Spåtind 30. september 2009

[500fjell]

Så var høsten kommet, og for min del 2k-sesongen avsluttet. Nå var det endelig duket for å oppleve andre topper, og hvorfor ikke velge en av de virkelig kjente kremtoppene på Østlandet – Spåtind/Synnfjell (1414)!

Dette er et fjell som har stått høyt på min ønskeliste utenom 2k-samlingen. Mange har skrytt av turen og terrenget, blant annet var det den gamle fjellkjenneren Rolv Ødegård fra Lillehammer som en gang skrev: ”Fra ingen annen fjelltopp har man et finere rundskue over Østlandets skoger og fjell enn nettopp her.” Siden høstferien var et faktum reiste jeg og pappa opp til Hugulia. Planen var å gå på Spåtind, og hvis det ble tid skulle vi ta Djuptjernkampen også.

Hugulia var ikke akkurat et sted der man følte seg hjertelig velkommen. Over alt stod det svært detaljerte forbudt-skilt angående parkering. Men til slutt fant vi oss en grøftekant noen hundre meter vestover fra fjellstua. Vi bommet på veien som skulle følges i starten og måtte kratte oss gjennom skog og buskas før vi endelig fant den. Høstfargene er på hell, og islagte vannviker vitner om at vinteren er like rundt hjørnet. I nokså ensom majestet forlot vi skoggrensa mens vi fulgte den særdeles gode stien mot Spåtind. Men ved ulike stiskiller var det underlig merking da flere skilt var pekte med navnet; ”Fjellsti”. Hm… ”fjellsti” sa oss liksom ikke noe om hvor stien fører hen. Men vi valgte det tråkket som så mest brukt ut. Dette var dagen for ren nytelse, jeg satte pris på hvert drag av fjelluften, den klare sikten, høstfargene og den småkjølige vinden. Like før toppen streifet til og med en snøbyge forbi, og da begynte jeg virkelig å glede meg til skisesongen!

På toppen var det en formidabel utsikt som nesten var til å få tårer i øynene av. Uendelig lang sikt mot sør, og i nord voktet Jotunheimen med sine snøkledte tinder. Da kjente jeg en sterk dragning, akkurat slik sjømenn fikk av sirenene i gresk mytologi. Lenge siden jeg har kjent denne lengselen og respekten blitt gravd så dypt inn i hjertet. Ja, dette er utvilsomt en kremtopp med panoramautsikt mot fjell til alle kanter. Som Vinje beskrev det i diktet Jotunheim: ” Me stana her som på eit storkna hav; som lakan snjoen ligg på denne grav. Dei toreslag som rullar nord og sud, er kyrkjeklokka lenger opp mot Gud.”

Returen gikk greit, med en ny stivariant deler av veien. Djuptjernkampen ble det ikke tid til siden det mørknet klokken 19, og vi var tilbake ved bilen litt før 18 (brukte nesten fire timer på turen). Takk for en nydelig høsttur med mange gode minner!

Flere bilder her:

http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/09/spatind.html

[Nils]

For et utrolig lettgått terreng Sondre! Ser helt herlig ut å bare slentre avgårde innover gresslettene i det første bildet med deg på.

Vet ikke hvor mange år Spåtind har stått på min ønskeliste, men det er mange! Skal nok bli en gang at vi kommer dit... Man ser jo fjellet fra så mange steder, så at utsikten er god deroppe, tviler jeg ikke på. Takk for at du minnet meg på denne godbiten av en fjelltur.

[agno]

Bra at du skriver positivt om Spåtind, Sondre. Har hatt mange flotte turer dit, sommer som vinter. Det er en flott tur og en fantastisk utsikt derfra i klarvær. Det er ellers en "snill" topp som alle kan klare å komme seg opp på, nettopp derfor er det en fin tur for ikke altfor rutinerte fjellfolk. Regner med at du var litt på utkikk etter skiføre, og det er det om ikke veldig lenge i disse traktene. Turen anbefales

[500fjell]

Nils: Spåtind må du få tatt! En fantastisk fin topp med utrolig utsikt. Som agno påpeker er dette en tur "alle" klarer, helt perfekt som familietur.

Agno: Denne toppen er helt sikkert flott på ski også. Har vurdert det siden jeg ved to anledninger har vært på skisamling på Glenna og Lenningen, men da blir det stort sett mest fokus på langrenn og lite tid til topptur. Fine langrennsløyper rundt Synnfjell er det definitivt!

[Mayhassen]

Regner med at du var litt på utkikk etter skiføre, og det er det om ikke veldig lenge i disse traktene.

Nei det er det ikke, våknet opp med kritthvitt gårdstun i går, heldigvis smeltet igjen nå

Men når det kommer er det mange muligheter der oppe: http://www.skisporet.no/no/oppland/synnfjell

Grattis med en ny kommunetopp

[LDJ]

Takk for flott oversiktsbilde !

Som årlig besøkende på vinter og sommer på Spåtind (har hytte nedenfor Glenna) er det hyggelig å se at en 1414 topp også blir verdsatt. Kan anbefale lang løpetur over Jomfruslettfjell, Bjørnehalli og til Spåtind.

[Mayhassen]

Den løpeturen må prøves, ellers er jo Hugulia-Spåtind en grei formtester

[500fjell]

Den løpeturen må prøves, ellers er jo Hugulia-Spåtind en grei formtester

Er med på den Digger det terrenget!

[oyvindbr]

Spåtind er sikkert koselig. Ligger jo ganske strategisk plassert med tanke på utsikt. I ei gammel bok som heter Minner fra fjell og skog av N. Rustad (ikke aner jeg hva N står for) beskrives dette området på en tiltalende måte.

Minner jo ellers litt om Reinsjøfjellet dette terrenget, bare et hakk villere.

[TrondE]

Fra begge kanter av fjelltoppen, Hugulia og Lenningen, dukket det nesten samtidig opp forespørsler om bistand til å beregne siktelinjer fra Spåtind. At utsikten herfra er upåklagelig kan herved bekreftes Det ble i første omgang laget en liste med 310 siktemål, altfor mange til å få med på en normal skive selvfølgelig. Takk til 500fjell for et fint panoramabilde som kom til god nytte under denne "prosessen"

[500fjell]

Ja, Spåtind hadde skikkelig god utsikt! Sikteskiva der oppe blir nok en suksess.

[Skallagrim]

Spåtind er sikkert koselig. Ligger jo ganske strategisk plassert med tanke på utsikt. I ei gammel bok som heter Minner fra fjell og skog av N. Rustad (ikke aner jeg hva N står for) beskrives dette området på en tiltalende måte.

Minner jo ellers litt om Reinsjøfjellet dette terrenget, bare et hakk villere.

"N" står for Nils. Nils Rustad ga ut boken Minner fra Fjell og Skog i 1945. Det er mye interessant lesestoff i boken. Blant annet en tur på Hardangervidda der Rustad prøver ut en ny oppfinnelse for en oppfinner. Oppfinnelsen er en ryggsekk som kan gjøres om til en kano. Han forteller også om en strabasiøs tur til gamle Reinheim som ble bygget i 1888 og som ble erstattet av nåværende Snøheim i 1952, men som Forsvaret overtok allerede i 1959. Rustad skrev også de første turguidene "til fots" på 1930-tallet sammen med høyesterettsadvokaten og vandreren Niels Onsager.