Samle topper - idioti?

[Tom]

Ja, det er det nok for en som har blikket rettet ned i lister og statistikk.

[Håvard]

I barneskolen hadde vi noe som het "Distansekortet". Antall km på ski ble sirlig ført og attestert av mor eller far. Primærmotivasjonen før vi gikk ut var å få X ant km til på dette kortet. Vel, ute i lysløypa var denne motivasjonsfaktoren helt borte. Gleden av å være ute tok helt over og distansekortet var glemt til vi kom hjem igjen.

Om man har ei liste over 2000m, er det jo ikke dermed sagt kryssene der er det primære, slik man kan få inntrykk av fra enkelte hold.

2000m samlere, om det er med PM =10 eller 30, slutter ikke etter å ha gjort unna toppene!

Om da noen ønsker å gjøre unna disse først, eller ta de innimellom andre turer, må da for Guds skyld være opp til hver enkelt. På lik linje med at de fleste kanskje aldri kommer i mål, og heller ikke har noen ambisjon om det.

Enkelte år er man bitt på fiske, og man står i elva hele sommeren. Andre perioder gjelder nakenbading på sørlandet eller toppsamling osv osv.

Hvorfor? Jo, man gjør det man har mest lyst til der og da!

Uannsett, det kan da ikke være no gærn`t i å sette seg MÅL?

Sjøl har jeg valgt å trekke disse toppene ut over tid, og gjøre mye annet innimellom. Kanskje kommer jeg i mål en dag, det er ihvertfall målet. Det er mitt valg. Jeg betviler sterkt at Kim m fl ville sagt at jeg er en tulling som ikke tok disse først. Jeg respekterer hans valg fullt ut, han respekterer nok mine og andres valg òg.

Å ta alle 2000m er alt for tidkrevende til at noen gidder å ta de kun for å SKRYTE etterpå. Hadde det vært motivasjonen, ville nok antallet stoppet et sted mellom 50 og 100 kanskje.

[Tom]

Det er ikke snakk om rett og galt her, men i mine øyne er det idioti å gå på topper "for å gjøre seg ferdig med dem". Utrolig at det er mulig å være uenig.

[Håvard]

Sant nok Tom.

Men samtidig må det jo være lov å sette seg noen mål å da.

Du er nok enig, du vet det bare ikke selv enda....

[Tom]

Mål er greit, og å samle topper er greit. Men når man setter seg store mål på kort tid, og innrømmer at dette har medført stress, så er det noe alvorlig galt. Natur skal ikke ha noe med stress å gjøre - tvert imot. Så jeg er overhode ikke "enig" i en fremgangsmåte som gjør at man lengter etter å "bli ferdig med" topper. Da snakker vi mas og konkurranse.

PS: Dette er ikke snakk om rett og galt eller hva man har lov til. Jeg bare uttrykker at jeg synes folk ødelegger for seg selv når de setter seg mål som medfører stress. Det er nok stress i hverdagen. Man trenger ikke gjøre naturen til ytterligere mas man må gjøre seg ferdig med på kortest mulig tid.

[Kim]

Du trenger iallfall ikke sikte til meg når du bruker ordet stress, Tom. Jeg har aldri følt stress med toppene, langt i fra. Rett og slett bare kos - og ren nytelse. Jeg ville bare nå målet mitt!

[Tom]

Jeg innrømmer gjerne at de siste 2-3 årene har 2000-meterne fått mye fokus, men det er nettopp fordi jeg har villet bli ferdig med toppene og dermed slippe denne berømte lista.

Nå koser jeg meg med å plukke ut godturer om igjen og å dra til nye fjellområder.

I motsetning til før koser du deg nå, altså.

2000-meterne har vært en slags konkurranse i å bli ferdig.

Hvis ikke disse utsagnene antyder stress, vet ikke jeg.

[Gjest Anonymous]

Vel, Kim, jeg vet om en som håpet på å bli den yngste.. var ikke det deg a?

[Kim]

Hehe, har dere lite å finne på? Omrent samme hva som skrives kan det misforstås. Noen er eksperter på nettopp dette.

Kos før - og kos nå. Før var det moro med lista, nå er det moro å gå 2000-metere om igjen.

En slags konkurranse inni meg selv ja. Konkurranse betyr for all del ikke nødvendigvis stress.

Hvorfor skulle jeg gå 2000-metere for å stresse? Har jeg ikke gitt uttrykk for glede? Klart mange turer har vært slitsomme, men ikke stress! Fjellet kan aldri få meg til å bli stresset, bare det motsatte.

[knut]

Herregud for eit temperament og diskusjon!!!

Fantastisk kor gode folk er til å rakke ned på kvarandre.

At det er mogleg å vere så firkanta er nesten utruleg. Skulle tru at ein ikkje gjer noko anna...

Eg har studert forumet ein stund og har ikkje sett slike personangrep før. Eg tykkjer dette er svært

unødvendig og barnsleg. Dette bør alle vere for gode for!

[Erling]

Tja, merkelig mål spør du meg.

Hvis "veien er målet" er det absolutt et godt mål aldri å bli ferdig.

Folk har forskjellig innstilling til det å gå på topper. For noen er det en sport. For andre er naturopplevelsen viktigst. Det er vel ikke noe galt i det

[Tom]

Fantastisk kor gode folk er til å rakke ned på kvarandre.

At det er mogleg å vere så firkanta er nesten utruleg. Skulle tru at ein ikkje gjer noko anna...

Eg har studert forumet ein stund og har ikkje sett slike personangrep før. Eg tykkjer dette er svært

unødvendig og barnsleg. Dette bør alle vere for gode for!

Den eneste som virkelig overreagerer her er vel deg. Snakker om å ta ting høytidelig.

[knut]

Ok, eg tok vel litt ekstra hardt i...

Men eg meiner fortsatt at denne diskusjonen utarta seg litt i forhold til det som var temaet.

[Tom]

Jeg tror at du (muligens utilsiktet) fikk frem noe som av og til er et problem på denne debatten. Mens noen sitter og ler og har det moro mens de deltar i opphetede debatter, blir andre sure og sårede. Folk er forskjellige.

Personlig er jeg i hvert fall ikke ute etter å såre noen, men jeg tar litt i noen ganger fordi jeg selv ikke ser på det som veldig høytidelig. Jeg synes det er fint med temperatur. Debatt skal tross alt gå ut på å diskutere ting man er uenige om, og da er det jo bra at man er uenige. Hvis noen blir lei seg av ting jeg skriver skal jeg være den første til å beklage dette.

I tillegg til spennende debatt kan man her få råd og tips fra folk som har store kunnskaper om friluftsliv og natur. Derfor er Fjellforum et uvanlig bra sted.

[Torgeir]

Folk har forskjellig innstilling til det å gå på topper. For noen er det en sport. For andre er naturopplevelsen viktigst. Det er vel ikke noe galt i det

Det er nettopp slike uttalelser som engasjerer så fælt. Du mener sikkert ikke så mye med det, men teksten kan oppfattes som en påstand om at de som "løper" opp på toppene går glipp av hele naturopplevelsen. At de ikke bryr seg om naturen, der de peser i vei for å nå sitt mål. Slikt får sinnet i kok hos enhver normal tinderangler. For de fleste er det naturopplevelsen som er hovedmotivasjonen, mens toppsamlingen setter en ekstra spiss på det hele. Krydderet. Klart at toppsamling vil påvirke valg av turmål, men enhver tur vil uansett gi naturopplevelser på godt og vondt.

Skal man være helt politisk korrekt, så skal man vel dra på allslags turer på alle kanter av landet. Men mange har preferanser for enkelte fjellområder. Jeg mener ikke at jeg går glipp av noe fordi jeg prioriterer Jotunheimen foran Sunnmøre eller Lofoten. En Jotuntur er ikke noe mindre verdt enn en Sunnmøretur og vise versa, men jeg personlig foretrekker førstnevnte. Sånn er det bare.

[knut]

Sant det Tom. Er heilt enig i at diskusjonar skal ha temperatur. Dette er berre sunt.

Denne gangen var nok eg litt høg på pæra og i overkant firkanta sjølv!

Tykkjer Fjellforum er ein kjempeflott stad som faktisk har inspirert meg mykje i forhold til det å samle på toppar. Er mange fornuftige folk innpå her og det blir diskutert mykje interessant. Det er berre av og til at disusjonar flyt ut i noko anna enn det som eigentleg var temaet. Men dette er jo vanskeleg å unngå heilt. Det viktige er å unngå det mest mogleg.

[Tom]

Det å holde seg til tema blir jo sett på som god debatt-skikk, men man skal ikke glemme at mange interessante diskusjoner faktisk oppstår i tråder som sklir ut/utvikler seg. Bra at det er dynamikk i debatten. Det at noen tråder til tider minner om et chatte-forum tyder vel bare på at folk her synes det er artig å ha kontakt.

[Tom]

Torgeir,

prioriteringer vil alltid medføre at man går glipp av noe man ikke prioriterer. Det blir derfor opp til hver enkelt å gå i seg selv og finne ut hva som er riktig for en selv. Hvis man gjør det og er ærlig mot seg selv tror jeg at man har gode sjanser for å treffe "riktige" valg. Men mange mennesker er som sauer. De liker seg i flokker og er mer opptatt av hva andre synes enn hva som er riktig for dem selv. De lar seg styre av andre, om enn indirekte. Dette er ikke bra.

[Erling]

Det er nettopp slike uttalelser som engasjerer så fælt. Du mener sikkert ikke så mye med det, men teksten kan oppfattes som en påstand om at de som "løper" opp på toppene går glipp av hele naturopplevelsen. At de ikke bryr seg om naturen, der de peser i vei for å nå sitt mål. Slikt får sinnet i kok hos enhver normal tinderangler.

Jeg trodde ikke tinderanglere hadde så kort lunte

Jeg burde vel lagt til at for de fleste er motivasjonen for å gå på topper en blanding av sport og naturopplevelse. Jeg mener jeg selv befinner meg et sted i mellom, men jeg har likevel gått på topper utelukkende for det sporstlige. Bruker man klatreutstyr for å nå en topp har jeg vanskelig for å se at det er naturopplevelsen som er hoveddrivkraften. Og hvis man "raser over" 5-10 knauser i Jotunheimen på én dag, kanskje endog i dårlig vær, er det naturopplevelsen som er motivasjonen Jeg har gjort det, så jeg vet hva jeg snakker om

[Gjest Anonymous]

Til dei unødvendig nedrakking fjernet. adm. på denne tråden som framleis ikkje forstår poenget med å ferdast på toppane, prøver eg nokre liner av Henrik Ibsen (frå "På Vidderne", skrive i 1859). Om ikkje det hjelper til auka innsikt, og til å fjerne den kompakte muren av inkompetanse, er det einaste og siste håpet å søkje psykologhjelp.

Så over til Ibsen, som hadde ein "listetopp" med desse linene i 1859:

Nu er jeg stålsat, jeg følger det Bud

der byder i Høiden at vandre!

Mit lavlandsliv har jeg levet ut;

her oppe på Vidden er frihed og Gud,

dernede famler de andre.

[gi]

Bruker man klatreutstyr for å nå en topp har jeg vanskelig for å se at det er naturopplevelsen som er hoveddrivkraften.

Påstår du med dette at klatring ikke er naturopplevelse ?

Da er jeg sterkt uenig med deg

Forøvrig synes jeg at det blir kunstig å dele opp i naturopplevelse og det sportslige. Som Torgeir har vært inne på, det er ikke et enten eller.

For meg, og de fleste andre vil jeg tro, er det den samla turopplevelsen som er drivkraften. For meg er turopplevelse et produkt av bl.a. nysjerrighet, naturopplevelse og det sportslige.

[Gjest Anonymous]

Konklusjon: Mitt innlegg som i utgangspunktet ble nedsablet og harselert med av enkelte, viste seg altså å ha en viss relevans da mange av dere innrømmer at det ikke bare er positive sider ved toppsameling; at det faktisk kan gå noe på bekostning av naturopplevelsen og at det kan sees på som en til tider litt usunn mani. Jeg vil si at debatten har endt uavgjort!

[Tom]

Gjesten NK skrev:

Om ikkje det hjelper til auka innsikt, og til å fjerne den kompakte muren av inkompetanse, er det einaste og siste håpet å søkje psykologhjelp.

Hvis du kommer til psykologen og forteller at ditt eneste problem er at du ikke ser poenget med å samle topper, tror jeg nok du blir sendt hjem rimelig kjapt.

innlegg endret grunnet undøvendig bruk av negativer personkarakteristikker. adm.[/]

[Erling]

Påstår du med dette at klatring ikke er naturopplevelse ?

Da er jeg sterkt uenig med deg

Nei, jeg har ikke påstått at klatring ikke gir naturopplevelse. Men jeg nekter å tro at en som klatrer opp f.eks. Trollveggen har naturopplevelsen som hovedmotivasjon. Da hadde man gått opp fra baksiden. Det har jeg gjort

[Gjest Anonymous]

Sympatiske Tom frå Asker skriv:

Hvis du kommer til psykologen og forteller at ditt eneste problem er at du ikke ser poenget med å samle topper, tror jeg nok du blir sendt hjem rimelig kjapt

.

Eg trur psykologen, som ein sentral del av terapien, ville tilrådd ein frisk fjelltur for å klare hjernen.

Kanskje til og med til ein 2000-meter-topp?

God betring!