Boikotting av "breA"-navn

[Gjest Anonymous]

Jeg synes alle disse navnene med breA, er så stygge og nye, slik som HeillstugubreAhesten, SvellnosbreAhesten osv. Jeg ser at mange bruker disse, for meg, nye navnene. Hvorfor gjør dere dette? Hvorfor skal dere ødelegge slik?

Er det noen som føler det slik som meg?

[Kim]

Jeg bruker slike navn for å irritere deg, Espen

De nye kartene opererer med -brea, og da er det vel noe stakkarer i en eller annen navnekomitè som har funnet ut at endelsen måtte endres. De har sikkert sett for mye på programmet Forandring fryder til Hilde Hummelvoll.

[Gjest Anonymous]

Alle som bruker brea, er forrædere mot Jotunheimen.

[Svein]

Enig med deg Espen

Først forandres navnet bittelitt, 20 år senere bittelitt til osv. Navnet kan som følge av dette endre fullstendig karakter å få en helt annen mening. Det finnes det helt sikkert mange eksempler på. Enkelte navn har endret seg pga misforståelser også...

[panda]

Nei, de er ikke forrædere mot Jotunheimen. Men ellers er jeg enig med deg Espen. Det er mange flotte stedsnavn som blir ødelagt av språkkonsulenter. (Kjeder de seg ?!)

Jeg prøver å bruke tradisjonelle stedsnavn (f.eks Riingstind) hvis jeg kan, selv om jeg ikke er altfor bevisst på det.

[Gjest Anonymous]

Snakk bokmål når navnene er beskrivende!

La bygdefolket bråke med eggje, høi, høe, brea.

Det heter en bre, breen, breene.

En hø, høene.

En egg, eggen.

Ryggjehøe? Ryggehø! Beskvrivende navn bør uttales på det språket man snakker. I alpene har de ikke så mye tullball. Der heter det Gletscher, Horn, Grat, Kamm, alt sammen på Hochdeutsch (Bokmål), så vidt jeg har fått med meg, men jeg får jo ikke med meg alt.

Men hvor går grensen? Tverrådalskirka høres ikke helt gått ut, mens f.eks. Besshø høres mye bedre ut enn Besshøe.

Veobreen, ikke Veobrean. Sistnevnte høres ut som en dialektisk flertallsform. Man snakker da vel bare om en Veobre, til tross for at det er en morenerygg som deler den litt opp.??

Områder hvor forskjellige lokalbefolkninger har forskjellige lokalbenevninger burde det rett og slett skjæres gjennom å si at i Norge så snakkes og skrives det norsk (dessverre i to varianter - hvilke andre miniputtland sliter med to "likeverdige" skriftspråk????)..

Her får jeg sikkert en helg haug med krasse tilsvar, men det får så være

[Lena]

Nå vet jeg forferdelig lite om hvor dere kommer fra, men høres ihvertfall ut som om det er bokmål som er skriftspråket i deres del av landet.

Har dere tenkt over at navnene på stedene/breene o.l. har opphav fra dialekten som snakkes der stedet/breen ligger og ikke opphav hos oppblåste mennesker fra urbane strøk som ikke greier å uttale stedsnavn på bygdespråket og dermed synes navnene er bare tull?

Navnene som settes på kartene er hovedsakelig kommet dit fordi folk over lang tid har fortalt kartverket hva de forskjellige stedene heter, og ikke fordi det står skrevet noe sted at stedene heter det de gjør.

Og hva med alle de samiske navnene som er blitt fornorska fordi nordmenn ikke greide å uttale/skrive de samiske. Endelig begynner jo folk å ta til vett og begynner å bruke de faktiske navnene på disse stedene, og man slipper tullinger som kommer inn fra hvor-som-helst og påberoper seg å vite vite hva som er rett her i verden.

Alle vet jo at det er bokmålsfolk som ikke greier å snakke nynorsk/dialekt og ikke omvendt.....

[Gjest Anonymous]

Alle vet at samene ikke kom til Nord-Norge først.

Alle vet at det hovedsaklig er byfolk som faktisk er i, og er glad i fjellet.

Og alle vet at nynorsk som skriftspråk kommer til å forsvinne.

[Svein]

Navnene som settes på kartene er hovedsakelig kommet dit fordi folk over lang tid har fortalt kartverket hva de forskjellige stedene heter, og ikke fordi det står skrevet noe sted at stedene heter det de gjør.

Jaaaa.....det er kanskje derfor f.eks Sandfonnskar har blitt til samfunnskaret på kartet.......

[Lena]

Alle vet at det hovedsaklig er byfolk som faktisk er i, og er glad i fjellet.

Hvem som er glad i fjellet og ikke har vel forferdelig lite å gjøre med hva stedet heter. Et stedsnavn er et stedsnavn og har jo ingenting med følelser å gjøre...

Og alle vet at nynorsk som skriftspråk kommer til å forsvinne

Nynorsk kommer til å forsvinner av den enkle grunn at "østlendinger" ikke greier å la vær å hetse andre for deres håpløse måte å snakke og skrive på...

Men dette hadde jo med navn å gjøre og ikke med søringer

[Gjest Anonymous]

Det var du som begynte, Lena: "oppblåste mennesker fra urbane strøk" og "Alle vet jo at det er bokmålsfolk som ikke greier å snakke nynorsk/dialekt og ikke omvendt..... "

-Det går ikke an å snakke nynorsk, Lena.

Sitat:"Nynorsk kommer til å forsvinner av den enkle grunn at "østlendinger" ikke greier å la vær å hetse andre for deres håpløse måte å snakke og skrive på... " Sitat slutt

- Feil, nynorsk kommer til å forsvinne av den enkle grunn at færre og færre bruker det.

[paalv]

Det var på de gamle kartene det havnet navn som var forvansket av navnekonsulentene i hovedstaden. Da sto det f.eks. Uladalen for Urdadalen.

I 1990 omtrent fikk vi en lov om stadnamn. Etter dette skal skrivemåten på stedsnavn følge lokal uttale. Jeg kan ikke se noe galt i det.

Derfor er nå f.eks. -eggi borte fra Jotunheimen, det var vel slik byfolket trodde man sa det i Lom og Vågå ...

Nå heter det -eggje i Lom (for der er egg hokjønnsord) og i Vågå heter det -eggen (for der er det hankjønn).

Navn er interessant, nettopp p.g.a. språklig opphav. Jeg har ikke noe i mot å lære navnene på ny - hvid de nå er blitt "endelige"

[Gjest Anonymous]

paalv; hva heter de tilsvarende navnene i Vang?

[Gjest Anonymous]

-eggi

[Gjest Anonymous]

en annen kuriostet:

Det heter Øystre Tofinnstind (Vang), men

Austre Ringstind (Årdal og Luster)

[Gjest Anonymous]

Lenge leve Vang kommune

[Tom]

Hovedproblemet er vel ikke først og fremst at folk som Lena tror Østlendinger er for dumme til å kunne uttale bondenavn. Problemet er at kartene presterer å forandre navnene med jevne mellomrom. Vi har sett groteske eksempler på at nydelige navn som Skagastølstind og Gjertvasstind er blitt rasert til Skardstølstind og Jervvasstind. Når man siden man var liten har fått et nært forhold til et navn godtar man ikke at dette skal skiftes ut av ymse merkelige grunner. Jeg tror dette er langt mer essensielt for folk enn om navnene høres rare ut på dialekt.

Eller hva hadde du sagt om morra di plutselig måtte bytte navn fra Mari til Mærri, Lena?

[Kim]

Blir det riktig å bruke kommunegrenser som skille mellom skrivemåte? Jeg liker at dialekter skal legges til grunn for navnsetting, men hvor de geografiske grensene mellom uttale går er ikke alltid like lett å vite.

[Lena]

Hva mora mi heter og ikke heter har forferdelig lite her å gjøre...

Dessuten har jeg vel aldri sagt at søringer (les: østlendinger) er for dumme til å greie å uttale det du kaller bondenavn. Det er ikke snakk om evne, men om vilje til å uttale dem.

Syns paalv hadde mer fornuftig å komme med enn mange andre akkurat nå

[Tom]

Lena,

synd at du må ha poenget med teskje for å få det med deg: Poenget er at når du har et nært forhold til et navn godtar du ikke uten videre at det blir forandret på et nytt kart. Da er det klart at viljen til å plutselig kalle fjellet noe helt annet blir liten. Dette har ingenting å gjøre med om du kommer fra sør eller nord for moralsirkelen.

[Nils]

Selv om jeg er innfødt østlending som snakker og skriver bokmål, føler jeg det er mest riktig å skrive navnet på den lokale skrivemåten, dvs slik det er skrevet på kartet. Som paalv nevner lenger opp; det er jo den "riktige" måten å skrive det på jfr loven. Men noen ganger synes jeg at den nye måten å skrive navnet på blir for unaturlig og jeg benytter samme skrivemåte som tidligere (eks. Besshø vs Besshøe, Leirhø vs Leirhøe). Den siste e'en klarer jeg ikke å svelge. -brea derimot, faller for meg litt lettere å bruke. Blir litt smak og behag.

Jeg kjenner godt igjen følelsen du har Espen når et navn plutselig skrives på en annen måte enn du er vant til. Et stygt eksempel var når jeg tittet på den nye kartet over Hurrungane i 1:50000-serien, utgitt i 2002. Der sto det: Austanbottstindan! Hvor kommer s'en ifra?? Aldri i verden om jeg begynner å skrive navnet på den måten!

Det er veldig vanskelig å være 100% konsekvent i og med at navnene stadig endres. Hver enkelt får kanskje bruke den varianten de liker best?

Å oversette navnene til bokmål fordi jeg selv bruker den målformen blir ihvertfall feil. Jeg ville da aldri skrive Tjernhullstind istedet for Tjørnholstind? Den lokale skrivemåten bør brukes så langt det er mulig, men jeg vil selv aldri klare å være helt konsekvent på det.

[Tom]

Emanuel Mohn kalte Kyrkja for Kirken. Jeg støtter ham i dette.

[morten]

Snakket så vidt med Nils i går, og spurt ham hva han kalte toppen innunder Leirhø: Svaret var Veobrehesten. Sikkert mange som sier dette.

Deretter spurte jeg ham hva han kalte toppen vest for Jervfonni, og da ble svaret Storbreatinden.

Forvirrende. Det er rart med ting som har satt seg?

Man begynner liksom ikke å si Eggje om Eggi bare fordi noen finner på at det er det det skal hete, og hvem sier virkelig:

Ryggjehøe??

Bare lurer.

[Tom]

Morten, enig. Dette har mye med vane å gjøre. Derfor er det svært uheldig at navn stadig forandres.

[panda]

Det er særlig nynorsk-filologer og mkiljøet rundt norsk språkråd som ønsker at man skal bruke såkalt lokale språkformer. Men når det gjelder områdene rundt Oslo ser det ut til at de skifter mening.

Her har man istedet benyttet konstruksjoner og unaturlige former som TryVASShøgda Kol-botn Sogns-vatn (heldigvis slapp vi "Soknvass") osv.. og dette midt i bokmålsområder.

Jeg tviler også på at de såkalte "lokale formene" i Jotunheimen er så lokale som disse filologene vil ha det til. Sier man f.eks "Skardstølsbandet" i Luster ? Eller hva med "Vetle-Austanbotn" (med bindestrek til og med!) som det står på kartet ?

At man bruker lovverket for å dytte disse konstruerte språkformene ned over hodet på folk er egentlig bare en innrømmelse fra myndighetenes side om at de ikke er lokalt forankret.