Gå til innhold
  • Bli medlem

Norsk naturarv.


larka

Anbefalte innlegg

At vi har store naturverdier her i landet er vi alle enige om. Fjorder, fjell, skog og myrer.

Mange av oss føler at disse naturverdiene er truet og ønsker å sikre disse for ettertiden.

Men hvilke naturverdier og sider ved norsk natur setter du mest pris på?

Og hvilke naturverdier er mest truet i dag og derfor viktigst å ta vare på?

Hva mener du er det mest unike ved norsk natur og hvilken verdi kan det ha å ta vare på denne naturarven for ettertiden?

Spennende å høre folkets meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
FRED OG RO.

Dersom snøscootere, gravemaskiner, ATV'er mm holder seg borte,

og menneskene trør varlig fram har naturen ingen ting å frykte.

Dersom, ja. Men spørsmålet er hvordan man skal få dem til å holde seg borte. Det er tydelig at dagens lovverk og håndhevelse av dette ikke duger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FRED OG RO.

Dersom snøscootere, gravemaskiner, ATV'er mm holder seg borte,

og menneskene trør varlig fram har naturen ingen ting å frykte.

Noen lever av snøscootere,gravemaskiner eller ATV´er.

For andre er disse nødvendige hjelpemidler de må bruke i jobbsammenheng.

Noen trenger slike hjelpemidler for å kunne oppleve naturen.

Enkelte har også slike forferdelige maskiner som en kjær hobby.

Etter hva jeg har forstått jobber DAG G. Off-shore, er vel mange som mener det ikke er et spesielt miljøvennlig arbeidsområde............

Tror det er viktig å prøve se ting fra mer en en side, om du vet det en scooter og ATV park ved punkt A kan vi vel heller gå skitur til punkt B? Er selvfølgelig enig i at motorisert ferdsel og lek må reguleres strengt og kanaliseres til begrensede områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fisketrynet skrev:

Etter hva jeg har forstått jobber DAG G. Off-shore, er vel mange som mener det ikke er et spesielt miljøvennlig arbeidsområde............

.

.

Faen. Der traff du meg på et ømt punkt.

Ungdommelig dumskap førte meg ut her og etter 25 år er man ikke brukandes til noe annet.

Men når sant skal sies så går det framover her ute også.

Før dumpet vi det meste overbord, manipulerte med utslippsrapporter mm.

Føler nå at det er en bransje som tar miljøet på alvor, etter press både utenfra og fra oss selv som så dumskapen.

Neste brønn f.eks skal bores på korallrev og det investeres millioner for å hindre at så mye som et sandkorn faller ned på det.

Men olje har vi dessverre gjort oss avhengig av. Asfalt f.eks trør du jo på nesten hver dag.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artsmangfold betyr mye for meg. Det at en vet en ser en "hel" natur når en er ute og går er viktig.

Jeg synes det er trist at vi har lisensjakt på rovdyr. Det er vel omtrent 400 gauper i landet, men likevel er det jakt. For ikke å snakke om bjørn, ulv og jerv. Vi skyter vekk det lille genetiske mangfoldet som er igjen av disse artene. Dette er uansvarlig og trist.

Jeg mener vi må prioritere rovdyrene framfor sauebøndene. Det er ikke det at jeg ikke forstår at bønder synes det er kjipt at sauene blir tatt av rovdyr, men når en velger å slippe sauene ut på fjellet må en forvente at de blir behandla deretter. Dette er litt sånn "er du med på leken får du tåle streken."

Samene har tatt konsekvensen av at det finnes villdyr i villmarka og er flinkere til gjeting og oppsyn over flokk. Men så var det det med motorisert ferdsel da...

Det skal ikke være lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare noen svært få av våre større vassdrag som er uregulert. Disse må vi for all del ikke bygge ned med vannkraft!

Randsonene til fjellområdene er også under sterkt press. Svært mange arter som lever i høyfjellet er avhangige av randsonene i perioder i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harstveitbekken og Mjålandsbekken i gjøvdal har nå blitt utbygd med kraftverk. Men hva gjør vel det? Om noen år når rørgata er grodd igjen ser du knapt noe spor etter kraftverk. Det samme kan du se på Austenå i Tovdal. Bekkene renner fortsatt store og fine.

Ei bu som er kledd med villmarkspanel er alt. Er ikke all vannmengden som går i rør. Mye renner fortsatt i det gamle bekkeløpet.

Mer miljøvennlig kraft finner du nok ikke!

Bygg flere små og færre store kraftverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harstveitbekken og Mjålandsbekken i gjøvdal har nå blitt utbygd med kraftverk. Men hva gjør vel det? Om noen år når rørgata er grodd igjen ser du knapt noe spor etter kraftverk. Det samme kan du se på Austenå i Tovdal. Bekkene renner fortsatt store og fine.

Ei bu som er kledd med villmarkspanel er alt. Er ikke all vannmengden som går i rør. Mye renner fortsatt i det gamle bekkeløpet.

Mer miljøvennlig kraft finner du nok ikke!

Bygg flere små og færre store kraftverk.

Det var etter min mening ord fra en kvasimiljøverner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var etter min mening ord fra en kvasimiljøverner.

Hva er ditt forslag på miljøvennlig kraft Springsteen?

Jeg mener en gravemaskin, en dumper, noen rør under bakken, en LITEN bu (selve kraftverket)som glir inn i miljøet er miljøvennlig kraft utbygging.

Ingen co2 utslipp. Kun i byggefasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er ditt forslag på miljøvennlig kraft Springsteen?

Jeg mener en gravemaskin, en dumper, noen rør under bakken, en LITEN bu (selve kraftverket)som glir inn i miljøet er miljøvennlig kraft utbygging.

Ingen co2 utslipp. Kun i byggefasen.

Den aller mest miljøvennlige kraften er å redusere energiforbruket. Deretter følger sol, vind, bølger og jordvarme. (Uspesifisert rekkefølge).

Kjernekraftverk gir heller ikke Co2-utslipp, men det er ikke dermed sagt at det er miljøvennlig.

Det du mener er at det som ikke er synlig heller ikke finnes. Jeg mener at en bekk med 1m³/s vannføring har et ekosystem som tilsvarer vannmengden. Du vil redusere til 100l/s, og da tar du også livet av den bekken som er der i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller mest miljøvennlige kraften er å redusere energiforbruket. Deretter følger sol, vind, bølger og jordvarme. (Uspesifisert rekkefølge).

Kjernekraftverk gir heller ikke Co2-utslipp, men det er ikke dermed sagt at det er miljøvennlig.

Det du mener er at det som ikke er synlig heller ikke finnes. Jeg mener at en bekk med 1m³/s vannføring har et ekosystem som tilsvarer vannmengden. Du vil redusere til 100l/s, og da tar du også livet av den bekken som er der i dag.

Jeg har ikke tall på ant kw i forhold til pris, produksjon, størrelse osv, men er du (springsteen) sikker på at solceller som skal gi like mye effekt som vannkraft er mer miljøvennlig å produsere og plassere? Bølgekraft bygger vel mye på det samme som elvekraft bare mer komplisert utbygging, plassering og vedlikehold?

Den bekken jeg har sett på er ikke tatt liv av. Den renner fortsatt stor (men ja noen cm mindre) ned i elva. Det er ikke snakk om regulering som man ser i store vann.

Jeg syntes vindmøller er det som ser styggest ut i naturen. Bråker gjør de også. Men de tar liten plass i kvadrat meter.

Er det noen som har tall som viser effekten av forskjellige kraftverk? vind vs vann osv.

Men nå sporer vi vel egentlig litt av.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste ett eller annet sted at vindmøller kunne være veldig skadelig for norske laksestammer...

Om vi kommer til å bygge ut slik at mye av vårt energibehov baserer seg på vindmøllekraft vil det bli enda større press på vannkraftverkene når det er lite vind.

Desverre finnes det ingen vidunderenergikilder så det beste er nok å bruke mindre ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tall på ant kw i forhold til pris, produksjon, størrelse osv, men er du (springsteen) sikker på at solceller som skal gi like mye effekt som vannkraft er mer miljøvennlig å produsere og plassere? Bølgekraft bygger vel mye på det samme som elvekraft bare mer komplisert utbygging, plassering og vedlikehold?

Den bekken jeg har sett på er ikke tatt liv av. Den renner fortsatt stor (men ja noen cm mindre) ned i elva. Det er ikke snakk om regulering som man ser i store vann.

Jeg syntes vindmøller er det som ser styggest ut i naturen. Bråker gjør de også. Men de tar liten plass i kvadrat meter.

Er det noen som har tall som viser effekten av forskjellige kraftverk? vind vs vann osv.

Men nå sporer vi vel egentlig litt av.......

Bølger og sol er nok mer for fremtiden (om de 20 årene når vi er mange flere mennesker enn i dag). Forskningen er fortsatt i et tidlig stadium.

Vindkraft har derimot utviklets så mye at den kan sies å være et bra alternativ. Ikke det at jeg vil ha kraftverkene overalt i skjærgården og på fjellet, men ute til havs og i skogområdene er de ikke til stor sjenanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste ett eller annet sted at vindmøller kunne være veldig skadelig for norske laksestammer...

Om vi kommer til å bygge ut slik at mye av vårt energibehov baserer seg på vindmøllekraft vil det bli enda større press på vannkraftverkene når det er lite vind.

Desverre finnes det ingen vidunderenergikilder så det beste er nok å bruke mindre ja..

Blåser det ikke her blåser det der! Og blåser det begge steder kan overskuddskraften brukes til å pumpe vann OPP i magasinene så det kan skapes vannkraft de få gangene det ikke blåser i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag G,

Hvorfor blir furua mere og mere høyrevridd med åra?

akkurat som folk blir mere høyrevridde med alderen... :wink:

.

.

Har hørt en teori om at de vrir seg etter sola i løpet av dagen.

Etter kanskje 100 år skulle de bli et par tre runder.

Da skulle kanskje furua på den sydlige halvkula vri seg til venstre,

uten at jeg noen gang tror jeg får anledning til å sjekke det..... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er trist at vi har lisensjakt på rovdyr. Det er vel omtrent 400 gauper i landet, men likevel er det jakt. For ikke å snakke om bjørn, ulv og jerv. Vi skyter vekk det lille genetiske mangfoldet som er igjen av disse artene. Dette er uansvarlig og trist..

100 prosent enig i dette.

Jeg mener vi må prioritere rovdyrene framfor sauebøndene. Det er ikke det at jeg ikke forstår at bønder synes det er kjipt at sauene blir tatt av rovdyr, men når en velger å slippe sauene ut på fjellet må en forvente at de blir behandla deretter. Dette er litt sånn "er du med på leken får du tåle streken.".

Er ikkje like enig her. Eg vil ha både i pose og sekk. Landbruket og sauenæringa tilfører mykje viktig til distrikta. Det er jo blant anna mange som klager over attgroing, uten nedbeiting ville dette problemet vært mykje større. Sauenæringa har også store økonomiske ringvirkninger for distrikta.

Samene har tatt konsekvensen av at det finnes villdyr i villmarka og er flinkere til gjeting og oppsyn over flokk. Men så var det det med motorisert ferdsel da....

I tillegg er vel samane veldig flinke til å ta ut rovdyr uten å snakke så mykje om det....

Det samme skjer på Austlandet men her er ikkje folk like flinke til å halde kjeft.

Det skal ikke være lett.

Det har det aldri vært. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

.

Har hørt en teori om at de vrir seg etter sola i løpet av dagen.

Etter kanskje 100 år skulle de bli et par tre runder.

Da skulle kanskje furua på den sydlige halvkula vri seg til venstre,

uten at jeg noen gang tror jeg får anledning til å sjekke det..... :wink:

Furua starter som venstrevridd for så å gå over til høgrevridd. Læresettningen er frå ung og radikal (venstre) til gamal og konservativ(høgre). Tre som ikkje slår seg over til høgrevridning er rekna som ubrukelege (eg er fortsatt venstrevridd som få... :wink: ), bortsett frå enkelte stader der dei legg inn ein venstrevridd stokk i den lafteveggen som står imot mest vær som ein værstokk.

Og når eg fyrst er OT: Gode gamle Winston hadde ein gong ein kommentar om at den som ikkje er venstreradikal som ung er utan hjarta og den som ikkje er høgrevridd som gamal er utan hjerne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt en teori om at de vrir seg etter sola i løpet av dagen.

Etter kanskje 100 år skulle de bli et par tre runder.

Da skulle kanskje furua på den sydlige halvkula vri seg til venstre,

uten at jeg noen gang tror jeg får anledning til å sjekke det..... :-)

Er dette den riktige forklaringen på hvorfor vi finner disse spiralsnodde furukraggene, f.eks. i Femundsmarka?

Skyldes det sola, jordrotasjonen eller vær og vindforhold?

post-4167-133474661231_thumb.jpg

post-4167-133474661239_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.