fjell. Tradisjonelt er altså fjellnavn i bestemt form. En annen sak er at på noen dialekter, f.eks. i Lom, uttales ikke alltid den besteme form. Man skriver Glittertinden, men uttaller Glittertind'. Mulig at det er forklaringen på -brean, hvor uttalen av de to siste bokstaver er svak/utydelig. Noen som vet?

[Gjest Anonymous]

Kartene burde absolutt vært uten navn, så kunne utviklingen gått uhemmet

[Tom]

paalv skrev:

På samme måte som man i byen sier Galdhøpiggen, men i fjellet heter den jo Piggen.

Så det er bare innenfor kommuner med bystatus at man sier Galdhøpiggen altså...

[Tom]

Dette er jo elementært: Sjog er snø i Lom, men toppen ligger i Vang kommune og der heter det snø.

***

Tom, du har virkerlig ikke begrepet mye om navnsetting, og da kan man jo forstå dine frustrasjoner. De må du nok leve med ...

Så du mener Lom har "kuppet" dette navnet? Hva om lokalbefolkningen ikke hadde noe navn på fjellet, og det ble navngitt av en fra Lom? Greit nok det vel? Jeg tror også befolkningen i Vang var vant til å bruke Sjogholstind, så hvorfor forandre dette? Hvorfor forandre godt innarbeidede navn i det hele tatt? Det er bare svada, og har lite med om jeg begriper noe om navnsetting å gjøre.

På en del navn vet man ikke sikkert opprinnelsen engang, og da blir det patetisk at en gjeng byråkrater skal sitte å spekulere i hva de tror lokalbefolkningen sa for 150-200 år siden. Dette er bullshit!

For øvrig er jeg den eneste på forum som har startet en tråd om navnetolkninger, der jeg la inn en haug av opprinnelser fra Jotunheimen. Frekkheter godtas dermed ikke.

[Tom]

Kan du flere slike alternative navn paalv, særlig på topper/steder sør i Jotun?

Storgjuvtind - Henrik Wergelands tind

[paalv]

Jeg har stor respekt for dine navnekunnskaper, paalv, og jeg "taper" sikkert en diskusjon som denne

At Sjoghols også kalles Grashorungen var helt nytt for meg. Kan du flere slike alternative navn paalv, særlig på topper/steder sør i Jotun?

...

Alternative/andre navn på topper finner du på mine oversikter over bestigningshistorien:

http://www.fjellsport.net/BestHist1800.html

http://www.fjellsport.net/BestHist1900.html

Disse oversiktene finner du også under menyen på http://www.2000m.info

[morten]

Storen og Piggen. Ærlig talt, for meg virker det mer som slæng, enn som ordentlige navn. Jeg har ikke hatt gleden av å konversere meget med Sulheim familien, ei heller så mange andre fra Lom kommune, men spør 10.000 Galdhøpiggen bestigere hva toppen de var på heter. Hva står det på kartene? Hva står det i litteraturen. Jeg synes, som mange andre her, at det blir bakstreversk å skulle tvinge om innarbeidede navn. Det betyr ikke at navnehistorie ikke er interessant, men det forandrer ikke at mange historiske navn er endret, litt eller radikalt.

Laurvig - Larvik

Nidaros - Trondheim

Scheen - Skien

Porsgrund - Porsgrunn

Det er da ikke bare Lom folk som har ferdes i fjellet. Det har da Sogninger og jegere fra Valdres óg. At kommunegrenser til syvende skal bli avgjørende for hva toppen skal hete virker også litt kunstig.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er det såpass få topper vi kjenner førstebestigere og -datoen til?

[paalv]

Storen og Piggen. Ærlig talt, for meg virker det mer som slæng, enn som ordentlige navn.

...

Storen står faktisk på flere kart, Piggen har jeg ikke sett på kartene enda. Men Vesle Galdhøpiggen heter nå offisielt Veslpiggen. Hva er et ordentlig navn? En beskrivelse, eller noe som brukes av de som har et nært forhold til stedet?

....

Det er da ikke bare Lom folk som har ferdes i fjellet. Det har da Sogninger og jegere fra Valdres óg. At kommunegrenser til syvende skal bli avgjørende for hva toppen skal hete virker også litt kunstig.

Jaså, men hva skal da kriteriet være? Hvem skal bestemme? Folkeavstemning?

Skal andre enn bergensere kunne bestemme at Viken i Bergen, den skal hete Vika som i Oslo og andre steder?

[paalv]

Hvorfor er det såpass få topper vi kjenner førstebestigere og -datoen til?

Mangel på literatur og kilder. Jeg kaller det konsekvent for "første kjente bestigning", i mange tilfeller har nok ukjente jegere o.a. vært på topper som andre har fått æren av å førstebestige.

Kildene er som du ser ofte DNTs årbøker (som jo startet i 1868) og ellers vitenskapelige tidsskrifter på 1800-tallet. Klikk på på lenken til Theodor Kristian Broch ( http://www.fjellsport.net/Broch.html ) så vil du finne en historie som ikke ble publisert før i 2001, og som inkluderer første kjente bestigninger.

[morten]

Paalv: Et veldig innarbeidet navn, som det ikke finnes noen sterkere argumenter mot enn det du har nevnt her, synes jeg er et godt navn. Personlig synes jeg Galdhøpiggen er et godt navn. Et navn som står i alle skolebøker.

Det litt forskjell på hva man skal kalle parken i Lom sentrum og hva man skal kalle et fjell i kommunens ytterkant som ligger nærmere bosetninger i andre kommuner, ergo synes jeg Viken i Bergen blir et tullete eksempel. Jeg tenkte i dette konkrete tilfelle mer på hva Årdøler, Lustringer, Vangsgjeldinger og Øystre Slidringer har kalt disse fjellene. Spesielt i slike tilfeller hvor det er 3-4 dialektiske retninger som alle har hatt navn på samme fjell synes jeg en kommunegrense, som uansett ligger langt unna sentra i de forskjellige kommunene, blir kunstig. I slike tilfeller mener jeg det er vel så naturlig å se på styrken til et navn, les hvor godt innarbeidet det er, vel så mye som en kommunegrense.

Nå er jeg mer i kategorien byefolk enn bygdefolket, men vi som bor i Øystre Slidre glaner i mange tilfeller bort på Besshøe fra stueglaset. Du ser stort sett ikke Besshøi fra Lom.

Hadde hele fjellregionen hatt det samme navnet på fjellet hadde jeg syntes det var enklere å være enig med deg.

Du representerer en tilnærming. Hvis disse dialektnavnene ble brukt i hele fjellregionen, og hadde en større aksept blant dagens brukere av fjellet, så ville det stilt seg annerledes. Du referer også ofte til 1800 tallets brukere av fjellet. De er jo også relativt ferske brukere av fjellet i historisk sammenheng. Folk har sikkert hatt navn på steinhaugene lenge før det.

I dag er byfolk en sterk gruppe brukere av fjellet, som det blir litt feil å feie helt av banen. Den gjennomsnittlige innbygger i Lom vet jo uansett ikke hvordan Leirhøe, eller var det Leirhøi / hø / høa / høen / høgden, ser ut.

[Tom]

Morten,

nei, vi må holde oss til kommunegrenser, for de har Staten satt!

[paalv]

Morten,

det jeg prøver å få frem er prinsippet for fastsetting av navn. Derfor eksempelet Viken / Vika fra et annet sted en fjellet.

Jeg prøver i denne spalten å fortelle hvorfor navn blir satt som de gjør. Ikke nødvendigvis hva jeg selv føler for navnet. Da blir det synsing.

Navn engasjerer sterkt, og det er morsomt. Navn ER historie. Men vi må ha et enhetlig system for fastsetting, og hva er da mer rimelig enn at det lokale teller mest?

Ja vel, Sjogholstinden er et stilig navn som mange liker. Men er det derfor riktig at en topp i Vang skal ha navn på Lomdialekt. Savner du Gjendin, Vangnavnet på sjøen i Vågå? Og synes du det ville være RIKTIGERE å kalle fjellet for Austre Torfinnstinden eller Østre Torfinnstinden? (Morten og fjellet hører begge til i Vang, det det heter Øystre).

[morten]

Ja vel, Sjogholstinden er et stilig navn som mange liker. Men er det derfor riktig at en topp i Vang skal ha navn på Lomdialekt. Savner du Gjendin, Vangnavnet på sjøen i Vågå? Og synes du det ville være RIKTIGERE å kalle fjellet for Austre Torfinnstinden eller Østre Torfinnstinden? (Morten og fjellet hører begge til i Vang, det det heter Øystre).

Jeg savner ikke Gjendin, fordi det alltid har hett Gjende for meg. Uavhengig av om sjøen ligger i Vågå eller hvor. Jeg bare ønsker å påpeke at det er mange som mener at et navns innarbeidethet er et agrument som burde tell, ikke bare rigide prinsipper. Når det gjelder Austre / østre så er jeg av den formening om at himmelretningen er bare en språklig tilleggsledd som uttales i den dialekten vedkommende snakker. Jeg vil derfor aldri gå med på å skrive Austre, Nørdre etc. jeg skriver Nordre, Søre, Østre og Vestre - det er det som kommer etter Nordre, Søre, Østre og Vestre som ikke er så lett. I mine øyne er det Torfinnstinden som er navnet og himmelretningen er mindre avhengig av å ha et fast navn.

Østre Riingstinden

Østre Rauddalstinden

Østre Torfinnstinden

Nordre Skagastølstinden

Jeg prøver ikke i å motsi deg hvilke prinsipper som er lagt til grunn for de siste kartene. Det er ikke prinsippene vi diskuterer, men hva vi, som også er brukere av fjellet mener. Jeg regner med at disse prinsippene som ligger til grunn for navnsettin på de nyeste kartene er såpass greie at det ikke er noe å diskutere.

Det forhindrer likevel ikke at det må være lov til å diskutere hvorvidt disse prinsippene er / var de beste, og hvofor kunne de ikke kommet med disse prinsippene litt tidligere - etter at hundrevis av bøker, kart, guider, fortellinger og artikler har formet oss alle.

Hva hvis disse prinsippene bare fører til full forvirring og et enda større navnevrimmel??

[paalv]

Jeg savner ikke Gjendin, fordi det alltid har hett Gjende for meg. Uavhengig av om sjøen ligger i Vågå eller hvor. Jeg bare ønsker å påpeke at det er mange som mener at et navns innarbeidethet er et agrument som burde tell, ikke bare rigide prinsipper.

Vel, vannet har vært kalt Gjendin av folk i Valdres, naturlig nok. Men HVA er et navns innarbeidethet? Selvfølgelig også lokal navnbruk. Dette koker ned til synsing, hva den enkelte føler. Ikke at det ikke er interressant, men det det holder ikke med synsing når man skal samle det norske folk! Og det er jo faktisk det det går om.

Når det gjelder Austre / østre så er jeg av den formening om at himmelretningen er bare en språklig tilleggsledd som uttales i den dialekten vedkommende snakker. Jeg vil derfor aldri gå med på å skrive Austre, Nørdre etc. jeg skriver Nordre, Søre, Østre og Vestre - det er det som kommer etter Nordre, Søre, Østre og Vestre som ikke er så lett. I mine øyne er det Torfinnstinden som er navnet og himmelretningen er mindre avhengig av å ha et fast navn.

Himmelretningen må være en del av navnet! Slik håndteres det for øvrig også forvaltningsmessig. Jeg trekker igjen paralleller til Øystre og Vestre Slidre. På samme måte som Fremre og Heimre navnene, Nordigarden og Sørigarden, Nordberg og Søndre Berg, Frognerseter og Øvreseter. Beliggenhet er en vesentlig del av navnet.

Det er ikke prinsippene vi diskuterer, men hva vi, som også er brukere av fjellet mener. Jeg regner med at disse prinsippene som ligger til grunn for navnsettin på de nyeste kartene er såpass greie at det ikke er noe å diskutere.

Det forhindrer likevel ikke at det må være lov til å diskutere hvorvidt disse prinsippene er / var de beste, og hvofor kunne de ikke kommet med disse prinsippene litt tidligere - etter at hundrevis av bøker, kart, guider, fortellinger og artikler har formet oss alle.

...

Dette med navn, opphav, historie er det eneste vi behøver å forholde oss "akademisk" til når det gjelder fjellet. Ellers kan vi bare nyte, streve, utholde, utforske, utfordre, glede oss - og med andre - opplevelser inne i naturen.

Jeg synes (når det er synsing vi skal diskutere) at det er morsomt å kunne historien, navnopprinnelsen og lokal bruk og uttale av stedsnavn. Er ikke dette bare en berikelse av opplevelsen? Det er jo bl.a. dette som knytter oss til det lokale miljø. Felles navnbruk. Jeg begriper virkelig ikke at gammel og uriktig navnsetting, ofte basert på misforståelser (ref. Uladalen for Urdadalen) da er viktigere bare fordi det har stått på noen kart eller noen bøker. Synes du det er helt uinterressant å prate med lokale folk om fjellet og fjellopplevelser? Er fjellet bare en arena man bruker, uten å bry seg om historie og lokal bruk? Jeg tror for all del ikke at du mener det!

Navn er komplisert, nettopp det er jo moro!

[Tom]

Jeg prøver i denne spalten å fortelle hvorfor navn blir satt som de gjør. Ikke nødvendigvis hva jeg selv føler for navnet. Da blir det synsing.

Det hadde faktisk vært fint hvis du kunne opplyse når du kommer med fakta om hva staten driver med angående navnsetting og når du kommer med dine egne meninger. Slikt er nyttig å vite når man skal diskutere med deg. Det blir jo rimelig uinteressant at du forteller hvordan staten går frem når diskusjonen angår hva vi (brukerne av forum) mener om praksisen. Tror de fleste har fått med seg hva staten driver med - nemlig å forandre kjære og innarbeidede navn til hvordan de tror en gammel bonde (etter ditt sigende fra samme kommune som toppen ligger, uavhengig av hvor relevant den grensen er for navnets opprinnelse) trolig ville uttalt det. Hva når en dialekt blir vannet ut? Skal man bytte navn da også? Hvorfor kan vi ikke forandre alle navn i Norge tilbake til gammelnorsk?

Men er det derfor riktig at en topp i Vang skal ha navn på Lomdialekt.

Ja, hvorfor ikke. Det trenger ikke være en fra Vang som kom med navnet, og for alt hva du vet kan kommunegrensene ha kommet mye senere. Å ha kommunegrenser som kriterium blir helt feil, og noe man kun gjør for å forenkle prosessen. Jeg synes Mortens poeng var godt. Man ser Besshø fra store deler av Øystre Slidre, men ikke fra Lom der toppen ligger. Kommunegrenser er tilfeldig satt, og bryr seg null og niks om dialekter.

Dette koker ned til synsing, hva den enkelte føler. Ikke at det ikke er interressant, men det det holder ikke med synsing når man skal samle det norske folk!

Vårt forhold til navnene i Jotunheimen er preget av hva stedene er blitt kalt i etterkrigstiden, og disse navnene som gjalt før dialekt-fascistbyråkratene gikk bananas for å få beholde jobbene sine i "det store sluket" kunne godt ha blitt stående også for fremtidige generasjoner. Folk kommer ikke til å gidde å bytte navn i tide og utide på steder de har et følelsesmessig forhold til. Og når de da i tillegg klarer å vingle så til de grader fordi de egentlig ikke vet hva navneopprinnelsen er (skaga/skardstøl, gjertvass/jervvass) graver de sin egen grav som troverdige veiledere.

Er fjellet bare en arena man bruker, uten å bry seg om historie og lokal bruk? Jeg tror for all del ikke at du mener det!

Hvorfor insinuerer du det i ethvert innlegg du skriver til ham da?

Ellers er det interessant at paalv konsekvent unngår å svare på mine innlegg. Tydelig at der i gården er det person som teller, og ikke argumenter.

[paalv]

Ok, Tom jeg skal prøve en gang til.

Men jeg synes du er lite konstruktiv som debattant. Har alltid negative vinklinger - og nedlatende karakteristikker av tredje person (se mine uthevinger nedenfor). Jeg håper du gleder når du er inne i naturen - for her utenfor virker du stusselig. Uff da, nå var jeg fæl igjen ...

Det hadde faktisk vært fint hvis du kunne opplyse når du kommer med fakta om hva staten driver med angående navnsetting og når du kommer med dine egne meninger. Slikt er nyttig å vite når man skal diskutere med deg. Det blir jo rimelig uinteressant at du forteller hvordan staten går frem når diskusjonen angår hva vi (brukerne av forum) mener om praksisen. Tror de fleste har fått med seg hva staten driver med - nemlig å forandre kjære og innarbeidede navn til hvordan de tror en gammel bonde (etter ditt sigende fra samme kommune som toppen ligger, uavhengig av hvor relevant den grensen er for navnets opprinnelse) trolig ville uttalt det. Hva når en dialekt blir vannet ut? Skal man bytte navn da også? Hvorfor kan vi ikke forandre alle navn i Norge tilbake til gammelnorsk?

Staten driver ikke med noen ting, det er politikere og fagfolk som styrer dette med navn. Mennesker som tenker, føler og har kunnskap. Jeg har referert hva som nå er forvaltningpraksis på dette (uten at jeg er fagmann), og har gitt uttrykk for at jeg synes dette forvaltes ok. Jeg kan også synse om navn, men respekterer at de må fastsettes etter et enhetlig prinsipp. Jeg har også forsøkt å opplyse om noen årsaker til at navn nå er blitt som de er. Jeg synes det er moro med navn, nettopp fordi de har en sammensatt historie. Synd at ikke du også kan se det slik.

...

Vårt forhold til navnene i Jotunheimen er preget av hva stedene er blitt kalt i etterkrigstiden, og disse navnene som gjalt før dialekt-fascistbyråkratene gikk bananas for å få beholde jobbene sine i "det store sluket" kunne godt ha blitt stående også for fremtidige generasjoner. Folk kommer ikke til å gidde å bytte navn i tide og utide på steder de har et følelsesmessig forhold til. Og når de da i tillegg klarer å vingle så til de grader fordi de egentlig ikke vet hva navneopprinnelsen er (skaga/skardstøl, gjertvass/jervvass) graver de sin egen grav som troverdige veiledere.

Jeg har tillatt meg å utheve noe av din tekst. Ja, hva skal jeg si til slikt?

Hvorfor insinuerer du det i ethvert innlegg du skriver til ham da?

...

Tom, dette er retorikk. En måte å tydeligjøre et poeng på, ved å sette det på spissen. Jeg tror Morten forstår meningen, og det blir evt. ham jeg får stå til rette overfor.

Nå har jeg sikkert vært arrogant igjen. Men som jeg tidligere har skrevet i dette forum, så kan man tillate seg å være ganske åpen, krass og direkte når man fremstår med sin identitet. Jeg aner ikke hvem du er, kanskje har vi møtt hverandre i fjellet og hatt det hyggelig, men her i forumet synes jeg du er lite konstruktiv.

God natt!

[Tom]

Paalv,

hva mener du med at jeg ikke er konstruktiv? Du skal være bra blind for å ikke se mange argumenter i mine innlegg. Jeg har presentert forslag til løsninger også. Tror du har en rar definisjon av "konstruktiv". Og vinklingene mine er ikke negative bare fordi jeg har andre meninger enn deg. Du finner sikkert (ikke) ut hva jeg er positiv til hvis du leser hva jeg skriver.

Du viser igjen at du er mer opptatt av person enn sak når du starter ditt innlegg med å si at jeg virker stusselig. Dårlige greier, paalv.

Staten driver ikke med noen ting, det er politikere og fagfolk som styrer dette med navn.

Haha, og det har aldri slått deg at disse politikerne og statsansatte fagfolk er en del av staten? Dette ble nesten for lett...

Jeg synes det er moro med navn, nettopp fordi de har en sammensatt historie. Synd at ikke du også kan se det slik.

Som sagt er jeg den eneste debattant på forum som har presentert en tråd med svært mange navnetolkninger. Den var det dessverre liten interesse for. Din kritikk har feil adresse.

At du blir målløs av litt språklig krydder i debatten får være ditt problem. Kanskje det er du som er mest stusselig, gravalvorlig som du er?

Du som er så konstruktiv har ikke engang klart å få frem hva du selv mener, til tross for en mengde innlegg. Alt du babler om er hvordan staten (som du ikke forstår er staten) går frem når de stadig skal gjøre om på kjente og kjære navn. Dette har vi nå fått med oss.

I neste innlegg evner du sikkert (ikke) å besvare mine argumenter også. Jeg kan gjerne gjenta dem for deg i enkel form dersom du har lesevansker.