Samle topper - idioti?

[Tom]

Man trenger ikke terapi fordi man ikke liker å gå på topper. Er det vanskelig for deg å forstå dette?

[Gjest Anonymous]

Kom igjen, gutta! Dette begynner å bli interessant! Jeg føler dette bør avgjøres på tørre never. Blir det en skikkelig fight på Fondsbu til helgen?

unødvendig utsagn. Slettet. Adm.

[panda]

Jeg fikk altså mine antakelser bekreftet! Dere er en gjeng nerdete idioter!!!

... og du er en grei og hyggelig fyr med høy intelligens og behagelig kroppslukt..

[Gjest Anonymous]

Jada, jada....

[Håvard]

Sorry Kalle m fl....

Jeg innser nå at jeg har

- gått på feil topper i forhold til hva man skal gjøre..

- gått dobbelt så langt som man skal gjøre...

- gått dobbelt så fort som man skal gjøre...

- vært halvparten så sliten som man skal være...

- vært ute 10 ganger så mye som man skal være...

- bodd i telt når man skal bo i DNT hytte..

Jeg har rett og slett søla bort 20 år uten et fnugg av naturopplevelse.

Kanskje blir de neste 20 fylt med kos og et korrekt A4-fjelliv.

Takk for at dere minte meg på det

[Gjest Anonymous]

Sorry Håvard,

Jeg innser nå at jeg

- vet best

- trenger ikke råd

- ønsker ikke innspill

- bør unnlate å lytte til andres erfaring

- har den beste løsningen på alt

- har den eneste riktige oppfatningen

- aldri trenger korektiver

- driter i andre

...og at jeg koser meg med dette!

Viel Glück im Gebirge!

[Håvard]

Grüss Gott.... Kalle

men da fikk jeg faktisk reaksjonen jeg var ute etter hehe....

Ha ei god helg på Fondsbu da

[Gjest Anonymous]

Takk i like måte! Fy f... så kjedelig vi må ha det på jobb...... Og så svarer du "Snakk for deg sjæl" eller noe, joda...

[Håvard]

Gammel tråd men.......

Litt blod på tann til de som syns dette er meningsløst

Sist helg syklet min gode turkamerat og jeg inn til Rondvassbu. Begge mente å mangle Storsmeden N, turkameraten manglet Trolltind og jeg Vinjeronden N i tillegg.

Vel oppe på Storsmeden N måtte begge le litt, i og med at begge tidligere hadde gått smeeggen fra Veslesmeden til Storsmeden. Det skal faktisk veldig mye til å unngå Storsmeden N på denne turen....

Var jo langt lettere å stikke oppom en snartur, enn å finne kartref for å få bekreftet evt tidligere besøk der

Han videre til Trolltind, jeg ned til Rondvassbu for så opp til Vinjeronden N i hurtig skigang. Vel oppe på Vinjeronden må jeg nok engang le av meg selv. Sist jeg var her for noen år siden passerte jeg ca 100 lengdemeter og 15 høydemeter fra Vinjeronden N på vei til Rondeslottet.

Er så denne "galskapen" meningsløs??

Neida, fikk opplevd deler av Rondane igjen etter noen års fravær der og tom sykkelturen tilbake til Mysuseter var trivelig på ettermiddagen.

[panda]

Det finnes verre ting man kan bruke fritiden til enn å samle på topper. Toppsamling gjør at man får mange fine turer og at de blir varierte. Man går jo gjerne nye turer og ruter hele tiden. For egen del endte det som en gang var e tmesningsløst toppsamlingsprosjekt i Nordmarka med at det ble en bok av det. Så da er det ikke helt bortkastet heller.

Men jeg har opplevd at folk ikke vil gå en fin topptur fordi de enten har gått den før, eller fordi toppen ikke er en del av toppsamlingsprosjektet deres. Surtingstinden i nærheten av Leirvassbu besøkes svært sjelden fordi den er 1997 meter selv om det ser ut som en fin topp.

[Håvard]

Ja panda, og vil tro mange setter pris på denne "meningsløsheten" din idag i form av resultatet (boka).

Surtningstinden, Hjelledalstind mfl er flotte topper som jeg tror jeg ganske sikkert vil besøke etterhvert, men ikke riktig ennå

[geirelling]

Menigsløst , ja bevares. Folk samler på mye rart , lightere , frimerker til å vise flotte damer .. biler eller kulepenner.

Det jeg finner rart med det er at man ved å samle 2000 metere blir veldig opphengt i noen få områder og fjell . Sunnmøreog Romsdal har fjell og alpine tinder som er flottere og spissere og mindre steinur enn Jotunheimen. Men det er ikke tingen for samlere , da MÅ man tilbake til de løse steinurene .

Ta ellers Hjelledalstind og Koldedalstind i sør-vest Jotunheimen . Disse rager litt under 2000 m. og får dermed sjelden besøk.

De ser flotte ut og er selvstendige topper og ligger alene ...

Samler selv , men synes de andre fjellområdene er vel så flott som Jotunheimen.

[Magnuss]

Voldsom bump dette var Håvard, hehe.

Folk samler på så mangt, noen samler tilogmed på kommunetopper. Jeg klarer ikke helt å se hvordan man skal finne motivasjon til å kjøre Norge på kryss og tvers for å besøke topper som til tider er navnløse. Men på den andre side får man jo besøkt alle landets kommuner, noe som i og for seg er interessant nok i seg selv. Personlig har jeg satt meg som mål å komme på alle fylkestoppene, da jeg store deler av året bor i Oslo-området og lett kan plukke de "kjedelige" toppene i Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold. Noen av disse også er flotte turer, men ikke akkurat fjellturer. Da har jeg satt det som mål, og ser på det som en utfordring. Og er nettopp dette med utfordrning som i utgangspunktet fascinerte meg med fjell.. Utfordringer liker jeg, og det å stå på toppen av et fjell og vite at man har overvinnet x antall høydemetere, da føler man seg ganske tilfreds. Så for midt vedkommende er det egentlig ikke naturen som er grunn nummer en til at jeg liker å bestige topper (bevares, naturen er flott den også!), men utfordrningen ved å bite tennene sammen mot toppen, samtidig som man får sett fin natur, god mosjon og stort sett en trivelig tur.

Dette med 2000-metere blir litt for spesielt for mitt vedkommende, blir litt mye på ett sted, men bestiger jeg en 2000 meters topp setter man vel et kryss i blokka. Da synes jeg det er morsommere å først samle ferdig fylkestoppene og så gå for nasjonstopper senere. Får man flere flotte reiser til andre land, istedenfor en hel haug bilturer til Jotunheimen. Men alt til sin smak.

[essem]

Jeg går omtrent aldri på en ny topp om sikt er mangelvare, og veldig sjelden noen topp i det hele tatt om det ikke er en snøballs sjanse i helvete for at jeg får sett noe som helst (korte treningsturer unntatt). Jeg har aldri skjønt meningen med å gå på en topp uten å se en dritt, "bare" for å sette et kryss i margen. Men så er det de som syns det er helt greit å ikke se noe, bare de har vært der. Vi er forskjellige og har forskjellig motivasjon.

Jeg vil si at jeg samler like mye på opplevelser som topper, en topp uten utsikt er null verdt for meg. Jeg går dessuten mer enn gjerne samme toppen opp igjen mange ganger, og da gjerne ad nye ruter. Eller til ulike årstider.

Så da står jeg igjen med minst tre måter å definere meg på:

1. toppsamler

2. opplevelsessamler

3. rutesamler

Eller en kombinasjon:

4. en nysgjerrig opplevelsessøkende fjellfant.

[snilen]

Folk må jo få samle på hva de vil. Fordelen med å samle fjelltopper er at de ikke tar plass i heimen. Om man samler på trig.punkter, kommunetopper, fylkestopper, nasjonstopper, seven summits eller topper over en viss høyde, har man vel uansett noen kjipe topper på listen sin. Finlands høyeste fjell er for eksempel em grenserøys et stykke nede i lia om man kommer fra norsk siden. Punktet kan faktisk være vanskelig å finne.

Jeg synes nå at kommunetopper gir såpass variasjon et det er interessant, og du verden så mange rare plasser hvor det bor folk i Norge. På mine ferder rundt i Norges land har jeg kommet steder jeg ellers aldri ville ha reist til. Enkelte humper inne i skauen har fått masse besøk etter mange har begynt å samle kommunetopper, for eksempel denne mosegrodde knausen inne i skogen: http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=6&KommuneId=20

Gradkryss er det også noen som samler på, dvs punkter der lengdegrader og breddegrader møtes. Det sier seg selv at slike punkter er helt tilfeldig plassert med tanke på topper osv.

Bare man har det bra med galskapen sin, så er det jo fint !

[Torodd]

Dette blir det samme som å spille golf.

Jeg bor i ett område hvor 33 % er alkoholikere eller stoff misbrukere. Jeg er avhengig av golf, sykkel og utendørsliv. For meg er golf, sykkel og utendørsliv en rus opplevelse.

Ekte rus. Jeg husker fra mine turer ute i naturen i Jotunheimen at dette var en rus. Ekte rus. Det samme gjelder også mine sykkelturer. Enkelte sykkelturer har vært mer rus enn normalt. Faktisk kan jeg den dag i dag ikke huske hvordan jeg kom meg fra Finnsnes til ytre Senja ved Straumsbotn en kveld, sommeren 1989. Jeg våknet opp ved nedkjøringen og fikk satt opp teltet. Jeg var i rus på den veien...... og jeg hadde ikke rørt alkohol på flere uker. Jeg har aldri rørt piller eller narko i mitt liv.

Jeg er av den oppfatning at naturen gir sterk rus og det er grunnen til at jeg og dere kommer tilbake gang etter gang.

For meg er alkohol og narko falsk rus. Kun golf, sykkel, musikk og natur er ekte rus.

[Kjell-Erik]

For meg er golf, sykkel og utendørsliv en rus opplevelse.

Ekte rus.

Og det er det jo også. Det er velkjent at fysisk krevende sport sørger for at endorfiner frigjøres og disse gir følelse av lykke. Man vil ha mer og mer og mer.

Jeg tar gjerne denne parallelen med rus litt videre. Rus er også glemsel. En stund nyte noe som er fjernt fra 'virkeligheten'. Og det er for meg en annen viktig grunn til å dra ut i naturen. Et par uker uten en eneste tanke om jobbe-stress, dead-lines, E-mails og nyheter. Kun et langsomt forandrende perspektiv, en slags film i lav hastighet, mens jeg vandrer eller klatrer. Innhalerer inntrykk. Ikke fordi jeg må bruke dem til noe 'nyttig', men kun fordi inntrykkene er der. Noe blir kanskje fastlagt på noen foto'er, men det er aldri en viktig del av rusen. Nei, den fyller sjelen med inntrykk som hverdagslivet dessverre aldri gir. Hvert år mettes sjelen min i fjellet og hvert år må jeg tilbake for å få med meg en ny rus.

[500fjell]

For meg er alkohol og narko falsk rus. Kun golf, sykkel, musikk og natur er ekte rus.

Godt poeng Torodd, virkelig enig! Hvem trenger å kjøpe rus på flaske eller sprøyte når en kan ha det moro rett utenfor stuedøra, jo også innenfor stuedøra kan en trene. Kjenne endorfinene sprudle gjennom kroppen og kjenne en begeistrende og entusiastisk kjensel, en blir også avhengig av den!! Hverdagen blir dog også lettere om en er treningsnarko vs sprøytenarko.

Til trådens tema:

Jeg samler topper, ikke spesifikt 2K topper (foreløpig), men alle forskjellige topper. Fører opp på Exelark, alle topper som har navn, alle 2K topper med minst pf10, alle kommunetopper. Fjellista gav meg veldig mye motivasjon for å dra til fjells, i starten var målet å få naboens Boxer opp på så mange fjell som mulig. Det utviklet seg til å bli mindre fokus på lista, men mer fokus på gleden i hver fjelltur, nyte utsikten og kjenne at en lever, og har besteget et fjell! Må innrømme at lista har til tider tatt litt overhånd, fjellvettregelen "ingen skam å snu" har ikke alltid blitt fulgt. Flere turer er blitt tatt i tåke, og nådde vi ikke toppen var skuffelsen enorm. Nå ligger lista der som en motivator, men ikke hovedmotivatoren. Nesten som lykkeskillingen til Onkel Skrue, den tingen som ga inspirasjon for å utføre noe. Når jeg leser noen av innleggene er det nesten som jeg får en klump i magen. Er toppsamling, fjellturer, trening, utsikt, motbakker, skiturer meningsløst? Hvorfor gjør jeg dette? Er det dette jeg brenner for? Ja, det er dette jeg vil! Aktivitet, toppsamling, trening, skole, familie, venner, alt sammen, det er livet jeg lever. Er ikke topper meningsfylt, da er vel ikke livet meningsfylt heller. At en toppsamling er nerdete, hva er det som ikke er nerdete da?

Fortsett å føre fjellister, og samle på topper, enten det er 2K topper med pf30 eller 10, kommunetopper, markatopper over 500 moh, fylkestopper, øyfjell, nunataker, nasjonstopper => Opplevelser, og mye mer.

Det er ikke en idiotisk hobby, det er blitt en livsstil hos meg som jeg skal ta vare på resten av livet!