"Bibelen"...vår veiviser

[Magnus S]

Endelig er den nye utgaven i hus. Jeg måtte gjøre litt opprydning hos bakhandelen i Oslo for å sikre at bøkene kommer godt fram i hylla Såpass fortjener Morten og Julia, det må være ekstremt med arbeid og innsats bak en slik bok, så alle salgsfremmende tiltak må iverksettes.

For dette er fortsatt en praktbok! Jeg har tidligere vært blant dem som har gitt boka navnet Bibelen - og det står selvsagt fortsatt ved lag, dette er fjellbibelen for oss som liker de over 2000m.

Nå er den nye utgaven såpass lik den forrige at de store linjene og innholdet jo er det samme, men mange interessante endringer. Kortfattet inntrykk på det positive siden etter å ha bladd en times tid (Av endringene):

- Kartene er langt bedre. Flere detaljer. De nye utsnittene av hovedområdene er veldig bra! Nye og bedre skille på merkingen er også bra endring.

- Nye og spennende ruteforslag er både tegnet godt inn og beskrevet. Flere av dem kjenner vi selvsagt igjen fra diskusjoner her inne, men de er godt å få samlet i Bibelen og ikke kun som løse tekster på dette bedehuset.

- Bildene var knallbra sist også, nå er de enda bedre og til dels helt fantastiske

Noen endringer er jeg litt mindre fornøyd med. Layouten synes til dels er litt mer rotete. Skriftstørrelsen på hovedtoppene er mindre, det gjør det vanskeligere å bla for fort finne fram. Samtidig har tekstboksen under tittelen med info om toppen blitt større. Disse to forholdene synes jeg gjør det hele litt mer rotete faktisk.

Når det gjelder trekanter blir dette alltid en subjektiv vurdering og som også er avhengig av forhold og dagsform når du skal passere slike punkt. Det er et pluss at de grønne trekantene har kommet, men jeg synes skillet mellom dem virker litt tilfeldig? Samme gjelder hvilke gule som har blitt grønne og hvilke som fortsatt er gule? Ligger sikkert mye vurdering/diskusjon bak dette, men personlig synes jeg de fleste gule burde vært gule fortsatt og heller innført flere grønne på steder det ikke var trekant tidligere (noe som også er gjort, det er bra). Gult punkt mener jeg bør være der alle/de fleste må være forsiktige og som regel bruke alle fire, mens grønne punkt er der man streng tatt kan gå rett forbi om man har gode forhold/ikke har spesiell høydeskrekk og har en del erfaring.

Oppsummert: Dette er fortsatt Bibelen for oss fjellgale i sør. Åpenbar terningkast seks totalt sett fortsatt! Løp og kjøp, planlegg og kom deg til fjells!

[morten]

En gang i blant får vi tilbakemeldinger i form av ros og ris. Begge deler er like velkomne, i alle fall når de fremsette i en noenlunde høflig form. Førstnevnte er kanskje triveligst mens sistnevnte nok er mest nyttig, for det er jo ikke feilfritt det vi har laget.

Men i dag fikk vi for første gang en tilbakemelding på boka som var av det mer komiske slaget, faktisk når jeg leser mellom linjene med alle ukvemsordene, synes jeg det var riktig så morsomt, så morsomt at jeg tenkte jeg skulle dele det med flere.

Hadde det ikke vært for at eposten var signert med fullt navn OG adresse, ville jeg vel trodd det var en trolleepost. Det kan det jo fortsatt være, men for å skjerme en eventuelt oppriktig avsenfder sladder jeg personlige opplysninger.

--------------------------------------------------------------------

Fra: nnn

Emne: Norske fjelltopper over 2000 meter (Den heter Norges fjelltopper over 2000 meter red. anm.)

Eposten:

"Eg vil bemerka at det meste i denne boki er feil når det gjeld namnsetjing av fjell.

Det heiter: Glittertind, Store Skagastølstind, Store Styggedalstind, Store Memurutind, Sentraltind, Store Knutsholstind, Gjertvasstind, etc.

Ingen av dese fjellnamni har ending i bunden form eintal!

Eg synest det er forferdeleg at de har skrive alle desse fjellnamni feil! Det burde ikkje vore lov å gje ut ei bok om dette, når ein veit så lite og forstår så lite!

De må i allefall freista å retta opp elendigheiti før de gjev ut ei ny utgåve av makkverket!

Beste helsing

Nnnn Nnnnnnn Nnnnn, Nnnnnn Nn, 6856 Sogndal"

-------------------------------------------------------------------

Riktignok henger det noen få ubestemte tinder igjen i Stedsnavnregisteret, men de er dert ikke mange av. De aller fleste "tinder" har blitt til "tinden". I Hurrungane er det faktisk en del. Skjønner godt at folk foretrekker det innøvde tind, men det er sjelden topper med pigg og egg er uten ending. Og tenker man språklig på det, da skulle det enten hett Stor Skagastølstind eller Store Skagastølstinden, men Store Skagastølstinden ser ut å være helt bortre fra registeret uansett, der er det er kun Storen som gjelder nå Skulle man vært konsekvent burde det jo hett f.eks. Styggedalstinder i flertall om det var ubestemt i entall (jfr. Styggedalstindane i SR). Og ikke sier man vel Lodalskåpe, Galdhøpigg eller Rauddalsegg heller?

Men i utlandet hvor de har artikkelen separat foran navnet blir den jo ofte sløyfet i mange sammenhenger. Nei navn er ikke lett, og vestlendinger er ikke alltid enkle de heller

Kjør gjerne navnedebatt, men det var mest målformi eg tykte var morosam.

[jenpa]

Den var jo morsom...og man kan jo ikke annet enn synes litt synd på den som lar irritere over slikt.

'Makkverket' har uansett sin trofaste og stadig voksende menighet, selv om pensjonerte norsklærere fra Sogndal(en) kanskje ikke er blandt de ivrigeste disiplene...

[TL]

For meg høres det ut som dansk når fjelltopper blir benevnt uten bestemt artikkel. Kan vanskelig forestille meg Hårteig, Snøhette, Oksskolt, Lodalskåpe, Gaustatopp osv.

Fra Trøndelag og nordover blir bestemt form uttalt med lang vokal. F.eks. blir tind (ubestemt form) til tiiiiiind (bestemt form). Samme med mann, hund, osv.

[oyvindbr]

Jeg sitter med andre ord og koser meg med makkverk nesten hver eneste kveld jeg da...

Husker forresten en kar i Sogndal som sa at Uranostind ikke het Uranostind, men derimot Urdanovi. Han var patriotisk og sa at toppen tilhørte Sogn, det hjalp ikke å påpeke at fylkesgrensa mellom Sogn og Fjordane og Oppland følger toppeggen.

[500fjell]

Det burde ikkje vore lov å gje ut ei bok om dette, når ein veit så lite og forstår så lite!

Haha, skaff deg en jobb i Kartverket og fortell dem hva som er fakta. For du kan jo dette åpenbart best...

Flere tråder om namnsetjing for de interesserte:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7246

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=352

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2543

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2337

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3224

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8483

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3943

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7074

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3856

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3036

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3863

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12732

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=525

[ods]

Bortsett fra det med makkverk som ikke bare var skivebom, men direkte selvskudd, har nnn noen poenger. Jeg skjønner at Helgesens har villet holde seg til det som etter hvert er blitt kartnavnene. Men mange av disse navnene er direkte misforståelser fordi navnekonsulentene i Kartverket har prøvd å holde en konsekvent gramatikk. Men her kommer det fonetiske og musikaliteten i språket inn. Det lyder ikke musikalsk å si f eks Store Skagastølstinden eller Store Knutsholstinden mens Galdhøpiggen høres riktig ut. I bokmål er det riktig å si Glittertind fordi det legges like stor vekt på alle stavelsene, mens i Vågå/Lom (som for øvrig har en meget vakker dialekt) sier man Glittertinden fordi det da legges vekt på tredje stavelse, og da føler en musikken i språket.

Det virker som at hvis navnet har et fellesnavn i slutten, er ubestemt form det som gir lettest og fonetisk riktig uttale. Galdhøpiggen, Kalvåhøgda og noen flere er unntakene. En sier Storen, Slogen og Jakta (en kan ikke si at en skal gå på Jakt). Derimot går en på Romsdalshorn og ikke på Romsdalshornet. Men de lokale går på Hornet fordi egenavnet da ikke er sammensatt.

I Vågå/Lom sier man Bøverdale uten n, men med trykk på tredje stavelse som i Glittertinden. Og vi sier Spiterstulen og Leirvassbu. Så her har kartverket ikke fulgt sine egne regler. Det viser bare inkonsekvensen.

[morten]

Ods: Er det musikalsk fordi det er det som er det vante, eller andre grunner? Jeg har vært vant til fra gammeltg av Sjogholstind, Besshøi, Ryggehøi, Skarddalseggi, Glittertind osv. Men jeg må innrømme at jeg har vent meg til nye former og synes Glittertinden f.eks. er riktig musikalsk (jeg i bunn og grunn bokmålstalende). Store Skagastølstinden likeså, men det er ikke lett dette, kartverket er i alle fall full av inkonsekvenser, men der jo de som har i oppgave å bestemme dette så... Men språklig sliter jeg med StorE Skagastølstind, musikalsk eller ikke. Men f.eks. Bitihornet ville jeg nok slitt VELDIG med, så det er rart dette her. Like ved Bitihorn ligger for øvrig Store Sendehornet, da med bestemt form styrt av Store tipper jeg.

Men rent regelstyrt burde fjelltoppnavn konsekvent enten vært i bestemt eller ubestemt form.... og jeg skulle nok klart å venne meg til Bitihornet også jeg P.t. virker dog flertallet å være "bokført" i bestemt form enten det er nosi, nøse, nosa, tinden, eggi, egga, eggen, eggje, høa, høi, høe, , piggen, kåpa, hyrna, høgde, høgda, hesten samt et og annet hornet.

[500fjell]

Forresten (du finner det sikkert andre steder også) så får man opp en liten faktaboks under værmeldinga på yr.no når man søker på et sted. Der står det "godkjente" og "ikke-godkjente" skrivemåter på stedsnavn, vedtatt av Kartverket.

Se feks http://www.yr.no/sted/Norge/Oppland/Lom/Glittertinden/

[Bjarne Lindholdt]

Jeg mener det er tull å endre på en masse fjellnavn fordi man på kartverket har fått en fiks idé.

Mange fjellnavn er innarbeid gjennom fler generasjoner, og viss ikke fjellfolket er med på idéen blir det ikke gjennomført

Jeg liker navnet Sjogholstind

[Larsen]

Jeg liker ikke navnet Sauen. Det gjør heller ikke så mange av de andre som er mye i området.